Skriverier, Illustrasjon StÄle Gerhardsen Skriverier, Illustrasjon StÄle Gerhardsen

En dans pÄ roser

Det er gÞy Ä leke butikk. Det er lett Ä leke butikk. Men det er vanskelig Ä gjÞre butikk av Ä leke butikk. For selv om det gÄr sÄ det griner i dag, hvordan er det i morgen?

Lyden av regn mot en litt i overkant skitten rute blander seg med vage industrilyder. Det er grÄtt og tÄken spiser det meste av horisonten, men jeg ser fortsatt Munkholmen fra mitt kontor pÄ Nyhavna, sÄ ille er det ikke. BÄtene kommer med varer og historier, Hurtigruta tuter snart nordover med turister med fulle minnekort, trailerne fÄr pÄfyll av alskens mÞrtel eller hva det er, mens en andefamilie rolig krysser bukta. Utenfor gÄr verden sin vante gang. Men det gjÞr den jaggu her ogsÄ. I tusen kilometer i timen.

Jeg legger siste ukes kvitteringer inn pÄ den supersmarte kvitterings-appen min, sÄ jeg slipper stiftmaskinkaos og haugevis med ark. Reiser, mÞter, kontorrekvisita, spraymaling og dopapir. Alt mÄ registreres. Ryddig opplegg. FÞr kvitteringsrunden, vasket jeg kopper, vannet blomster, hadde et kjapt telefonmÞte og gikk ut med sÞpla.

Etter kvitteringene skal mailer besvares, regninger betales og regnskapsfÞrer befales (egentlig ikke befales, men det rimte og jeg klarte ikke Ä la vÊre). Dette gjÞr jeg hver mandag. FÞr jeg setter i gang med den kreative og skapende biten av dagen. MÄ ha rutiner. Leker ikke butikk. Eller, jo, det er jo det jeg gjÞr. Jeg gjÞr virkelig det. Men, selv om jeg jobber med det jeg elsker Ä drive med, er det ikke bare en dans pÄ roser. Eller, jeg danser pÄ roser alt jeg er kar om, men jeg mÄ tÄle Ä trÄkke pÄ noen torner innimellom. Det er jo roser for pokker.

Det er ikke disse blĂ„russ-aktige kvitterings-syslene som er torner. Ei heller det Ă„ vaske og rydde. Å nei du, i en Ăžrken der hvert sandkorn er en idĂ©, et prosjekt, en utstilling, en utfordring, er de syslene mer som smĂ„ pauseoaser Ă„ regne. Tornene er inne i hodet de. I tankene. Det er mange av dem. SĂ„ mange at de sikkert kunne jobbet som statister i filmen «Tornerose». Dekket slottet liksom.

Det er gÞy Ä leke butikk. Det er lett Ä leke butikk. Men det er vanskelig Ä gjÞre butikk av Ä leke butikk. For selv om det gÄr sÄ det griner i dag, hvordan er det i morgen? Hva med i juni? Eller til jul? Neste Är? Hjernen min jobber pÄ hÞygir. Konstant. Den ser etter muligheter, forserer fartsdumper, finner innfallsvinkler, endrer pÄ dem, regner pÄ utgifter, sjekker likviditet og hundre andre ting. Og det samtidig som den jobber med Ä skape, lage ideer og konsepter, sette farge pÄ verden og ja, skrive artikler som denne. Jeg er ikke sÄ flink til Ä trene pÄ treningssenter og slikt, men hjernen min fÄr kjÞrt seg. Det skal den ha.

Jeg bruker bĂžttevis med timer pĂ„ grubling, pĂžnsking og luring. Det Ă„ vĂŠre grĂŒnder eller entreprenĂžr eller hva du mĂ„tte kalle bĂ„ten, er dessuten overraskende ensomt. Ikke sĂ„nn pĂ„ en trist mĂ„te, men man er alene om det. Selv om folk heier, slĂ„r en god gammeldags floke og High fiver, eller buer, sutrer og snubler, er man liksom alene i stormens sentrum.

Jeg bygger et legotÄrn med klosser jeg mÄ lage selv. Jeg er ikke ingeniÞr, sÄ jeg vet ikke hvor tÄrnet har sitt svakeste punkt. Jeg kan male tÄrnet slik at det ser superfresht ut, men det mÄ jo vÊre superfresht fra bunnen av ogsÄ og ikke en eneste av klossene kan vÊre dÄrlig hÄndverk.

Sist helg delte en av mine entreprenÞrvenner en artikkel pÄ Facebook. Den satte ord pÄ noe jeg ogsÄ har kjent pÄ kroppen. Ikke alt selvsagt, men jeg kjente meg igjen. Den handlet om den psykologiske prisen entreprenÞrer betaler i kulissene.

I den artikkelen, som flere og flere av mine grĂŒndrete venner begynte Ă„ dele jo nĂŠrmere mandagen vi kom, sto det sĂ„ fint; Ă„ bygge opp et firma er som Ă„ ri pĂ„ en lĂžve. Folk rundt ser en modig person som rir en lĂžve, mens personen tenker «hvordan i alle dager kom jeg meg opp pĂ„ denne lĂžven, og hvordan kan jeg unngĂ„ at den spiser meg?».

Det synes jeg var en god beskrivelse av tilvÊrelsen. Men, jeg nyter altsÄ hvert sekund pÄ lÞveryggen, dessuten blir legotÄrnet mitt knakende fint.

Read More
Forlagsvirksomhet, Skriverier, Illustrasjon StÄle Gerhardsen Forlagsvirksomhet, Skriverier, Illustrasjon StÄle Gerhardsen

Hva er det eeeegentlig plass til inni en blyant?

Jeg har skrevet en knakende kul bok. NĂ„ trenger jeg din hjelp til Ă„ realisere den.

NÄ har det seg sÄnn at jeg trenger deres hjelp. Jeg har nemlig skrevet en bok. Eller, stooore deler av en bok. Og denne boken skal jeg gi ut pÄ mitt kjÊre forlag, Takk Forlaget. Men, selv om jeg har tenkt Ä gi den ut koster det jo minst en bÞtte penger Ä trykke den opp. Derfor prÞver jeg Ä gjenta suksessen fra forrige bokutgivelse, nemlig Ä Kickstarte den. Det hadde hjulpet mye. I skrivende stund er boken backet 9%, og det er vel og bra, men jeg har superduper lyst til Ä lande 100%. Derfor trenger jeg din hjelp.

Det er ikke bare bare. Det Ă„ be om penger fra folk til et produkt som ikke finnes enda, er faktisk vanskelig. Og bra er det. Folk kan jo ikke drive Ă„ Ăždsle av sine goder bare fordi noen (jeg) sier det. Men, nĂ„ har det seg sĂ„nn at jeg trur du kommer til Ă„ kjĂžpe denne boka uansett. Den er nemlig dritbra. Og, er det ikke da litt kulere Ă„ kjĂžpe den med navnet sitt trykket sirlig i boka? At du er grunnen til at boka finnes liksom. Det er noe Ă„ skrive hjem om det. 

SĂ„, kjĂŠre deg, vĂŠr sĂ„ snill Ă„ stĂžtt Bokprosjektet mitt. Det blir innmari bra. Lover. 

Litt om boka
Hva rommer en blyant? Har fantasien grenser? Kan de fysiske grensene til en blyant stoppe fantasien? Hva fĂ„r egentlig plass inni en blyant? Jonas er 8 Ă„r og har tenkt Ă„ finne ut akkurat det. FĂ„r for eksempel pappa plass inni blyanten? Hva med en elefant? Eller hundre non stop? 

Boken er for barn i alderen 5-10 Ă„r. (og sikkert eldre altsĂ„). Boken leker seg igjennom en historie der Jonas forsker pĂ„ hvor mye som faktisk fĂ„r plass inni en blyant. Boken er en fantasifull og kreativt lekende bok, med stor takhĂžyde og mye fjas, men som likevel har et underliggende budskap om det Ă„ Ă„pne opp for kreativitet i hverdagen. 

Jeg har sĂ„ godt som skrevet ferdig historien, og har akkurat begynt pĂ„ illustrasjonene. Konseptuelt nok skal jeg bruke mye blyant. Boken blir stappfull av illustrasjoner og kreative krumspring. 

Bonus
I tillegg til boken og historien har jeg laget egne blyanter. "Hva som helst"-blyanter. Samt en "Hva som helst"-skissebok. Der barn (og voksne) selv kan utfolde seg og utforske sin egen fantasi. Boken legger til rette for at barne selv skal kunne komme pĂ„ ting som kan vĂŠre i en blyant. Disse tingene kan ungene tegne i skisseboken. Plutselig er deres tegninger en del av "hva som helst"-verdenen. 

Jeg har stor tro pÄ denne boken, og har superlyst til Ä fÄ den ut. Erfaringsmessig fra forrige bokprosjekt sÄ er det sjukt mye arbeid og masse kostnader med Ä lage/gi ut bok. Derfor er Kickstarter en herlig mÄte Ä ta brodden av kostnadsbiten pÄ. Alle pengene som kommer inn gjennom Kickstarter gÄr rett til produksjon. Jeg er ikke interessert i de pengene. Jeg vil bare lage en fetest mulig bokopplevelse for leserne.

PS, om du ikke har lyst eller rĂ„d eller ork til Ă„ stĂžtte prosjektet, sĂ„ stĂžtt det gjerne med Ă„ dele denne bloggposten. 

Takk. Klem.
StÄle

Read More
Forlagsvirksomhet, Kunst, Skriverier StÄle Gerhardsen Forlagsvirksomhet, Kunst, Skriverier StÄle Gerhardsen

Fem dager i Berlin – dag 5

Takk for nÄ Berlin. Det var gÞy.

Vips, sÄ var jeg i Sverige igjen. Ja, jeg veit at jeg ikke bor her og at det da betyr at reisen ikke er slutt, men come on.. NÄr jeg kommer hjem vil jeg heller henge med kona enn Ä skrive her. Derfor skriver jeg siste Berlinkapittel for denne gang her pÄ Arlanda. Det sitter dog noen Tyskere her og snyter seg (og snapchatter det til sine venner...), sÄ det er litt som Ä vÊre i Berlin.

Jeg startet dagen i dag med Ă„ spise opp all maten de hadde pĂ„ hotellet. Jeg mĂ„tte tyne siste lille bit av luksus ut av plassen fĂžr jeg dro, sĂ„ de fikk virkelig kjĂžrt seg de kokkene. 

Litt av monsterfrokosten.

Litt av monsterfrokosten.

Fuck, nĂ„ fikk jeg melding om at flyet er forsinket. HĂžrer rykter om massive snĂžmengder i Trondheim, sĂ„ dette blir spennende. Kanskje jeg blir svenne banan for life. Uansett, Etter frokost var det selvsagt tid til Ă„ pakke ned kontoret mitt. Litt vemodig. Mest godt. 

Rester etter kreativ utfoldelse i fremmed by.

Rester etter kreativ utfoldelse i fremmed by.

Jeg skreiv kort til ungene og satte med pĂ„ en eller annen U bahn for Ă„ finne flyplassen. 

Artsy kort til kidsa <3

Artsy kort til kidsa <3

Vel fremme pĂ„ flyplassen sĂ„ jeg politi med freakings gevĂŠr. Det gjorde at jeg valgte Ă„ trĂžste spise en curry wĂŒrst. Dessuten hadde jeg lovt min venn Aasmund Ă„ spise en curry wĂŒrst for han, men enda ikke gjort det. SĂ„ Aasmund denne er til deg: 

Det smakte som det sÄ ut.

Det smakte som det sÄ ut.

Etter wĂŒrsten satt jeg meg pĂ„ flyplassgulvet og jobbet med idĂ©er til et kunstprosjekt jeg vurderer Ă„ gjĂžre noe med. Det ble faktisk noen timer med drodling pĂ„ gulvet fĂžr vi flĂžy mot Skandinavia. Vi landet samtidig som solen gikk ned. Det var litt kos.

Men, nÄ er det nok. NÄ skal jeg sjekke hvor mange som har stÞttet Kickstarterprosjektet mitt siden i gÄr. Krysser fingrene for at det er noen flere enn 4 (som det da var i gÄr). Drumroll...

Read More
Kunst, Skriverier StÄle Gerhardsen Kunst, Skriverier StÄle Gerhardsen

Fem dager i Berlin – dag 4

Takket vÊre et mÄltid fra Vietnam ble det ogsÄ i dag konsumert en dunge kunst.

Dag fire startet skjelvende og tregt. Fri bar er ikke en bra ting. Dagen i dag ble derfor litt amputert i starten, men min venn AsbjĂžrn sĂžrget for Ă„ skremme vekk bakrusen med Ă„ invitere til lunsj pĂ„ Monsieur Vuong. En diggorini plass for Vietnamesisk fĂžde. Litt kvass nuddelsuppe og glasscola gjorde jobben. 

Greit Ä vÄkne til liv med litt rÞverhistorier over et godt mÄltid.

Greit Ä vÄkne til liv med litt rÞverhistorier over et godt mÄltid.

Etter maten gikk vi til en bakgĂ„rd (OMG sĂ„ sjukt mange fete oaser av noen bakgĂ„rder de har her i byen. Virkelig digg utnytting av byareal!) for Ă„ kjĂžpe litt kaffe. FĂžr AsbjĂžrn fulgte meg til museumsĂžya sĂ„nn at jeg kunne fĂ„ min dose kunst i dag ogsĂ„. BTW: Jeg sitter Ă„ hĂžrer pĂ„ AsbjĂžrns herlige podcast "Kompasset" mens jeg skriver dette, det er helt klart en podcast du bĂžr fĂ„ med deg. 

Uansett, jeg plÞyde igjennom en stor mengde kunst i dag ogsÄ. FÞrst ut var Neues Museum. Der jeg fikk et omfattende innblikk i sargofager, bronsjealderkunst, verktÞy, hatter, statuer og selvsagt Nefertiti. Den vakre Nefertiti. Jeg tok ikke sÄ mye bilder, men som alltid ble jeg imponert av den mektige arkitekturen.

Etter en tur i skulpturbonanzaen var jeg sugen pÄ Ä se maleri. SÄ da passet det bra at Alte National Galerie lÄ et steinkast unna. (Nei, jeg kasta ikke stein.. Jeg lover) Jeg digga Ä kunne gÄ rundt Ä se pÄ all den herlige kunsten. StÄ i samme rom som de store. "Hva gjorde du i dag da StÄle?" "Jeg hang med Van Gogh, Monet, Manet, Liebermann, Gauguin, Degas, Rodin og enda flere"... Enn det, Ä bli starstruck av Ä se bilder. (Ja jeg vet Rodin var skulptÞr, men jeg ble starstruvk jeg as). Jeg gikk faktisk sÄ nÊre noen av bildene for Ä se pÄ nyanser og penselstrÞk at jeg utlÞste alarmen.. sorry mamma. Jeg fikk kjeft pÄ tysk av en streng liten mann med comb over og for stor dress. Heldigvis fikk jeg fortsette Ä titte, men jeg turde ikke studere penselstrÞkene sÄ nÞye lenger.. Men jeg blir sÄ imponert over hvordan de fanger lys. Jeg digger det nÄr bilder har et lysspill. Bruker hele spekteret. Noen av favorittbildene mine pÄ dette museet var alikevel de bildene som sÄ halvferdige ut. Det var noen portretter der bare ansiktet var malt ogsÄ var resten skisset ut med blyant pÄ mÞrk linduk. Herlig effekt. BÄde Liebermann og Lenbach hadde noen sÄnne "Halvferdige" portretter. FÞkkings bjutifull. Digger at ting ikke blir pent. Pent er kjedelig. Anyhow, her er en hÄndfull inntrykk fra Alte National Galerie:

Digger mÄten malingen er lagt pÄ her. Spesielt pÄ sverdet.

Digger mÄten malingen er lagt pÄ her. Spesielt pÄ sverdet.

Bildet som gjorde at jeg fikk kjeft av vaktene og at det ulte fÊlt pÄ hele museet..&nbsp;

Bildet som gjorde at jeg fikk kjeft av vaktene og at det ulte fĂŠlt pĂ„ hele museet.. 

PenselstrĂžk &lt;3

PenselstrĂžk <3

Se sÄ levende! Det formelig bobler pÄ lerretet.&nbsp;

Se sĂ„ levende! Det formelig bobler pĂ„ lerretet. 

