Lansering av smykkekolleksjon
Endelig er smykkekolleksjonen min "Firkant" her. Jeg har produsert opp et eksklusivt antall smykker, ringer og øredobber i sølv. Kun 20 ex av hver...
Tidligere i år laget jeg en ytterst eksklusiv smykkekolleksjon i gull. Dette fordi jeg i årevis har hatt disse smykkene i hodet men ikke klart å finne dem i butikk. Derfor brettet jeg opp ermene, tok opp blyanten og tegnet det hele selv. Jeg endte opp med å lage en serie med smykke, ring og øredobb. Et ex av hver. Serien heter "Firkant".
One off "Firkant" i gull.
Jeg la ut bilder av kolleksjonen på plattformene mine og innboksen min kollapset nesten av ivrige folk som ville ha. Dette gjorde meg stolt og veldig glad. Folk der ute likte mitt minimalistiske, stramme, elegante og rene design. Dette satte meg litt ut. Jeg er jo vant til å være ganske så maksimalistisk i uttrykket. Men, jeg likte smykkekolleksjonen og folk likte smykkekolleksjonen.
Så, jeg har nå nok en gang samarbeidet med Gullsmed Karlgård for å få laget et lite opplag i sølv. Jeg har laget 20 stk smykker, 20 stk ringer og 20 par øredobber. Grunnen til at jeg lagde de i sølv er at det jo er rimeligere både å produsere og dermed å kjøpe for de av dere der ute som vil ha, og at jeg ville at det bare skulle finnes én i gull.
Sølvvarianten ble superlekker. Stilren og crisp. Veldig veldig friske ble de:
Firkanter så langt øyet kan se. Foto: Gerhardsen&Karlsen
Kolleksjonen er som nevnt laget i et megaekslusivt opplag. Tørr ikke lage det for stort nå, men kanskje jeg lager mer siden. Kanskje ikke. Det avhenger litt av dere der ute.
Uansett, finingene på Retro fikk se kolleksjonen min ønsket å selge den i butikkene sine. Det synes jeg er megastas. Jeg har jo samarbeidet med Retro og Holzweiler tidligere, så det føles veldig naturlig at Retro skal være min utstrakte arm denne gangen også. Så fra og med mandag av får kun kjøpt den i Retro sine butikker og i nettbutikken min. Så lenge det varer.
Foto: Gerhardsen&Karlsen
Funker både til menn og kvinner. Her eksemplifisert av en jovial herremodell (aka undertegnede).
Årets trønderske designer
Jeg vant faktisk! Årets trønderske designer 2016 heter Ståle Gerhardsen. Haha! Kokko <3
Dagen derpå. Nå sitter jeg i passasjersetet på min fars hvite Kia. Tilhengeren bak oss er fylt til randen med malerier og trykk. Vi er på vei ned til Galleri Barbara på Sunndalsøra, der jeg har utstillingsåpning nå på lørdag. Innboksen min vibrerer på seg muskelsvinn. Gratulasjonene kommer inn fra alle kanter. Jeg blir helt satt ut. Både av alle de sjukt koselige gratulasjonene, klemmene og trivselen og selvsagt å bli kåret av Adresseavisens lesere til ÅRETS TRØNDERSKE DESIGNER.
ÅRETS
TRØNDERSKE
DESIGNER
ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅREEEEETS
TRØØØØØØØØNDERSKEEEEEEE
DEEEEEEESIGNEEEEEEEEER
Enn det! Jeg er så glad. Det var så innmari stas å bli nominert. På ekte. Jeg ble satt ut da jeg plutselig tidligere i år fikk høre at jeg var nominert. Så jeg var fornøyd med det. Nominasjonen. Men fytti fjell og fiskeslo så stas det er å vinne. hohohoho! I alle fall når alle rundt meg også blir så glad.
Jeg vet jo jeg har mast og herjet for å få folk til å stemme på meg. Jeg har laget videoer og til og med vandalisert litt. Den der vandaliseringsvideoen er faktisk sett av 17 000 stk i skrivende stund. Sjukt. Så derfor er jeg ekstra takknemlig for at dere har orket å henge med i svingene.
