Skriverier StÄle Gerhardsen Skriverier StÄle Gerhardsen

Jeg reiser alene

Trondheimsgutten StÄle er pÄ storbytur til verdensmetropolen Oslo.

Opprinneliig publisert i Adresseavisen 15.11.2018

Trondheimsgutten StÄle er pÄ storbytur til verdensmetropolen Oslo. Alt er stort der. Ukjente lukter. Ukjente lyder. Ikke er han vant til transportmidler som beveger seg under bakken heller. Han ender derfor opp med Ä ta T-banen 27 stopp for mye. Tjuesju! I feil retning.

Etter mer enn en time pÄ baner pÄ en slags morgenrushaktig sightseeingtur rundt om i nevnte verdensmetropol, finner han endelig en kafé i nÊrheten av sin destinasjon. Han er trengende og spÞr hÞflig pÄ sin egen dialekt om Ä fÄ lÄne toalettet.

Den ĂŒberkjappe, hylhippe baristamannen sier kjekt «To latte skal bli». StĂ„le blir i all plutselighet perpleks eier av to caffe latte, men mĂ„ fortsatt pĂ„ do. Han prĂžver igjen Ă„ fortelle at det er toalett han trenger. Ikke kaffe.

Etter litt gapskratt, mye rÞdme og gestikulering fÄr han omsider lÄne toalettet. Som selvsagt er tett. StÄle gÄr da videre ut i verden. Fortsatt trengende, men to latte rikere. Om ikke annet.

Vi spoler seks timer fram i tid. Den stillongskledde mannen, vi har blitt kjent med som StĂ„le, er ferdig med sitt ĂŠrend i storbyen. BĂ„de toalettĂŠrendet og det av mer kunstnerisk karakter. Nynnende pĂ„ en Wavold-klassiker, sikter han seg inn pĂ„ flytoget for Ă„ begynne pĂ„ hjemreisen til trĂžndersk jord. Fremfor alt til Trondheim der han bor.

Grunnet karma og/eller signalfeil i NSBs tunneler, er flytoget fylt til randen. Aldri har uttrykket sild i tĂžnne passet bedre. Aldri. Den en meter og nitti centimeter hĂžye mannen med alle ullklĂŠrne (og lue), fĂ„r heldigvis akkurat plass. Han er jo bare skinn og bein, stakkar. Han nĂ„r dog ikke ned til gulvet. I tredve minutter henger han og stillongsen klemt mellom andre reisende. Intimsoner er utvisket og det damper pĂ„ rutene.

Svettere enn en sliten Jarlsbergskive i gĂ„rsdagens matpakke, nĂ„r han endelig fram til Gardermoen. Tre timer fĂžr flyet skal hjem. Ute i god tid da vet du. StĂ„le gĂ„r til skranken med en plan om Ă„ bytte fly. Han har jo slik en fancy plussbillett, sĂ„ da skal det ikke vĂŠre noen sak.

Skrankedame 1 kan fortelle at jo, det er helt klart en sak. StÄle har nemlig feil type plussbillett. Han lÊrer at det finnes hele sju nivÄer i plussbilletthiearkiet. Han har den laveste grad av pluss. Nesten et minus, si. Om han vil bli med neste fly mÄ han oppgradere billetten. Det koster 900,-. Utrolig hva man lÊrer pÄ reise altsÄ.

StĂ„le hadde verken pĂ„ seg spanderstillongsen eller spanderbuksene. Han avstĂ„r derfor fra uvettig pengebruk, svetter seg gjennom sikkerhetssjekken og belager seg pĂ„ tre timer med grisekjedelig flyplassventing.

Til sin store overraskelse ombestemmer han seg plutselig. Pokker heller. Han vil hjem til kone og barn. 900,- er ingen sak. Hah! «Jeg kan pante flasker nÄr jeg kommer hjem.» tenker han og stiller seg i byttekÞ, klar med kortet.

Skrankedame 2 booker han om uten kostnad. Woho! Gratis! Livet smiler. StĂ„le har spart hundrevis av kroner. Leende formelig hopper han bort mot gaten. Flyet gĂ„r om 29 smĂ„ minutter.

Han snirkler seg inn pÄ flyet. Melder hjertelig familien om sin tidligere ankomst og setter seg Wavold-nynnende ned pÄ setet og er klar for take off.

Flyet taxer ut pÄ rullebanen. Lys slÄs av. Mobiler ogsÄ. Kabinflokken har taken their seats. Alt er cross checked and reported. LetŽs go!

«Dette er kapteinen, vi har en teknisk svikt og kjĂžrer tilbake til gate. Der mĂ„ dere bytte fly.» Den nye gaten, der det andre flyet er, befinner seg pĂ„ den andre enden av flyplassen.

«Jaja, litt mosjon har man ikke vondt av» tenker StÄle og trasker freidig mot ny gate. Ved den nye gaten, fem kilometer unna forrige gate, er det ikke noe fly. Om ikke lenge letter det flyet han opprinnelig skulle ta. TÄlmodigheten er pÄ bristepunktet.

Etter en stund kommer endelig flyet, med mannskap og teknikk pĂ„ plass. Ikke for Ă„ ta av helt, men vi tok av helt denne gangen. Og selv ikke en megahumpete tur pĂ„ vei inn til Turbulensvika (bedre kjent som VĂŠrnes), legger en demper pĂ„ lettelsen av Ă„ endelig ha TrĂžndersk jord under bena. Borte er vel og bra, men hjemme er faktisk best.

Read More
Skriverier StÄle Gerhardsen Skriverier StÄle Gerhardsen

Nei takk! Jeg skal ikke ha noe.

Omega 3, matkasser, strÞm, telefon, stÞvsugere og alarmer. Alt skal dyttes pÄ deg gjennom telefonen og dÞren. Irriterende, men finnes det unntak?

Opprinnelig publisert i Adresseavisen 22.10.18

Det er sĂžndag. Jeg sitter hjemme i sofaen og drodler pĂ„ et utsmykningsprosjekt. Jeg har unnet meg selv en grodag, men som vanlig jobber jeg likevel. Grodag mann Ăžkseskaft, si. Mens jeg sitter der og vurderer strektykkelse pĂ„ noen bladnerver, vibrerer det plutselig i lomma. Jeg skvetter til og fisker opp telefonen. Et nummer jeg ikke kjenner igjen blinker mot meg. Jeg blir pĂ„ alerten. Ikke sĂ„ spennende med ukjent nummer tenker du kanskje, men det synes jeg.

Jeg driver nemlig ikke med tipping, hesteveddelĂžp eller sjakkodds og slikt, sĂ„ det Ă„ ta telefonen nĂ„r et nummer jeg ikke har sett fĂžr ringer, er hĂžyt oppe pĂ„ spennendeskalaen. Ekstremsportveko-materiale. Det kan jo vĂŠre sĂ„ mye. Bare fantasien setter grenser. Selv om det som regel er telefonselgere pĂ„ den andre siden av telefonen, har det ogsĂ„ hendt at jeg har fĂ„tt telefoner fra alt fra statsministerkontor til fremmede bestemĂždre, som vil jeg skal male lĂ„vevegger. SĂ„ det Ă„ ta telefonen er alltid spennende.

Jeg tar den, og fÞr jeg rekker Ä svare hÞrer jeg: «Hei, snakker jeg med StÄle Gerhardsen?»

«Ja, det er meg» svarer jeg. Â«Flottings StĂ„le, Daniel fra Telestor Bedritt her. Jeg lurer pĂ„ om du, StĂ„le, er fornĂžyd med lĂžsningen du har i dag?»

«Ja, det er jeg jo for sÄ vidt».

«Hva om jeg, StÄle, sier at jeg kan gi deg akkurat samme fart som du, StÄle, har i dag til en mye, mye lavere pris, og i tillegg fÄr du, StÄle...». Daniel i rÞret fortsetter Ä prate mens jeg fÄr assosiasjoner til svenske kjÞkkenredskapsselgere fra Ättitallets TV-shop. Jeg hÞrer telefonselgeren snart gÄr tom for argumenter og pust: «...og ikke nok med det, StÄle, i dag kan du koble sensorer til vÄrt RofL 4K-nett over hele Norge. Hva gir du meg, StÄle? Har vi en deal?»

«Nei takk! Jeg skal ikke ha noe.»

Daniel blir skuffet. Vi legger pÄ.

Det tar ikke lang tid fÞr Tone er pÄ den andre enden av et nytt ukjent nummer. Hun vil jeg skal fÄ meg Mastercard. Om jeg takker ja fÄr jeg én gratis overnatting pÄ et valgfritt hotell i Steinkjer. «Nei takk! Jeg skal ikke ha noe.» Tone skjuler skuffelsen bedre enn Daniel.

Jeg rekker ikke Ă„ legge pĂ„ fĂžr dĂžrklokken nynner ivrig pĂ„ oppmerksomheten min. Jeg kan bare glemme Ă„ tegne skisser i dag. Jeg Ă„pner dĂžren. Der stĂ„r en nybarbert kar med laminert navnelapp halvveis skjult bak kragen pĂ„ den nesten ubrukte allvĂŠrsjakken sin. Han vil selge meg strĂžm. Masse strĂžm, til nesten ingen penger. Flytende strĂžm. Ikke statisk. Argumenter som «Alle naboene har byttet» og «Jeg bruker denne strĂžmavtalen selv» preller av. Jeg er en gĂ„s. «Nei takk! Jeg skal ikke ha noe.», kan jeg fortelle, nĂ„r jeg endelig slipper til. AllvĂŠrsjakkemannen mĂ„ gĂ„ med uforrettet sak.

FĂžr dĂžren lukkes helt stikker det en nypusset skotupp innen-for dĂžrkarmen. Damen klynker et lite «au» fĂžr hun forteller meg at jeg er sĂ„ godt som verdens heldigste. NĂ„ kan jeg nemlig fĂ„ en matkasse levert rett pĂ„ dĂžren. Hver dag i fire mĂ„neder. Jeg mĂ„ bare makse ut kredittkortet Tone ville selge meg for kun minutter siden. Skotuppdamen fĂ„r samme svar som Tone: «Nei takk! Jeg skal ikke ha noe.».

Jeg venter med Ä lukke dÞren fÞr jeg ser matkassekvinnen stÄ pÄ trappen til naboen. I sidesynet ser jeg to playmomenn med colgatesmil sÞke etter blikket mitt. I hÄnden har de hver sin perm. Jeg roper «Nei takk! Jeg skal ikke ha noe.», og slamrer igjen dÞren.

Jeg setter kaffen i vrangstrupen nĂ„r det ringer pĂ„ igjen. Begeret renner over. Nok er nok. Stakkar den jĂŠvelen som ringte pĂ„ nĂ„. Jeg gĂ„r hastig mot dĂžren.

PÄ trappen stÄr en gutt. «Vil du kjÞpe avis?». Jeg smelter. Jeg blir sÄ inderlig glad. Opp som en lÞve, ned som en aviskjÞper. Selvsagt vil jeg kjÞpe avisen. Jeg betaler to-tre ganger det trykksaken koster, og gÄr smilende inn i stua igjen, glemt er raseriet mot selgere. Avisen kaster jeg i vedkurven. Kommer ikke til Ä lese den. Ikke min type avis. Men det at ungdom bruker tiden sin til vise initiativ og selvstendighet nok til Ä tjene egne penger, high fiver jeg noe innmari. «Ja takk! Det vil jeg ha mer av.»

Read More
Skriverier, Tekst StÄle Gerhardsen Skriverier, Tekst StÄle Gerhardsen

Tilbake til fremtiden

Min barndomsdrÞm har gÄtt i oppfyllelse. Jeg har reist i tid.

Det er midt pĂ„ natten. Ikke midnatt liksom, men klokka er 03:42 her jeg sitter. Det anser jeg som veldig midt-pĂ„-natten-aktig.

Ute sover verden. Det er i utgangspunktet sovetid sÄ det er ikke sÄ veldig rart at de sover der ute. Det burde jo jeg ogsÄ ha gjort, men her sitter jeg altsÄ vÄken som en lysfontene i stappmÞrket og jobber.

Det mÄ kanskje nevnes at jeg ikke sitter i atelieret mitt i Trondheim, som jeg normalt jo gjÞr, men i en Airbnb-leilighet i Los Angeles. Det er nemlig et viktig poeng sÄnn rent tematisk, bare bear with me, som de kan finne pÄ Ä si her borte.

Mitt indre ur har absolutt ikke fĂ„tt med seg denne viktige detaljen om at vi ikke lenger er i Trondheim, men i en helt annen tidssone. Vi, min venn Aasmund og jeg, har rett og slett reist tilbake i tid for Ă„ gjĂžre research. Kall oss gjerne Marty McFly og Dr. Emmet Brown.

Hjemme tror jeg det er tid for lunsj nÄ. I alle fall kjennes det ut sÄnn pÄ kroppen. Det indre uret og magen er samkjÞrte, og samtidig utrolig skakkjÞrte. For man skal ikke spise lunsj midt pÄ natten, men det fÞles ut som om jeg bÞr hive i meg noen blingser med banan og kanskje frekt toppe det med en kopp te med melk og honning.

Men her er det mÞrkt i stall og i lÄve og nÄ skal alle nisseunger sove. Unntatt StÄle. For han er alle lysene i den sangen av Kanye West. Uansett hvor lysvÄken jeg er, er det uaktuelt Ä spise nÄ. Jeg er ikke Dagobert SÞrensen heller.

VÄkennatt og sult til side. Min barndomsdrÞm har gÄtt i oppfyllelse. Jeg har reist i tid. Maskinen vi reiste med var dessverre ikke en modifisert og plutoniumsdrevet sÞlvbil. Det var en helt vanlig flymaskin. Avansert nok.

Som liten drĂžmte jeg om Ă„ reise tilbake i tid for Ă„ se dinosaurer og hjuloppfinnere. Det er lite dinosaurer Ă„ se her i gamle dager. Men aldri si aldri, det er natt og selv stegosauruser mĂ„ sove. Kanskje det dukker opp noen etter hvert. Jeg har satt fram et vannglass for Ă„ vĂŠre pĂ„ den sikre siden.

Litt som Erik Solheim, har jeg altsÄ flydd i timevis. Jeg har dog ikke noe gullkort eller businessklasse Ä skryte pÄ meg. Jeg har bare reist tilbake fremtiden jeg. Verken mer eller mindre.

Timene ble skrelt av klokken mens jeg intetanende satt trangt og sÄ pÄ actionfilmer og spiste kompakte flymÄltider. Tiden er opp ned. Det er helt merkelig. Jeg bor plutselig i en Cher-sang, men uten melodramaet.