Vincent &lt;3

Vincent <3

Bakklandet Blomster bĂžr begynne Ă„ male ukens bukett. Just saying. &lt;3

Bakklandet Blomster bĂžr begynne Ă„ male ukens bukett. Just saying. <3

Rodin har en variant av denne pÄ gravsteinen sin ogsÄ.&nbsp;

Rodin har en variant av denne pĂ„ gravsteinen sin ogsĂ„. 

Se pÄ denne. Se pÄ den. SÄ lett og ledig i strÞk/strek Ä underlaget fÄr masse plass. Sjukt nydelig.

Se pÄ denne. Se pÄ den. SÄ lett og ledig i strÞk/strek Ä underlaget fÄr masse plass. Sjukt nydelig.

Jeg sa meg fornÞyd med museumsrunden og gikk for Ä se om jeg fant no gaver til ungene. Men det viste seg at gavekjÞping mÄtte vente, jeg fant nemlig et shcvÊÊrt hus fylt med kontemporÊr sweetness. Masse navn jeg ikke aner noe om, men mye forfriskende kokkoting i tre etasjer. Se selv:

Det var dag fire. NĂ„ skal jeg se litt Narcos pĂ„ hotellrommet, sende en sukkersĂžt melding til kona og legge meg Ă„ sove. Jeg mĂ„ jo vĂŠre litt kvassere i formen i mĂ„rra, mye reising i vente. 
 

Read More
Kunst, Forlagsvirksomhet, Skriverier StÄle Gerhardsen Kunst, Forlagsvirksomhet, Skriverier StÄle Gerhardsen

Fem dager i Berlin – dag 3

Lansering av bokprosjekt, besÞk pÄ jÞdisk museum og et dykk ned i en fri bar...

Jeg mĂ„ bare begynne med Ă„ si beklager. Denne posten skulle blitt postet i gĂ„r. Men, det har sine nok sĂ„ logiske grunner til at denne kommer en dag for seint. Les videre, sĂ„ henger du med pĂ„ logikken. 

Jeg startet hardt pÄ dag 2. Gikk sÄ mye at de stakkar fÞttene mine vurderte Ä legge opp. Derfor var jeg lur og startet dag tre med en erkesunn frokost og noen timer jobb pÄ "kontoret"

Like fÞr jeg la ut mitt andre bokprosjekt pÄ Kickstarter. NervÞs.

Like fÞr jeg la ut mitt andre bokprosjekt pÄ Kickstarter. NervÞs.

Jeg satt Ä fintunet og lagde Kickstarter-film og alskens, for jeg bestemte meg for at jeg hadde hatt det nye bokprosjektet mitt for meg selv lenge nok nÄ. Det er overraskende dritskummelt Ä legge ut boka. Det gikk jo sÄ bra sist gang, men det er jo ingen garanti for at det skal funke nÄ? Dessuten hÄper jeg pÄ mer penger, og det krever at flere folk bidrar pÄ et tidlig tidspunkt. I skrivende stund har 4 vakre sjeler spyttet penger inn i prosjektet, jeg hÄper det kommer flere. Da prosjektet er 3% finansiert nÄ. 97% igjen. :) Har sÄ trua pÄ denne boka. Les mer om boka og se filmen her:

Brukte som nevnt fĂžrste del av dagen pĂ„ Ă„ fĂ„ denne babyen ut i verden. Deretter var det ut i regnet for Ă„ finne kunst. Jeg hadde sett meg ut ett museum og ett galleri. Det fikk holde. Jeg skulle ogsĂ„ mĂžte min venn Christian som jobber som fotograf i byen. Vi skulle pĂ„ utstillingsĂ„pning senere pĂ„ kvelden, sĂ„ ett galleri og ett museum hĂžrtes mer enn nok ut. PĂ„ vei til fĂžrste stopp, Det jĂždiske museumet, var det et par-tre nydelige vegger. 

PÄ vei til museet fant jeg ogsÄ et par stengte gallerier og en mann som tydeligvis bare tenker innenfor boksen..

Humorfaglig snikfoto.

Humorfaglig snikfoto.

PĂ„ det jĂždiske museet var det sjukt strengt opplegg. Flyplassvibber. Men etter Ă„ ha kommet meg igjennom sikkerhetssjekken sĂ„ kunne jeg la meg bergta av den nydelige arkitekturen. Massiv, konseptuell og ren. Jeg ble veldig preget av stundens alvor. Det var forferdelig Ă„ lese alle de personlige historiene til enkeltskjebner under andre verdenskrig. Mine tanker gikk til Syria og alle andre krigsoffer der ute. Mennesker mĂ„ virkelig slutte Ă„ vĂŠre onde. Vi mĂ„ aldri glemme det onde som har vĂŠrt, slik at vi ikke gĂ„r ned den veien igjen. Ever. Et rom i museet gjorde meg fysisk kvalm. Det var et rom med eneste lysinnslipp fire etasjer opp. Poenget var at man skulle fĂ„ fĂžle hvordan det var i en forbrenningsovn. Eller, jeg fikk den fĂžlelsen i allefall. Har aldri hatt klaus fĂžr, men der fikk jeg det umiddelbart og ble sĂ„ tung til sinns at jeg mĂ„tte ut derfra fortest mulig. 

Arkitekten har tegnet det hele rundt &nbsp;diagonale linjer. Leste en del om det og tankene var veldig spennende. Jeg orker ikke Ă„ gjengi alt her, men drar du til Berlin, besĂžk dette museet. BĂ„de pga den historiske viktigheten og arkitekturen.

Arkitekten har tegnet det hele rundt  diagonale linjer. Leste en del om det og tankene var veldig spennende. Jeg orker ikke Ă„ gjengi alt her, men drar du til Berlin, besĂžk dette museet. BĂ„de pga den historiske viktigheten og arkitekturen.

Store, harde flater med gjennomtenkt innslipp av naturlig lys. Mektig!

Store, harde flater med gjennomtenkt innslipp av naturlig lys. Mektig!

Nydelig!

Nydelig!

Dette var en av mange historier som rÞrte meg. Den grafiske designeren Friedrich Taussig ble tvunget til Ä tegne div dokumenter for Tyskerne, men i det skjulte malte han smÄ malerier av konsentrasjonsleiren han satt i og gjemte maleriene i veggene. 


Dette var en av mange historier som rÞrte meg. Den grafiske designeren Friedrich Taussig ble tvunget til Ä tegne div dokumenter for Tyskerne, men i det skjulte malte han smÄ malerier av konsentrasjonsleiren han satt i og gjemte maleriene i veggene. Det lille maleriet i bildet er av en forbrenningsovn. :(

Det var sĂ„ mye tungt stoff. Viktig stoff. Jeg ble litt matt. Men jeg ble litt glad av Ă„ se ungdommen svampe til seg utstillingen med stĂžrste alvor. 

Youth

Youth

Det var svÊrt befriende Ä se den utstillingen som var i andre etasje i museet. Den tok for seg de klassiske vitsene "A Muslim, A Christian and a Jew" og trakk likheter mellom folk og religioner. Vi-er-alle-like-aktig opplegg. Og med en strek som var en blanding av tegneserier i avisen pÄ 50-tallet og street art. Jeg likte det. Fikk ledd litt oppi alt alvoret. Det er godt Ä se at humor kan brukes ogsÄ i slike settinger. Jeg liker nemlig humor. Det fÄr meg til Ä le.

Etter Ă„ ha runda det jĂždiske museet trasket jeg til et galleri som skulle ha en fet samling kontemporĂŠr kunst. Men selvsagt var det stengt. SĂ„ jeg bannet litt inni meg og tok heller banen for Ă„ treffe min kompadre Christian. Vi hadde ikke mĂžttes pĂ„ Ă„revis sĂ„ det var mye Ă„ ta igjen. 

&lt;3

<3

Etter litt catching up stakk vi til Urban Nation Berlin som hadde utstillingsĂ„pning. Det var packed med folk. PĂ„ ekte. Stappfullt. 

Jeg var linselus og frekventerte den frie baren mer enn hva som sundt var. SmĂ„barnsfedre og fri bar er ikke en sĂ„kalt "hĂ„nd i hanske". Der er mer som ugle i mosen. Jeg prĂžvde Ă„ ta bilder av kunsten, men det var sĂ„ sjuuuukt mye folk sĂ„ det ble som det ble. Vel, folket forsvant brĂ„tt da en av de besĂžkende hadde kastet fra seg en stinkbombe i lokalet. Plutselig lukta hele galleriet dritt. Men med litt gjennomlufting, og gulvvasking sĂ„ ble det finfint igjen. Men da var det pĂ„ tide Ă„ sende unge herr Gerhardsen til hotelsenga. Han hadde fĂ„tt for mye av det gode. Han rakk dog Ă„ bli starstruck av Ă„ mĂžte en av 1up gutta, da han tilfeldigvis sto i dokĂž bak han. Og det luktet fersk tag pĂ„ do. 

Rosa gladlakser

Rosa gladlakser

Vel, det var dag tre. En svÊrt sÄ omfattende dag. Moro fra start til nesten slutt. <3

 

Read More
Kunst, Illustrasjon, Forlagsvirksomhet, Skriverier StÄle Gerhardsen Kunst, Illustrasjon, Forlagsvirksomhet, Skriverier StÄle Gerhardsen

Fem dager i Berlin – dag 2

Dag to inneholdt over 20 000 skritt og noe som fĂžles som like mange galleribesĂžk. 

Velkommen til dag 2. Her er dag 1 (om du skulle Ăžnske Ă„ begynne pĂ„ begynnelsen). Eller, jeg mĂ„ jo skrive litt mer om hva som skjedde i gĂ„r etter at jeg publiserte bloggen. Ikke at det var sĂ„ himla oppsiktsvekkende, men jeg skriver en gang denne bloggen for Ă„ LOGGE turen, og da kan jeg ikke ha sorte hull og/eller vakuum i historien. SĂ„, tilbake til i gĂ„r. 

Jeg hadde mest lyst til Ă„ sitte pĂ„ hotelrommet og se hip hop dokumentar. Men, sĂ„ kom jeg pĂ„ at jo strengt tatt var i Berlin, og at jeg burde stikke ut for Ă„ se om jeg fant mat og noe Ă„ tegne. Det gjorde jeg. Jeg stakk ut i regnet og trasket forbi den ene restauranten etter den andre. Russisk, Tyrkisk, Kinesisk, Italiensk. Ingenting fristet. Dritsulten og kresen. Mye vits.. SĂ„ jeg endte opp med Ă„ gĂ„ litt rundt pĂ„ mĂ„fĂ„. Blikket vandret. SĂ„ pĂ„ skilt og graffiti (noe av det gĂžyeste jeg vet Ă„ gjĂžre i nye byer. Svampe inn graffiti og skilt. Er sĂ„ mye fint, men like mye stygt. Og alt inspirerer.) Mens jeg gikk der og myste mot regnet sĂ„ jeg plutselig en dame som glĂždet. Ja, ikke metaforisk men rett og slett glĂždet. Hun var opplyst so to speak. 

En hellig kvinne i luften?

En hellig kvinne i luften?

Jeg fikk sakrale assosiasjoner og knipset hurtig et foto fĂžr jeg passerte ryggende. Det viste seg Ă„ vĂŠre alt annet enn jomfru Maria eller en av hennes sĂžskenbarn, det var bare en vanlig nyhetsreporterdame med kreativ plassering for annledningen. Kameralyset gjorde at hun pĂ„ avstand sĂ„ ut som hun gjorde. Skuffet, men ogsĂ„ lettet gikk jeg videre og hadde lĂžsningen for hva jeg skulle spise krystallklart for meg. CurrywĂŒrst. 

Under all den curryketchupen ligger det no pĂžlser.

Under all den curryketchupen ligger det no pĂžlser.

Jeg endte opp med Ă„ spise maten min pĂ„ gata sammen en flokk punkere som just hadde vĂŠrt pĂ„ en eller annen svĂŠrt sĂ„ bra konsert (etter den glade mĂ„ten de spiste mat pĂ„ Ă„ dĂžmme). Etter inntatt pĂžlse stakk jeg til hotellet for Ă„ lounge litt i de sjukt digge sofaene de har, drikke pale ale og tegne what ever. 

Det er aldri feil med Sufjan Stevens pÄ anlegget, en pale ale i glasset og en rolig tegnesession i en dyp sofa.&nbsp;

Det er aldri feil med Sufjan Stevens pĂ„ anlegget, en pale ale i glasset og en rolig tegnesession i en dyp sofa. 

Baren

Baren

Etterhvert forflyttet jeg meg til baren og tegnet litt der ogsÄ. Men sÄ fikk jeg litt noia. Hvem pokker var jeg til Ä sitte Ä tegne alle de folka liksom? (jeg tror det var alle pale alene som gjorde at jeg freaka bittelitt ut. Men jeg lÞste det lett:

Self

Self

Jeg tegnet meg selv som tegna dem. Da ble det likt for alle. Case closed. Men selvinnsikten tok meg i nakken og ba meg gĂ„ pĂ„ rommet. SĂ„ da gjorde jeg det. Jobbet med boka og endte opp med Ă„ se pĂ„ Narcos til jeg sovnet. 

FÞr jeg kom meg opp pÄ rommet tok jeg bilde av bakgÄrden pÄ hotellet. Bare sÄnn for Ä ha gjort det. #turist.

kos

kos


Phu. SĂ„nn.

Dag 2:

Dagen startet med at jeg mĂ„tte gĂ„ ned trappa (sic!) fra senga og ned til badet pĂ„ rommet. Etter litt snubling og rengjĂžring var det tid for en nydelig, og da mener jeg ny de lig, frokost. Sikkert bĂ„de kortreist og Ăžkologisk og miljĂžterapautvennlig og alskens. Og kaffen var himmelsk. Nesten sĂ„ god, at jeg vurderer Ă„ legge meg nĂ„ for Ă„ raskere fĂ„ kaffe i morgen tidlig. 

En utfordring for morgentrĂžtte fugler.

En utfordring for morgentrĂžtte fugler.

Etter frokost var jeg klar for input. Jeg skulle se street art, jeg skulle se kunst, jeg skulle oppleve Berlin. Jeg hadde en plan. Mange gallerier lÄ i lÞypa. Jeg bommet pÄ alle... Men fant heldigvis sjukt mange andre <3 Det fÞrste jeg gjorde var Ä ta et passfoto av meg selv i en fotoboks som tilfeldigvis sto plassert pÄ en litt sliten stillas ikke langt unna hotellet. Det ble en prÞvelse. BÄde fordi det blÄste regne og faenskap rett inn i boksen og fordi jeg mÄtte vente i fem minutter pÄ at bildene skulle bli ferdig. Jeg startet min lille ekspedisjon med fem minutter venting. (ja det hÞres lite ut, men come on. Det fÞÞÞÞltes lenge.)

SÄnn ser det ut nÄr man prÞver Ä ta bilde i liten kuling med regn og storm i kastene.&nbsp;

SĂ„nn ser det ut nĂ„r man prĂžver Ă„ ta bilde i liten kuling med regn og storm i kastene. 

Etter fem minutter i pinsel gikk jeg rundt og knipset bilder av street art og graffiti som inspirerte. Enten pÄ den ene eller den andre mÄten. Fargebruk eller strek, eller kombinasjonen eller ja. Inspirerende var stikkordet:

De ulvene (eller revene) hadde no dada-aktig Fiske-preg over seg. I alle fall sett opp imot resten.

De ulvene (eller revene) hadde no dada-aktig Fiske-preg over seg. I alle fall sett opp imot resten.

Herlig kaos. Levende. Organisk. Fylt til randen med historier.&nbsp;

Herlig kaos. Levende. Organisk. Fylt til randen med historier. 

Moro at de har bygget fuglen av skrot fĂžr de malte den.&nbsp;

Moro at de har bygget fuglen av skrot fĂžr de malte den. 

Jeg veit ikke jeg. Det var noe herlig med streken. SÞmmene. ØrehÄret.

Jeg veit ikke jeg. Det var noe herlig med streken. SÞmmene. ØrehÄret.

