Jeg har laget et diiigert veggmaleri på kjøpesenteret Mercur i Trondheim her om uken. Det er alltid så kult å bryne seg på vegger. Underlaget forandrer seg på hele flaten. Bulker, hakk, kriker og kroker er med på å gjøre resultatet levende. Jeg sa selvsagt ja takk til forespørselen med det forbehold om at jeg fikk full kunstnerisk frihet. Det fikk jeg (men det skjønte du jo kanskje da veggen står der ferdig).
Hele veggen. Mannen i gata.
Mannen i gata
Jeg valgte å lage et motiv som gjenspeiler følelsen av å være i sentrum av byen. Man er litt alene, man er litt sammen. Noen tar stor plass, andre er gjennomsiktig. Noen er i sin egen verden andre i andres verden. Det er følelsen jeg prøvde å få fram. Denne veggen er dessuten mer malerisk enn de andre veggene jeg har gjort. Mer dirty. Balansen mellom skitten og ren, vag og tydelig har jeg jobbet mye med. Transparente flater. Tydelige skiller. Jeg føler jeg har landet et godt motiv, og kjenner at jeg har lyst til å lage flere vegger i denne litt mer skittene stilen. Misforstå meg rett, jeg er veldig happy med de rene veggene jeg har laget, og det har helt klart vært et hint av skitt der også, men med denne veggen dro jeg på litt mer. Det skal jeg fortsette med.
Fortell meg gjerne hva du synes om veggen.
Detalj. Noen personer i bybildet er mer transparente enn andre.
Både flytende og fast tusj, spray (med ulike dyser) og maling med både rull og pensel måtte til for å få rett feeling.
Moro å se veggen i samspill med omgivelsene.
Greit å ta bilde av veggen med meg som størrelsesindikator. Jeg er 190 cm. Så vet du det.