Jeg har skrudd klokken bĂ„de hit og dit fĂžr altsĂ„, men aldri sĂ„ omfattende som nĂ„. Eller, jeg slapp Ă„ skru klokken, den fikset det selv. #snikskryt. Jeg har hĂžrt folk klage over jetlag tidligere, men jeg har bare tenkt at de dro pĂ„ litt breial fortellerteknikk for Ă„ fĂ„ fram at de er bereiste. Men dette er ikke noe Ă„ skryte av. Jetlag er kjipt. Jeg fĂžler meg som en overfylt svamp. Alt er litt i sakte film. Samtidig ikke.

Ikke rart Onkel reisende Mac var sÄ virrete av seg, det mÄ ha vÊrt dÞgnvillheten som hadde satt seg i barten. Jeg bruker Ä vÊre lettere mÞrkredd nÄr det er natt. Men siden kroppen min ikke helt skjÞnner at det faktisk er natt er jeg ikke redd. Jeg var mer skvetten av meg da Aasmund og jeg spiste tacos pÄ Grand Central Market. Ikke fordi det var sÄ himla skummelt Ä spise tacos. Det var ingenting skummelt med den smÞrblide, serviceinnstilte og tannlause mexicaneren med ansiktstatoveringene som solgte oss maten heller, men kroppen min var i nattmodus. SÄ jeg var liksom tunet inn pÄ mÞrkredd.

Jeg har gladelig og med overlegg reist sÄ langt og likevel er jeg dÞgnvill to the bone. TrÞtt, vÄken, sulten, mett, irritert og aller mest forvirret. Begynner Ä lure Ä om dette egentlig er en drÞm. AltsÄ, om jeg i det hele tatt skriver denne artikkelen eller om jeg drÞmmer at jeg skriver den. Sitter jeg i LA? Er jeg vÄken? Skriver jeg i sÞvne? Det jeg har skrevet hittil er fylt til randen med referanser fra alt fra barne-tv til Ättitallsfilmer, prinsessebryllup, politikk og hiphop. Ikke ulikt en drÞm.

Det vil fort vise seg, for jeg tror ikke drÞmmer kan trykkes pÄ papir. Men kanskje tidsreiser og/eller dÞgnvillhet kan det?

Read More
Skriverier StÄle Gerhardsen Skriverier StÄle Gerhardsen

Vandrerne som malbandt Nidaros

Det var en gang to vandrere som kom traskende inn til Nidaros.

Opprinnelig publisert i Adresseavisen 30.07.2018

Det var en gang to vandrere som kom traskende inn til Nidaros. De kom gĂ„ende med sekk, stav og storsinn, litt som om Kittelsen og Caprino hadde fĂ„tt et kjĂŠrlighetsbarn. Med sjarmerende felemusikk, finvĂŠr og hele pakka.

Ei dame og en kar, begge ikledd sjumilsstÞvler og en vilje av stÄl. De kom gÄende fra en plass vestenfor sol og Þstenfor mÄneformÞrkelse. De hadde gÄtt langt og lengre enn langt, ja helt fra utlandet hadde de gÄtt. Fra kontinentet, med gnagsÄr og pÄgangsmot, omsider kommer de ned via ByÄsen og inn til Ila.

Vakre, vakre Ila lÄ der som en pose Godt & Blandet og bydde seg fram i solsteiken. Store industribygg og smÄ, sjarmerende trehus lekte sammen til lyden av bÞlgeskvulp pÄ kanten av byen de var kommet til. Det hele var som en lykkelig scene fra din favoritt terningkast-fire-musikal. Selv om store deler av denne vakre bydelen var i grÄeste laget, likte de det de sÄ og hÞrte. TÞrrforlukta la heller ikke noen demper pÄ stemningen. De sÄ potensialet.

Årene gĂ„r. Tre lange og tre breie. De to som kom gĂ„ende har nĂ„ virkelig fĂ„tt byen under huden. De har bosatt seg her. De mestrer sprĂ„ket. De jobber her og lever her. Som et kjĂžleskap i en fancy kjĂžkkeninnredning er de godt integrert. SĂ„ godt at verken nettroll, vetter eller drager kan vippe dem av pinnen. Men de vil noe mer. De vil se byen blomstre.

Mens futen insisterer pÄ Ä bygge monsterhaller pÄ deler av riket, som burde vÊrt park med hoppeslott, og fogden higer etter Ä Þdelegge hÞyskoleparker, ser vandrerne potensial i de grÄ fasadene i Ila. De vil utsmykke fasadene med kunst. Gatekunst. Bringe kunsten ut til folket. Slik at bÄde lokalbefolkning og turister kan se kunst utenfor slike trivielle ting som Äpningstider. LÞsningen ble Trondheim Gatekunstfestival.

Festivalen fargela forstaden og folk gikk fra forstanden i pur glede. Ila ble plutselig et «must see» for alle som var i byen, og kunsten trakk folk til seg som mÞll mot en lampe i mÞrket. Lokale butikker Äpnet pÄ gateplan, utesteder, konditorier, gallerier og forretninger gikk med heidundrende overskudd og spyttet igjen inn midler i nÊromrÄdet sitt. Bydelen vokser. Byen vokser. Kongeriket vokser og alle danser selv om Veslefrikk ikke spiller pÄ fela lenger (den har Tidal tatt).

Snipp snapp snute, sÄ var det eventyret ute.

I februar 2017 fĂ„r jeg en melding fra en av vandrerne (Thanh Doan). Han Ăžnsket Ă„ lĂžfte byens fasader til nivĂ„er vi ellers ser rundt om i verden. Han lurte pĂ„ om jeg, som jo innimellom maler en del fasader, visste om noe stĂžrre miljĂž. Jeg svarte som sant var at jeg ikke visste om sĂ„ veldig mange som drev med gatekunst her i byen.

Det stoppet ikke Thanh og den andre vandreren (Andrea Rakela). De arrangerte en debatt, sÞkte om midler, sto pÄ og landet nok midler til Ä begynne arbeidet.

Spol litt fram og vips, nÄ har de landet en av verdens absolutt herligste karameller nÄr det gjelder veggmalerier, nemlig italienske Millo. Sammen med en dunge andre kunstnere skal han nÄ fargelegge Ila. I love it!

Det er det jeg liker med kunst i gatene, det gjĂžr byene bedre Ă„ bo i. Bedre Ă„ vĂŠre i, besĂžke og oppdage. Ingenting gjĂžr meg gladere enn Ă„ se turister ta bilder av kunst i gatene, i stedet for Ă„ fylle rullen til randen med bilder av Nidarosdomen, sukkerbiten Ăžverst i SmĂ„bergan og/eller tĂ„rnet pĂ„ Tyholt.

NÄ ble denne teksten litt vel fantasifull og malende, men jeg er oppriktig glad for at Andrea og Thanh har gjort dette. GjÞr dette. De fÄr byen vÄr til Ä spire. Blomstre! Dessuten tenkte jeg ut teksten da jeg padlet kajakk ned Nidelva her om dagen. Eller, jeg padlet nesten ikke, jeg lot meg drive med av elva. Forbi vakre hus, hager, graffiti, andeflokker og laksefiskere. En slik tur bÞr enhver unne seg. Man blir drÞmmende og slÞrete i blikket av mindre.

Makan til nydelig by vi bor i altsÄ, og den 25. august blir den enda vakrere. Takket vÊre de to «vandrerne», en hÄndfull kunstnere fra inn- og utland og et brennende engasjement for byutvikling og gatekunst. Jeg gleder meg!

Read More
Skriverier StÄle Gerhardsen Skriverier StÄle Gerhardsen

Digger at datteren min tar grep om sin egen historie

For noen uker siden satt min datter (9) og jeg (38) i sofaen og spiste kveldsmat, ristet brĂžd med mye smĂžr og brunost. I tillegg til matinntaket plĂžyde vi gjennom en TV-serie som handlet om luringer, oppfinnere og andre vitenskapsmenn. Dungevis av dem.

Opprinnelig publisert i Adresseavisen 02.07.2018

For noen uker siden satt min datter (9) og jeg (38) i sofaen og spiste kveldsmat, ristet brĂžd med mye smĂžr og brunost. I tillegg til matinntaket plĂžyde vi gjennom en TV-serie som handlet om luringer, oppfinnere og andre vitenskapsmenn. Dungevis av dem.

Etter noen episoder med alskens Beller, WrightbrÞdre og ymse Galileos og Edisoner samt en og annen gjesteopptreden fra Curie, spurte min datter meg: «Pappa, hvorfor er det sÄ fÄ oppfinnelser av damer? Hvorfor er det nesten bare menn som har funnet opp ting?»

Jeg tÞrket et par brÞdsmuler vekk fra skjegget og svarte etter beste evne: «Fordi damer, utrolig nok, ikke fikk lov til Ä finne opp ting og slikt fÞr, og om en dame likevel fant opp noe sÄ tok som regel en mann Êren for det. SÄ selv om det stÄr at det er en mann som har funnet det opp, kan det vÊre en dame som egentlig har gjort det.»Avkommet parerte med en velplassert «DÄrlig gjort av mennene!». Jeg svarte (lettere resignert og flau over hvor utrolig kjipe menn er innimellom): «Helt klart».

Dagen etter gikk jeg til innkjÞp av boken «Nattafortellinger for rebelske jenter» (etter tips fra internettfolk i feeden min). Kveldsmatsamtalen fra dagen i forveien ble nemlig en katalysator og en forgylt mulighet til Ä dykke ned i kvinnehistorien sammen datteren min. PÄ hennes premisser.

Jeg hadde ventet pÄ denne muligheten, dette initiativet. I bokhylla sto allerede «60 damer du skulle ha mÞtt» av radarparet Jenny Jordahl og Marta Breen samt illustrerte biografier om alt fra Frida Kahlo til Anne Frank, men mye vil ha mer. NÄr blodhunden har fÄtt ferten av noe, er det ikke noe poeng Ä stoppe. Det er veldig gÞy Ä lese om detektivbyrÄer, bestefedre pÄ rÞmmen og trehytter altsÄ, men det er ekstra stas Ä dykke inn i hverdagen til ekte jenter og kvinner som har pÄvirket verden rundt seg pÄ en god mÄte.

For oss kan det virke veldig rart at det i andre deler av verden oppleves som frigjÞrende og banebrytende at en kvinne kjÞrer bil, gÄr pÄ skole eller er tilskuer til en fotballkamp. Det vi tar for gitt mÄ andre kjempe for. Ofte med liv og helse pÄ spill. Vi heier pÄ de som stÄr pÄ barrikadene, vi blir inspirert og tar oss selv i Ä fortest mulig finne ut om damene vi leser om er levende eller dÞde. For om de lever, er sjansen stÞrre for at vi kan fÄ mÞtt dem og gitt dem en velfortjent high five. Vi kan for eksempel ikke mÞte Astrid Lindgren, Camilla Collett eller Kleopatra, men Malala eller Michelle Obama er det en mulighet for Ä kunne mÞte. En ultraliten mulighet er som kjent fortsatt en mulighet.

I tillegg til Ä bli inspirert har vi lÊrt oss at kvinner har funnet opp massevis. Massevis! Takk Google. De har blant annet funnet opp regnemaskiner, Þl, bleier, oppvaskmaskinen, kevlar (som ligner litt pÄ kaviar, men det er bare i skrivemÄten, kevlar stopper nemlig kuler bedre enn kaviar, det er i alle fall vÄr tese), vindusviskere, livbÄter, og brettspillet Monopol (som bÄde er kjempegÞy og megakjipt, alt ettersom om du trekker «deres hus og hoteller brenner») og mye mer.

Den siste uken har datteren min gÄtt pÄ forskerskole som en sommersyssel. Hver dag har hun kommet hjem som en eneste stor lyspÊre, med ulike dingser og ny visdom Ä vise fram og dele med oss andre rundt middagsbordet. Vi har fÄtt hÞre om lufttrykkstudier, edderkopper i mikroskop, raketter, gode og «slemme» bakterier, resirkulering, hjemmelaget popcornmaskin og hvordan aluminium kan lede strÞm.

Det er utrolig givende og ikke minst lÊrerikt, for bÄde liten og stor, Ä ta barns undring og spÞrsmÄl pÄ alvor. Ikke alle spÞrsmÄlene selvsagt. Det er ikke like givende Ä gÄ i dybden pÄ spÞrsmÄl som «Er vi framme snart?», «Kan jeg vÊre oppe litt til?» og «Kan jeg fÄ en is?».

Jeg digger at «Hvorfor er det nesten bare menn som har funnet opp ting?» har blitt til at hun nÄ kobler ledninger til batterier, lager raketter og leser om heltinner. I stedet for bare Ä stoppe ved det Ä synes at det er teit at menn har tatt for mye plass i historien, tar hun grep om sin egen historie. Finner ut av og gjÞr. Inspirerende.

Read More
Skriverier StÄle Gerhardsen Skriverier StÄle Gerhardsen

Inspirasjon og telehiv

Ungene. De er sÄ Äpne de. SÄ rene. SÄ ufiltrerte. SÄ rett pÄ. De sitter der og bobler mer eller mindre over av ideer.

Opprinnelig publisert (med en annen tittel) i Adresseavisen 07.05.2018

Nylig var jeg pÄ en forfatterturné arrangert av TrÞndelag fylkesbibliotek. Oppgaven var Ä kjÞre til skoler rundt om i fylket for Ä snakke med ungene om kreativitet og boken min «Hva som helst?». Jeg skulle ut og inspirere, tenne gnister og skaperglede i distriktet. Lite visste jeg om at det var jeg som skulle sitte igjen proppfull av inspirasjon, gnist og skaperglede etter at turneen var over.

NĂ„ har ikke jeg vĂŠrt pĂ„ turnĂ© siden jeg brukte hver helg som trettenĂ„ring pĂ„ Ă„ spille opp til dans pĂ„ den famĂžse «Nintendo dance tour ‘93». Det var en lang og omfattende turnĂ© ispedd backstagelekser, «Terminator 2»-maraton i turnĂ©bilen, oppvarming for Rednex, kjĂŠrlighetsbrev og besvimelse pĂ„ scenen pĂ„ bakgrunn av en glassflaske som kom susende fra publikum og landet i panna mi.

Du kan trygt si at jeg var spent pÄ Ä igjen skulle legge ut pÄ tur. Med god grunn vil noen si. Men, jeg ansÄ faren for kjÊrlighetsbrev og backstagelekser som heller lav, dessuten kommer brusen i plast nÄ for tiden, sÄ jeg lot det stÄ til.