Etter en god dunge gatekunst befant jeg meg plutselig pĂ„ en storslĂ„tt plass med Joniske sĂžyler og omfattende bruk av spir og kupler. Der, midt oppi all denne arkitektoniske storheten var det et galleri som stilte ut noe som traff meg i hjertet. Nemlig: Prosess. Alt var selvsagt pĂ„ tysk, men Galerie Im Trum var helt klart en fin fin plass Ă„ starte min gallerirunde. Galleristen gjemte seg nĂ„r jeg kom, men jeg fikk titte i ensomhet. Det var fint det ogsĂ„. 

En bit av utstillingen "Work Play Display

En bit av utstillingen "Work Play Display

Peres Projects var et enda fetere galleri. Stort, luftig og rett go slett digg. Der hadde amerikaneren Dan Attoe utstilling med sine oljemalerier. Ved fÞrste Þyekast synes jeg de var ok. Litt sÄnn, fine malerier av natur som jeg etterhvert glemmer. Men luringen Attoe hadde tatt med seg humorenn inn i bildene sine. Og da er jo jeg solgt. Om mann gikk nÊre nok maleriene sÄ dukket det opp fiffige detaljer gjerne malt i sÞlv, med noe som mÄ vÊre verdens minste pensel. Jeg likte opplegget jeg. Og nÄr jeg fÞrst var nÊrmere bildene fikk jeg nyte penselstrÞk, drypping, lag, og hele hopprennet. Takk gode Trude for at jeg ikke avfeide bildene pÄ avstand (noe jeg lett kunne ha gjort da selve motivene ikke var min bag).

Et av maleriene. Ikke helt min kopp te. FĂžr jeg gikk nĂŠrmere...

Et av maleriene. Ikke helt min kopp te. FĂžr jeg gikk nĂŠrmere...

..vips: Min kopp te!&nbsp;

..vips: Min kopp te! 

Oppstemt etter Ä ha hengt pÄ Peres Projects, og slÄtt av en lang prat med bÄde skrankefolka og direktÞr tuslet jeg videre ned Karl Marx sin AllÚ og fant en café som hadde en slags offesiell Marxutstilling, som var sÄ dritakjedelig at jeg ente opp med Ä bruke mer tid pÄ Ä beundre caféskiltets typografiske trivsel enn den nedstÞvete biten (helt sikkert veldig viktig, men akk sÄ kjedelig satt opp) historie. Men, hey, kul typografi skal man ikke kimse av.

Skulle nesten ha sett det i mÞrket ogsÄ vettu, men det gidda jeg ikke Ä vente pÄ altsÄ.

Skulle nesten ha sett det i mÞrket ogsÄ vettu, men det gidda jeg ikke Ä vente pÄ altsÄ.

SlukÞret humpet jeg videre. Men det tok ikke lange tiden fÞr jeg oppdaget Capitain Petzel. Jeg lÞp over gaten (ja jeg sÄ meg for, men det var ikke noe fotgjengerfelt i umiddelbar nÊrhet sÄ det var det nÊrmeste jeg kom en Jason Bourne scene.) og entret bygget. Der inne ble jeg mÞtt av odigre malerier. Eller, det var store lerret med pÄ printet og sjukt pixlete motiver som det var malt oppÄ. En morsom teknikk. Det at motivene i tillegg var en slags hverdagsrealisme kjÞrt igjennom kjÞttkverna og drapert i dropshaddow gjorde at taktiliteten i verkene ble veldig spesielle. Eller, jeg tok ikke i dem, sÄ jeg kan bare forestille meg det. Det ble sÄ mange nivÄ at jeg svimlet. Kunstneren bak alle de kokko verkene er Pieter Schoolwerth. GjennomfÞrt og imponerende opplegg. Her ogsÄ var det digg Ä se verkene pÄ avstand vs. nÊrt hold. Etter Ä ha googlet kunstneren sÄ merker jeg at jeg liker de tingene fra tidligere i hans karriere bedre enn det jeg sÄ i dag. Men, det er meg. (det betyr ikke at jeg ikke satt pris pÄ det jeg fikk se i dag altsÄ.)

Digital pixelbonanza med pÄmalte felter

Digital pixelbonanza med pÄmalte felter

NĂŠrbilde

NĂŠrbilde

Disse vakuum 3D bildene likte jeg bedre enn de pixlgreiene. Disse var sÄ rene men likevel fylt med action. Fragmentert hverdag. Det var fÞlelsen jeg satt igjen med etter Ä ha sett utstillingen her.&nbsp;

Disse vakuum 3D bildene likte jeg bedre enn de pixlgreiene. Disse var sĂ„ rene men likevel fylt med action. Fragmentert hverdag. Det var fĂžlelsen jeg satt igjen med etter Ă„ ha sett utstillingen her. 

Shit, dette blir en laaaang blogg. Men.. det har vÊrt en laaaang dag. Stappfull av inntrykk, sÄ det mÄ jeg tÄle. Du ogsÄ. Vi rekker en kunstpause i all kunstpraten:

Enig.

Enig.

Etter Ä ha gÄtt pÄ meg bÄde lumbago, brokk og leddgikt skjÞnte jeg at det var pÄ hÞy tid med litt for. Etter tips fra Elmgreen & Dragset (jeg fikk typ 350 Berlintips av dem, sÄ dette var en av de) gikk jeg for asiatisk for pÄ Chen Che. Fytti katta det var lurt. Nydeligste maten. Jeg begynte Ä tegne folk og interiÞr, men gadd ikke fullfÞre. Maten var for god til Ä drive Ä sysle med tusj og papir.

DIGG!

DIGG!

"Maten var sÄ digg at jeg ikke orker Ä tegne mer."

"Maten var sÄ digg at jeg ikke orker Ä tegne mer."

Etter maten fant jeg endelig en slags koagulering av gallerier. Ei gate (Auguststrasse) med nesten flere gallerier enn hus. Noen av galleriene var crap, andre sjukt kule. Her er bilder fra ca alle:

Aquabit Gallery. Herlig liten plass med inkluderende og trivelige folk. FĂžrste galleriet jeg har fĂžlt meg hjemme i i Berlin.&nbsp;

Aquabit Gallery. Herlig liten plass med inkluderende og trivelige folk. FĂžrste galleriet jeg har fĂžlt meg hjemme i i Berlin. 

En okseaktig type pÄ Anaid Art Gallery. Jeg pratet egentlig mer med innehaveren enn hva jeg sÄ pÄ verkene. Han var sjukt flink til Ä fortelle meg om alle andre galleri i gaten sin. Bra fyr.&nbsp;

En okseaktig type pĂ„ Anaid Art Gallery. Jeg pratet egentlig mer med innehaveren enn hva jeg sĂ„ pĂ„ verkene. Han var sjukt flink til Ă„ fortelle meg om alle andre galleri i gaten sin. Bra fyr. 

Fikk litt Bjarne Meldgaard feeling av bildene som mþtte meg Salongalerie. Men det var bare fþrsteinntrykket, for det var lite erigrerte lemmer og rosa pantere her. Dette var faktisk en herlig utstilling med bare damer. En forrening for tyske kvinnel


Fikk litt Bjarne Meldgaard feeling av bildene som mĂžtte meg Salongalerie. Men det var bare fĂžrsteinntrykket, for det var lite erigrerte lemmer og rosa pantere her. Dette var faktisk en herlig utstilling med bare damer. En forrening for tyske kvinnelige kunstnere fyller 150 Ă„r i Ă„r og galleriet her feiret med Ă„ ha en utstilling med bare kvinner. Digg! 

Etter en liten dunge gallerier snublet jeg over min favorittbutikk i Berlin. (Ja, jeg har vÊrt her fÞr. Flere ganger. Selv om denne sjukt detaljerte bloggingen kan antyde noe annet.. men ja.) Favorittbutikken = do you read me. Hellige hamster sÄ fet den butikken er. Jeg vil kjÞpe alt. Men klarte Ä bare handle tre magasiner/bÞker. Etter handel, sÄ vandret jeg videre. Og fant et galleri som hadde en utstilling som fikk meg til Ä le forblÞffet og riste imponert pÄ hodet. Galerie Deschler hadde en utstilling med hÄndarbeid. NÄl, trÄd, strikkepinner, vev og alskens hadde kunstnerne brukt for Ä lage denne supersmashing utstillingen. Nedenfor fÞlger en liten dunge bilder. Folk as, de er sÄ fine innimellom!

En rÞd trÄd (eller tusen)..

En rÞd trÄd (eller tusen)..

NĂŠrbilde. &lt;3

NĂŠrbilde. <3

Herlig sart.

Herlig sart.

NĂŠrbilde (insert wow here).

NĂŠrbilde (insert wow here).

Dette verket synes jeg var herlig smart.&nbsp;

Dette verket synes jeg var herlig smart. 

Dette verket la jeg i wtf/lol bagen.&nbsp;

Dette verket la jeg i wtf/lol bagen. 

Noen ganger var galleriene i seg selv kulere enn kunsten i dem. Men det var egentlig greit. Her eksemplivisert med Galerie Eigen + Art.

Noen ganger var galleriene i seg selv kulere enn kunsten i dem. Men det var egentlig greit. Her eksemplivisert med Galerie Eigen + Art.

Damien Deroubaix viste tegninger og noe som lignet pÄ tresnitt i et galleri som var ubemannet. Eller det satt noen pÄ bakrommet, men de var ikke interessert i Ä vise fram kunsten sin. SÄ..&nbsp;

Damien Deroubaix viste tegninger og noe som lignet pĂ„ tresnitt i et galleri som var ubemannet. Eller det satt noen pĂ„ bakrommet, men de var ikke interessert i Ă„ vise fram kunsten sin. SĂ„.. 

Et galleri viste noen svÊrt kjedelige fotografier. Det eneste positive med dem (oi, nÄ var jeg streng.. sorry. Jeg var lei og hadde gÄtt langt.) var at de minte meg pÄ utstillingen jeg sÄ tidligere pÄ dagen pÄ Peres Projects. Jeg gikk nÊrmere for Ä 


Et galleri viste noen svĂŠrt kjedelige fotografier. Det eneste positive med dem (oi, nĂ„ var jeg streng.. sorry. Jeg var lei og hadde gĂ„tt langt.) var at de minte meg pĂ„ utstillingen jeg sĂ„ tidligere pĂ„ dagen pĂ„ Peres Projects. Jeg gikk nĂŠrmere for Ă„ se om det var noe LOL pĂ„ lur. Nei. Det var det ikke. On to the next one.. 

Utenfor de to kjedelige galleriene, som sikkert hadde vÊrt superduper om enten A) betjengingen hadde vist seg, eller B) det var noe insane kult pÄ veggene, var det en strÞmboks som ga meg glede.

SÄnne ting liker jeg. Smart bruk av bybildet. Jeg mistenker at det er StrÞk som har gjort det, men er ikke helt sikker. Kanskje jeg tviler litt pÄ min egen mistanke tilogmed.

SÄnne ting liker jeg. Smart bruk av bybildet. Jeg mistenker at det er StrÞk som har gjort det, men er ikke helt sikker. Kanskje jeg tviler litt pÄ min egen mistanke tilogmed.

Det synes jeg er fett med Berlin. Her er det gallerier i andre etg i vanlige boligblokker. Kunne like greit ha vÊrt en leilighet, men nei, galleri. Tenk om det kunne ha vÊrt sÄnn i Trondheim ogsÄ. I Mellomveien for eksempel. Rydde en etg i en av blo


Det synes jeg er fett med Berlin. Her er det gallerier i andre etg i vanlige boligblokker. Kunne like greit ha vÊrt en leilighet, men nei, galleri. Tenk om det kunne ha vÊrt sÄnn i Trondheim ogsÄ. I Mellomveien for eksempel. Rydde en etg i en av blokkene og hatt galleri. hohoho!

PÄ Galerie Berlin var det tjukke oljemalerier som hadde sÄ mange lag at man mÄtte gÄ i bue rundt bildene for Ä ikke treffe dem, og store treskulpturer som gjaldt.&nbsp;

PĂ„ Galerie Berlin var det tjukke oljemalerier som hadde sĂ„ mange lag at man mĂ„tte gĂ„ i bue rundt bildene for Ă„ ikke treffe dem, og store treskulpturer som gjaldt. 

"My Abstract World" var en kul utstilling. me Collectors Room var stappfull av nonfigurativ crazyness. Og de hadde sittegrupper der man kunne ringe Ă„ bestille kaffe fra. Kult.&nbsp;

"My Abstract World" var en kul utstilling. me Collectors Room var stappfull av nonfigurativ crazyness. Og de hadde sittegrupper der man kunne ringe Ă„ bestille kaffe fra. Kult. 

Aner ikke. Men likte det. BÄde opphengsmÄte, format og motiv.

Aner ikke. Men likte det. BÄde opphengsmÄte, format og motiv.

Dette! hoho

Dette! hoho

Digga farge/formspillet her. Vet ikke hvorfor men det minte meg om Renate Thor pÄ en eller annen mÄte. HÞrer du det Renate?

Digga farge/formspillet her. Vet ikke hvorfor men det minte meg om Renate Thor pÄ en eller annen mÄte. HÞrer du det Renate?

CWC var stengt. Men det gjorde ikke sÄ mye. DÞrvakta alene var verdt trappetrinnene opp dit.

CWC var stengt. Men det gjorde ikke sÄ mye. DÞrvakta alene var verdt trappetrinnene opp dit.

Denne skulpturen ga meg assosiasjoner til mitt eget arbeid til Lade Skole.&nbsp;

Denne skulpturen ga meg assosiasjoner til mitt eget arbeid til Lade Skole. 

Det siste galleriet jeg rakk innom fÞr alle stengte var et hemmelig lite galleri i en kjeller i en bakgÄrd. Gallerimannen ble satt ut av at jeg fant dem. Men jeg fikk komme inn, og han fortalte ivrig om at alle deres kunstnere var enten pasienter me


Det siste galleriet jeg rakk innom fĂžr alle stengte var et hemmelig lite galleri i en kjeller i en bakgĂ„rd. Gallerimannen ble satt ut av at jeg fant dem. Men jeg fikk komme inn, og han fortalte ivrig om at alle deres kunstnere var enten pasienter med psykiske lidelser eller folk med nedsatt funksjoner pĂ„ en eller annen mĂ„te. Ikke var de skolert heller, skrĂžyt han av. Jeg likte det jeg fikk se jeg altsĂ„. Herlig spill mellom kaotiske tynne bicpenn-streker og store fargeflater. Artig. 

OBLIGATORISK.

OBLIGATORISK.

PĂ„ vei "hjem" mĂ„tte jeg selvsagt knipse et foto av det der tĂ„rnet. OgsĂ„ var det bare Ă„ traske hjem. Fylt med inntrykk og innspill. Sitter igjen med mange tanker som mĂ„ sorteres. Det er ikke sikkert jeg rekker Ă„ sortere de nĂ„, men de fĂ„r surre rundt der oppe under lua og godgjĂžre seg. 

Alt i alt gikk jeg over 20 000 skritt i dag, tok 133 bilder, drakk seks kopper kaffe, og like mange Ăžl (oi), besĂžkte 20 galleri og en god hĂ„ndfull butikker. KjĂžpte bare 1 gave, sĂ„ jeg har 2 igjen. Men det gĂ„r bra. I morgen er planen Ă„ besĂžke stĂžrre museum, mĂžte min venn Christian og stikke pĂ„ en utstillingsĂ„pning. Og blogge da, selvsagt. Men kanskje ikke sĂ„ mye som i dag. Tok jo timesvis dette. Men viktig Ă„ kjĂžre pĂ„ mens det er ferskt. 

"Kontoret" dag 2..&nbsp;

"Kontoret" dag 2.. 


High five.

StÄle

Read More
Forlagsvirksomhet, Illustrasjon, Kunst, Skriverier, Tekst StÄle Gerhardsen Forlagsvirksomhet, Illustrasjon, Kunst, Skriverier, Tekst StÄle Gerhardsen

Fem dager i Berlin – dag 1

Fem dager i Berlin. Slik var dag Ă©n.