Fikk du ikke sett utddelingen (der jeg kanskje er bittelitt frekkaktig mot Anne B. Ragde) så kan du se den ved å klikke på denne faximilen:
Her er min spontanreaksjon fra i går:
Men, nå skal jeg se ut ruta, spise brunostmatpakke og prate skit med pappa.
Takk igjen. Dere er magiske alle som en!
PS: Fagnettsiden Kreativt Forum har skrevet om det hele <3
Årets Trønderske Designer???
Jeg, Ståle Gerhardsen, er nominert til "Årets Trønderske Designer" av Adresseavisen. Du bestemmer om jeg blir det. Hjelp <3
Jeg synes innspurten på fjoråret var helt kokko, og var veldig fornøyd med det hele. Men, tror du ikke at 2017 startet med full fres og flat pedal? Det hele begynte med at jeg var å høre på radio 1. januar. NRK p1 sitt program Mellom himmel og jord intervjuet meg om mine tatoveringsvalg. I tillegg til å kle av meg (både på ekte og i overført betydning), pratet jeg om min kjære far, humor, arv og miljø, stillongsbruk, hverdagshelter og kunst. Lytt om du vil.
Deretter hadde jeg en Signert-artikkel på trykk i Adresseavisen. Den artikkelen skrev jeg i romjula etter å ha hentet posten. Postkassa bugnet over med reklamete salgsrop og jeg måtte kaste opp litt i munnen. Makan til mas. En litt surmaget men svært så fornøyelig tekst ble det. Les den i sin helhet her.
Men det største panget. Smellet. WTF in your whaaaaat!?? Var at jeg fikk vite at jeg er nominert til "Årets Trønderske Designer" i Adresseavisens årlige prisutdeling UtAwards. Det er så sjukt stas det. Her er min spontane reaksjon:
Det er som sagt en stor ære å bli nominert. Og det var litt rart og fint å lese nominasjonsteksten. Jeg ble imponert over hva han duden de skreiv om hadde gjort, også var det jo jaggu meg meg...! Uvirkelig. Jeg har selvsagt innmari lyst til å vinne prisen. Det hadde vært prikken over f'en som Ludvigsen sier. Derfor håper jeg du har lyst til å stemme på meg. Det går faktisk an å stemme hver dag vettu. Woho! Stem på Ståle Gerhardsen som årets trønderske designer her.
Jeg har også spilt inn en film på 4 timer og 19 minutter til min utstilling Takk for at du venter (din samtale er viktig for oss). Fikk litt hjelp av Hyggelaget igjen. De er så hyggelige og flinke og alle i hele verden bør kjøpe tjenester av dem. I dag har jeg vært hos Ambolt Audio og fikset lyd til både installasjonen og filmen. Musikken til installasjonen og filmen er av min venn Ola Kvernberg. GLEDER MEG TIL Å VISE DERE DET HELE!
Spiller inn no snedige saker hos Ambolt.
Hyggelaggutta la ut dette fiffige frampeket fra innspillingen:
Og i går kveld fikk jeg en freakings superduper mail som gjorde at jeg satte i et jubelbrøl og spontandanset rundt i stua. Men det kan jeg fortelle mer om siden. 2017 leverer foreløpig mye mye mye bedre enn jeg tørr tenke på. <3
Takknemlig hilsen og så mye klemmer du vil, Ståle.
I´m not a businessman i'm a business, man
I to måneder har jeg nå stått på egne bein. Det har vært så sjukt mye å gjøre at jeg må oppsummere litt, om ikke annet for min egen del.
Jeg hadde som mange vet min siste arbeidsdag på Tibe T Reklamebyrå for kort tid siden. Der hadde jeg jobbet som Art Director i hele seks år. En fin jobb jeg var glad i. Men, det har jeg skrevet om tidligere, så nå skal det handle om de siste to månedene. Når jeg tenkter meg om, så må jeg faktisk bare prøve å oppsummere uke for uke. Det blir sikkert en helsikes lang post, men det er verdt det (for min del i allefall). Heng med om du gidder.. ;)
Uke 43 (25. – 30. oktober)
Min siste arbeidsdag i herlige Tibe T Reklamebyrå var den 24. oktober. Det var en dag i et slags vakuum. En trist, vemodig, god, rar og fin dag. Jeg fikk avskjedsgaver (spraybokser, stillongs og tegneserier... de kjenner meg godt.) I tillegg ble det nydelig lusj og klem og kos og tårer og latter. Fin avrunding på Seks år i Tibe T (som filmen burde ha hett om det var en film). Nyheten om at jeg sa opp drømmejobben ble også den mest leste saken på bloggen min i år.