Fylkesbiblioteket hadde arrangert turneer fĂžr. Jeg kom til dekket bord. Tidsskjema, leiebil, kontaktpersoner og fandens oldemor var organisert og klart. Fabelaktig.

Leiebilen var verdt hele hopprennet alene. Familiens koksgrÄ stasjonsvogn hadde fint lite Ä stille opp med imot jordbÊret fra framtiden. Verken den uhorvelige mengden telehiv, omkjÞringer, stengte veier, vÊr, GPS-feiltolkninger, dyr i og ved veien, tungtransport, langtransport, breitransport hattkailla eller helikopter med vindmÞlledeler svevende centimet er over veien, gjorde kjÞreopplevelsen dÄrlig. Til og med fraktbiten av turneen var altsÄ givende. Dessuten er TrÞndelag nydelig. Det vÊre seg i Budal, Tydal, KlÊbu, Roan eller Osen. Kontrastfylt og vakkert fra ende til annen. Inspirerende.

SĂ„ var det mĂžtet med folket da. La oss ta de voksne fĂžrst. Uansett om jeg ble mĂžtt av «ÅÄÄh er det deg ja! Nei, nĂ„ ble jeg bra glad.» eller «HĂŠ, er DU forfatteren?», ble jeg tatt imot av hjertevarme, smilende lĂŠrere og bibliotekarer.

De tok meg imot pÄ fabelaktig vis med kaffe og hjelpende hender. Det var kult Ä se at ungene rundt om i fylket blir tatt hÄnd om av sÄ mye bra folk. De brenner for fagene sine og for ungene. Det var gÞy Ä se det gnistre i kreativitet i Þynene til elevene, men det var nesten enda mer stas Ä se lÊrerne bakerst i klasserommet smile stolt over elevenes pÄfunn.

Ungene. De er sÄ Äpne de. SÄ rene. SÄ ufiltrerte. SÄ rett pÄ. De sitter der og bobler mer eller mindre over av ideer. Tar det for lang tid fÞr de fÄr ordet, koker noen faktisk over av kreativitet.

Og ikke bare er ideene rÄ og ubesudlet av tvil og «hva om» og «enn hvis», de tar ikke fem Þre for Ä jobbe videre med andres ideer heller. Sier noen «tegn en blyant», sÄ roper noen andre (etter Ä ha fÄtt ordet) «GjÞr blyanten om til en blokk med masse vinduer i», «Da mÄ du tegne King Kong pÄ toppen av blyantblokka».

Jeg tegner og herjer pÄ, men ville heller tegne Teddy Kong (en triveligere teddybjÞrnvariant av King Kong). Den vridningen tar ungene pÄ strak arm. «Teddy Kong mÄ holde Thea (karakteren i boken min)». Jeg lar Thea disse pÄ en disse som den store teddybjÞrnen holder. Og slik holder vi pÄ. Blyantblokken fÄr nabohus. Et viskelÊr og en blyantspisser blir til kulturhus og kjÞpesenter. Vi lager en hel verden av streker og tanker. Sammen har vi jobbet fram et bilde eller en historie som ikke hadde kommet fram om det ikke hadde vÊrt for alle i klasserommet. Samarbeid, latter, Äpenhet og tegning. Skole etter skole. Helt fantastisk.

Jeg koste meg pÄ de 12 stedene jeg besÞkte og jeg tror ungene ogsÄ koste seg, der de satt ytterst pÄ stolene og ivret etter Ä fÄ bidra til vÄr felles kreative kaoskompott. Jeg mÄtte dog skuffe en elev da han spurte hÄpefullt: «KjÊm du i mÄrra ogsÄ?».

Uka oppsummert:

- Jeg har fÄtt nesten 500 nye bestevenner i distriktet.

- TrÞndelag er sÄ innmari beautiful.

- LÊrere mÄ fÄ mer i lÞnn.

Forresten, mens jeg husker det, dere mÄ huske Ä tegne pÄ alt. Alltid.

Read More
Skriverier StÄle Gerhardsen Skriverier StÄle Gerhardsen

The kvinner takes it all

Med fare for Ä hÞres ut som Aune Sand (noe jeg absolutt ikke vil); jeg tror ikke jeg har mÞtt noen som ikke er fantastisk. Lag deg ei liste pÄ ti kvinner du ser opp til, og post den pÄ foretrukken kanal.

Jeg hadde tenkt Ă„ skrive en slags trivselsbasert saga om alt det fine som skjer i kunstbyen Trondheim for tiden. Om kĂžer og besĂžksrekorder. Om hvor godt jeg synes det var Ă„ ta innover meg den godteributikkaktige utstillingen Killi-Olsen har pĂ„ kunstmuseet. Spesielt befriende for meg personlig da jeg for kun uker siden (nok en gang) lĂžp med halen mellom beina ut av «Salamandernatten». MĂžrkredd type. SengevĂŠteren i meg tĂ„ler ikke sĂ„ sterk kost. MĂ„tte rĂžmme, ikke crĂšme fraĂźche.

Jeg hadde ogsĂ„ tenkt Ă„ skrive om Oddvar Darrens naturlige kunsthallkrumspring. Om MĂ€rit Aronssons gjennomsiktige og sarte stedsans pĂ„ Rake. Om Maren Dagny Juells herlige fitnesskonsept pĂ„ TSFSK. Jeg hadde dessuten tenkt Ă„ vie massevis spalteplass til at, det som mĂ„ vĂŠre byens fineste galleri, dropsfabrikken endelig har Ă„pnet i Ila.

Det at kunstmuseet lar lokale kunstnere plukke verker fra samlingen sin og presentere de for publikum under fanen «kunstnerens valg» hadde jeg tenkt Ä skrive om, da undertegnede akkurat har gjort nettopp det ... (englefjesemojii).

PÄ den mÄten fÄr museet kuratert en sammensetning verker som ellers ikke hadde kommet sammen. Spennende. Bruken av TusenÄrskiosken som visningsrom skulle jeg ogsÄ applaudere, samt mye mer.

Men, sĂ„ dobbeltsjekket jeg hvilken dato dette innlegget skulle pĂ„ trykk og skrinla den ideen. Eller skrinla og skrinla, jeg slanket den. Satte ideen pĂ„ en Grete Roede diett og lot det stĂ„ til. Jeg hĂ„per likevel du hopper ut i kunstsalaten og nyter ingrediensene byen har Ă„ by pĂ„. Det vil gjĂžre deg godt. I dag mĂ„ jeg jo skrive om/til/for kvinner. Det er jo Ă„ttende mars for pokker! Derfor starter jeg med Ă„ spole noen mĂ„neder tilbake, til da jeg holdt et foredrag pĂ„ et forum for kvinner. Det gjorde ogsĂ„ Adresseavisens politiske redaktĂžr Tone Sofie Aglen.

Hun snakket blant annet om kvinner i media. Det er ogsÄ i media en skeivfordeling. Jeg ble ikke overrasket. Skuffet, men ikke overrasket. Det er flere saker om menn enn kvinner. Flere kilder er menn. Flere alt er menn. Jeg er heller ikke kvinne.

Derfor tenkte jeg Ä prÞve Ä veie opp litt her pÄ min tildelte spalteplass. Hverdagen er fylt til randen med bra folk. Veldig, veldig mange av disse folka er kvinner. Jeg tenkte Ä ramse opp kvinner som inspirerer meg pÄ en eller annen mÄte. Uavhengig av kjennskap, tid og rom og alskens. Dette er en hyllest. En vel fortjent hyllest til folk som gjÞr verden bedre ved Ä vÊre seg selv.

Sumaya Jirde Ali, alle tantene mine, Live Schille, Marianne MelĂžy, nevnte Tone Sofie, Sissel FjĂŠrem GiĂŠver, Anniken Elisabeth Storhaug, Caroline Vinje Gerhardsen, alle mine mĂždre, Cathrine Hovdahl Vik, Jessica Welsh, Julie Ebbing, Mari Follinglo, Eira Kristine Gerhardsen, Guro Farstad, Ingeborg Volan, Julie BjĂžrk, Frida Kahlo, Christina Christensen, Shantell Martin, Anna Lian, Gerda Husby, Aurora Koteng, Linn HalvorsrĂžd, LinnĂ©a Johansson, mine tre sĂžstre, Kari Kristensen, Mari Haugen, Anette Lund, Berit Skillingsaas NygĂ„rd, Tonje Vanebo, Else KĂ„ss Furuseth, Heidi Bjerkan, Sylvia StĂžlan, Edith Lundebrekke, Marianne Mo, Ellen Kristine Klemmetvold, Jenny Jordahl, Sigrid M. Jansen, Evy Kasseth RĂžsten, Nora Evensen, Margaret Berger, Sandra Chevrier, Marit Heldal, Brit Dyrnes, Vibeke Hay Wold, Hege Ulstein, Elisabeth TrĂžan Johansen, EldbjĂžrg Raknes, og veldig mange flere.

Dette var kun de fĂžrste som ramlet ut av fingrene nĂ„r jeg Ă„pnet «hvilke kvinner inspirerer meg»-slusen. Det var lett Ă„ pĂžnske ut en sĂ„nn liste. Det var faktisk vanskelig Ă„ begrense seg. For mange bra folk. PrĂžv selv.

Hverdagen din er stappfull av fantastiske kvinner. Med fare for Ä hÞres ut som Aune Sand (noe jeg absolutt ikke vil); jeg tror ikke jeg har mÞtt noen som ikke er fantastisk. Lag deg ei liste pÄ 10 kvinner du ser opp til, og post den pÄ foretrukken kanal.

Forresten, har du tenkt pÄ at du ikke kan skrive «kvinne» uten «vinne»? Rart da at de alltid skal tape.

PĂ„ tide Ă„ snu bordet. Gratulerer med dagen kjĂŠre (k) vinner!

Read More
Skriverier StÄle Gerhardsen Skriverier StÄle Gerhardsen

Superhelt pÄ jordet

Malingen pÄ lerretene, i rommet ved siden av, tÞrker. Jeg sitter her i en grÞnn gammel stresslessaktig skinnstol og jobber.

Opprinnelig publisert i Adresseavisen 08/02/2018

Malingen pĂ„ lerretene, i rommet ved siden av, tĂžrker. Jeg sitter her i en grĂžnn gammel stresslessaktig skinnstol og jobber. Jeg aner ikke hvilket merke stolen er, jeg kjĂžpte den sammen et sotet glassbord og en brun stresslessaktig skinnstol pĂ„ Fretex da jeg flyttet inn i atelieret mitt for et par Ă„r siden. Den er god Ă„ sitte i. Det er ikke viktig nĂ„. Jeg jobber jo. NĂ„r jeg sier jobber, mener jeg scroller. NĂ„r jeg sier scroller, mener jeg meg forbi deg og livet ditt. Alle andres sitt ogsĂ„. I hĂžyt tempo. Mitt eget ogsĂ„ forĂžvrig. BĂ„de det digitale og det analoge. 

Jeg scroller meg forbi opprop mot urettferdighet, videoer av Dad Jokes, slampoesifremfÞringer, solnedganger, #egostrikk og feiring av vennedager i et eneste sveip. Det gÄr fort. Sveip sveip sveip. Flere titalls liv, meninger og ytringer forsvinner opp mot intet. Jeg diskriminerer ikke. NÄr jeg sier jeg ikke diskriminerer, mener jeg jeg ikke bryr meg. Jeg drar alle over en kam. NÄr jeg sier kam, mener jeg skam. Jeg drar alle over én Skam. Den norske, ikke den franske eller amerikanske versjonen. Leser bare overskrifter. Bryr meg akkurat litt for lite til Ä trykke like. On to the next one.

Jeg absorberer alt. NĂ„r jeg sier jeg absorberer alt, mener jeg at jeg snoker. Jeg trekker det ikke til meg. Eller, jo, jeg trekker det til meg som om jeg er en Ă„ttitalls tavlesvamp full av dagsvarm skolemelk. NĂ„r jeg sier dagsvarm skolemelk, mener jeg rykende ferskt sladder. Jeg snoker pĂ„ deg. Jeg scroller pĂ„ meg tennisalbue i det ytterste tommelfingerleddet. Kall meg Scrolle Gerhardsen. 

Åpne app
Svipe, scroll, scroll, dobbeltapp
Scroll, dobbelsjekk
lukk app
repeter
I mellomtiden overhĂžrer jeg alt det som skjer. 
Vil du meg noe sÄ oppdater.

Jeg scroller sĂ„ mye at selve livet setter opp en revy foran Ăžynene pĂ„ meg. Ikke det at jeg ser pĂ„. Jeg scroller. Det livet jeg kan ta pĂ„. Livet jeg kan lukte. Det er det livet som spiller teater nĂ„. Jeg rekker ikke Ă„ kaste terningen en gang. NĂ„r jeg sier jeg ikke rekker Ă„ kaste terningen, mener jeg at jeg ikke rekker Ă„ se barna mine ”klare selv”. Vokse. Bli selvstendige. De mĂ„ det nemlig, for jeg scroller. Planter mĂ„ prates med, sies det, ikke bare vannes med lut og kaldt vann.

Jeg ser ned i telefonen til det piper i nakken. Jatter med i hverdagen akkurat lenge nok til Ä innta min sÄrt tiltrengte fix av notifications. Jeg manÞvrerer meg gjennom et kaleidoskop av pushvarsler, for Ä forhÄpentligvis bli tilfreds. NÄr jeg sier tilfreds, mener jeg mÄten Þynene dine forteller meg hvor glad du er i meg nÄr du smiler pÄ den mÄten. Du smiler pÄ den mÄten rett foran meg akkurat nÄ, men jeg er fortapt i en koagulasjon av digitale oppdateringer.

Jeg mĂ„ legge fra meg mobilen, iPaden, Macen, iKlokka, iWhatever. Alt med skjerm mĂ„ bort. Jeg vil bli en sĂ„nn der Harvestmann. Uten Ă„ blogge om det. Ironisk nok skriver jeg om det nĂ„, men jeg skjĂžnner hva jeg mener. 

Det er nesten sÄ jeg vurderer Ä begynne Ä rÞyke, sÄ jeg kan ta rÞykepauser i stedet for scrollepauser. Bare mens jeg har skrevet denne artikkelen har jeg sjekket Facebook, Instagram, Twitter og Snapchat en hÄndfull ganger. Selvsagt kun for researchens del, jeg jobber jo. NÄr jeg sier jobber, mener jeg scroller meg forbi livet mitt.