Jeg har valgt Ä flytte min praksis til Berlin. Ikke permanent, men for en uke. Fem dager. Dette for Ä jobbe under andre forhold, som helt sikkert pÄvirker det jeg jobber med i en eller annen retning som er annerledes enn de forholdene jeg normalt jobber i. Jeg er ikke glad i vaner og rutiner. Jeg liker at ting endres. Organisk opplegg. Dessuten er Berlin fylt til randen med gallerier, museer, street art, arkitektur og kultur jeg ikke mesker meg med til daglig. SÄ, planen er Ä jobbe med en ny bok jeg har begynt pÄ (oooh, yes! Gled deg). Jeg skal fortelle mer om den i lÞpet av uken. Jeg skal ogsÄ jobbe med idéer og skisser til min neste separatutstilling som skal vÊre pÄ Kunst og Kaos pÄ RÞros i sommer. Jeg ble forresten invitert til Ä besÞke atelieret til mine idoler Elmgreen & Dragset, meeeeen tilfeldighetene skulle ha det til at de er i Johannesburg nÄr jeg er her. #Sadface SÄ, det fÄr heller bli en annen gang. Har ogsÄ innmari lyst til Ä fÄ malt en vegg her nede, men nÄ har jeg trukket i de trÄdene jeg hadde til rÄdighet, og de var ikke sterke nok, sÄ det ser mÞrkt ut. GalleribesÞk, skissing og boklaging fÄr holde. :)

Uansett. Klokka 05:05 kom flytaximannen til min kjĂŠre bopel for Ă„ begynne frakten av mitt legeme til destinasjonen, Michelberger Hotel i Berlin. Her sitter jeg nĂ„ og drikker kokkosnĂžttvann og ser pĂ„ en TV-kanal som viser filmen "The Big Lebowski" 24 timer i dĂžgnet, brenner ganen pĂ„ smeltet ost, blogger og justerer planene over hvilke gallerier og museum jeg skal innom i morgen. 

&lt;3

<3

Etter Ä ha sittet i flyet og ventet pÄ av-ising i over en time, flÞy vi et bittelite fly til Stockholm der jeg heldigvis hadde lagt inn en lang pause. SÄ forsinkelsen fra Trondheim var ikke noe jeg brydde meg om, i motsetning til de stakkars folka som ikke rakk flyene sine. Jeg hadde sÄ god tid at jeg satt meg ned Ä tegnet det jeg sÄ.

Spesielt LOL: hu jenta som tok masse bilder av smoothien sin med et digert speilreflekskamera.&nbsp;

Spesielt LOL: hu jenta som tok masse bilder av smoothien sin med et digert speilreflekskamera. 

Det er noe herlig vakkert med Ă„ sitte Ă„ observere folk pĂ„ den mĂ„ten. Folk i sine egne bobler. De er ganske sĂ„ fine. Ærlige pĂ„ en mĂ„te. De tre timene med venting gikk uansett fort, og plutselig var jeg i Tyskland. Vel, ikke fĂžr verdens mest hĂžyrĂžstede svenske proklamerte sine styreverv i flyet... 

Etter litt Ubahning, bussing og gĂ„ing fant jeg hotellet mitt. (Hvordan fant man fram fĂžr gps og smartphone egentlig?) VERDENS FETESTE hotel. Bare sjekk den kokko nettsiden de draperer seg med. Ikke rart jeg booket rom her. 

Storbyen er litt overveldende innimellom.

Storbyen er litt overveldende innimellom.

Jeg har ordnet meg et hotellrom der jeg kan ha en arbeidsstasjon. Det var en lur avgjĂžrelse. I skrivende stund er jeg superinspirert, og gleder meg til Ă„ bryte meg pĂ„ byen i morgen. Men nĂ„, skal jeg jobbe med boka, og muligens gĂ„ ned i baren og tegne folk. SĂ„nn ser arbeidsstasjonen min ut pĂ„ dag 1: 

Her blir det liv. Rai. Rai.

Her blir det liv. Rai. Rai.

Vel. Det var dag 1. NĂ„ gleder i allefall jeg meg til dag 2. 

hadet.

Read More
Kunst, Forlagsvirksomhet, Skriverier StÄle Gerhardsen Kunst, Forlagsvirksomhet, Skriverier StÄle Gerhardsen

Dad jokes

En fjĂŠr blir fort til fem hĂžns. Og som FBI sier, sĂ„ er det viktig Ă„ redde hĂžna. En slengkommentar i en biltur i hĂžst har fĂžrt til at jeg nĂ„ sitter pĂ„ Gardermoen med TV-sminke pĂ„. 

I fjorhĂžst lanserte jeg min bok Pappaperm med brask, bram og separatutstilling pĂ„ Galleri SG i Trondheim. Med meg pĂ„ opphengingen av denne utstillingen var en reporter fra NRK p1. Tilfeldighetene ville ha det til at hun satt pĂ„ med meg fra NRK Tyholt og ned til galleriet. I bilen pĂ„ vei ned pratet vi, som jo vanlig er, om bĂ„de lĂžst og fast. Av en eller annen grunn kom vi innpĂ„ temaet tatoveringer og betydningen av de. Jeg har en grei porsjon tattoos og jeg forklarte og herjet mens jeg styrte Avensisen i retning galleriet. Hverken jeg eller reporteren tenkte noe mer over dette, da jo vi begge var fokusert pĂ„ den nĂŠrt forestĂ„ende utstillingen og boklanseringen. 
 

Noen uker etter lanseringen tok journalisten igjen kontakt. Hun hadde hĂžrt igjennom tapen fra da vi smĂ„pratet i bilen. Der hadde jeg tatt opp temaet Dad Jokes. Eller pappavitser om du vil. Grunnen til dette er at jeg har tatovert min fars dĂ„rligste pappavits pĂ„ overarmen, for Ă„ hedre hans herlige person. 

"Ta den du, Ê e sÄ fÊl pÄ hÄret" - min fars mantra hver gang telefonen ringer.&nbsp;

"Ta den du, ĂŠ e sĂ„ fĂŠl pĂ„ hĂ„ret" - min fars mantra hver gang telefonen ringer. 

Tatoveringen og temaet pappavitser ble tema i en reportasje pĂ„ p1 pĂ„ nyĂ„ret, og nĂ„ nylig en lengere sak pĂ„ nrk.no. GĂžy. FjĂŠra hadde blitt til fem hĂžns. Men det var tydeligvis ikke nok. Forrige uke ringte TV2-programmet God Morgen Norge. De ville prate mer om temaet. Det sa jeg selvsagt ja takk til. SĂ„ i dag var det opp klokken 04:20 for Ă„ reise til Oslo. 

Vel fremme i hovedstaden, trÞtt som en ulke (hva er egentlig det?), ble jeg hastet inn i "sminken". Det fÞrste sminkÞren spirte meg om var om jeg kanskje ville ha litt clear eyes... Mine smÄbarnsforeldreÞyne var en smule blodskutt. Ikke bare for at jeg har stÄtt opp grisetidlig, men for at jeg jobbet med Ä lage en liten kort illustrasjonsfilm for NRK i gÄrkveld:

Anyhow, jeg fikk clear eyes, en dunge foundation og pudder og vips, jeg sÄ lys vÄken ut. Ute i greenroomet mÞtte jeg kunnskapsministeren. Jeg hadde heldigvis fylt sekken min med litt pappapermbÞker, sÄ jeg tenkte at om det var en fyr i landet her som burde eie en Pappapermbok, sÄ var det han. Han ble sÄ glad for gaven at han spontandelte sin glede pÄ sine sosiale flater:

Her skulle jeg strengt tatt ha limt inn en link eller noe til innslaget pĂ„ TV, men jeg finner det ikke her jeg sitter pĂ„ flyplassen og venter pĂ„ mitt forsinkede fly.  EDIT! JEG FANT DET. Men det ble en trivelig prat om kleine vitser med programlederen og humorekspert Jon Morten Melhus. Han fikk en pappapermbok han ogsĂ„. Skulle bare mangle. Det kule var at jeg fikk hans sagnomsuste bok om Humor og lĂžnnsomhet. GĂžy Ă„ bytte bĂžker. Litt som i gamledager da vi bytta basketkort. 

Foto sniklÄnt av Mette Frobenius

Foto sniklÄnt av Mette Frobenius

Etter endt sending tok jeg og sminken min en tur innom Kommunikasjonsforeningen for Ă„ planlegge litt skĂžyskap til Ă„rets kommunikasjonsdag. Etter det mĂžtet tuslet jeg ned til Galleri Fineart for Ă„ signere formidlingskontrakt, snakke litt kunst og knipse litt fotos. 

Etter jeg var ferdig med mĂžter og business-delen av dagen kjĂžrte jeg pĂ„ med input. FĂžrst: Astrup Fearnley Museet og den sjukt kokko utstillingen "Murakami by Murakami". Herlig inspirerende, lekende, massiv og stilren. Det gĂžyeste var Ă„ fĂžlge litt etter en flokk eldre damer som gikk rundt og kommenterte det hele. Mye gull der altsĂ„. Etter Murakami stakk jeg pĂ„ Galleri Haaken sĂ„ pĂ„ bildene til Henrik Kleppe Worm-MĂŒller. Digg!

Jeg tuslet smilende til Tronsmo for Ă„ handle litt bĂžker. Der fikk jeg vite at de var utsolgt for pappapermboka mi og at de ville ha mer. Det var musikk i mine Ăžrer, sĂ„ jeg skal sende ned no snacks i morgen den dag. Etter Tronsmo gikk jeg til Nasjonalmuseet. Der ble jeg bergtatt av maleriene. Spesielt Munch-rommet, men ogsĂ„ Krogh, MonĂ©t, Picasso, Tidemann, Gude, Balke, Vigeland, Matisse, Rubens og mange mange fler. Det var som Ă„ komme hjem. Jeg ble fnisende stĂ„ Ă„ beundre penselstrĂžk, fargevalg og alskens. Jeg hadde tydeligvis fulgt med i kunsthistorietimene for jeg kunne mye om de bildene altsĂ„. Men det var i Munch rommet jeg ble lengst. Der satt jeg i nesten en time og bare svampet til meg inntrykk. Jeg har alltid vĂŠrt Munchnerd (jeg prĂžvde sĂ„gar Ă„ male Livets Dans da jeg gikk pĂ„ skolen), men det er Steffen Kverneland som skal ha mye av ĂŠren for at jeg kan sĂ„ mye om bildene som jeg faktisk kan. Det Steffen ikke har skrevet og/eller tegnet om Munch er ikke verdt Ă„ vite. Nesten. 

Uansett, mye prat her nĂ„, men det er ikke min freakings feil at flyet er forsinket. Jeg gleder meg til Ă„ komme hjem sĂ„nn at jeg kan male mer. Male male male male. 

Klem, high five og en pappavits. 
StÄle

PS: om du lurer pÄ hva T-shirten jeg har pÄ meg betyr, spÞrr.

Read More
Skriverier, Kunst, Design StÄle Gerhardsen Skriverier, Kunst, Design StÄle Gerhardsen

Årets Trþnderske Designer???

Jeg, StĂ„le Gerhardsen, er nominert til "Årets TrĂžnderske Designer" av Adresseavisen. Du bestemmer om jeg blir det. Hjelp <3

Jeg synes innspurten pĂ„ fjorĂ„ret var helt kokko, og var veldig fornĂžyd med det hele. Men, tror du ikke at 2017 startet med full fres og flat pedal? Det hele begynte med at jeg var Ă„ hĂžre pĂ„ radio 1. januar. NRK p1 sitt program Mellom himmel og jord intervjuet meg om mine tatoveringsvalg. I tillegg til Ă„ kle av meg (bĂ„de pĂ„ ekte og i overfĂžrt betydning), pratet jeg om min kjĂŠre far, humor, arv og miljĂž, stillongsbruk, hverdagshelter og kunst. Lytt om du vil.

I started the new year by taking my clothes of on radio. Listen at nrk.no if you like. đŸ’ȘđŸ»đŸ˜‡

A photo posted by StÄle Gerhardsen (@kreativoli) on

Deretter hadde jeg en Signert-artikkel pĂ„ trykk i Adresseavisen. Den artikkelen skrev jeg i romjula etter Ă„ ha hentet posten. Postkassa bugnet over med reklamete salgsrop og jeg mĂ„tte kaste opp litt i munnen. Makan til mas. En litt surmaget men svĂŠrt sĂ„ fornĂžyelig tekst ble det. Les den i sin helhet her. 

Men det stĂžrste panget. Smellet. WTF in your whaaaaat!?? Var at jeg fikk vite at jeg er nominert til "Årets TrĂžnderske Designer" i Adresseavisens Ă„rlige prisutdeling UtAwards. Det er sĂ„ sjukt stas det. Her er min spontane reaksjon:

Det er som sagt en stor ĂŠre Ă„ bli nominert. Og det var litt rart og fint Ă„ lese nominasjonsteksten. Jeg ble imponert over hva han duden de skreiv om hadde gjort, ogsĂ„ var det jo jaggu meg meg...! Uvirkelig. Jeg har selvsagt innmari lyst til Ă„ vinne prisen. Det hadde vĂŠrt prikken over f'en som Ludvigsen sier. Derfor hĂ„per jeg du har lyst til Ă„ stemme pĂ„ meg. Det gĂ„r faktisk an Ă„ stemme hver dag vettu. Woho! Stem pĂ„ StĂ„le Gerhardsen som Ă„rets trĂžnderske designer her. 

Jeg har ogsĂ„ spilt inn en film pĂ„ 4 timer og 19 minutter til min utstilling Takk for at du venter (din samtale er viktig for oss). Fikk litt hjelp av Hyggelaget igjen. De er sĂ„ hyggelige og flinke og alle i hele verden bĂžr kjĂžpe tjenester av dem. I dag har jeg vĂŠrt hos Ambolt Audio og fikset lyd til bĂ„de installasjonen og filmen. Musikken til installasjonen og filmen er av min venn Ola Kvernberg. GLEDER MEG TIL Å VISE DERE DET HELE!

Spiller inn no snedige saker hos Ambolt.

Spiller inn no snedige saker hos Ambolt.

Hyggelaggutta la ut dette fiffige frampeket fra innspillingen: 

Og i gÄr kveld fikk jeg en freakings superduper mail som gjorde at jeg satte i et jubelbrÞl og spontandanset rundt i stua. Men det kan jeg fortelle mer om siden. 2017 leverer forelÞpig mye mye mye bedre enn jeg tÞrr tenke pÄ. <3

Takknemlig hilsen og sÄ mye klemmer du vil, StÄle.

Read More
Kunst, Illustrasjon, Forlagsvirksomhet, Foredrag, Design, Skriverier StÄle Gerhardsen Kunst, Illustrasjon, Forlagsvirksomhet, Foredrag, Design, Skriverier StÄle Gerhardsen

IÂŽm not a businessman i'm a business, man

I to mĂ„neder har jeg nĂ„ stĂ„tt pĂ„ egne bein. Det har vĂŠrt sĂ„ sjukt mye Ă„ gjĂžre at jeg mĂ„ oppsummere litt, om ikke annet for min egen del. 

Jeg hadde som mange vet min siste arbeidsdag pĂ„ Tibe T ReklamebyrĂ„ for kort tid siden. Der hadde jeg jobbet som Art Director i hele seks Ă„r. En fin jobb jeg var glad i. Men, det har jeg skrevet om tidligere, sĂ„ nĂ„ skal det handle om de siste to mĂ„nedene. NĂ„r jeg tenkter meg om, sĂ„ mĂ„ jeg faktisk bare prĂžve Ă„ oppsummere uke for uke. Det blir sikkert en helsikes lang post, men det er verdt det (for min del i allefall). Heng med om du gidder.. ;) 

Uke 43 (25. – 30. oktober)
Min siste arbeidsdag i herlige Tibe T ReklamebyrĂ„ var den 24. oktober. Det var en dag i et slags vakuum. En trist, vemodig, god, rar og fin dag. Jeg fikk avskjedsgaver (spraybokser, stillongs og tegneserier... de kjenner meg godt.) I tillegg ble det nydelig lusj og klem og kos og tĂ„rer og latter. Fin avrunding pĂ„ Seks Ă„r i Tibe T (som filmen burde ha hett om det var en film). Nyheten om at jeg sa opp drĂžmmejobben ble ogsĂ„ den mest leste saken pĂ„ bloggen min i Ă„r. 

Uansett, jeg hoppet rett ut i Jobben Min AS og startet ballet med Ă„ male en tre etasjer stor mural (veggmaleri) hjemme hos noen fininger pĂ„ Tiller i Trondheim. 