Uansett, jeg hoppet rett ut i Jobben Min AS og startet ballet med å male en tre etasjer stor mural (veggmaleri) hjemme hos noen fininger på Tiller i Trondheim.
Tung trapp
I samme åndedraget lagde jeg en jordbærplukkende kompis på fasaden til et hus med tilhørende garasje. Les mer og se bilder fra begge prosessene her.
Jordbærplukking
Begge de to jobbene var sjukt moro å starte med som selvstendig business. Helt fritt. Null føringer. Bare love, maling og kaos. Digg!
Videre den uka, lagde jeg en kunstinstallasjon for Barnas Verdensdager på Kulturhuset Isak. Der skulle barn og unge bli opplært i streetdance av pensjonister (!), så Trondheim Kommune lurte på om jeg ikke kunne lage et uttrykk som gjenspeilte akkurat det. Ung vs gammel and all that jazz. Det kunne jeg selvsagt. Resultatet ble at jeg ringte finingene på Fretex og fikk boltre meg fritt på sorteringslageret og plukke nasjonalromantiske reproduksjoner jeg kunne remixe. Resultatet:
I tillegg hadde jeg denne artikkelen på trykk i Adresseavisen (der jeg skriver fast én artikkel i mnd) den uka her. Jeg signerte Jobben Min AS sin hittil største kontrakt (WOHO!!!) og jeg ble intervjuet av Trondheim24.no. En helt sjukt gøyal førsteuke i min nye jobbtilværelse. Lista ble lagt høyt. Det er flaks jeg har god spenst.
Uke 44 (31. okt - 06. nov)
Uka startet med å befare et bygg jeg skulle utsmykke i all hemmelighet (har ikke blogget om det enda, så dere får bare fortsette å vente på bilder derfra, men jeg ble veldig fornøyd med resultatet). Etter utsmykningsbefaringen brukte jeg en hel dag ho PS-Serigrafi for å silketrykke nye trykk. Les mer om den herlige dagen her, og kjøp trykkene her (om du er gira på det).
Jeg fløy også ned til Oslo for å være med på God Morgen Norge å prate om boka mi "Pappaperm". På vei til Oslo stoppet jeg innom Helsekonferansen 2016 for å livetegne litt. Helt herlig hektisk. Og da jeg satt meg ned for å puste litt i mellom helsedirektorat og morgen-tv så ringte de jaggu fra statsministerens kontor for å få meg til å tegne noe for dem. Det ble ikke noe av, men det kokte greit under lua i noen timer der for å få kabalen til å gå opp.
Tilbake i Trondheim etter TV2-seansen malte jeg en evigvarende high five hjemme hos et fint par på Nardo i Trondheim:
Den milepæleste milepælen var selvsagt at jeg lanserte boka mi "Pappaperm" den 4. november med en separatutstilling på Galleri SG. Det var stas som bare pokker. Startet dagen hos NRK Trøndelag der jeg oppdaget at D2 hadde en halvside om boka mi (jeg visste det skulle komme en artikkel altså, men i alt kaoset hadde jeg glemt det litt). NRK P1 programmet "Mellom himmel og jord" ble med ned og dokumenterte at jeg og Anniken på Galleri SG monterte utstillinga og vi ordna og styra noe voldsomt. Fineste dagen på lenge.
Jeg rundet av uken med å lære en haug 8 år gamle jenter å leke med sprayboks. DET var gøy det.
Uke 45 (07. nov - 13. nov)
Jeg startet ballet med å holde foredrag om boka mi.