NĂ„r jeg sier jeg, mener jeg deg.

Epilogg av: 
Her om dagen fikk jeg det for meg Ă„ lĂžpe ut pĂ„ et jorde. Etter en lang og intens arbeidsdag mĂ„tte jeg bare lĂžpe ut pĂ„ Ă„ker-restene og hoppe litt paradis i snĂžen. Kjenne kulden bite meg i nesa samtidig som sola stakk meg i Ăžynene. Øynene som i de siste fire mĂ„nedene kun har hatt blĂ„tt skjermlys som eneste lyskilde. 

NÄ er vÄren her. Med sol, luft og vÊr. Jeg var redd jeg skulle sprekke i sola der jeg sto, men jeg kom pÄ at selv om jeg er mye pÄ nett, er jeg ikke et nett-troll. Jeg sprakk ikke, men sollys altsÄ, det gjÞr noe med meg. NÄr jeg sier gjÞr noe med meg, mener jeg at jeg blir glad. Glad og varm. SÄ mye at jeg glemmer Ä scrolle. Kall meg heller bare Sole Gerhardsen. Verden er vakrere uten filter.
 

Read More
Skriverier StÄle Gerhardsen Skriverier StÄle Gerhardsen

Er du sur eller?

Ja. Jeg er det for tenk! CAPS-FREAKING-LOCK-SUR.

Opprinnelig publisert i Adresseavisen 09. januar 2018

Kjempesur. Jeg er en sitron dynket i Siciliasaft. Jeg er rĂžmme utgĂ„tt pĂ„ dato. Jeg er den ene sokken som ikke ble med i vaskemaskinen etter fotballkampen til oldboyslaget, men som heller ble liggende pĂ„ varmekablene og sakte mĂžrne etter 7-0 tapet forrige tirsdag.

Jeg er en dvask agurk. Jeg ligger innerst, nederst, bakerst i grÞnnsaksskuffen. Bak to freshe agurker du kjÞpte pÄ de to forrige handleturene dine. Du husker jo aldri om du har agurk i kjÞleskapet eller ikke. Du har agurk. Du har alltid agurk, men du glemmer Ä bruke den sÄ den blir liggende og gjÞre seg til. Dvask og ondskapsfull.

Det merker du ikke fÞr du skalhente et hvitlÞkfedd som har forvillet seg bak blomkÄlen som skal bli til suppe i morgen. Du fikler etter feddet med bare neven samtidig som du samtaler med din respektive partner om stekeplaten skal stÄ pÄ sju eller Ätte for Ä fÄ tomatpureen til Ä svi seg slik at smakene frigis pÄ rett mÄte. Plutselig synker fingrene dine inn i en grÞnnkald og overraskende hÄrete masse. Du brekker deg nÄr du skjÞnner at den grÞnne gÞgga egentlig skal vÊre en agurk. GÞgga formerly known as agurk. Matlysten erstattes med frysninger, varige traumer og nedoveransikt.

Jeg er sur. Kjempesur. Usjarmerende og muggen. Som en agurk, men det orker jeg ikke Ä gÄ inn pÄ igjen, det hÄper jeg du forstÄr. Jeg er et sort hull som absorberer alt og alle rundt meg. Et surt hull. Jeg har ingen forklaring pÄ hvorfor jeg er sur. Jeg bare er det, okei!? Get over it. Jeg er ikke bare sur. Jeg er tverr ogsÄ. Skikkelig anti alt.

Jeg kler det ikke. Om humĂžret mitt hadde vĂŠrt en outfit jeg hadde pĂ„ meg pĂ„ en eller annen fiks premierefest, hadde ikke Jan Thomas orket Ă„ kaste terningen en gang. «I det siste har jeg vĂŠrt veldig imponert over stilen til Gerhardsen. Jeg har hyllet han for hans hang til stripete gensere, lĂžsĂžrer, smittende fjortisjentelatter og luevalg. Han har fĂ„tt flere seksere, men sĂ„ stiller han opp i et gulbeige humĂžr toppet med et ansikt lagt i folder av gjennomsiktige grĂ„toner og urinblasse Ăžyne som bare en mor kan elske. Jeg ville gĂ„tt for sprekere frisyre og makeup for Ă„ fĂ„ noe farge. Kanskje til og med klĂžpet meg i kinnene for Ă„ fĂ„ i gang blodomlĂžpet. NĂ„ ser han ut som en leverpostei fra topp til tĂ„. Terningkast null.»

Jeg er sur. Sur pÄ kona. Sur pÄ ungene. Sur pÄ kassadama. Sur pÄ regnskapsfÞreren. Sur pÄ fotografene som har kontor vegg i vegg med atelieret mitt. (MÄ de blitze sÄ hÞylytt liksom.) Sur pÄ kaffemaskina. Sur pÄ den sure kaffen. Sur pÄ meg sjÞl og sur pÄ deg. Sur.

Heldigvis omgir jeg meg med mennesker som tydeligvis ramla ned i empatigryta da de var smÄ. For jeg fÄr lov til Ä vÊre sur. «Null problem StÄle, sure thing. Sutre surting til du ser mannen med ljÄen du.» Jeg fÄr mugge og styre pÄ. Spre eder og galle som en infantil gjÞdselspreder. Det gÄr nesten sport i det. Jeg blir, uten at jeg helt merker det, litt gladsur. Glasur. Overdrevet sur. Jeg er sÄ bombastisk teit som jeg overhode klarer. Folk ler. BÄde av og med. Latteren vasker sakte men sikkert bort muggen som vokser pÄ meg. Jeg gÄr fra Ä vÊre en Selbu BlÄ til Ä bli en camembert. Fortsatt muggen, men ikke sÄ tydelig. Snart, fÞr jeg vet ordet av det er jeg ikke engang en ost. Jeg er en laks. Jeg er glad.

Jeg er ikke sur lenger. Takket vÊre kona, ungene, regnskapsfÞreren og fotografene. De lot meg plaske rundt i det sure oppstÞtet. De anerkjente min surhet og lo den bort pÄ en varm mÄte.

Jeg var sur i en dag. Èn dag. Slitsomt som pokker. Det fikk meg til Ă„ tenke pĂ„ de som er sure hele tiden. Overalt. I kommentarfelt, pĂ„ bussen, i kĂža etc. Er det fordi de ikke har noen som anerkjenner deres mugg? Ingen som blander litt LOL i surskapen? Ingen som ser dem? Ingen som bryr seg? Å virkelig se noen er kanskje noe av det fineste vi kan gjĂžre for hverandre. Vi mĂ„ bry oss. Alltid. Derfor, ser du en sitron, sĂ„: «Strö lite socker pĂ„ mig som bara du kan».

Read More
Illustrasjon, Kunst, Forlagsvirksomhet, Foredrag, Skriverier StÄle Gerhardsen Illustrasjon, Kunst, Forlagsvirksomhet, Foredrag, Skriverier StÄle Gerhardsen

Et forsÞk pÄ Ä oppsummere 2017

2017 har vĂŠrt et helt utrolig Ă„r. SĂ„ mye har skjedd at jeg tenker det er pĂ„ sin plass Ă„ plukke fram det jeg ser pĂ„ som hĂžydepunkter. Hvis jeg klarer...

Okei. Det er en selvfĂžlge at dette Ă„ret mĂ„ oppsummeres. Om ikke annet enn for Ă„ selv huske det som har skjedd. Jeg oppsummerte ogsĂ„ 2016, da fortjener i alle fall 2017 en real oppsummering. Jeg tenkte jeg skulle forsĂžke Ă„ gĂ„ igjennom 2017 mĂ„ned for mĂ„ned, for jeg mistenker at det ikke holder med en "topp 10"-liste i Ă„r. SĂ„, kjĂŠre leser, du fĂ„r scrolle deg nedover noe jeg tror blir en laaaaang bloggpost og heller brĂ„stoppe om du finner noe du vil lese mer om.

Siktet sÄ hÞyt at jeg mÄtte stÄ pÄ stolen for Ä nÄ opp. Foto © Gerhardsen & Karlsen

Siktet sÄ hÞyt at jeg mÄtte stÄ pÄ stolen for Ä nÄ opp. Foto © Gerhardsen & Karlsen


Here goes: 

JANUAR
Året begynte med en veldig diger WTF da jeg oppdaget at Adresseavisen hadde nominert meg til "Årets TrĂžnderske designer". Whaaat?? liksom. Veldig stas, og veldig overraskende. Jeg ble litt ivrig og lagde en stemmesankerfilm som fikk bein Ă„ gĂ„ pĂ„. Midt oppi all stemmesankinga tok jeg toget til Lillehammer for Ă„ livetegne en helsekonferanse og jeg jobbet med en stor jobb for Redd Barna. Jeg begynte pĂ„ barneboken jeg ga ut i hĂžst og jobbet med innhold til to utstillinger jeg skulle ha i februar. Jeg malte ogsĂ„ to vegger for ISFIT. En veldig variert og fin start pĂ„ Ă„ret. Åj, ja.. ogsĂ„ ble jeg faktisk "Årets TrĂžnderske designer" da... đŸ˜± Fortsatt litt Ăžr i hodet etter den landingen.

Gladlaks / Slitenlaks / Stoltlaks

Gladlaks / Slitenlaks / Stoltlaks

FEBRUAR
Da seiersrusen fra prisutdelingen pĂ„ Dokkhuset hadde lagt seg, lagde NRK en sak pĂ„ at jeg har tatovert min fars dĂ„rligste Dad Joke pĂ„ armen. Ikke lenge etter ringte God Morgen Norge for Ă„ gjĂžre sin variant av Pappahumoropplegget. Det at God Morgen Norge ringte og ba meg pĂ„ besĂžk kunne jeg ikke la gĂ„ fra meg, sĂ„ selv om jeg egentlig ikke hadde skrevet ferdig barneboken jeg begynte pĂ„ i januar, klemte jeg pĂ„ meg en t-shirt som skulle gi et frampek til boken. Den fĂžrste gang noen sĂ„ noe som helst om "Hva som helst?" var pĂ„ en t-shirt pĂ„ TV2. Det er jo litt moro. I sofaen med meg satt humorekspert Jon Morten Melhus. Han har faktisk lagt klippet pĂ„ Youtube, sĂ„ nĂ„ kan du se innslaget om du skulle Ăžnske Ă„ hĂžre meg hĂžflig lire av meg en vits og litt smartness. 

Som en bonus mĂžtte jeg kunnskapsministeren i sminkerommet og han ble veldig begeistret for boken min "Pappaperm".

Som om ikke en runde pĂ„ tv var nok hadde jeg i februar to separatutstillinger samtidig. En i TromsĂž og en pĂ„ SunndalsĂžra. Det var herlig hektisk og veldig gĂžy. PĂ„ Galleri Krane i TromsĂž solgte jeg sĂ„ godt som rubbel og bit og mĂ„tte rett hjem for Ă„ male mer for Ă„ sende opp. PĂ„ Sunndal kunstlag malte jeg et maleri live til lyden av live frijazz. Det var ogsĂ„ megamoro! Jeg signerte ogsĂ„ formidlingskontrakt med Galleri FineArt, tegnet en illustrasjon for NRK P1, illustrerte for MobilePay, hadde PechaKucha-foredrag og illustrerte en hel forelesning for NTNU lĂŠrerstudiet.
 
Februar ble en i overkant hektisk mÄned, sÄ jeg dro like greit til Berlin i fem dager for Ä fÄ litt input samt for Ä skrive ferdig boka mi. Disse fem dagene er veldig godt dekket her pÄ bloggen.

Fire finurlige figurer i Berlin

Fire finurlige figurer i Berlin

MARS
Vi teller mĂ„ned nummer tre og jeg begynner allerede Ă„ bli anpusten i fingrene av all mimringen pĂ„ tastaturet. Store deler av Mars var jeg pĂ„ reisefot. Mye tur/retur Oslo. Jeg livetegnet konferanser over en lav sko og holdt en liten bĂžtte med foredrag. Jeg var ogsĂ„ i Stockholm og stilte ut et verk pĂ„ "Kvadrart" (skandinavias stĂžrste streetart utstilling) pĂ„ Gallery Wallery. Det var veldig stas. BĂ„de Ă„ bli invitert helt til det store utland, men ogsĂ„ Ă„ bli kjent med nye folk. 

Masse svensker pĂ„ party. Maleriet mitt "Nyfiken BlĂ„ Gul" ser du i bakgrunnen. 

Masse svensker pĂ„ party. Maleriet mitt "Nyfiken BlĂ„ Gul" ser du i bakgrunnen. 

Jobben jeg gjorde for Redd Barna i januar gikk live over hele landet og til min store overraskelse draperte Rockheim seg i illustrasjonene mine. Det var magisk Ă„ oppleve! Jeg illustrerte litt til for MobilePay, lagde masse filmer for Kommunikasjonsforreningen, samt jobbet med planleggingen av en animasjonsfilm for Helse Midt-Norge. Men mye av fokuset lĂ„ for min del pĂ„ Ă„ lande Kickstarterkampanjen jeg hadde gĂ„ende i forbindelse med boka jeg jobbet med. Heldigvis, landet jeg den. Akkurat. Med typ 400 i margin. Phu. 

foto © Vegard Eggen / Adresseavisen

foto © Vegard Eggen / Adresseavisen

APRIL
Mye av mÄneden gikk med pÄ Ä lage illustrasjoner som skulle animeres for Helse Midt-Norge. Men jeg rakk Ä stikke ned i Ringvebukta for Ä male hus (Noe Adresseavisen fikk med seg). Jeg var ogsÄ en svipp til Sarpsborg og tegnet en Bypakkekonferansen.

Ringvebukta, foto © Gerhardsen & Karlsen

Ringvebukta, foto © Gerhardsen & Karlsen

Jeg rakk ogsĂ„ en tur til galleriet Kunst og Kaos pĂ„ RĂžros for Ă„ lansere nye silketrykk i forbindelse med utstillingen jeg skulle ha senere pĂ„ Ă„ret. Det var megakos. Ble sĂ„gar intervjuet av radio.

Lansering av trykk og utstilling.

Lansering av trykk og utstilling.

MAI
Mai startet med at filmen Hyggelaget, Twode og jeg hadde laget for Helse Midt-Norge ble lansert.