Tung trapp

Tung trapp

I samme Ändedraget lagde jeg en jordbÊrplukkende kompis pÄ fasaden til et hus med tilhÞrende garasje. Les mer og se bilder fra begge prosessene her.

JordbĂŠrplukking

JordbĂŠrplukking

Begge de to jobbene var sjukt moro Ă„ starte med som selvstendig business. Helt fritt. Null fĂžringer. Bare love, maling og kaos. Digg!

Videre den uka, lagde jeg en kunstinstallasjon for Barnas Verdensdager pĂ„ Kulturhuset Isak. Der skulle barn og unge bli opplĂŠrt i streetdance av pensjonister (!), sĂ„ Trondheim Kommune lurte pĂ„ om jeg ikke kunne lage et uttrykk som gjenspeilte akkurat det. Ung vs gammel and all that jazz. Det kunne jeg selvsagt. Resultatet ble at jeg ringte finingene pĂ„ Fretex og fikk boltre meg fritt pĂ„ sorteringslageret og plukke nasjonalromantiske reproduksjoner jeg kunne remixe. Resultatet: 

I tillegg hadde jeg denne artikkelen pĂ„ trykk i Adresseavisen (der jeg skriver fast Ă©n artikkel i mnd) den uka her. Jeg signerte Jobben Min AS sin hittil stĂžrste kontrakt (WOHO!!!) og jeg ble intervjuet av Trondheim24.no. En helt sjukt gĂžyal fĂžrsteuke i min nye jobbtilvĂŠrelse. Lista ble lagt hĂžyt. Det er flaks jeg har god spenst. 

Uke 44 (31. okt - 06. nov)
Uka startet med Ä befare et bygg jeg skulle utsmykke i all hemmelighet (har ikke blogget om det enda, sÄ dere fÄr bare fortsette Ä vente pÄ bilder derfra, men jeg ble veldig fornÞyd med resultatet). Etter utsmykningsbefaringen brukte jeg en hel dag ho PS-Serigrafi for Ä silketrykke nye trykk. Les mer om den herlige dagen her, og kjÞp trykkene her (om du er gira pÄ det).

Jeg flĂžy ogsĂ„ ned til Oslo for Ă„ vĂŠre med pĂ„ God Morgen Norge Ă„ prate om boka mi "Pappaperm". PĂ„ vei til Oslo stoppet jeg innom Helsekonferansen 2016 for Ă„ livetegne litt. Helt herlig hektisk. Og da jeg satt meg ned for Ă„ puste litt i mellom helsedirektorat og morgen-tv sĂ„ ringte de jaggu fra statsministerens kontor for Ă„ fĂ„ meg til Ă„ tegne noe for dem. Det ble ikke noe av, men det kokte greit under lua i noen timer der for Ă„ fĂ„ kabalen til Ă„ gĂ„ opp. 

Tilbake i Trondheim etter TV2-seansen malte jeg en evigvarende high five hjemme hos et fint par pÄ Nardo i Trondheim:

Made this piece in someones home today. It's called "High five forever".

A photo posted by StÄle Gerhardsen (@kreativoli) on

Den milepĂŠleste milepĂŠlen var selvsagt at jeg lanserte boka mi "Pappaperm" den 4. november med en separatutstilling pĂ„ Galleri SG. Det var stas som bare pokker. Startet dagen hos NRK TrĂžndelag der jeg oppdaget at D2 hadde en halvside om boka mi (jeg visste det skulle komme en artikkel altsĂ„, men i alt kaoset hadde jeg glemt det litt). NRK P1 programmet "Mellom himmel og jord" ble med ned og dokumenterte at jeg og Anniken pĂ„ Galleri SG monterte utstillinga og vi ordna og styra noe voldsomt. Fineste dagen pĂ„ lenge. 

Jeg rundet av uken med Ă„ lĂŠre en haug 8 Ă„r gamle jenter Ă„ leke med sprayboks. DET var gĂžy det.

Today I taught 18 eight year old girls how fun it is to paint with spraypait. pt. 2

A photo posted by StÄle Gerhardsen (@kreativoli) on

Uke 45 (07. nov - 13. nov)
Jeg startet ballet med Ă„ holde foredrag om boka mi. 

Deretter malte jeg den forelÞpig hemmelige plassen og besÞkte noen jeg muligens skal male hos i Mai neste Är. Var ogsÄ pÄ trivselsbasert treff med alle som er gjesteskribenter for Adressa og hadde en ut av kroppen opplevelse da jeg fikk samtalet med en av mine store helter HÄkon Bleken. Resten av uka gikk med pÄ Ä lage den utsmykningen som jeg ikke har blogget om enda, og male i atelieret. Jeg hadde ogsÄ to boksigneringer pÄ to ulike Norlisjapper. En god uke.

Uke 46 (14.-20. nov)
Sjuuuukt mye utsending av bĂžker. Var innom postkontoret to ganger per dag. Helt kokko. Jeg var i spennende mĂžter om mulige gĂžybaserte oppdrag i 2017. Jeg tok ogsĂ„ en tur til Toten og signerte bĂžker og hadde et mini bokbad pĂ„ bokhandelen pĂ„ Lena. Sjukt kos. Jeg fikk mĂžte mange gamle kjente og det var moro Ă„ se igjen huset jeg bodde i pĂ„ tidlig nittitall. Det ble ogsĂ„ en plutselig spontantur til Oslo for Ă„ bli med en kunde i et mĂžte, og Retro lanserte klĂŠrne jeg har designet med Holzweiler. Midt oppi og innimellom alt dette illustrerte jeg masse finfine saker for MobilePay, Nordea og Danske Bank. De trengte no snacks til sin stand pĂ„ P3gull. SĂ„ jeg jobbet pĂ„ flyplasser, flytog, hotellrom, vanligtog, taxi, bakrom, heiser, sofa, seng og alskens for Ă„ rekke alt. Det gikk akkurat. Men, det var i overkant hektisk. Dessuten sniksignerte jeg litt bĂžker pĂ„ Ark Oslo S. 

Uke 47 (21. - 27. november)
Mye maling i atelieret, og planlegging av de to separatutstillingene jeg skal ha i februar. Den ene skal jeg male et bilde samtidig som folk spiller jazz, den andre lager jeg en installasjon som folk kan kjĂžpe deler av. Og mye mer. Jeg var ogsĂ„ i Oslo en svingom og livetegnet i 6 timer pĂ„ Balansekunstkonferansen. Det var moro. Helt inn til beinet. BĂžker ble selvsagt sendt ut i en rasende fart denne uka ogsĂ„, og jeg holdt et foredrag i (pĂ„?) Steinkjer. Det er sĂ„ digg Ă„ reise til steder med tog. Reiste til og fra Steinkjer og med tog og rakk bĂ„de Ă„ sove og Ă„ jobbe. Herlig. 

 

Uke 48 (28. nov - 4. des)
Denne uka gikk med til Ă„ male en massiv vegg pĂ„ Mercursenteret midt i Trondheimsentrum. Det var sĂ„ gĂžy Ă„ dra den "vanlige" veggstreken min litt lenger. Jeg var ogsĂ„ pĂ„ befaring til et prosjekt jeg skal male i januar. Det gleder jeg meg til. Kan fort bli fett. MĂ„ huske Ă„ skisse litt pĂ„ det i jula. Jeg hadde en signertartikkel pĂ„ trykk. En av mine sinteste, mĂžrkeste tekster. Men noen ganger mĂ„ det til. 

Uke 49 (5. des-11. des)
Jeg var syk. Ungene var syke. Kona var syk. SĂ„ denne uka ble det "tid" til Ă„ lage budsjett for 2017. Det var en spennende Ăžvelse. Jeg gleder meg til Ă„ se om jeg treffer eller bommer pĂ„ min excel-sjonglering. Jeg ble ogsĂ„ intervjuet av Marianne Danielsen pĂ„ hennes podcast "Fine folk". HĂžr den her (med sjukdomsstemme and all.) Passende nok hadde jeg en bonusartikkel i Adressavisen om fenometet Manflu denne uka. Jeg signerte ogsĂ„ bĂžker pĂ„ to Coop Obs og lagde enda flere illustrasjoner for MobilePay. Malte masse og ble ogsĂ„ ferdig et av mine beste bilder (som ble solgt med en eneste gang).. Jeg livetegnet fra en prekestol (!) under frivillighetsdagen. Jeg lagde meg en splitter ny nettbutikk. Pappaperm ble dagens luke i julekalenderen til Øyvind Holen. I tillegg ble skissene mine til kunstprosjektet jeg har pĂ„ Lade skole godkjent. En finfin uke! 



Uke 50 (12.-18. des)
Hadde ristet av meg sykdom og fikk besÞk av NRK P1 i atelieret mitt. De tok opp noe til et program som kommer pÄ nyÄret (om kabalen legges rett). Jeg malte mye. Begynner Ä merke at det er litt heftig Ä skal fylle to gallerier med egne verker samtidig, men pokker heller sÄ innmari fett det blir. Signerte en dunge bÞker pÄ Ark pÄ Sirkus shopping. Jeg var med Oskar Lure pÄ scenen for Ä lure litt under Trondheim Julemarked. Og jeg illustrerte noe nytt snacks for MobilePay og jeg begynte noe som kan bli en moro mÄte Ä oppdatere Facebooksiden til Jobben Min:

Uke 51
NÄ er vi visstnok i uke 51. Jeg sender ut bÞker i en jevn strÞm enda, er pÄ en goooood malegroove og har fÄtt kjempemange spennende forespÞrsler som tyder pÄ at 2017 kan starte gÞyalt. :) Jeg har ogsÄ en ekstremt bitteliten og spontan innsamlingsaksjon til Aleppo gÄende.

Gleder meg til Ă„ fortsette Ă„ forme hverdagen min, lage kunst, tegne, produsere og fikse hva som ligger mitt hjertet nĂŠrmest. HĂ„per du vil fĂžlge med pĂ„ reisen. Lover Ă„ inkludere deg og dine i leken sĂ„ mye som jeg kan. 

Kontoret mitt.

Kontoret mitt.

NĂ„ skal jeg male mer, sende ut noen bĂžker og skrive en artikkel for Adressa. <3

God Jul. Du er kul. (rimet var bevisst) 

PS: sorry om jeg har glemt Ă„ skrive om noe jeg og du har gjort sammen de siste to mĂ„nedene. Det har som du sikkert skjĂžnner vĂŠrt litt hĂŠla i taket, sĂ„ noe kan ha gĂ„tt under radaren. Si i fra, sĂ„ lemper jeg deg og ditt inn i rett uke :) 

PPS: fotokred til Gerhardsen & Karlsen for nissebildet Ăžverst i saken. 

PPPS: meld deg gjerne pÄ mitt kjÊre nyhetsbrev. Er sÄ kos Ä sende brevduen rett hjem til folk lissm <3

Read More
Skriverier, Tekst StÄle Gerhardsen Skriverier, Tekst StÄle Gerhardsen

Rekordvarmen i hjertet

Det har vÊrt mye sur BlÊst i oktober men varmen har trukket det lengste strÄet.

FĂžrst publisert i Adresseavisen 27. oktober 2016.

 

Jeg leste her om dagen at oktober var en rekordmĂ„ned for Trondheim hva varme gjelder. Ja kanskje til og med for Norge. Eller Norden. Verden. Skikkelig varmt var det i allefall. Jeg har ikke for vane Ă„ bry meg om hverken vĂŠr eller vind, jeg kler pĂ„ meg stillongsen og lua mi og sier meg fornĂžyd med det. Men akkurat denne saken fanget oppmerksomheten min som en maursluker fanger maur. Jeg har faktisk brukt mye av oktober til Ă„ gĂ„ rundt Ă„ tenke pĂ„. Jeg har nemlig en teori om at varmen i byen vĂ„r har med mer Ă„ gjĂžre enn bare den far og sĂžnn Gislefoss mĂ„ler med instrumentene sine. 

Grunnene er mange til at Trondheims-oktober har vĂŠrt ekstra varm. Veldig mange. La meg ramse opp noen av de. 

1) HĂžstlyset har lekt grĂžnnfargen av trĂŠrne. Tilbake stĂ„r en helt fantastisk skogbrann uten bĂ„de rĂžyk og ild. Fargespillet fester seg til bĂ„de hjerte, netthinne, mellomgulv og selvsagt Instagramkontoer. *Dobbeltapp*. 

2) ToĂ„ringen har oppdaget gleden ved Ă„ hoppe i nyraket lĂžvhaug han selv har hjulpet til Ă„ rake. Å se en toĂ„ring frydefullt svalestupe ut i en dunge lĂžv, vel, ja. Det er all love. 

3) Nordlyset har drapert bÄde trÞnderhimmelen og Facebook pÄ nasjonalromantisk vis, imens vi smÄbarnsforeldre har sovnet pÄ sofaen foran teven. (Vi har likt de magiske bildene deres dagen etterpÄ altsÄ.)

4) Jonas vant Stjernekamp uten Ă„ engang ha kommet til finalen. Ikke lat som om du ikke synes han var noe annet enn rĂ„. 

5) P3aksjonen skapte giverglede og hjertevarme til hele landet fra midt i hjertet av Trondheim. De lĂŠrt opp nye generasjoner til Ă„ sette pris pĂ„ Ă„ gi. Hva er vel varmere enn det? 

6) Trondheims befolkning har samlet seg, bÄde en og to og tre ganger og sammen fortalt hvor skap bÞr stÄ og haller ligge. Samhold skaper varme. Nesten som Ä ligge i skje. #liggeiskjeforÞya

7) Men i mitt hode sĂ„ er det nok sola Ăžverst i SĂžndregate noe av det som har varmet mest i oktober. Mest pĂ„ lenge. Et evigvarende motlys. En levende og pulserende kulturklump med kunsthall, litteraturhus, bokcafĂ© og bibliotek. Det er intet mindre enn fantastisk. Familien var allerede flittige brukere av biblioteket. Leseknapper har blitt tatt, bĂžker lĂ„nt og levert, lĂ„nt og levert, lĂ„nt og ja, du skjĂžnner. Vi var fornĂžyd med tilbudet slik det var. Men det var fĂžr vi visste hva som lĂ„ i veggene. Jeg forbinder egentlig den gamle brannstasjonen med Ă„ttitalls-juletrefester i gymsalene, men nĂ„, nĂ„ er det fylt til randen med kultur. Resultatet er at jeg har blitt sĂ„ forelsket i kulturkvartalet at det nesten er litt flaut. Åpningsarrangementene i seg selv var varme, bĂ„de fordi det krydde av smilende folk, men ogsĂ„ for at det potensialet som ligger lokalene gjĂžr at jeg sitrer etter mer. Gleder meg til neste boklansering, neste kunstutstilling, neste kaffekopp, neste hvasomhelst. Kulturkvartalet klarte faktisk alene Ă„ forsinke minusgrader og frost med minst to uker. 

8) Tropevarmen som slo imot meg da jeg tidligere i uka her kunngjorde at jeg har sluttet i jobben min og begynt i Jobben Min, var ogsĂ„ en hĂžydare. Makan til stĂžtte og hjertevarme skal du lete lenge etter. Jeg har ikke vĂŠrt grĂŒnder pĂ„ ti Ă„r, sĂ„ det var virkelig veldig overraskende og fint at det ble tatt sĂ„ godt imot. Kjente som ukjente har sendt avgĂ„rde lykkeĂžnskninger, sĂ„ nĂ„ skal jeg grĂŒndre til jeg blir bĂ„de gul og blĂ„. Kall meg bare GrĂŒnde Svan.

SÄ, kjÊre varmerekord-Trondheim, du er varm uansett temperatur du, og det er akkurat sÄnn jeg liker deg. Fortsett med det.

Bonus: (Og, sÄnn for Ä toppe oktobervarmen sÄ kommer det et utspill pÄ Finn.no fra et nydelig par fra Hegra som smelter selv de kaldeste muggspiserne der ute. Oktobervarmen kommer til Ä vare til jul. Minst.)

Read More
Skriverier, Illustrasjon StÄle Gerhardsen Skriverier, Illustrasjon StÄle Gerhardsen

Flyktninger i bĂžlgebasseng

Midt i all trivselen og gleden blir jeg brÄtt truffet av en trist tomhet som bare latteren fra min egen datter fÄr meg ut av.