Deretter malte jeg den foreløpig hemmelige plassen og besøkte noen jeg muligens skal male hos i Mai neste år. Var også på trivselsbasert treff med alle som er gjesteskribenter for Adressa og hadde en ut av kroppen opplevelse da jeg fikk samtalet med en av mine store helter Håkon Bleken. Resten av uka gikk med på å lage den utsmykningen som jeg ikke har blogget om enda, og male i atelieret. Jeg hadde også to boksigneringer på to ulike Norlisjapper. En god uke.
Uke 46 (14.-20. nov)
Sjuuuukt mye utsending av bøker. Var innom postkontoret to ganger per dag. Helt kokko. Jeg var i spennende møter om mulige gøybaserte oppdrag i 2017. Jeg tok også en tur til Toten og signerte bøker og hadde et mini bokbad på bokhandelen på Lena. Sjukt kos. Jeg fikk møte mange gamle kjente og det var moro å se igjen huset jeg bodde i på tidlig nittitall. Det ble også en plutselig spontantur til Oslo for å bli med en kunde i et møte, og Retro lanserte klærne jeg har designet med Holzweiler. Midt oppi og innimellom alt dette illustrerte jeg masse finfine saker for MobilePay, Nordea og Danske Bank. De trengte no snacks til sin stand på P3gull. Så jeg jobbet på flyplasser, flytog, hotellrom, vanligtog, taxi, bakrom, heiser, sofa, seng og alskens for å rekke alt. Det gikk akkurat. Men, det var i overkant hektisk. Dessuten sniksignerte jeg litt bøker på Ark Oslo S.
Uke 47 (21. - 27. november)
Mye maling i atelieret, og planlegging av de to separatutstillingene jeg skal ha i februar. Den ene skal jeg male et bilde samtidig som folk spiller jazz, den andre lager jeg en installasjon som folk kan kjøpe deler av. Og mye mer. Jeg var også i Oslo en svingom og livetegnet i 6 timer på Balansekunstkonferansen. Det var moro. Helt inn til beinet. Bøker ble selvsagt sendt ut i en rasende fart denne uka også, og jeg holdt et foredrag i (på?) Steinkjer. Det er så digg å reise til steder med tog. Reiste til og fra Steinkjer og med tog og rakk både å sove og å jobbe. Herlig.
Uke 48 (28. nov - 4. des)
Denne uka gikk med til å male en massiv vegg på Mercursenteret midt i Trondheimsentrum. Det var så gøy å dra den "vanlige" veggstreken min litt lenger. Jeg var også på befaring til et prosjekt jeg skal male i januar. Det gleder jeg meg til. Kan fort bli fett. Må huske å skisse litt på det i jula. Jeg hadde en signertartikkel på trykk. En av mine sinteste, mørkeste tekster. Men noen ganger må det til.
Uke 49 (5. des-11. des)
Jeg var syk. Ungene var syke. Kona var syk. Så denne uka ble det "tid" til å lage budsjett for 2017. Det var en spennende øvelse. Jeg gleder meg til å se om jeg treffer eller bommer på min excel-sjonglering. Jeg ble også intervjuet av Marianne Danielsen på hennes podcast "Fine folk". Hør den her (med sjukdomsstemme and all.) Passende nok hadde jeg en bonusartikkel i Adressavisen om fenometet Manflu denne uka. Jeg signerte også bøker på to Coop Obs og lagde enda flere illustrasjoner for MobilePay. Malte masse og ble også ferdig et av mine beste bilder (som ble solgt med en eneste gang).. Jeg livetegnet fra en prekestol (!) under frivillighetsdagen. Jeg lagde meg en splitter ny nettbutikk. Pappaperm ble dagens luke i julekalenderen til Øyvind Holen. I tillegg ble skissene mine til kunstprosjektet jeg har på Lade skole godkjent. En finfin uke!
Uke 50 (12.-18. des)
Hadde ristet av meg sykdom og fikk besøk av NRK P1 i atelieret mitt. De tok opp noe til et program som kommer på nyåret (om kabalen legges rett). Jeg malte mye. Begynner å merke at det er litt heftig å skal fylle to gallerier med egne verker samtidig, men pokker heller så innmari fett det blir. Signerte en dunge bøker på Ark på Sirkus shopping. Jeg var med Oskar Lure på scenen for å lure litt under Trondheim Julemarked. Og jeg illustrerte noe nytt snacks for MobilePay og jeg begynte noe som kan bli en moro måte å oppdatere Facebooksiden til Jobben Min:
Uke 51
Nå er vi visstnok i uke 51. Jeg sender ut bøker i en jevn strøm enda, er på en goooood malegroove og har fått kjempemange spennende forespørsler som tyder på at 2017 kan starte gøyalt. :) Jeg har også en ekstremt bitteliten og spontan innsamlingsaksjon til Aleppo gående.