Jeg rekker nesten ikke Ă„ se ferdig filmen vi laget fĂžr ÅGE ringer. Åge Aleksandersen. Ringer. Meg. Han ville at jeg skulle male turnetraileren hans. Men det hele endte opp som noe mye stĂžrre. Jeg anbefaler deg Ă„ dykke ned i Åge-prosjektet mitt litt. 

foto © BÞrstad Transport

foto © BÞrstad Transport

Deler av motivet ble brukt som backdrop pĂ„ scenen under Åges turne. Foto © Marit Elise

Deler av motivet ble brukt som backdrop pĂ„ scenen under Åges turne. Foto © Marit Elise

I tillegg til veldig veldig veldig mye arbeid med Åge-bildet deltok jeg pĂ„ Bryggeutstillinga i RĂ„kvĂ„g med en dunge bilder. Jeg malte ogsĂ„ et stort veggmaleri i Pirbadet, malte en kokkobil for en gjeng kule/gale jenter som skulle kjĂžre rally i 24 land, illustrerte hĂžstprogrammet til Det Norske Teatret, hadde todagers workshop for UKM Oslo og illustrerte TilgjengelighetshĂ„ndboka. Haha. Jeg skjĂžnner ikke hvordan jeg rakk alt det der, men moro var det. Noe sĂ„ inni h... moro. 

Å male rett pĂ„ bil ga mersmak. (hint)

Å male rett pĂ„ bil ga mersmak. (hint)

En av fire tegneworkshoper jeg holdt for ungdommer pÄ UKM i Oslo.

En av fire tegneworkshoper jeg holdt for ungdommer pÄ UKM i Oslo.

13 meter med dyp kjĂŠrlighet.

13 meter med dyp kjĂŠrlighet.

Illustrasjon for Det Norske Teatret

Illustrasjon for Det Norske Teatret

Mai var hektisk af, men juni var ikke noe mindre hektisk... Hoho! NĂ„ sitter jeg egentlig Ă„ skriver om september, sĂ„ kom jeg pĂ„ at jeg var jo pĂ„ God Morgen Norge i mai ogsĂ„.. Jeg livetegnet jo en hel sending. Det mĂ„ jeg ikke glemme Ă„ huske. Se mine bilder fra det hele her.

VĂ„r og tegnemannen

VĂ„r og tegnemannen

JUNI
BĂ„de Åge og jeg var veldig happy med resultatet og ble enige om at det var fint om flere kunne nyte resultatet. Derfor lagde jeg en grafikkvariant av motivet. Jeg malte det hele pĂ„ nytt og silketrykket opp et lite opplag. Se prosessen her. 

20690027_1669161213146629_8642262061679093733_o.jpg

I mĂ„nedskiftet juni/juli stakk jeg forresten en tur til Stockholm igjen. Svenske Gallery Wallery hadde invitert meg til Ă„ male noen vegger under Stockholm Streetfest med blant annet, smĂ„tt legendariske, Tristan Eaton. Det ble en tur jeg kommer til Ă„ huske lenge. Ser fram til neste Stockholm tur. 

"Human Touch" - en av tre vegger jeg malte.

"Human Touch" - en av tre vegger jeg malte.

Midt oppi all veggmaling og silketrykking ringte Valgdirektoratet meg og lurte pÄ om jeg kunne bli med Ä fronte en kampanje for Ä fÄ unge til Ä gÄ til stemmeurnene. Det sa jeg ja til, da det Ä stemme er viktigere enn Ä fange Pokemon, eller hva ungdomen nÄ til dags bruker Ä gjÞre. Jeg flÞy ned med morgenflyet til Oslo, ble tatt bilder av, spilte inn en filmsnutt, flÞy hjem igjen og kjÞrte direkte til RÞros. Jeg skulle nemlig male en vegg pÄ RÞros. Den veggen ble lagt merke til. Den kom seg helt til dagsrevyen av alle ting. Og i ettertid har den blitt viet spalteplass i magasinet Kunst. Veldig moro!

Jeg gestikulerer pÄ nyhetene. Foto © Kunst og Kaos

Jeg gestikulerer pÄ nyhetene. Foto © Kunst og Kaos

Jeg var ogsÄ en svipptur til noe som mÄ vÊre verdens feteste villa og livetegnet et seminar. Makan til arkitektur har jeg ikke sett fÞr. Bjutifull!

JULI
FeriemĂ„ned, for mange, ikke her i gĂ„rden. Jeg hadde heller min 3 separatutstilling for Ă„ret. Jeg fylte galleriet Kunst og Kaos til randen med maleri, trykk og installasjoner. Og publikum. OMG sĂ„ mange som kom. Og alle kjĂžpte noe. Kan det virke som. For utstillingen ble utsolgt pĂ„ under en uke. Veldig veldig moro at folk liker det jeg lager. Det varmer hjertet. 

Trangt om plassen.

Trangt om plassen.


Jeg leste ogsÄ i overkant mye sutring og klaging pÄ internett. BÄde i kommentarfelt og statusfelt. Jeg tenkte at i stedet for Ä klage og syte kan jo folk heller brette opp ermene Ä bidra. SÄ jeg lagde en pin som en reaksjon. Den er utsolgt nÄ, men du kan jo nyte bilde av den, som et plaster pÄ sÄret:

"Ja til alt"

"Ja til alt"

AUGUST
August startet med Ä prÞve Ä lande etter den fantastiske utstillinga pÄ RÞros. Det rakk jeg selvsagt ikke. Jeg fikk nemlig den veldig kule kunustvloggen Kunzt pÄ besÞk i atelieret:

Jeg brukte mesteparten av mĂ„neden til Ă„ jobbe ferdig boka. Den skulle sendes til trykk i September, og det var ikke annet Ă„ gjĂžre enn Ă„ tegne og skrive til jeg sĂ„ mannen med ljĂ„en. 

Detalj fra boka "Hva som helst?"

Detalj fra boka "Hva som helst?"

Jeg rakk en tur til Arendal for Ă„ Livetegne kunstnernettverkets kulturdebatt under Arendalsuka. Det var et utendĂžrsarrangement men folk sto over meg med paraplyer sĂ„ det at det regnet hunder og katter hadde ikke noe Ă„ si. 

SEPTEMBER
Jeg ble med fylkesbiblioteket og bokbussen til Lundamo og holdt et testforedrag om "Hva som helst?". Det var veldig moro Ă„ se hvordan barna reagerte pĂ„ tegningene og historien. Det var fĂžrste gangen jeg viste noe fra boka til noen, sĂ„ den feedbacken jeg fikk der var gull verdt. Jeg tok turen til FrĂžya for Ă„ male en stĂžyskjerm. Det var innmari gĂžy. 

Foto © Gerhardsen & Karlsen

Foto © Gerhardsen & Karlsen

Etter turen til FrĂžya (eller var det fĂžr?), malte jeg showroomet til Senab Eikeland i Trondheim. Det var en ekstragĂžyal jobb. Ikke det at jeg ikke digger de andre veggene, men det er alltid ekstra stas Ă„ klare Ă„ lĂžse veggene sĂ„nn at de blir interaktive. Enten slik jeg gjorde i Ila i fjor eller slik som pĂ„ Senab Eikeland, der skyvedĂžrene er med Ă„ endrer budskapet i veggen. Les mer om tankene bak og se flere bilder her. 

Åpne/lukke hjerterommet ditt.

Åpne/lukke hjerterommet ditt.

Jeg var ogsĂ„ en tur til Oslo for Ă„ livetegne for Skatteetaten. Det jeg ikke hadde fĂ„tt med meg, var at alle verdens finansministere skulle delta pĂ„ konferansen jeg tegnet. SĂ„ jeg mĂ„tte sikkerhetsklareres og hele hopprennet. GĂžy opplevelse det ogsĂ„. I tillegg fikk jeg levert noen av bĂžkene mine pĂ„ hotelrommet, slik at jeg kunne ha en unboxing event: 

Jeg rakk ogsĂ„ Ă„ hjelpe den fiktive bok-karakteren Thea Ă„ male, det som ikke mange vet er, slutten pĂ„ boken min "Hva som helst?" pĂ„ en veggene til Trondheim Havn. 

Thea doing her thing.

Thea doing her thing.

OKTOBER
Jeg lanserte boka mi! Min andre bok. NĂ„ har jeg ikke bare gitt ut en bok for gĂžyskapens skyld. NĂ„ har jeg gitt ut to bĂžker. PĂ„ eget forlag. Det er jeg veldig stolt av. Veldig. Boklanseringa gikk over all forventning. Jeg var spent pĂ„ om det kom til Ă„ komme noen i det hele tatt, men de som jobbet pĂ„ litteraturfestivalen mĂ„tte finne fram flere stoler etterhvert. Det kom nemlig megamange. 

Marianne MelĂžy leste hĂžyt fra boka. Jeg tegnet det hun leste nĂ„r hun leste det. 

Marianne MelĂžy leste hĂžyt fra boka. Jeg tegnet det hun leste nĂ„r hun leste det. 

I tillegg til Ä lansere bok malte jeg, sammen en liten hÄndfull lokale ungdommer, fasaden pÄ ungdomsklubben "Kattem Kjeller'n".

Jeg tok ogsĂ„ turen hjem til noen megakule privatpersoner og malte kjĂžkkenveggen deres. Det synes jeg var tĂžft gjort. Helt frie tĂžyler er skummelt innimellom, men det er ogsĂ„ veldig veldig givende. FĂžler jeg naila den kjĂžkkenveggen ganske sĂ„ bra. 

NOVEMBER
Jeg landet en stor utsmykningsjobb. Skissene ble godkjent og maling er kjÞpt inn. Jeg gleder meg til Ä sette farge pÄ veggene nÄ i januar. Jeg hadde tegneworkshop for 30-40 barn fra 3-12 Är. Inspirerende og moro! Jeg ble invitert til Ä gjestekuratere litt for Nordenfjelske Kunstindustrimuseum. Noe som var bÄde Êrefullt og moro. Jeg fikk traske ned i arkivet og se pÄ all kunsten de har. Det er ikke akkurat lite..

Hundrevis av plakater i et lite kartotek.

Hundrevis av plakater i et lite kartotek.

Jeg holdt et laaaangt fordrag om forlagsvirksomheten min og bÞkene mine pÄ Bold Books sitt arrangement pÄ Trondheim Litteraturhus. Jeg deltok med 15 originaler pÄ gruppeutstillingen "GIFC" pÄ det magiske Oslogalleriet Rod Bianco.

Screen Shot 2017-12-28 at 14.11.05.png

Jeg ble med min venn (og tidligere kollega) Harald til Oslo for Ă„ holde wokshop for NRK Sporten og jeg lagde logo til barnehagen som Marit Heldal og Gjengen i Ryggen har i Hellas. 

I oktober 2017 ble barnehagen Mikros Dounias, som betyr "lille verden" bÄde pÄ farsi, gresk og arabisk etablert.

I oktober 2017 ble barnehagen Mikros Dounias, som betyr "lille verden" bÄde pÄ farsi, gresk og arabisk etablert.

Novembers hĂžydepunkt ble likevel at Pappaperm gikk viralt. Noe sĂ„ til de grader. Jeg har mistet kontroll over hvor mange artikler og saker og lik og del og whatever det ble til slutt jeg. Mistet tellinga pĂ„ flere hundre millioner potensielle visninger... 

K A O S

K A O S


DESEMBER
Viraliteten til Pappapermen fortsatte et godt stykke ut i desember. Harald (min venn og tidligere kollega) ble med meg for Ă„ holde workshop for NRK Newton. I tillegg reiste jeg rundt og signerte bĂžker i bĂžtter og spann og jeg tilbragte en natt pĂ„ meieriet til Tine. Å male vegger er sĂ„ gĂžy det!

Fordeling av kultur(melk)

Fordeling av kultur(melk)

Det har ogsÄ skjedd litt mer snacks bÄde i desember og de andre mÄnedene. Noe kan jeg ikke dele enda. Noe kommer aldri til Ä bli delt. Men stay tuned (for eksempel ved Ä signe up litt pÄ nyhetsbrevet mitt), for jeg har mye grymt planlagt for 2018. Jeg spurte folka pÄ Facebook om hva de mente jeg burde fÄ med i oppdateringa for 2017:

Oppsummering
2017 gjĂžr meg stolt. Jeg kommer ikke helt over alt det jeg har herjet med. SkjĂžnner i alle fall ikke hvordan Ă„ toppe 2017. Ikke det at jeg ikke skal prĂžve, men dĂŠspen tute for et Ă„r! Takk for at dere gidder Ă„ henge med i passasjersetet. Veldig hyggelig med selskap. PĂ„ ekte <3
 

Read More
Skriverier StÄle Gerhardsen Skriverier StÄle Gerhardsen

Sju sorterte tanker til jul

Denne teksten sto pÄ trykk sjuende desember. 7 kalenderluker er Äpnet. 17 igjen. Fortsatt mye spenning som skal kjennes pÄ fram til ribbekalkunen er drapert med pinnekjÞtt og lut.

Denne teksten ble opprinnelig publisert i Adresseavisen 7. desember 2017

I hodet virvler det sjukt mange tanker om de minst 777 gjĂžremĂ„lene som skal rekkes fĂžr englene daler ned i sine respektive skjul. Handler skal gaves, hus hugges og juletre vaskes. Året skal rundes av bĂ„de pĂ„ jobb og i heimen og man skal unngĂ„ barnehage- og/eller «skolesjuttu» eller andre vandrende sjukdommer.

Selv om hodet egentlig er fullt, lÊrte jeg i gÄr om sju alternative sorter til de sju sortene du egentlig mÄ bake til jul. Sju pluss sju blir fjorten. Jeg sukker og jekker en 7-Up.

Det er noe eget med tallet sju. Mennesker har en hang til Ä bruke det i alle slags sammenhenger. Tallet er fylt med betydninger som helbredelse, okkulte mysterier, mirakler, tro, ro (ro til fiskeskjÊr), og Gud. Det er ikke mÄte pÄ.

Sju dÞdelige synder. Sju sjÞsjuke sjÞmenn seiler i sju lange og sju brede pÄ minst sju verdenshav. Snehvits sju dverger synger diatoniske skalaer sÄ adamseplene vibrerer sjukdom pÄ karene. Petter Dass sine syv sÞstre teller sju farger i regnbuen. Lucky number seven. Sju dager i uka. Allah har sju himler mens Askeladden finner sju ting som mÄlbinder sure prinsesser og halve kongeriker. Det er sju milliarder medmennesker pÄ jorda med sine egne liv Ä favne om. Sju, sju, sju.

Tallet er med andre ord spesielt. Derfor tenkte jeg at jeg skulle Êrlig knagge denne teksten med tilfeldige tanker som spretter rundt under lua, pÄ nettopp dette tallet. Skriver jeg ned tankene blir det kanskje lettere Ä huske Ä kjÞpe kortreist og nystappa julepÞlse.