Opprinnelig publisert i Adresseavisen 05.08.2016

Det er fellesferie. Familien pĂ„ fire har kjĂžrt rundt om i det ganske land til ulike hoteller, fornĂžyelsesparker, restauranter og andre trivselsarenaer. Inntrykkene har stĂ„tt i kĂž og vi har svampet de til oss. Umettelige har vi vĂŠrt. Vi har spist like mange is som vi har kjĂžrt mil og vĂ„r lille flokk har sikkert Ăžkt aksjeverdien til samtlige isleverandĂžrer her pĂ„ bjerget i lĂžpet av vĂ„r reise. BĂ„de liten og stor har kost seg noe veldig. SĂ„ mye kos, glede og gode minner (bĂ„de med og uten filter og nedtellingsfunksjon) at vi gĂ„r for en bonusrunde. Et ekstranummer. Den tjukke damen har ikke sunget enda. Vi drar bare hjemom for Ă„ bytte innhold i koffertene, smĂžre nye matpakker og sjekke at huset ikke er stjĂ„let av feriekjeltringer som for eksempel Kasper, Jesper og/eller Jonatan. (Her om dagen ble vi faktisk bedt av politiet Ă„ se etter folk som tar bilder av hus i nabolaget, sĂ„ vi ble brĂ„tt bĂ„de Hardy Guttene, FrĂžken Detektiv, Hercule Poirot og Jason Bourne der vi sto blĂ„Ăžyde i hagen. Men det er en annen historie.) Etter Ă„ ha tisset skvetten vĂ„r og fylt opp stasjonsvognen pĂ„ nytt, kjĂžrte vi (til lyden av Knutsen og Ludvigsen) for Ă„ hilse pĂ„ familemedlemmer som bor litt lenger unna enn en svingom med el-sykkelen. 

MĂ„let for reisen var Steinkjer. Der de, i tillegg til Ă„ huse i overkant trivelige familiemedlemmer, ogsĂ„ har bygget ut saga si og fĂ„tt enda mer damp i opplegget. Jeg er heldig og fĂ„r bli med det eldste avkommet pĂ„ en full dag i bassenget. Vi rutsjer og hopper, svĂžmmer, dykker, leker, ler og rutsjer litt til fĂžr vi spiser og hopper og, ja, du skjĂžnner poenget. Full spiker fra vi dypper tĂ„a i klor til huden vĂ„r ser mer ut som en boks svisker pĂ„ gamlehjem enn hud. Midt oppi all denne trivselen og gleden blir jeg brĂ„tt truffet av en bĂžlge trist tomhet. Jeg stĂ„r i det kompakte bĂžlgebassenget og holder sjuĂ„ringen min litt over vannskorpa slik at hun ikke skal fĂ„ vann i nesa. Vi ler og har det helt fabelaktig. Terningkast 6. 

I det en av bĂžlgene dytter kroppen min litt sĂ„nn lekende bortover i bassenget kjenner jeg at jeg plutselig ikke har krefter til Ă„ holde oppe ungen min. Jeg har jo det, men jeg blir lamslĂ„tt. Og faktisk litt redd, om jeg skal vĂŠre ĂŠrlig med meg selv. For pĂ„ en brĂžkdel av et sekund er jeg i plutselig Middelhavet. Vannet er langt i fra varmt. Ingen av barna ler. Hylene er ikke frydefulle. Ingen har svĂžmmebriller eller bikiniskille. Jeg mĂ„ avbryte bĂžlgeleken og lempe datteren min opp pĂ„ bassengkanten. Jeg er trist. Vil riste av meg disse bildene, men samtidig ikke. Disse bildene mĂ„ hverken jeg eller du eller noen andre glemme. Ikke fĂžr det ikke er en realitet at barn dĂžr i Middelhavet. 

Jeg vet hvorfor jeg fikk denne tomheten over meg. Jeg ble bare noen uker tidligere spurt av Redd Barna om jeg kunne bidra med et verk til deres sommeraktivitet som setter fokus pĂ„ at selv om media ikke dekker flyktningekrisen like mye lenger, betyr det ikke at den ikke er der. Jeg hadde leverte mitt bidrag rett fĂžr jeg og min lille familie dro pĂ„ ferietur. 

Heldigvis bryter latteren til vannloppen jeg har med meg igjennom tomheten. Jeg var ikke i Middelhavet lenger. Vannet var kroppstemperert og det eneste ubehaget jeg hadde var litt klor i Ăžynene. Ja, og det stikkende samvittighetssĂ„ret i hjertet. SjuĂ„ringen syntes kanskje det var litt flaut at jeg ga henne en ekstra lang klem akkurat da, men det fikk hun tĂ„le. Fy F**n hvor heldig jeg fĂžlte meg der og da. Trygge barn, trygt hjem (der politiet passer pĂ„ sĂ„ rĂžverne ikke stjeler baksten min), trygg by, land og ja. Trygg alt. Jeg er heldig som fĂ„r bekymre meg over bagateller. Som at vannsklia kan finne pĂ„ Ă„ skrape litt i skulderbladene om jeg er uheldig, eller om jeg husket Ă„ fjerne posten fra postkassa fĂžr vi kjĂžrte videre pĂ„ bonusferierunden vĂ„r, eller om plommene pĂ„ Rema holder mĂ„l. Det er bĂ„de ekkelt og godt Ă„ kunne leve sĂ„ bekymringslĂžst. I alle fall nĂ„r jeg setter det opp i mot de som ikke bader for Ă„ ha det gĂžy, men for at det er deres eneste sjanse til Ă„ fĂ„ et liv som er verdt Ă„ leve. 

Jeg er stolt over Ä ha hjulpet Redd Barna med Ä fÄ oppmerksomhet rundt sin aktivitet, nÄ skal jeg stÞtte de Þkonomisk ogsÄ. Det hÄper jeg du ogsÄ gjÞr.

Read More
Skriverier, Illustrasjon, Forlagsvirksomhet StÄle Gerhardsen Skriverier, Illustrasjon, Forlagsvirksomhet StÄle Gerhardsen

Takk Forlaget

I dag startet jeg like greit et forlag.

Ekstronerd designer
I dag var jeg hos trykkeriet som skal trykke boken min (Pappaperm) for Ă„ fĂžle pĂ„ ulike papirtyper til jeg fant den rette. Jeg brukte lang tid. SĂ„ pĂ„ ulike hvithetstyper (ja, det er forskjell pĂ„ naturhvit og elfenben), luktet pĂ„ trykksverte, falset bĂ„de en og to retninger, sjekket bulk og lot utallige sider papir fĂ„ kos. Kontakten min pĂ„ trykkeriet, Aage, mĂ„tte sĂ„gar heises opp flerfoldige meter med truck for Ă„ hente ned et bestrĂžket, men likevel matt i finishen, papir pĂ„ 130 gram. Jeg endte ikke opp med det papiret, men hvordan kunne jeg vite det da? Jeg fĂžler meg alltid som Charlie i sjokoladefabrikken nĂ„r jeg fĂ„r vĂŠre i trykkelokaler Ă„ se, lukte, fĂžle (og noen ganger smake). 

Har du sett noe sÄ vakkert? En palle med papir. mmmh.

Strekkode i regningen
Etter mye frem og tilbake med dette papiret, sÄ landet jeg pÄ et papir jeg fÞler meg komfortabel med. Det skal jo vÊre digg Ä bla i boka, ikke bare moro Ä lese eller Ä se etter eastereggs i illustrasjonene. Etter Ä ha funnet ut blokktykkelsen pÄ boken med akkurat det papiret og akkurat sÄ mange sider sÄ penset samtalen inn pÄ omslaget. Omslaget skal selvsagt vÊre hardt og laminert med en matt laminering sÄ den blir slitesterk men ikke glossy. Aage lurte pÄ om jeg hadde ISBN-nummer pÄ boka, og det hadde jeg selvsagt ikke. Men, hey, jeg mÄ jo ha strekkode pÄ boka. Butikkene rundt om kring mÄ jo kunne scanne boka.

LĂžsningsorientert
For Ă„ fĂ„ ISBN-nummer mĂ„tte jeg ha et forlag. SĂ„, da brettet jeg opp ermene og lagde et forlag. Og hva var vel mer naturlig, med tanke pĂ„ prosessen denne boken har hatt fram til nĂ„, enn Ă„ kalle forlaget for Takk Forlaget? Jeg og en kompis hadde allerede fablet om Ă„ starte et forlag,  sĂ„ nĂ„ nĂ„r jeg mĂ„tte, hoppet jeg like greit i det. 

“Takk Forlaget er et forlag som gir ut ting som er laget. Vi takker for det som er laget. De som har laget det som er laget, takker forlaget.”
— Forlagssjefen

Forlagsframtiden
Det er mye spennende planer i forlaget, men forelĂžpig er det fullt fokus pĂ„ den fĂžrste utgivelsen. Bli med pĂ„ eventet her (kjĂžper du billett fĂ„r du med boka). Jeg gleder meg til Ă„ gi ut boka. BĂ„de som forlegger og forfatter og pappa.

Read More
Skriverier, Illustrasjon StÄle Gerhardsen Skriverier, Illustrasjon StÄle Gerhardsen

Hvor mange mennesker kan en liten kopp kaffe varme?

BlĂ„ mandag mĂžter BlĂ„ Java. 

Opprinnelig publisert (i en litt kortere utgave) i Adresseavisen 27.05.2016

Det er mandag. En sĂ„nn skikkelig mandag-mandag. En klisje-mandag av den blĂ„ typen. Utvannet grĂ„lig-blĂ„ og plĂžsete. Du er sur, eller kanskje ikke sur, men sĂ„nn skikkelig utilpass og grumsete. Du er langt i fra uthvilt og dagen starter med at du trĂ„kker pĂ„ en leverposteibrĂžd. Du bytter sokker, de nye sokkene er hullete men det glemmer du fort da du selvsagt har stein i skoa. Du slĂ„r hodet i garasjeporten, setter fast haka i klipsen pĂ„ sykkelhjelmfestet og det er lite luft i dekkene pĂ„ sykkelvogna men du finner ikke pumpa. Veien til barnehagen har dessuten i lĂžpet av natten blitt en slags lokal variant av Mount Everest. Vel fremme i barnehagen legger, den ellers svĂŠrt sĂ„ sprudlende, arvingen seg ned som en slags sjĂžstjerne i bru og pĂ„ en Tony Harnell aktig mĂ„te nekter han Ă„ kle av seg stĂžvlene fordi han vil nemlig hoppe i sĂžledammen som jo er rett utenfor porten. Det skjĂžnner du godt, du kunne ha tenkt deg Ă„ plaske rundt i sĂžledammen sammen junior resten av dagen du ogsĂ„. Men det gĂ„r jo ikke, du er voksen, har deadlines og du er visstnok tjue minutt bak skjema (klokken ligger igjen pĂ„ nattbordet). Du stresser videre. Mens resten av landet Instagrammer filtrert finvĂŠr viser Trondheim seg fram fra sin beste side og blĂžtlegger byen pĂ„ sin sursjarmerende mĂ„te. Svett som en fribryter tropper du opp pĂ„ jobb og rekker akkurat dagens fĂžrste mĂžte. Etter mĂžtet setter du deg ned for Ă„ jobbe. Du stanger i arbeidsoppgavene, mailene hoper seg opp og du kommer ingen vei. 

Det var en sĂ„nn mandag jeg hadde. Mer eller mindre. Klokken var ikke en gang rukket Ă„ blitt ti, og jeg hadde avskrevet dagen. Men, jeg tok meg selv i nakken og skjĂžnte at lĂžsningen mĂ„tte vĂŠre Ă„ gĂ„ ut, lufte hodet, restarte maskineriet og bruke det ellevte stempelet pĂ„ kaffekortet mitt til Ă„ fĂ„ fingrene i en drikk som kunne minne om et varmt smil. VĂŠret utenfor var fortsatt surt sĂ„ jeg gikk med hurtige skritt og lutet nakke for Ă„ komme meg til kaffebaren hurtigst mulig, uten Ă„ mĂžte kjente. Vel inne bestilte jeg drikken jeg Ăžnsket og merket at jeg begynte Ă„ virke. Jeg kunne ane et slags lys i tunellen. Med litt brattere nakke gikk jeg dagen i mĂžte. NĂ„ hadde jeg en kopp med sĂžt/sterk kaffe i hĂ„nden og jeg var klar for hva som helst. Til og med kjentfolk. 

FĂžr jeg fortsetter vil jeg bare si at jeg har et litt ambivalent forhold til hverdagshelter. Jeg synes det er helt fabelaktig at folk bryr seg, men enkelte blir av og til litt vel ivrige i tjenesten. Det kan ha noe Ă„ gjĂžre med at jeg har en i overkant ivrig og notorisk blodhundaktig hverdagshelt til far. La oss bruke litt tid pĂ„ min far; En svĂŠrt sĂ„ likandes kar som stort sett er glad i alt og alle og sprer om seg med glede og herlig fjas. Han har ogsĂ„ en godt utviklet rettferdighetssans og er ikke redd for Ă„ gripe inn i hvilken som helst situasjon. Uten tanke pĂ„ konsekvenser. En handlingens mann. En hverdagshelt. Han har lĂžpt etter, og fanget, butikktyver som bĂ„de var tjue Ă„r yngre og femti kilo lettere enn han selv. Han har funnet syklister i veikanten med Ă„pne brudd og kjĂžrt de til sykehus (og besĂžkt de noen dager etterpĂ„). Han har lĂžftet en kjeltring brĂžlende opp etter nakkehĂ„rene da han stjal fra en kasse pĂ„ Rema der min far (og en pinlig berĂžrt fjorten Ă„r gammel meg) tilfeldigvis sto i kĂž for Ă„ handle is og avis. Jeg kunne ha fortsatt lenge, listen med hans bragder slutter aldri. Men, nĂ„ var det ikke han dette skulle handle om. Det skulle handle om det Ă„ bry seg. Om hverdagshelter. Det som er det beste med hverdagshelter, uavhengig av hvordan de utspiller sin rolle, er at de ser andre.  Som min far. Han kjĂžrte ikke forbi gutten i veikanten, han lot ikke tyven fĂ„ slippe unna med spekepĂžlsa (eller hva det var), han sĂ„ og brydde seg. 

Tilbake til mandagsmÄrra blues. For da jeg kom traskende litt lettere til sinns nedover Nordregate ser jeg en skjortekledd herremann stÄ Ä prate med en heller sliten type som satt pÄ en av benkene og ikke hadde det helt greit. Mannen med skjorten (som jeg i ettertid skjÞnte jobber pÄ Krogh Optikk) gav benkmannen noe sÄ enkelt som en liten kopp kaffe. I forbifarten hÞrer jeg ogsÄ fyren fra brillebutikken si "Her har du litt kaffe, sÄ fÄr du vÄkna litt" til den slitne kameraten pÄ benken. Han tar i mot kaffen og de smÄprater litt til fÞr brillemannen gÄr inn i butikken sin igjen. Den kaffekoppen varmet mer enn kameraten pÄ benken for Ä si det sÄnn. Det jeg var vitne til var medmenneskelighet. En liten kopp med medmenneskelighet. Jeg ble spontant kjempeglad, enda jeg ikke hadde noe med situasjonen Ä gjÞre. Alt jeg gjorde var Ä lÞfte hodet nok i en blÄ hverdag til Ä se denne uselviske handlingen. Jeg mÄtte dele denne varmen med noen. Det logiske var Ä dele opplevelsen pÄ Facebook.

Jeg ble sÄ glad for hva jeg hadde sett at jeg glemte Ä drikke min egen kaffe der jeg satt forfattet en status. I skrivende stund har kaffekoppen mannen fra brillebutikken gav til mannen pÄ benken varmet flere hundre pÄ Facebook, sÄ jeg bestemte meg for at flere skulle fÄ kjenne varmen. Adresseavisen nÄr ut til langt flere enn jeg klarer selv, nÄ er jeg er spent pÄ hvor mange kaffekoppen varmer igjennom avisen. Del artikkelen med alle du kjenner, vips sÄ har kanskje den ene koppen med kaffe varmet hele Trondheim. Tenk det.

PS: MĂ„tte hverdagshelter aldri slutte Ă„ bry seg, og mĂ„tte flere av oss lĂžfte blikket og se. Se de rundt oss, og dele varmen. Det skal nemlig ikke sĂ„ mye til. Hverken for den ene eller den andre. 

