Ståle Gerhardsen  📸 Nikol Herec

Ståle Gerhardsen  📸 Nikol Herec

Stikk innom nettbutikken min:

Mine nyeste tweets:

Rekordvarmen i hjertet

Rekordvarmen i hjertet

Først publisert i Adresseavisen 27. oktober 2016.

 

Jeg leste her om dagen at oktober var en rekordmåned for Trondheim hva varme gjelder. Ja kanskje til og med for Norge. Eller Norden. Verden. Skikkelig varmt var det i allefall. Jeg har ikke for vane å bry meg om hverken vær eller vind, jeg kler på meg stillongsen og lua mi og sier meg fornøyd med det. Men akkurat denne saken fanget oppmerksomheten min som en maursluker fanger maur. Jeg har faktisk brukt mye av oktober til å gå rundt å tenke på. Jeg har nemlig en teori om at varmen i byen vår har med mer å gjøre enn bare den far og sønn Gislefoss måler med instrumentene sine. 

Grunnene er mange til at Trondheims-oktober har vært ekstra varm. Veldig mange. La meg ramse opp noen av de. 

1) Høstlyset har lekt grønnfargen av trærne. Tilbake står en helt fantastisk skogbrann uten både røyk og ild. Fargespillet fester seg til både hjerte, netthinne, mellomgulv og selvsagt Instagramkontoer. *Dobbeltapp*. 

2) Toåringen har oppdaget gleden ved å hoppe i nyraket løvhaug han selv har hjulpet til å rake. Å se en toåring frydefullt svalestupe ut i en dunge løv, vel, ja. Det er all love. 

3) Nordlyset har drapert både trønderhimmelen og Facebook på nasjonalromantisk vis, imens vi småbarnsforeldre har sovnet på sofaen foran teven. (Vi har likt de magiske bildene deres dagen etterpå altså.)

4) Jonas vant Stjernekamp uten å engang ha kommet til finalen. Ikke lat som om du ikke synes han var noe annet enn rå. 

5) P3aksjonen skapte giverglede og hjertevarme til hele landet fra midt i hjertet av Trondheim. De lært opp nye generasjoner til å sette pris på å gi. Hva er vel varmere enn det? 

6) Trondheims befolkning har samlet seg, både en og to og tre ganger og sammen fortalt hvor skap bør stå og haller ligge. Samhold skaper varme. Nesten som å ligge i skje. #liggeiskjeforøya

7) Men i mitt hode så er det nok sola øverst i Søndregate noe av det som har varmet mest i oktober. Mest på lenge. Et evigvarende motlys. En levende og pulserende kulturklump med kunsthall, litteraturhus, bokcafé og bibliotek. Det er intet mindre enn fantastisk. Familien var allerede flittige brukere av biblioteket. Leseknapper har blitt tatt, bøker lånt og levert, lånt og levert, lånt og ja, du skjønner. Vi var fornøyd med tilbudet slik det var. Men det var før vi visste hva som lå i veggene. Jeg forbinder egentlig den gamle brannstasjonen med åttitalls-juletrefester i gymsalene, men nå, nå er det fylt til randen med kultur. Resultatet er at jeg har blitt så forelsket i kulturkvartalet at det nesten er litt flaut. Åpningsarrangementene i seg selv var varme, både fordi det krydde av smilende folk, men også for at det potensialet som ligger lokalene gjør at jeg sitrer etter mer. Gleder meg til neste boklansering, neste kunstutstilling, neste kaffekopp, neste hvasomhelst. Kulturkvartalet klarte faktisk alene å forsinke minusgrader og frost med minst to uker. 

8) Tropevarmen som slo imot meg da jeg tidligere i uka her kunngjorde at jeg har sluttet i jobben min og begynt i Jobben Min, var også en høydare. Makan til støtte og hjertevarme skal du lete lenge etter. Jeg har ikke vært gründer på ti år, så det var virkelig veldig overraskende og fint at det ble tatt så godt imot. Kjente som ukjente har sendt avgårde lykkeønskninger, så nå skal jeg gründre til jeg blir både gul og blå. Kall meg bare Gründe Svan.

Så, kjære varmerekord-Trondheim, du er varm uansett temperatur du, og det er akkurat sånn jeg liker deg. Fortsett med det.

Bonus: (Og, sånn for å toppe oktobervarmen så kommer det et utspill på Finn.no fra et nydelig par fra Hegra som smelter selv de kaldeste muggspiserne der ute. Oktobervarmen kommer til å vare til jul. Minst.)

I love the smell of silketrykk in the morning

I love the smell of silketrykk in the morning

Hverdagssjongløren

Hverdagssjongløren