1. «Det er tanken som teller». Jeg teller tellende tanker og mister tellinga. Tanker holder ikke alltid nemlig. Å sende en tanke ned til bĂ„tflyktningene er vel og bra, men det hjelper ikke dem i det hele tatt. Å tenke varmt om de som selger Sorgenfri hjelper din samvittighet mer enn det hjelper dem. Å tenke at den rasistiske vitsen til kollegaen din var teit, endrer ingenting. Jeg Ăžnsker meg at flere skal gjĂžre tanker om til handling. KjĂžp et Sorgenfri. GĂ„ i demo. Si til kollegaen at rasistiske vitser er uakseptabelt. GjĂžr en forskjell.

2. Ildsjeler. Apropos gjÞre en forskjell. Ildsjeler mÄ klemmes sÄ ofte som mulig. Det vÊre seg om de heter Maria, Marit, Marianne, Torodd eller JÞrgen hattemaker. Folk som gjÞr handlinger ut av bÄde egne og andres tanker er verdt sin vekt i gullbrÞd!

 

3. High fives. Vi mÄ unne hverandre Ä lykkes. Mange er flinke til Ä spre sin unning, men oftest blir det stille unning. La oss unne litt hÞyere. Gir du en high five til folk, fÄr du en tilbake vet du. It takes two to high five, som det heter. Unning av vel gjennomfÞrt helgevask, er like viktig som unning av fredspris.

4. #Metoo. Det er sÄ bra at det forferdelige som skjer ikke aksepteres lenger. At svin med svin pÄ skogen fÄr svi.

Folk som bruker maktposisjonen sin (det vÊre seg imaginÊr makt eller reell) til Ä lire av seg slibrigheter og Ä kappe land der de mÄtte fÞle for det, fortjener Ä parkeres.

Ikke sÄnn rolig og kontrollert parkering med clutchen inne og blinklys. Nei, brÄ parkering. HÄndbrekk, kvelning av motor og nÞkkelen kastet ut ruten. Mer brÄ parkering i monitor.

5. Shop til you drop. Bruk de smÄ butikkene som ligger strÞdd som smÄ perler rundt om i byen vÄr. Handle pÄ Bakklandet Blomster, Jacobsen & Svart, Livid, Sukker, Johnny Love, Crispin Glover Records og mange flere. Hopp bukk over kjedene og kjÞp hos de smÄ. Konsekvensen av Ä ikke gjÞre det er sÄ trist at jeg ikke tÞrr tenke tanken.

6. Deadline. Denne tankelista har jeg sortert pÄ i over en uke. Klarte liksom aldri Ä krystallisere ut 7 tanker fra de 777. Heldigvis kom deadlinen sÄ jeg heller kan stresse med juletrelystestinga.

7. Til syvende og sist: Pust med magen, senk skuldrene og legg bort stress. Nyt jula med de du er glad i. (Dette er like mye en oppfordring til meg som til deg.)

Bonussju: teksten her har 700 ord.

Read More
Illustrasjon, Forlagsvirksomhet, Skriverier StÄle Gerhardsen Illustrasjon, Forlagsvirksomhet, Skriverier StÄle Gerhardsen

Historien om da "Pappaperm" ble viral

Min bok Pappaperm traff plutselig et mye stĂžrre publikum enn jeg hadde forestilt meg. SĂ„nn veldig, veldig mye stĂžrre...

EDIT: Nye karameller nederst i denne saken. AltsÄ, blogginnlegget er oppdatert...

PÄ tampen av november la jeg ut noen av Pappaperm-tegningene mine pÄ Bored Panda. Dette fordi jeg hadde litt dÞdtid mens malingen tÞrket i atelieret og iPaden sto pÄ lading sÄ jeg fikk ikke skisset den veggen jeg skulle skisse. Det skulle vise seg Ä vÊre lurt Ä prokrastinere noen pappapermstreker ut pÄ internett. For det tok ikke lang tid fÞr posten var sÄ mye upvoted og kommentert at den var blant top 1% av alle innleggene den mÄneden... 

Galskap

Galskap

Ikke bare var det hurtig upvoting, men kommentarene fra brukerne der inne var i seg selv verdt hele greia. Jeg tillater meg Ă„ sitere noen av de:

"Your style is absolutely awesome! I'd enjoy a second series!"
-Zori the degu

"These are really funny, thank you for picking another parent up and sharing your humor."
-Maike

"I really enjoyed these. True life always makes the best comics. I love how you made parenthood positive. It's a hard job but fun and laughter can make it easier."
-Sierra Hall

"StÄle, this is truly great work and as a Dad it was fun to go down memory lane with you. Thank you so much for sharing, and creating these little charms."
-Echo

#DenfĂžlelsen

#DenfĂžlelsen


PÄ bare et par dager lÄ min post plutselig pÄ 51 plass av nesten 3500 novemberposter. Det gikk ikke ubemerket hen. Mailboksen min begynte plutselig Ä pushe meg meldinger fra det store utland.. Jeg rakk ikke Ä dele Bored Panda posten selv engang. 

FÞrst ut var Amerikanske A plus. A freaking plus! (som ble grunnlagt av han der Ashton Kutcher vettu). Jeg hadde satt igjen macen pÄ atelieret for Ä ta helg, men mÄtte snu i dÞra, kjÞre tilbake, hente macen og la meg intervjue pÄ stotrende engelsk. Se saken A plus laget ved Ä klikke pÄ sitatet jeg har hentet fra saken (meta):

"For artist StÄle Gerhardsen, paternity leave became a time when he could put aside all of his other projects and focus on spending time with his son."

Flaks at jeg hentet macen, for jeg hadde ikke fÞr sendt avgÄrde mine svar til A plus fÞr det tikket inn en ny mail: 

Screen Shot 2017-12-04 at 13.18.39.png

Det sa jeg ja til, og resultatet publiserte de til sine 25 millioner mÄndlige lesere her.

Veldig surealistisk!

Veldig surealistisk!

En av de som leser CafeMom jobber tydeligvis i The Independent, for etter en rolig 1. sÞndag i advent sjekket jeg twitterkontoen min og der hadde det eksplodert i notifications. Selveste The Independent hadde laget en finfin sak. Jeg mÄ bare sitere de litt: 

"Relatable to parents all over the world, Gerhardsen’s drawings perfectly sum up the chaos and joy that comes with being a stay-at-home mother or father, from the aftermath of bath time to finding your keys in the toilet and discovering cake smeared all over the walls."

Avisen Gulf Today, fra De forente arabiske emirater, leser tydeligvis The Independent igjen og sakset og herjet litt derfra og skrev om tegningnene (uten Ä vise de fram..). 

Nederland var neste land pÄ trÄden, i fÞrersetet satt Froot. Jeg aner ikke hva de har skrevet, men artikkel ble det. 

Den store internettgiganten Diply tok ogsÄ kontakt for et intervju. Hos de mÄtte jeg ogsÄ signere et heftig release form slik at jeg ikke skulle saksÞke de for copyrights og slikt. Jeg signerte selvsagt. Yahoo finance skriver fÞlgende om Diply: "The company boasts over 71 million users across its digital platforms with 1.4 billion video views and 5 billion Facebook social impressions each month."....!!!  Det er sÄ mange mennesker det. Flere enn jeg klarer Ä telle i alle fall, og jeg kan telle langt altsÄ.

De brukte hele helga pÄ Ä lage saken, og da hadde jo tegningene rukket Ä blitt virale. SÄ da fikk de en megafet heading. Les saken da vel. 

Etter litt lett Googling og tips fra fine folk rundt om pÄ de sosiale mediene fant jeg ut at jeg ville prÞve Ä lage en liste over hvor historien om tegningene har dukket opp. Kanskje ikke sÄ megainteressant for deg, men veldig moro for meg Ä se hvordan de ulike landene pakker inn Pappapermtegningene. 

Amerika
Amerika (igjen)
England
Canada
De Forente Arabiske Emirater
Nederland
Aserbajdsjan
Israel 
Italia
Indonesia
Vietnam
Norge
Portugal
Japan (Meget fornÞyelig lesning, da oversettingen av intervjuet jeg gjorde med dem falt i grus)
Tsjekkia
Vietnam (igjen)
Vietnam (enda en gang)
Hellas
Hellas (igjen)
Russland
Romania
Amerika (enda en gang)
Amerika (igjen)
Nederland (igjen)
Ungarn

Og selvsagt noen andre virale copypastenettsteder som denne her, her og her.

Israel har til og med oversatt teksten jeg har tegnet inn i illustrasjonen...

Israel har til og med oversatt teksten jeg har tegnet inn i illustrasjonen...

Er sÄ moro Ä se hvordan illustrasjonene oppfÞrer seg i nytt miljÞ. Her et Nederlandsk miljÞ.

Er sÄ moro Ä se hvordan illustrasjonene oppfÞrer seg i nytt miljÞ. Her et Nederlandsk miljÞ.

Jeg lurer pÄ hvor mange folk tegningene har nÄdd ut til. Det mÄ jo begynne Ä bli noen hundre millioner mennesker. koko!

Rart med det, hva som kan komme ut av litt prokrastinering en mĂžrk novemberkveld i atelieret.
LĂŠrdom: Mer prokrastinering.

Jeg runder av med Ä takke alle som hang med i svingene for tÄlmodigheten. Det var en artig tur (for meg i alle fall), takk for fÞlget. 

High five, StÄle

Forresten. Jeg ble oppfordret av en venn Ä starte en Patreon, sÄ da gjorde jeg det.  SÄ nÄ kan du putte bittelitt penger inn i StÄlemaskineriet hver mÄned, slik at jeg kan fortsette Ä sjonglere alle mine prosjekter pÄ den mÄten jeg gjÞr det. Har ikke helt funnet ut hvordan enda, men ja. FÞlg denne linken for Ä lese mer om det hele. (Ooh, ja, kjÞp boka her om du er gira)

BONUSLISTE:

Etter at bloggposten du leser nÄ ble postet har illustrasjonene fÄtt mer oppmerksomhet. Jeg tenker at det er ryddigst Ä legge den oppmerksomheten nederst i saken, sÄnn at hverken du eller jeg blir forvirret. Jepp.

Boka mi og jeg besÞkte Ellen FlÄ i NRK p1 (TrÞndelag). HÞr innslaget nedenfor her.

Boka mi og jeg besÞkte Ellen FlÄ i NRK p1 (TrÞndelag). HÞr innslaget nedenfor her.


Tyrkia
Norge (radio denne gangen)
Norge (igjen)

Ukraina

Read More
Skriverier, Tekst StÄle Gerhardsen Skriverier, Tekst StÄle Gerhardsen

La ungene finne sitt jeg i en blyant

Kunst i skolen engasjerer. Estetiske og praktiske fag i barndommen er viktig.

Opprinnelig publisert i Adresseavisen 07.11.2017

Jeg har ikke mange minner fra barnehagen. Ikke sÄ rart kanskje, det er strengt tatt minst en meter, en dunge skjegg og litt mÄne siden jeg gikk der.

De fÄ minnene jeg har er tilknyttet kreativitet og skaperglede. Vel, om du ser bort fra den episoden der jeg slo ut ei tann pÄ en jeg tror het Frank. Du skjÞnner vi, og to til, skulle leke mor, far og barn. Jeg ville vÊre hund. Frank var allergisk mot hunder og der oppsto problemet. Jeg var tydeligvis allerede mentalt en hund, da jeg valgte Ä lÞse konflikten med Ä eliminere «problemet» med et slag. Skammer meg.

Uansett. Kreativitet og skaperglede. Jeg husker vi dyppet stearinlys. Vi dyppet forsiktig og lÞp til dÞren og tilbake, stilte oss i kÞ og dyppet igjen. Gym og hÄndverk hÄnd i hÄnd. Jeg digga det.

Jeg minnes ogsĂ„ en veveperiode der jeg sleit noe veldig med Ă„ fĂ„ trĂ„den dit den skulle, og endte opp med noe som lignet mer pĂ„ en blĂ„knute pĂ„ LSD enn en lĂžper. Men det var ikke sĂ„ viktig. Jeg hadde skapt noe og mamma ble glad.

PÄ barneskolen husker jeg hvor vanskelig jeg synes det var Ä dreie en klumpete lysestake, men den fÞlelsen av Ä endelig fÄ det til sitter i ennÄ.

I teorifagene noterte jeg ved Ä tegne det som ble sagt fra kateteret. Det gjÞr jeg forresten ennÄ. Jeg tegner konferanser rundt om i landet. Jeg visualiserer det andre sier. Det gjÞr det lettere Ä huske, og skaper assosiasjoner utover det som ble sagt. Ikke bare for 12-Ärige meg, men for slipskledde voksenpersoner pÄ konferanser ogsÄ.

PĂ„ videregĂ„ende gikk jeg for Ăžvrig fra 2 til 6 i matematikk, da jeg skiftet lĂŠrer og fikk tegne og snakke om tall pĂ„ den mĂ„ten jeg sĂ„ dem. Utenfor regnearkets rammer.

Jeg har tegnet pÄ alt. Alltid. Uansett om jeg fikk lov eller ei. Papir, pult, vegg, buss, tavle, og lerret fikk gjennomgÄ. Jeg ville utforske, skape, lage, utvide horisonten og finne pÄ. Kreativ tenkning skaper refleksjon. Det tror jeg verden har godt av. Reflektere litt fÞr vi poster den tweeten, trykker pÄ den rÞde atomknappen, selger den oljetÞnna eller bygger den muren.

Kreativitet er problemlĂžsning. Alle er kreative. Det handler ikke om Ă„ vĂŠre flink til Ă„ tegne eller male. Det handler om Ă„ se muligheter, nye veier til Rom og finne lĂžsninger utenfor den berĂžmte boksen.

Estetiske og praktiske fag i barndommen er viktig. Ikke for at alle skal bli Julie Ebbing eller Hannah Ryggen, men for at alle fortjener Ă„ oppleve mestring og lĂŠre seg selv og verden Ă„ kjenne.

Her om dagen insisterte ungene mine pÄ Ä male samtidig som de spiste frokost. Det passet ikke akkurat rÄbra Ä sÞle med maling ti minutter fÞr avgang til skole, jobb og barnehage, men jeg skal ikke ha pÄ meg at jeg har nektet noen Ä male, sÄ jeg fant fram maling og lot dem herje.