PPS: Denne teksten dediseres forresten til han fyren som jobber pÄ brillebutikken Þverst i Nordre. Du inspirerer meg! Takk.

Read More
Skriverier, Sosiale medier StÄle Gerhardsen Skriverier, Sosiale medier StÄle Gerhardsen

Bursdag pÄ Face

Gratulerer med dagen. Grattis. Hurra. Jippi. GMD. Grattis, klem! Grattis, kompis. Dancing_unicorn.gif Grattla gamle Ăžrn. Grattus med dan. Tillykke! Feir med ”mĂ„te”. Huzzah! HĂŠla i tapeten! Grattis pĂ„ etterskudd <3

Opprinnelig publisert i Adresseavisen 26.03.2016


Gratulerer med dagen. Grattis. Hurra. Jippi. GMD. Grattis, klem! Grattis, kompis. Dancing_unicorn.gif Grattla gamle Ăžrn. Grattus med dan. Tillykke! Feir med ”mĂ„te”. Huzzah! HĂŠla i tapeten! Grattis pĂ„ etterskudd <3

FĂžr, da telefonen hang fast i veggen, var det lurt Ă„ vĂŠre hjemme til gitte tider nĂ„r man fylte Ă„r. Slik at folk og fe kunne ringe for Ă„ synge og gratulere inn i rĂžret. Gratulasjonene var forholdsvis fĂ„, men de var fylt til randen med varme og kjĂŠrlighet. NĂ„ kommer gratulasjonene fra alle kanter. Haugevis. Hele bursdagen. Ikke alle er fylt med varme og kjĂŠrlighet men det synges fortsatt i telefonen og klemmer blir utdelt i logiske samlinger. Men, SnapChat, Twitter, Instagram og hĂžvdingen av alle bursdager; Facebook har tatt den stĂžrste biten av bursdagskaka. Det gratuleres sĂ„ mye at det sliter ut smarttelefonens pushmeldingssystem. 

Det hele begynner 00:00 med de ivrigste (gjerne sĂžsken eller mĂždre) og avrundes med noen etternĂžlere rundt lunsj dagen etter bursdagen (gjerne tidligere lĂŠrere eller skolekamerater). Jeg elsker det. Jeg likte telefonene fra bestemĂždre og tanter pĂ„ Ă„ttitallet ogsĂ„ altsĂ„, men bursdag pĂ„ face er noe helt eget. Grunnen er ikke all oppmerksomheten, den er gĂžy den misforstĂ„ meg rett, men bursdag pĂ„ Face Ă„pner opp en lekenhet i folk. Ola og Kari slipper seg lĂžs. SĂžker opp gĂžyale animasjoner, gjĂžr seg flid med dikt, folk deler filmer, lager tegninger pĂ„ SnapChat som de skjermdumper og poster pĂ„ veggen til bursdagsbarnet og leker med emojis. De bruker tid og energi pĂ„ Ă„ glede. Det funker. Jeg som daglig jobber med kommunikasjon og sosiale medier synes dette er spennende. BĂ„de faglig og personlig. For det viser jo at om folk bryr seg nok sĂ„ strekker de seg for Ă„ bidra. Og jo nĂŠrmere relasjon eller Ăžnsket relasjon er jo mer omfattende og kreativ er gratulasjonen. 

Det er det som er sĂ„ fint med bursdag. Folk slipper skuldrene ned litt, og leker seg med form, innhold, farge og fjas. Det settes pris pĂ„. Det trenger ikke en gang Ă„ vĂŠre min bursdag. Det er moro Ă„ se hvordan folk legger seg i selene for Ă„ lage skĂžyskap til vennene sine. Kyniske rĂžster skal ha det til at man blir blasert, men det klarer jeg ikke Ă„ tro pĂ„. For, selv om det kanskje ikke ligger like mye omtanke i hver eneste av de hundrevis av gratulasjoner innboksene renner over med, sĂ„ er en tanke sendt. Et frĂž er sĂ„dd. Og selv om bursdagsbarnet ikke omfavner hver eneste lykkeĂžnskning med like stor iver, sĂ„ gjĂžr mengden gratulasjoner inntrykk. Mange frĂž, blir fort til en eng av trivsel. Man blir tenkt pĂ„. Deler et Ăžyeblikk i hverdagen. Det er noe fint med det. 

Jeg har en kompis (pĂ„ ekte, det er ikke en sĂ„nn det-er-egentlig-meg-jeg-snakker-om-kompis) som bevisst ikke Ăžnsker sine Facebookvenner til lykke med dagen. Han gjĂžr dette for Ă„ bekrefte og/eller avkrefte en teori om at folk bare zombiegratulererℱ hverandre, som levende dĂžde, pĂ„ de sosiale mediene. Uten kjĂŠrleik eller at de egentlig mener noe med det. Eller, at de kun gratulerer andre for at andre skal gratulere en selv. Jeg skjĂžnner hva han mener, men jeg er uenig i sluttningen. Selv om det gĂ„r automatikk, rutine og kotyme i gratulasjonene, sĂ„ teller det. Det varmer pĂ„ ekte. Man blir sett. Man ser. 

Jeg gjĂžr mitt ytterste for Ă„ takke alle som har giddet Ă„ gratulere. Det gĂ„r fort automatikk i det ogsĂ„, men jeg gjĂžr det fordi de har brukt noen minutter pĂ„ meg og da fortjener de Ă„ fĂ„ noen minutter tilbake. Det er det minste jeg kan gjĂžre. Fortsett Ă„ gratuler. Alt og alle. Selv om du synes det blir sjel-lĂžst eller samlebĂ„ndaktig, sĂ„ gjĂžr det. Selv om du hastet avgĂ„rde en smiley pĂ„ vei inn i et mĂžte, sĂ„ varmer den smileyen mottakeren. Og er du lur, sĂ„ utbroderer du gratulasjonen en smule. Utbrodering fĂžrer til mer varme, og vips vi er tilbake til den tiden da telefonen hang pĂ„ veggen. 

FĂžr var bursdager en hjemmelaget muffins. NĂ„ er den en fire etasjes gulerotkake med lekker pynt fra Dromedarbakeriet. Jeg liker begge, men den kaka varer lenger. Det betyr at flere kan smake, sĂ„; du mĂ„ gratulere sĂ„ inderlig vel den bursdag som ikke rammer deg selv. 

Read More
Skriverier, Kunst, Illustrasjon StÄle Gerhardsen Skriverier, Kunst, Illustrasjon StÄle Gerhardsen

Kunsten Ă„ ta avskjed

En historie om hvordan et snodig innfall kan gjĂžre en tusenvis av mennesker glade.

Bussinnfall
For under to uker siden sitter jeg pÄ bussen og ser ut ruta. Lar tankene fare. Blikket mitt havner etterhvert pÄ Lade skole. Skolen skal rives og bydelen skal fÄ en splitter ny skole i 2018. Jeg er sÄ heldig at jeg skal fÄ lov til Ä vÊre en av kunstnerne som utsmykker skolen med kunst. Du kan lese mer om hvordan jeg reagerte pÄ Ä fÄ tildelt den oppgaven fra Trondheim kommune her, dette innlegget handler om noe annet nemlig. Dette innlegget handler om Ä stole pÄ egne idéer og visjoner, og hvordan Ä ikke forkaste et innfall. Jeg satt der pÄ buss nummer tre og sÄ den stengte skolen og plutselig slo det meg: Har noen noen gang laget avskjedskunst pÄ et bygg som skal rives? Hadde det ikke vÊrt innmari gÞy Ä malt en figur eller to som tok farvel med skolen og dens elever igjennom 60 Är? De to spÞrsmÄlene satte seg fast under lua mi, og vokste seg stÞrre og stÞrre.

Ikke la gode idéer dÞ ut i skuffen
FĂžr bussen hadde nĂ„dd mitt stoppested hadde jeg hoppet i det og sendt innfallet videre til skolens rektor, Bente Moholt. Det vĂŠrste som kunne skje var jo at hun sa nei, men hun ga gass og meldte kommunen som igjen involverte entreprenĂžrselskapet som formelt hadde tatt over byggmassen. Jeg ble satt i kontakt med den triveligste mannen jeg har mĂžtt pĂ„ lenge og vips snapp snute: Jeg skulle lage rivningsvennlig kunst for beboerne pĂ„ LadehalvĂžya. Eller, egentlig til alle som hadde gĂ„tt pĂ„ skolen i de siste seksti Ă„rene. Enn det! Det som kunne virke som et kokko innfall av en dagdrĂžm ble realitet ved hjelp av en sjukt kul rektor, en super kommuneperson og en herlig entreprenĂžr. Jeg digger nĂ„r folk blir med pĂ„ leken. 

Effektiv tÄlmodighetsprÞve
Jeg heiv meg rundt, stakk ned pĂ„ Østerlies og handlet spraybokser, dro videre til Obs bygg for Ă„ handle utendĂžrsmaling og ruller. Østerliesgjengen hevet ikke pĂ„ et Ăžyenbryn en gang nĂ„r jeg kom for Ă„ handle, de er vant til mine spillopper, men malingskvinnen i skranken pĂ„ Obs hadde et lettere sjokkert ansikt da jeg fortalte jeg skulle male utendĂžrs. Hun mĂ„tte pĂ„ lageret for Ă„ finne maling. Det er nemlig ikke sesong for slikt nĂ„. Men, hun geleidet meg fjongt igjennom det hele og jeg handlet i bĂžtter og spann. SĂ„ mĂ„tte jeg sitte Ă„ vente pĂ„ oppholdsvĂŠr. Sol sommer og snĂž, vi e i Trondheim sjĂž. 

Kunsten Ă„ ta avskjed
I dag klokken halv ni var jeg i gang. Min kjĂŠre onkel kom med industri-stigen sin slik at jeg kom meg opp i veggen. Det har vĂŠrt en supertrivelig dag. Folk kom med kaffe til meg, slekt og venner kom innom for Ă„ si hallo, fremmede syklet fnisende forbi og ropte "derre skulla du ha gjort fĂžr" og jeg fikk bistand nĂ„r jeg trengte at folk holdt stigen da jeg sto 7-8 meter opp i veggen og malte. Heldigvis kunne min fotosĂžster ta turen innom for Ă„ dokumentere meg herje, sĂ„ nedenfor ser du et utplukk fra fotograf Amanda Gerhardsen dokumentering av prosessen. 

 

Verdens tĂžrsteste vegg slukte maling. Masse maling!
To odigre figurer med samme bekledning gjorde at jeg mÄtte male begge samtidig.
Det var utfordrende Ă„ finne ut av stĂžrrelsesforhold. Jeg er vant til Ă„ tegne i skisseboka jeg, ikke 7,5 meter hĂžye illustrasjoner.
Viktig Ä fÄ ting pÄ avstand for Ä se hvordan proposjoner og slikt blir.&nbsp;
Jeg er 190 cm hÞy... Det er ikke han duden pÄ veggen.
Heldigvis var jeg pÄ den lille stigen den ene gangen jeg holdt pÄ Ä falle ned.
FirkantrĂŠv
Blomsterbuketten bestÄr av ordene "Takk" og "Lade" og et og annet hjerte og litt smÄsnacks. (En liten "Love" ogsÄ faktisk)
Du finner fort ut om du har hÞydeskrekk nÄr du maler fasader.&nbsp;
Idéskissene. Ca 7,5 cm hÞye. (Han tredje duden fikk ikke vÊre med)
Ble egentlig ganske happy med uttrykket kompisen fikk. (Legg ogsÄ merke til bladene som faller fra buketten.
Ferdig knisende kompis.&nbsp;
Ringer kona (HMS-ansvarlig) for Ă„ si at jeg er trygt nede fra stigen.
Som en ekstra karamell har jeg gjort det mulig Ă„ leke "Hvor er Willy" fra Kjerringberget i Korsvika.
"Close up" av gutta krutt.

Sosial minieksplosjon
Jeg postet bildet pÄ Instagram og Facebook nÄr jeg var ferdig. I skrivende stund har jeg nÄdd over 22000 folk med motivet, og det tikker stadig inn pushmeldinger. Jeg mÄ si jeg er litt satt ut. Hundrevis med interaksjoner og goodvibes. Tusen takk for alle gode ord. Om du legger bilde av veggen ut pÄ dine sosiale flater sÄ gjerne tagg det med @Kreativoli og/eller #GerhardsenpÄveggen

OPPDATERING:
Hellige Hamster! BĂ„de NRK og Adresseavisen har skrevet saker om kunstverket. SupergĂžy!

OPPDATERING 2:
Woh! NĂ„ har jeg jaggu slĂ„tt av en prat med NRK p3 om veggen og kunsten og det Ă„ falle ned fra stiger. Lytt om du vil. 

Kommenter gjerne under her hva du synes om det hele. Og spre det glade budkskap. For snart rives veggen. Og da erre historie. :)

Read More
Skriverier, Sosiale medier StÄle Gerhardsen Skriverier, Sosiale medier StÄle Gerhardsen

Hittil og litt til

Jeg har blogget i en uke og dette er det jeg har erfart pĂ„ min lange reise. 

Jeg er mye pĂ„ sosiale medier. Jeg bor nesten der. NĂ„r jeg fĂ„r fysisk besĂžk pĂ„ kontoret og jeg tilfeldigvis ikke er der og den besĂžkende (gjerne min mor) spĂžr hvor jeg er, sĂ„ svarer mine kolleger nesten samstemt uten Ăžving: 

"Han er pÄ Facebook"

ogsĂ„ ler de. Alle sammen. Det er egentlig fint det. BĂ„de det at de ler og at jeg bor pĂ„ Facebook. Det er en stor del av jobben min. BĂ„de det Ă„ fĂžlge med pĂ„ hva som skjer, hvordan ting utvikler seg og lage kampanjer og innhold til kunder. Jeg liker det. Det er noe ekstra gĂžy med Ă„ kommunisere med folk en til en. Se folk. Det vĂŠre seg de gangene jeg figurerer som en merkevare eller som meg selv. 

Uansett, jeg startet denne bloggen for Ă„ fĂžlge et av de rĂ„dene jeg gir kunder og som jeg utbasunerer nĂ„r jeg er rundt Ă„ holder foredrag om merkevarebygging i sosiale medier. Jeg sier ting som: "Det er lurt Ă„ bruke de sosiale flatene som forlengede armer." Eller:  "La hjemmesiden din vĂŠre moderskipet og FacebookInstaTwitterSnap vĂŠre tentaklene til alienet som styrer moderskipet" (Den siste der har jeg sagt, men jeg hadde akkurat sett Men in Black eller no. SĂ„nn til mitt forsvar.). Poenget mitt er uansett alltid at det er smart Ă„ bruke SoMe som plassen du prater med folk og inviterer de med hjem. Til hjemmesiden din. Henger du opp et bilde pĂ„ veggen hjemme sĂ„ har du en smule mer kontroll over det enn om du henger det opp pĂ„ veggen i et offentlig bygg. Dessuten vet du jo ikke nĂ„r det eventuelt kommer en interiĂžrarkitekt og omĂžblerer det bygget. Nei, jeg tok mitt eget rĂ„d og tok eierskap til min egne ting. 

Jeg har sÄ mange prosjekter og sÄ mange flater jeg deler ting i, at det er nesten merkelig at jeg ikke har hÞrt etter meg selv fÞr. Men, nÄ hÞrer jeg etter. Og etter Ä ha vÊrt bloggende i en uke og en dag har jeg allerede hatt over tre tusen unike folk innom. Tretusenogettellerannet har vÊrt her for Ä smake pÄ kaffen, se litt pÄ tapetet og noen har sÄgar slÄtt av en prat. Det synes jeg er hinsides stilig. For meg en overvelmende mengde mennesker som har brydd seg om meg og mitt. HÄper noen av dere har fÄtt noe ut av det jeg har ytret. Jeg har i allefall kost meg.

Jeg kommer til Ä fortsette Ä publisere innhold pÄ de ulke flatene, men det er her pÄ nettsiden jeg kommer til Ä gi, de som gidder Ä fÞlge med, dybde. Bak kulissene. Bak det ferdige produktet. Mer av det gode. Og teasere pÄ hva som ligger i lÞypa fremover.

Jeg skal avslutte med Ă„ fortelle deg pĂ„ hvilke sosiale flater du finner meg, og hva jeg poster der. SĂ„ er du velkommen til Ă„ fĂžlge om du vil. 