Gleder meg til å fortsette å forme hverdagen min, lage kunst, tegne, produsere og fikse hva som ligger mitt hjertet nærmest. Håper du vil følge med på reisen. Lover å inkludere deg og dine i leken så mye som jeg kan.
Kontoret mitt.
Nå skal jeg male mer, sende ut noen bøker og skrive en artikkel for Adressa. <3
God Jul. Du er kul. (rimet var bevisst)
PS: sorry om jeg har glemt å skrive om noe jeg og du har gjort sammen de siste to månedene. Det har som du sikkert skjønner vært litt hæla i taket, så noe kan ha gått under radaren. Si i fra, så lemper jeg deg og ditt inn i rett uke :)
PPS: fotokred til Gerhardsen & Karlsen for nissebildet øverst i saken.
PPPS: meld deg gjerne på mitt kjære nyhetsbrev. Er så kos å sende brevduen rett hjem til folk lissm <3
Popcorn og P3gull
Nordea og MobilePay spurte om jeg ikke kunne designe no snadder til dem i forbindelse med at de skulle på P3gull. Det kunne jeg selvsagt gjøre!
Nordea og MobilePay skulle ha en stand på årets P3gull der de skulle selge popcorn til de feststemte folkene. De spurte meg om jeg kunne lage noe snadder i den forbindelse, og jeg sa selvsagt ja til det. Selv om deadlinen var sjukt kort og timeplanen var fylt til randen med boksigneringer, kleskolleksjonslanseringer og andre plutsligheter så justerte jeg ned antall timer med søvn og klemte på.
Dessuten var dette en fin sjanse for å virkelig teste ut min iPad Pro og Apple Pencil. Nedenfor legger jeg derfor med litt skisser fra prossessen. Sjukt kjappe, idéskisser. Noen litt mer forseggjorte og selvsagt resultatet. Du får mest sansynelig ikke noe igjen for å se på alle skissene, men det er kanskje kuli å se veien før du ser målet. Det ligger alltid mye arbeid og tankeverk bak ting du ser. Her har du muligheten til å dykke ned i tankene mine litt.
Det var veldig moro å leke med iPad Pro. Men jeg måtte selvsagt rentegne alt til slutt for hånd, med tusj. Kommer liksom ikke bort fra det. Vil ikke det heller.. :)
Jeg skisser og skriver om hverandre. Alltid. Tankene kommer ut sånn som de vil selv. Som tegning eller tekst.
Tenker på flere ting samtidig. Alt i fra eventuell bruk i sosiale medier, til det visuelle.
Fikk for meg å lage popcornbeger av programlederne. Jobbet faktisk ut det veldig langt.
Ronny og Live badet på et tidspunkt i popcorn.
Farger er ingen spøk. Alt kommuniserer.
Stilrettningtest
Kanskje vi kunne få selfiegamet til publikum til å handle om popcorn?
Meta t-shirt: Ronny spiser popcorn mens han sitter i PopcornRonnys popcornhjerne. Ble litt søkt..
Før jeg valgte bort tanken om programlederpopcorn måtte jeg tegne det ut mer.
Jeg måtte etterhvert bare legge vegg den idéen om å bruke programlederne som popcornesker. Så da løste jeg det heller med å lage en illustrasjon der publikum på P3gull bader i og nyter popcorn.
iPad Pro og Apple Pencil skissen
Med litt tusjing og fargelegging i Photoshop ble motivet på popcornbegeret ferdig
Jeg snekret også en Banner av motivet.
Nordea la ut en fin stemningsrapport fra det hele.