Han pÄ tre ville at hun pÄ ni skulle male en brann med oransje slik at han kunne bruke blÄtt til Ä slukke brannen. Det fikk meg til Ä smile noe veldig. Han hadde skjÞnt et par ting han lille. BÄde hva gjelder komplimentÊrfarger og brannsikkerhet (takk Brannmann Sam, man kan virkelig stole pÄ deg).

Hun pÄ ni spurte om jeg visste av det bildet «Jeg», for det ville hun nemlig male. Jeg skvatt til. Hun visste om Ludvig Eikaas sitt fabelaktige selvportrett! Hun kunne fortelle meg at klassen hadde vÊrt pÄ museet og fÄtt omvisning. Jeg ble sÄ glad at jeg spontanropte «SÄ kuuult!», som igjen gjorde at ekkoet (treÄringen) ogsÄ ropte «SÄ kuuult!», som igjen gjorde at niÄringen gjorde det. Der sto vi altsÄ og tok en kunstpause pÄ kjÞkkenet og ropte for full hals alle tre. Kunst i skolen engasjerer.

Det at datteren min valgte det motivet passet egentlig veldig bra, da jeg gikk og grunnet pÄ Ä skrive det du nÄ leser. Eikaas selv sier nemlig fÞlgende om motivet: «Som barn i skolen bygget jeg opp en irritasjon over at jeg i skjÞnnskrift ikke fikk begynne en setning med Jeg eller Eg.»

Eikaas har laget, kanskje det kuleste selvportrettet noensinne ved Ă„ bruke skolens trange rammer som utgangspunkt. SĂ„ herlig meta.

(PS. Unnskyld Frank.)

Illustrasjon: Eira Kristine Gerhardsen

Read More
Illustrasjon, Forlagsvirksomhet, Skriverier StÄle Gerhardsen Illustrasjon, Forlagsvirksomhet, Skriverier StÄle Gerhardsen

Stappfull boklansering pÄ Trondheim Litteraturfest

I helgen valgte over hundre mennesker Ä delta pÄ min boklansering pÄ Trondheim Litteraturfest. Det var utrolig gÞy! (Bonus: Tanker etter bokbad med Joddski)

NÄ har jeg fÄtt lanseringen litt pÄ avstand, og kan endelig skrive litt om helgen. Og for en helg det var! Min nervÞsitet var (som vanlig) ubegrunnet. Det var masse folk og kjÊrlighet all over. Nok til alle. OgsÄ meg og mitt. Godt. Jeg mÄ innrÞmme at jeg var i overkant spent pÄ hvordan lÞrdagen skulle bli. Etter Ä ha jobbet med boka (Hva som helst?) siden januar i Är var det skummelt Ä slippe den ut til publikum. (Ja jeg veit Kickstarterne hadde lest boka allerede, men nÄ skulle den liksom ut av boblen sin og ut i verden.)

En? To? To!

En? To? To!

I tillegg til egen lansering hadde jeg sagt ja til Ă„ bokbade Joddski litt, bare en og en halv time etter min egen lansering var over. Snakk om Ă„ fylle en dag med gjĂžremĂ„l. Ikke mĂ„te pĂ„. Heldigvis gikk alt som smurt. Og jeg hadde en meganice lĂžrdag. Men mer om det senere. 

Det mÄtte settes ut ekstra stoler. DET er kult det.&nbsp;

Det mĂ„tte settes ut ekstra stoler. DET er kult det. 

Heldigvis hadde jeg hjelp av assistenten min Camilla, frivillige fra festivalen, flinkisfotografene Gerhardsen & Karlsen og selvsagt kona mi (💚). Jeg var med andre ord i gode hender der jeg sprang rundt som en halshugget hĂžne. Jeg tok heldigvis til vett og tok av meg stillongsen underveis da, sĂ„ jeg ikke smeltet i kaoset. 

Camilla var bÄde kassadame, rigger, lemper, fikser og ordner. Flaks.

Camilla var bÄde kassadame, rigger, lemper, fikser og ordner. Flaks.

PĂ„ Ă„pningen leste fantastiske Marianne MelĂžy hĂžyt fra boka samtidig som jeg tegnet det hun leste. Det var supermoro. Og jeg tok meg i Ă„ synes at boka hu leste var veldig bra. Helt til jeg kom pĂ„ at det var jeg som hadde skrevet ordene hun leste. Da ble jeg litt flau. Kan jo ikke stĂ„ der pĂ„ scenen Ă„ le og nyte opplesningen sĂ„ til de grader som jeg gjorde. Haha. Men det var veldig veldig spesielt Ă„ hĂžre boken bli lest opp. Karakterene fikk en annen fremtoning. Tidligere har de jo bare vĂŠrt i hodet mitt. Det var veldig veldig kult Ă„ hĂžre boka bli lest hĂžyt. Spesielt bra var det at det var Marianne som gjorde det, for hu er pokker tute meg dritflink! Nesten sĂ„nn at man burde ha laget lydbok. 

Lesing/tegning

Lesing/tegning

Konsentrerte publikumere &lt;3

Konsentrerte publikumere <3

Boka "Hva som helst?" er litt komplisert. Eller egentlig ikke, men folk blir veldig glad nÄr jeg forklarer dem hvordan jeg har tenkt det hele (det med at Thea hopper inn og ut av fiksjon og greier).

Boka "Hva som helst?" er litt komplisert. Eller egentlig ikke, men folk blir veldig glad nÄr jeg forklarer dem hvordan jeg har tenkt det hele (det med at Thea hopper inn og ut av fiksjon og greier).

Thea viste stolt fram kunsten hun har laget.&nbsp;

Thea viste stolt fram kunsten hun har laget. 

Thea (hovedpersonen i boken) hadde sin fĂžrste utstilling samtidig som jeg hadde boklansering. Hvordan utstillingen hennes gikk kan du lese mer om i boken. (Ja, I know... meta). Boken kan du kjĂžpe her.

Marianne &lt;3

Marianne <3

Marianne leser og jeg tegner. Killerkomboℱ

Marianne leser og jeg tegner. Killerkomboℱ

Full fokus :)&nbsp;

Full fokus :) 

Fin detalj fra lanseringen. :)

Fin detalj fra lanseringen. :)

Det var godt over hundre folk pĂ„ lanseringen (de slutta Ă„ telle pĂ„ hundre) og det kan virke som om alle stilte seg i signeringskĂž etterpĂ„. Veldig veldig hyggelig var det i alle fall borti kroken der jeg satt og signerte. 

Jeg sitter bak der en plass &lt;3

Jeg sitter bak der en plass <3

Det gÞyeste pÄ slike ting er uansett mÞtene med folka. MegagÞy Ä signere og illustrere i bÞkene til kidsa. :) Inspirerende!

Det gÞyeste pÄ slike ting er uansett mÞtene med folka. MegagÞy Ä signere og illustrere i bÞkene til kidsa. :) Inspirerende!

Etter endt lansering trasket jeg full av inntrykk bort til Sellanraa for Ă„ dytte i meg litt frokost. Der mĂžtte jeg galleristen min i TromsĂž og mannen hennes (som var pĂ„ Trodheimstur). Flaks! Jeg rakk Ă„ drikke en kopp kaffe, fĂ„ en klem og spise en skive rugbrĂžd fĂžr JĂžrgen kom for Ă„ bli badet.  

Som Ă„ klemme nordlyset vettu.

Som Ă„ klemme nordlyset vettu.

Jeg fikk ristet av meg fokus pĂ„ egen bok og gikk fullt inn i bokbadmodus. En time passiar om hiphop med JĂžrgen er noe jeg unner alle. Makan til opplyst type. Trivsel over hele fjĂžla. Jeg hadde selvsagt lest boka hans (som du ogsĂ„ bĂžr gjĂžre) og vi pratet om bĂ„de den og vĂ„r egen oppdagelse av hiphop. Veldig gĂžy. 

Bokbadingsbilde lÄnestjelt fra JÞte Toftaker (NRK)&nbsp;

Bokbadingsbilde lĂ„nestjelt fra JĂžte Toftaker (NRK) 

Etter boklansering, bokbad og en dag fylt til randen med litteraturfest sÄ var det pÄ hÞy tid Ä roe ned med litt mat og drikke. SÄ JÞrgen og et par lokale helter og undertegnede stakk og spiste kinamat og utvekslet rÞverhistorier. Etter rÞverhistoriefortellingene stakk vi tilbake til Sellanraa der JÞrgen og JÞrn (Drahpaa) spilte relevant musikk til nattbussene styrte byen.

StÄle og Joddski ut pÄ litteratur en sen kveld i oktober.

StÄle og Joddski ut pÄ litteratur en sen kveld i oktober.

Jeg snublet over legenden Jan KjÊrstad pÄ tampen av kvelden. Det mÄtte jo foreviges.&nbsp;

Jeg snublet over legenden Jan KjĂŠrstad pĂ„ tampen av kvelden. Det mĂ„tte jo foreviges. 

“SvĂŠrt fĂ„ vet hvor godt det er Ă„ endelig gi ut boken sin. Gratulerer og velkommen i klubben”
— Jan KjĂŠrstad

Tusen takk til alle som dukket opp eller pÄ annen mÄte har stÞttet boklanseringsbonanzaen min. Veldig gÞy. NÄ gleder jeg meg til Ä hÞre hva folk synes om boka. Hittil er nok dette min favoritt tilbakemelding:

9.jpg

Har du reaksjoner etter Ă„ ha lest boka? Vel, fortell meg synsinga di da vel. 

Read More
Skriverier, Tekst StÄle Gerhardsen Skriverier, Tekst StÄle Gerhardsen

Åpent brev til blþte trafikanter

Om du ikke har nok ryggrad til Ă„ bĂŠre en refleks eller to, kan du like gjerne sitte hjemme.

KjÊre (sett inn navnet ditt her ____________, slik at det blir personlig pÄ ordentlig).

Du er en oppegÄende og reflektert person. Du er, altsÄ tenker du. Og omvendt.

Du yter, har meninger, spiser bÄde sÞtt, salt og syrlig. Du har bopel og familie. Du har et liv.

Folk er glade i deg og du er glad i folk. Vel, utenom han du vet, men du jobber med saken for du er, som vi begge vet, ganske sÄ trivelig av deg. Som trÞndere flest.

Jeg trenger at du setter av litt tid til deg selv. Litt selvrealisering og refleksjon over din egenverdi. Men fĂžrst litt om meg.

Jeg er i overkant stolt av refleksene mine. Jeg er kjapp. Jeg har tatt imot alt fra snublende barn til fallende julemiddager. Som en blanding av Jackie Chan og en husflue ser jeg ting nesten fĂžr de skjer, og reagerer deretter.

For cirka 20 Är siden (hellige hamster sÄ fort tiden gÄr) skulle jeg kjÞre opp og bli innehaver av sertifikatet. Lappen. Sertet. NÞkkelen til selvstendigheten.

Under min radiobilaktige oppkjÞring kunne sensoren fortelle at jeg sto bare pÄ grunn av at jeg reagerte kjappere enn han. Jeg fikk oss inn i de mest utenkelige trafikksituasjoner, men «knips» sÄ var vi ute av dem igjen.

BÄde da jeg nesten frontkolliderte med en trailer i det motsatte kjÞrefeltet og da jeg sÄ vidt kjÞrte pÄ en kar midt i en fotgjengerovergang sÄ «knips» var alle involverte uskadd og verden gikk videre til the sound of music eller noe.

Det at jeg var i de situasjonene er jeg ikke stolt av, men jeg kom meg ut av dem fÞr noen skjÞnte at situasjonen var der. Jeg er altsÄ en ninja. En skyggekriger.

Apropos skygger og slikt, nÄ har solen begynt Ä vÄkne senere pÄ dagen. Den popper ikke opp pÄ himmelen som en overivrig hane, nei, den drar seg opp i horisonten nÄr det passer seg sÄnn. Gjerne etter Ä ha slumret et par tre ganger. Det betyr at det er mÞrkere ute, nÄr vi ferdes til vÄre respektive jobber/skoler/barnehager.

Det at jeg er kjapp betyr ikke at du skal legge ditt framtidige deg fullt og helt i mine hender og mine reflekser. Nei. Tvert imot. Om jeg skal kunne bruke mine reflekser, mÄ du bruke dine. Og da snakker jeg om bÄde de kroppslige og de som du fester pÄ kroppen for Ä bli synlig.

Du er sikkert flink til Ä tapetsere ungene dine med reflekser og formaninger om Ä vÊre trygg i trafikken. Men du mÄ huske Ä walke the walk, nÄr du talker the talk.

«Det er ikke kult med refleks» fikk jeg hÞre da jeg konfronterte en venn med hvorfor hen ikke bruker refleks. Kult!? Om du ikke har nok ryggrad til Ä bÊre en refleks eller to, kan du like gjerne sitte hjemme, borte fra trafikken, og se gamle episoder av «HIMYM». Det e nemlig ikkje tÞft Ä vÊrra dÞÞÞd!

Jeg har en hypotese. De blÞte trafikantene som ikke bruker refleks, er de samme som ogsÄ avstÄr fra hjelmbruk og som ikke klarer Ä vente pÄ grÞnn mann.

Jeg har gjort hjemmerefleksene mine og dykket ned i litt tall for deg, sÄnn at du ikke bare skal ta mitt i vel gallete ord pÄ hvor viktig det er med refleks.

IfÞlge Trygg Trafikk har bilisten (I dette tilfellet meg, men ogsÄ svÊrt ofte deg vil jeg anta) 10 sekunder til Ä reagere hvis du bruker refleks, spankulerer du i hÞstmÞrke gater uten refleks, har sjÄfÞren bare 2 sekunder til rÄdighet. To sekunder. Du rekker fanden tute meg ikke mye bremsing pÄ to sekunder, samme hvor ninja du er. Jeg formelig hÞrer lyden av Canada Goose mot panser. GrÞss.

Read More
Tekst, Skriverier StÄle Gerhardsen Tekst, Skriverier StÄle Gerhardsen

Elle melle deg fortelle

Hvem bÞr egentlig sitte ved kongens bord nÄr musikken stopper?

Opprinnelig publisert i Adresseavisen 14.08.2017

Vi sto pÄ rekke langsribbeveggen. IfÞrt gymsokker sto vi der og ventet spent. Hvilket tall fikk vi?

Vi prĂžvde hver gang Ă„ regne oss til hvor vi burde stĂ„ i rekka for Ă„ fĂ„ samme tall som kompisene. Noen regnet alltid feil og prĂžvde Ă„ snikbytte plass med sidekameraten. 1–2–3–4, 1–2–3–4, 1–2–3–4.