PĂ„ SnapChat heter jeg Kreativoli og poster alt i fra "StĂ„les SnapKitchenℱ" til tegninger jeg tegner nĂ„r jeg venter pĂ„ bussen, og innblikk i skisseprosesser og annet snacks. Noen ganger ogsĂ„ fra nĂ„r jeg maler pĂ„ atelieret.

PÄ Instagram heter jeg Kreativoli og poster mye #Matpakketegninger, #GerhardsenpÄveggen, #EnStÄleOmDagen og andre innblikk i jobber jeg gjÞr, utstillinger jeg har og alskens visuelle Þyeblikk

PÄ Twitter heter jeg Kreativoli, der poster jeg sporadisk smartness, klaging pÄ busstilbud, RT ting jeg synes er gÞy og prater drit med de som orker.

PĂ„ Facebook har jeg en side som heter Fritiden Minℱ, der legger jeg ut disse blogginnleggene, bildealbum fra utstillinger, skisser, tegninger, tanker og LOL

PĂ„ Vine heter jeg Kreativoli. Der er jeg nesten ikke lenger. Men, aldri si aldri.

PĂ„ Periscope er jeg Kreativoli. Der livestreamer jeg svĂŠrt sjeldent men det er innmari gĂžy. Skal vurdere Ă„ ta det opp igjen. 

Jepp. Der har du litt Ă„ velge i. 

Siste tease fra et kommende prosjekt:
 

Read More
Illustrasjon, Skriverier StÄle Gerhardsen Illustrasjon, Skriverier StÄle Gerhardsen

Tegnepauser i hverdagen

NĂ„r det koker under lua, er det greit Ă„ trykke pĂ„ pauseknappen i fem minutter, ta av lua, senke skuldrene og Ă„pne litt opp for inntrykk. 

Morgenstress
Jeg er en rĂžver pĂ„ Ă„ ase meg opp pĂ„ morgenen. Jeg er i utgangspunktet en trivelig type, men jeg er pĂ„ mitt dĂ„rligste pĂ„ morgenen. (NĂ„ skal det sies at morgenen min starter mellom halv fem og halv seks. Det synes jeg er formildende.) Uansett, jeg har en tendens til Ă„ se pĂ„ en hver oppgave som odiger. Det vĂŠre seg Ă„ kle pĂ„ minstemann (1,5 Ă„r), fylle en kopp til randen med bekmĂžrk kaffe, kle pĂ„ meg sokker eller pusse tennene. Hodet er fylt med alle dagens gjĂžremĂ„l, og prĂžver intenst Ă„ strukturere kampanjer, illustrasjoner, idĂ©-mĂžter, statusoppdateringer og alskens reklamebyrĂ„aktige aktiviteter. De er det mange av. Det blir trangt under lua.

Matpakketegningene tar brodden
Jeg mater og kler pĂ„ unger og fikser og herjer litt pĂ„ autopilot. Det er fĂžrst nĂ„r jeg tegner matpakketegningene til ungene jeg begynner Ă„ vĂ„kne til. Det kickstarter hjernen. Litt spontan kreativitet og tegnelek. Da kommer jeg til meg selv. Da roer kaoset i hodet seg. 

7Ă„ringens matpakke; stappfull av merksnodigheter.
Minstemann sine matpakker preges ofte av hans gjĂžren og laden.

Av og til er det ikke nok
Matpakketegningene holder som regel hodekaoset pÄ avstand til jeg fÄr satt meg ved pulten pÄ jobb og begynt Ä produsere. Men det er de dagene hvor mailboksen er fullere enn Jokke og Valentinerne, oppgavene stÄr i kÞ og jeg blir rÄdvill. Da bremser jeg. Stopper opp. Legger alt til side i fem minutter, tar opp Moleskinen og tegner. Hva som helst. Tilfeldige saker som ramler ned pÄ papiret og samtidig lager ro inni der tÞmmerhuggerne og idéklekkerne mine deler hybel.

Her er noen eksempler pÄ slike livsviktige tegnepauser:
 

Min lÞsning er altsÄ Ä gjÞre blanke ark ublanke. Hva gjÞr du nÄr du trenger en pause? (ikke si rÞyker)

Read More
Skriverier StÄle Gerhardsen Skriverier StÄle Gerhardsen

NÄr ting gÄr til helvete

Jeg danser ikke bare pĂ„ roser. Det er ikke bare honning og glansbilder i melken. Hva gjĂžr jeg nĂ„r hĂžnesparkene bestemmer retningen prosjektene tar? 

Lykkelig lyn fra klar himmel
I November i fjor ble jeg kontaktet av et forlag som ville gi ut bok med meg. De hadde sett et av mine mange prosjekter omtalt i media, og hadde lyst til Ă„ fĂ„ det ut til folket. Jeg ble strĂ„lende glad. StĂ„lendeℱ glad faktisk. Det kokte rundt meg akkurat da, og dette kom som en herlig fĂžrjulsgave. FĂžkk Lotto-Hilde, det er sĂ„nne telefoner som fĂ„r mitt hjerte til Ă„ hoppe over et par dunk.

Relevant digresjon
Jeg har lenge hatt lyst til Ă„ gi ut bok. Lenge. Typ tjue Ă„r. Jeg har skrevet barnebĂžker som ligger og stĂžver ned i diverse skoesker i kjelleren. Jeg har lekt med tekster, laget fanziner, artikler, halve bĂžker, tanketog og nĂ„ blogg. Jeg har til og med skrevet en bok som jeg ga ut selv etter fem avslagsbrev fra fem ulike forlag. Vil de ikke leke, sĂ„ leker jeg selv. Det er liksom mantraet. Det vĂŠrste jeg vet er Ă„ vĂŠre avhengig av noen. Jeg elsker Ă„ leke med, pĂžnske ut og samarbeide med folk, men det Ă„ vare avhengig av at en eller annen CĂŠsar tar tommelen opp eller ned nĂ„r jeg stĂ„r der i gladiatoruniformen er ikke kult. Om CĂŠsar vil komme ned i ringen Ă„ sloss sammen meg sĂ„ snakker vi. Sammen is awesome forever. Men jeg hadde ikke tĂ„lmodighet til Ă„ vente pĂ„ noens tommelfingervegring. Derfor trykket jeg opp boken "SmaksprĂžver" til utstillingen min "Absolute Music 9" tidligere i Ă„r.  (SmaksprĂžver fĂ„r du forelĂžpig kjĂžpt pĂ„ Galleri SG og Seams i Trondheim, og sikkert andre steder helt plutselig)

Alt det for ingenting?
Uansett. Tilbake til den boka som forlaget ringte meg om i fjor hĂžst. Jeg har jobbet entusiastisk med boka siden da. Fylt pĂ„, illustrert, tenkt, forkastet, skrevet, herjet og lekt. Fire mĂ„neder med blekk, svette og tĂ„rer. De fĂ„ som har fĂ„tt sett boka har fnist i skjegget og objektivt applaudert opplegget. NĂ„ pĂ„ sĂžndag sendte jeg fornĂžyd og stolt inn manuset.  Jeg holdt pusten i to knappe dager. SĂ„ kom mailen.

"Du har gjort en kjempejobb. Jeg har likevel dÄrlige nyheter til deg."

Jeg tar en tur ned i kjelleren
Avslaget fra forlaget var sĂ„ sykt hardt Ă„ ta. Overraskende tungt faktisk. Jeg tok de andre avslagene jeg hadde fĂ„tt tidligere med stor LOL og stoisk ro. Men dette. Slag i solar plexus. Lufta ut av ballongen. Vi hadde jo sparret og mailet og snakket sammen i mĂ„nedsvis. De hadde ikke lovet meg noe, hverken svart pĂ„ hvitt eller muntlig. Men det lĂ„ tjukt smurt mellom linjene at denne boka skulle matrialisere seg til hĂžsten. Avslaget var ryddig og fint begrunnet. Jeg tar det selvsagt ikke personlig, selv om jeg har lagt sjela ned i manuset. Dette er business, og forlaget hadde ikke den samme klokketroen som jeg trodde de hadde. Det er lov. Jeg ble bare sĂ„ sykt skuffa og trist. Men det gidder jeg jo ikke Ă„ forbli for evig og alltid. Jeg er ikke en sĂ„nn fyr som bare tenker at toget har seilt, sĂ„ jeg fĂ„r bare sitte her pĂ„ kaia og spikke pĂ„ pinnen min til skjegget gror fast i postkassa. Nei, jeg er mer den blod-pĂ„-tann-aktige typen.

Etter en tur til helvete fÄr jeg stÞrre muskler. foto © Amanda Gerhardsen

Jeg heier ikke pÄ nederlaget
Turen ned i kjelleren var kort, mÞrk og intens. Jeg er fortsatt skuffa, men bokmanuset ligger nÄ pÄ tre ulike redaktÞrpulter hos et annet forlag. Og vil ikke de, sÄ vil noen andre. For dette prosjektet skal ut. Det fortjener bÄde jeg og dere. Promise. Jeg er ikke nederlagssupporter. Jeg heier pÄ vinnerlaget jeg. Jeg spiller pÄ vinnerlaget. Men av og til mÄ jeg tÄle Ä sitte pÄ benken. Selv om tresmaken ikke faller i smak der bak.

Til helvete og tilbake
Jeg vet ikke hvor taktisk lurt det er Ă„ skrive dette innlegget, men jeg har landet pĂ„ at det er lurt. BĂ„de for meg selv og for de av dere der ute som enten lar dere begeistre av mine velykkede prosjekter eller dere som synes at jeg draperer meg selv vel mye i positivt ladede superlativer (i know you're out there). Dessuten sto jeg pĂ„ scenen for kun fĂ„ dager siden og sa at jeg liker motstand. Jeg vokser av Ă„ gĂ„ pĂ„ en smell eller to. Jeg er avhengig av smell. (Jeg sa ikke at jeg liker de jĂŠvla smellene, men jeg vokser pĂ„ de.) Jeg driter litt i om det er taktisk smart eller ikke ogsĂ„. Jeg tror bĂ„de jeg og folk har godt av Ă„ se at det gĂ„r an Ă„ gĂ„ pĂ„ en smell. Alt handler om hvordan du forholder deg til smellen, og hva du gjĂžr ut av det. GĂ„r ting til helvete, sĂ„ bli med dit, ta med deg litt faen og bruk det til Ă„ fĂ„ igjennom prosjektet ditt. Det er det jeg gjĂžr. Lover. Jeg mĂ„ til helvete for at det skal gĂ„ en faen i meg.

Hva gjÞr du nÄr ting gÄr deg i mot?

Read More
Skriverier, Illustrasjon, Sosiale medier StÄle Gerhardsen Skriverier, Illustrasjon, Sosiale medier StÄle Gerhardsen

Denne teksten skulle egentlig handle om noe annet

I stedet for Ä snakke om endringer kunne det vÊre moro om du og jeg prÞvde Ä endre litt. Sammen. Akkurat nÄ.

Denne teksten sto opprinnelig pÄ trykk i Adresseavisen 12.02.2016

I utgangspunktet hadde jeg tenkt Ă„ skrive om endringer. Som konsept har det nemlig fasinert meg en stund. Det at vi, bĂ„de enkeltpersoner og som folk, stritter sĂ„nn i mot endringer. Vi vil ha det slik som det var. Vanens makt. Endringer er vondt. Godstolen er god. Jeg elsker endringer. Gode som vonde. Elsker er kanskje Ă„ ta i, men jeg liker dem. Veldig. Jeg synes nemlig komfortabelt er kjedelig. Og er det noe jeg ikke gjĂžr, er det Ă„ kjede meg. Selv om det ettersigende er sunt Ă„ kjede seg (det lĂŠrte jeg av tante Sissel pĂ„ slutten av Ă„ttitallet) sĂ„ er det noe jeg ikke gjĂžr. Jeg bruker dog kjedsomhet som drivkraft til Ă„ skape. Skape, leke, endre, forske, prĂžve, feile, prĂžve litt til, smake, fĂžle, kjenne, tegne og hva som helst annet enn Ă„ sitte i godstolen, fise og vente pĂ„ Ă„ bli underholdt. Holdning over underholdning (for Ă„ sitere noen parlamentariske rappere). 

NĂ„ ser jeg at teksten min plutselig ble en tekst om kjedsomhet i stedet. Og det er jo fort slik i vĂ„re dager. Vi leser ikke hele saker. Vi makter tydeligvis ikke Ă„ skrive hele saker heller. Det holder lenge med 140 tegn, men du fĂ„r mest interaksjon om du holder deg til 80 og husker pĂ„ Ă„ ha med et personlig pronomen, ordet ”lyst” og gjerne et par spĂžrsmĂ„lstegn. Ikke ser vi hele TV program. Og skulle man plutselig se hele, sĂ„ er det ikke pĂ„ lineĂŠr TV. Å nei, du. Da binger man og plĂžyer igjennom 10 episoder med House of Cards eller konspiratoriske dokumentarer om mordanklager fra virkeligheten. Vi zapper og sjonglerer flere skjermer samtidig. Snapper at vi spyr regnbuer og hashtagger #nofilter pĂ„ vĂ„re gjennomfiltrede bilder. Inntrykkene kommer fra alle kanter. OgsĂ„ fra oss. Hele tiden. Det blir for mange. Til slutt nuller de hverandre ut, og vips vi kjeder oss igjen. 

NĂ„ har mine barn begynt Ă„ kjede seg, vel han pĂ„ ett og et halvt har ikke opplevd konseptet enda, men hun pĂ„ sju har prĂžvd seg pĂ„ en Ӯ kjeeeeede méé”. Da drar jeg frem en pimpet versjon av tante Sissels Ă„ttitallsvisdom, en Sissel 2.0 so to speak, og forteller avkommet at ”nĂ„r vi kjeder oss blir fantasien flinkere”. Det Ă„ kjede seg er egentlig bare at fantasien trener. Har gym. Jeg foretrekker nemlig en hĂžydetrent fantasi som kunne ha vĂŠrt en  dialektforvirret PT pĂ„ et rikskringkastet helseprogram, framfor en som kunne ha jobbet deltid som navlelo.

FĂžr jeg kjĂžrer meg helt fast i kjedsomhetsgryta vil jeg tilbake til dette med endring. Jeg leser aviser. Vel, jeg skummer aviser, blogger, sosiale plattformer, lineĂŠr TV og andre kanaler. Ofte sitter jeg igjen med en en litt matt tomhet og en besk bismak i munnen, som muligens kan vĂŠre denne mystiske umamismaken jeg har hĂžrt om. Uansett, mediene er stappfulle av bĂ„de eder, galle og reflekterer et verdensbilde som er i overkant kjipt. MisforstĂ„ meg rett. Jeg vil lese alt dette. Det er viktig at det skrives om flyktningekriser, politiske fjĂžsnisser fra inn og utland, bussbillettpriser, enslige mindreĂ„rige asylsĂžkere, ikkedusjende elever, smĂ„butikkene i midtbyen og andre saker som faller under fanen matt tomhet. 

Bare sĂ„ det er sagt; jeg Ăžnsker ikke at avisene skal fylles til randen med agurksmakende gladsaker altsĂ„. Men, det hadde vĂŠrt godt med en liten oase av trivsel midt oppi denne Ăžrkenen av nedtrykthet. En oase der man kan drikke friskt vann og trekke pusten fĂžr man bretter opp ermene, luter nakken og gĂ„r med friskt mot ut i Ăžrkenen igjen. 

NÄ tenkte jeg at vi kunne lage en sÄnn oase. Her. Du og jeg sammen. Som en test. La oss sette den overnevnte fantasien i arbeid og se om vi ikke kan lage noen oaser der ute. Ta opp den smarteste telefonen du har, Äpne din favoritt-app for sosialt mediebruk og send en gladnyhet til meg pÄ @Kreativoli. Jeg samler opp alle gladsaker, og sÞrger for Ä fÄ delt dem med omverdenen. Vips, sÄ har vi forhÄpentligvis laget en slags digital oase. For sikkerhets skyld kan du merke trivselsmeldingen din med #endrelitt.

NÄ kan det hende at verdensbildet faktisk er akkurat sÄnn som mitt inntrykk fra mediene er, men det gjÞr bare dette lille endringsprosjektet viktigere enn fÞrst antatt.

Read More