Skal du på #P3gull i kveld? Vi har et DIGG tilbud til deg inne på prisutdelingen. Last ned #MobilePAy allerede nå slik at du kan få det :) pic.twitter.com/XYIPu9Me7m
— Vivi Hatlem (@frkVivi) November 26, 2016
Jeg vet ikke med deg, men jeg fikk lyst på popcorn nå.
Det var en svært så gøyal jobb! Kule folk å jobbe med, og generell trivsel over hele fjøla, selv om det hele var pakket inn i stress og tegning på flyplasser (var på farten da vettu, takk iPad Pro). Det eneste som er litt kjipt sånn i etterpåklokskapens ånd er at jeg takket nei til billetter og afterparty. Hoho.
Gleden med å foredra
Det er alltid svært givende å foredra. Slitsomt, men givende. I går var det ekstra moro. Takket være en fyr som heter Trym.
I går kveld var jeg på Høyskolen Kristiania (i Trondheim) og foredro om hvordan jeg har snublet meg målrettet, men mer eller mindre bevisst inn i bransjen. Jeg snakket til en flokk halvtrøtte studenter som allerede hadde vært igjennom en lang dag med input. Det som er så gøy med å få et slikt publikum er at de egentlig er motiverte til å høre på hva du har å melde, så de er så lette å snu. Og da snur de voldsomt. Så på en håndfull slides gikk de fra å være lunkne og trøtte til å sprudle og stråle i sin interaksjon med meg. Det er noe av det gøyeste jeg vet. Det å foredra til en litt broket forsamling, som i starten ser mer i taket og snapchatskjermen (jeg snappet bittelitt fra høyskolen i går, se Kreativoli på Snap) sin som på meg og hva jeg ønsker å formidle, men som etter hvert sitter ytterst på stolen og nikker og ler på de rette plassene. Det gir så mye. Da er det gøy å dele. Den symbiosen mellom foredragsholder og publikum er så fin. Vi lever i en boble. Vi kommer i flyt. Ingenting kan slå oss.
Analog likebutton i lufta er ikke feil. foto © Steffen Johansen
Nå er jo studenter av faget jeg jobber med et takknemlig publikum i utgangspunktet. Et såkalt "easy target" vil kritiske røster kanskje si. Det er kanskje sant, men den boblefølelsen har jeg hatt med fylkeskommuner, kunstutvalg, kommunikasjonsforeninger, renovatører og teaterfolk også. Både på dårlig engelsk og syngende trøndersk i inn og utland.
Dessuten var det en kar som kom bort til meg etter foredraget og sa at han at han aldri hadde tegnet. Men at han ble så inspirert og motivert av mine 164 (!) slides, at han bestemte seg for å lage kunst. Koste hva det koste ville.
"Det er sånn alle foredrag burde ha vært. Så engasjert og inspirert vil jeg bli hver gang"
Avsluttet han. Jeg ble målløs og glemte å takke han for en svært så oppløftende og inspirerende kommentar. Han husket å fortelle meg at han het Trym, så Trym; takk for at du tok deg tid til å gi meg your two cents. (Og ja, jeg husker navnet ditt. Ref. samtalen ;) )
Moteriktig antrukket foredragsholder med vadestøvler slår en god gammeldags floke. foto © Steffen Johansen
Så gleden ved å foredra var stor i går, da de engasjerte studentene stilte spørsmål, deltok med ansiktet sitt, energien sin og lovordene de draperte meg med etterpå, men Trym tok kaka. Takk.
En ekstra takk også til ivrig fotograf Steffen Johansen, som knipset bilder under og etter foredraget. (Bonustakk til Christine Calvert som minnet meg på at jeg måtte ha Twitternick på hver slide. Før hadde jeg det bare på første og siste slide. Rart egentlig. Logisk med hver slide. :) )
Åtte smakebiter fra foredraget "Veien fra hit til hit":
Snapper at folk snapper at fotografen fotografiserer meg. foto © Steffen Johansen
Om du var på foredraget, så gjerne legg igjen en kommentar nedenfor her. Fortell meg hva du synes. Tolket jeg viben i rommet rett? Var støvlene mine til bry? Pratet jeg usammenhengende? Eller var alt One Love?
Sliten type midt i et blunk lurer på om du var fornøyd med foredraget. foto © Steffen Johansen