GymlĂŠreren gikk langs rekka og delte ut tall og farget tĂžybĂ„nd vi skulle ha over skulderen som et slags bandolĂŠr. 1–2–3–4.

Det var ulidelig spennende, men til slutt fant vi ut hvem vi var pÄ lag med. Hvor fornÞyde vi ble med gruppen var alltid avhengig av den aktuelle aktiviteten vi skulle igjennom. Turnjentene var supre Ä komme pÄ gruppe med om vi skulle hoppe bukk, rocke ring eller ta salto pÄ tjukkas. Fotballgutta var godt Ä komme pÄ lag med nÄr vi skulle, vel, spille fotball (ikke det at vi fikk vÊre borti ballen, men vi tapte i alle fall ikke). SÄnn var det.

Stereotypt og null kontroll pÄ utfallet, med mindre man bedrev valgjuks (byttet tÞybÄnd eller flyttet plass i rekken). Konklusjon: Ryddig, men kjipt. Null valgfrihet.

Vi var enda mer nervÞse nÄr lÊreren hadde valgt ut to personer til Ä plukke folk fra rekken til sitt eget lag. Da hadde det ikke noe Ä si hvor du sto i rekka rent fysisk. Det som hadde noe Ä si da var hvor god du var i den sporten som skulle bedrives og/eller hvordan du klarte deg sosialt utenfor gymsalen.

Jeg har aldri vÊrt en sportsjockey, men har noen sosiale antenner som har reddet meg mer enn en gang. De hjalp meg ogsÄ i utvelgelsesprosessene i gymmen. Selv om jeg var dÄrlig i innebandy (fordi jeg ikke gadd Ä lÞpe alt jeg maktet etter ballen, men heller fungerte som en spillende Arne Scheie), ble jeg ikke valgt sist. For det ville man unngÄ.

Er du sist blir du liksom ikke valgt. Du blir tildelt. Konklusjon: Mye ansvar pÄ spinkle skuldre, fritt og kjipt for alle som ikke velger.

Elle melle deg fortelle ... Skipet gikk og sank. Om du tilfeldigvis ikke hadde kapital nok til Ä bli med i bÄten. Kapital var i denne sammenhengen klinkekuler. BÄten: Kulingene pÄ skolen.

Jeg har aldri hatt sÄ mye kapital som den dagen jeg kastet en bÊrepose med klinkekuler ut i skolegÄrden. Kongen pÄ haugen. Det var huuuuuge. Mitt kongeskip er lastet med, for Ä si det sÄnn. Men, man kan og bÞr ikke kjÞpe seg stemmer. Jeg ble sittende igjen med null klinkekuler, og vips forlot skipet min klinkekulehavn.

Konklusjon: Elling er heller ikke tilfeldig, man kan kjĂžpe seg bĂ„de snipp, snapp og snute. Men du er likevel ute.

ValgÄr. De stÄr pÄ rekke i avisspaltene. Lar seg avbilde i sympatiske former. Synger i lÞrdagsunderholdningen, spiser vafler laget med norsk kultur(melk), skyter ulv, skyter ikke ulv, sanker stemmer med vittig latter, roper om kristendom, dusjing, angiveri og norske verdier (oljepriser). De allierer seg og stolleken er i gang.

Befolkningen prÞver Ä henge med i alle svingene. Det er ikke lett. Avtaler pÄ bakrom, klima meg hit og dit, inkludering av alt og alle, skattelette, fattigdom, kulturpolitikk, eldre-tsunamier og oppvekstvilkÄr.

Hvem bÞr egentlig sitte ved kongens bord nÄr musikken stopper?

De er nervÞse, men viser det ikke. Lik og del. De vil jo bli valgt, ikke tildelt en plass i kulda i ullgenser utenfor sperregrenser. De vil inn i varmen. Bli med bÄten, vÊre pÄ lag med turnjentene (hvis det er salto i dag), ha rett farge pÄ tÞybÄndet.

Ikke rart politikerne arrangerer fesjÄ og viser seg fram i fete typer. De vil gjÞre det lettere for Kari, Ali og Ola Ä velge dem. Men de roper sÄ hÞyt at vi velgere lett drukner i lydbÞlgene.

Jeg har badering, er svÞmmedyktig og vet hva jeg stÄr for. Drukner ikke. Da er det jo bare Ä legge stemmeseddelen med flest likhetstrekk med mine synspunkt ned i den nydelige stemmeurnen nÄr den tid kommer.

Walk in a park, si. Nei. Det er vanskelig. Men velge skal jeg. Selvsagt skal jeg det. Det skal du ogsÄ. Ta din del av ansvaret. For det holder, som alltid, ikke bare med en like eller to, du mÄ stÄ for noe ogsÄ.

Snipp, snapp, snute du-er-ute!

Read More
Skriverier StÄle Gerhardsen Skriverier StÄle Gerhardsen

FeriesufflĂžsen og pappaklovnen

«Jeg er for sliten nÄ vennen. Jeg orker ikke Ä teste ut de nye trylletriksene. Ikke nÄ.»

Opprinnelig publisert i Adresseavisen 18. juli 2017

«Jeg er for sliten nÄ vennen. Jeg orker ikke Ä teste ut de nye trylletriksene. Ikke nÄ.»

Dette sier jeg til datteren min pĂ„ Ă„tte der jeg ligger som en slags vaskeklut i sofaen med ansikts-maling i hele fjeset, halsen, skjegget, hodet og hendene (det med malingen kommer jeg tilbake til). I tillegg til Ă„ bygge verdens hĂžyeste tĂ„rn med cirka alle bĂžkene fra bokhyllen, kjĂžre tog pĂ„ teakbordet, snikspise sjokolade, finne opp nye retter med det vi finner i kjĂžleskapet, legge puslespill og kabal, har vi testet ut trylletriks i hele dag.Vi har en plan om Ă„ lĂ„ne en av lillebrors ubrukte bleier for Ă„ finne den absorberende massen som er i bleiene (noe vi har plukket opp fra Newton eller noe slikt) til et triks som involverer en god del vann (Spoiler alert til alle besteforeldre i vĂ„r omkrets).

Jeg fortsetter: «Jeg mÄ nemlig skrive en artikkel til avisen i kveld.»

Hun svarer litt skeptisk: «Hvorfor det?»

Jeg parerer: «Fordi jeg mÄ levere den i morgen. Jeg har deadline.» Hun: «Hva er deadline?»

Jeg: «Deadline er....»

Jeg forklarer hva deadline er og bryter rekken med hvorfor-derfor-tennis med Ä spÞrre henne: «Hva synes du jeg skal skrive om da?» Hun spÞr meg om jeg kan skrive om hva som helst. Jeg svarer at det kan jeg. SÄnn cirka.

Hun tenker seg om i et brĂžkdel av et sekund fĂžr hun sier med en Ă„penbaring i stemmen: «Da synes jeg at du skal skrive om det vi leste i avisen om noen badeleker som ikke tĂ„lte vann.» Det passer bra Ă„ skrive om pĂ„ sommeren mener hun.

Jeg sier meg enig og ber henne finne fram Macen min. Hun er hjelpsom og hjelper sin stakkar pappapklovn som softer pÄ sofaen etter enda en dag med innevÊr i ferien. Jeg skriver hva sufflÞsen og jeg mener om badeleker som ikke tÄler vann. 250 tegn. Vi bÞr ha i underkant av 4000 tegn for Ä fÄ en fullverdig artikkel.

Vi ser litt skuffet pÄ hverandre. «Dette ble litt tynt», sier jeg. Hun er enig. 250 er ikke en gang halvparten. «Kan du kanskje ha med bilder?», spÞr hun lÞsningsorientert og spent mens hun prÞver Ä telle tegnene pÄ tekstbehandlingsdokumentet pÄ maskinen raskere enn prog-rammet selv klarer det.Bilder tar jo mer plass enn tekst. Jeg blir stolt over den lille innersvingtanken hennes. Forklarer henne dog at slike inner-svinger ikke funker i denne sammenhengen. Vi sparer svingen til siden. Apropos spare til siden, litt tidligere i teksten skrev jeg at jeg hadde ansiktet fullt av maling. SÄnn er det.

Ungene malte meg i dag. Det er noe jeg anbefaler alle der ute. Sett av en god halvtime til Ă„ la ungene male ansiktet ditt. En herlig syssel i trĂžndersommervĂŠret. Litt ulovlig, mest gĂžy. Nesten like gĂžy som Ă„ la de klippe deg, men det er en annen historie.

NĂ„ sitter jeg her med blomst i panna, hodeskalle i tinningen, banan pĂ„ hĂ„ndleddet og sol pĂ„ mĂ„nen og fĂžler meg aldeles beautiful. Er du litt «Monsen» kan du vaske av deg klovneriet i sommerregnet etter ungene har lagt seg, i stedet for i dusjen slik som feige meg foretrekker.

Det er herlig befriende og veldig digg Ä tenke pÄ at ferien ikke trenger Ä fylles med bare rekordvarme pÄ charterturer, fornÞyelsesparker, ballbinger, myggstikk, klorvann og solkrem. Feriebassenget kan nemlig fylles med hva som helst det. Hva som helst. Det vÊre seg ansiktsmaling, kulinarisk kiwikalas, boktÄrnbygging, boktÄrnriving eller artikkelskriving. Ja, til og med artikkelskriving.

Enn det. Det handler, som alltid, ikke om hva vi gjĂžr sammen, det handler om Ă„ vĂŠre sammen. Leke sammen. Kjede oss sammen. Finne pĂ„ noe sammen. Herje og fjase. Bonde og utvikle. SĂ„, nyt ferien, uavhengig av hva du skal gjĂžre. Hva er uviktig, det er hvem som teller.

Men, du, om du nĂ„ sitter der og lurer pĂ„ hva vi egentlig synes om badeleker som ikke tĂ„ler vann, kan du lese vĂ„r artikkel i sin helhet her: Det er helt pling i bollen at badeleker ikke tĂ„ler vann. Det ligger jo liksom i ordet da.. BADE...LEKER... de er til Ă„ leke med mens man bader. AltsĂ„, man mĂ„ ha vann for Ă„ bade. SĂ„ til alle produsenter av badeleker der ute, sĂžrg for at de tĂ„ler vann.

Read More
Skriverier StÄle Gerhardsen Skriverier StÄle Gerhardsen

Tilfeldige Trondheim

Kunst- og Kultur-Trondheim leverer meget godt. Det Ä gÄ planlÞst fra arrangement til arrangement er toppen av frihet.

Opprinnelig publisert i Adresseavisen 16.06.17

Det Ä snÞballe seg igjennom Trondheim begynner bli sÄ gÞy at det minner om Ä gjÞre det samme i hvilken som helst Europeisk storby.

Torsdag 17:41 Jeg hadde akkurat holdt et foredrag pÄ et arrangement i Frimurerlogen. Foredraget handlet om det Ä gi ut bÞker pÄ eget forlag, og hvordan Ä gjÞre nerdete ting som papirutvelgelse spennende for publikum.

Foredraget synes jeg selv gikk bra (om det er lov til Ä si), sÄ jeg fant ut at jeg fortjente en premie. Jeg spaserte derfor fornÞyd ned til Sellanraa for Ä unne meg selv en premiekaffe for a job well done.

Vel fremme pÄ Sellanraa mÞtte jeg tilfeldigvis noen venner. Det var bra. Kaffe smaker alltid litt bedre i selskap med fint folk. En ensom premiekaffe ble automagisk til et premiekaffeslaberas. SnÞballen begynte Ä rulle.

Midt i praten ser jeg at Kunsthall Trondheim begynner Ä rigge til vernissasje. Det viste seg nemlig at utstillingen jeg hadde tenkt Ä dra pÄ dagen etter, hadde Äpning om fem minutter. Hah! Snakk om flaks.

Jeg hadde tatt feil av datoene! Heldigvis. Hadde jeg ikke unt meg den premiekaffen (som ble til slabberas) hadde jeg gÄtt glipp av utstillingsÄpningen.

Jeg drakk opp kaffen min og beveget meg sakte i en annen retning, nemlig til Kunsthallen. Der fikk jeg se herlig kunst i to etasjer. Jeg ble pĂ„ ekte glad av ca. alt. Jeg siterer min spontane reaksjon lagt ut pĂ„ Facebook: «Dette likte jeg altsĂ„. Taktilt. Sart. Stort. Lite. Fint. Stygt. Ekte. Ærlig. RĂ„tt. Digg.»

Utstillingen viste nemlig prosess (jeg er veldig glad i en gjennomsiktig prosess), mye godt hÄndverk og smarte lÞsninger som involverte overheadmaskiner og alskens.

Jeg koste meg veldig. Og nÄr jeg i tillegg mÞtte enda flere kjente som igjen skapte spontane samtaler om kunsten, teknikken, valgene og andre ting, tenkte jeg at dette ble jaggu en bra dag.

Men snÞballen var ikke ferdig med Ä rulle. Det viste seg at TrÞndelag Senter for Samtidskunst ogsÄ hadde utstillingsÄpning samme kveld, med verker av Erlend Grytbakk Wold.

OgsÄ denne utstillingen hadde jeg planlagt Ä se en annen dag, men hei, jeg var pÄ en bÞlge av kultur sÄ jeg gikk selvsagt dit etter Ä ha tatt innover meg alt det kule pÄ Kunsthallen.

Turen ned til Fjordgata tok jeg selvsagt ikke alene, Ä nei, nÄ var snÞballen i sÄ god groove at jeg rullet nedover sammen med flere. PÄ veien ble vi litt turister i egen by. SÄ pÄ arkitektur og pratet om andre utstillinger vi just hadde sett i og rundt Trondheim. Da vi kom fram til bestemmelsesstedet var det stappfullt med folk. Og selvsagt masse herlig kunst. Strukturert kaos pÄ gulvet og sarte malerier pÄ veggene. Nye samtaler, med nye folk, om nye ting.

Hadde jeg ikke syklet pĂ„ en sky hjem igjen hadde jeg kunnet stukket innom Livids fĂžrpremiere pĂ„ filmen om hvordan de har en transparent produksjonslinje, eller jeg kunne ha sjekket ut Gruppe 5-utstillingen pĂ„ TKM (igjen), eller tatt turen innom Sorgenfriutstillinga pĂ„ Biblioteket, eller eller eller..

Poenget er at jeg startet med en kaffe og fikk sÄ mye kunst og kultur med pÄ kjÞpet at jeg ble mer enn tilfreds. Med tanke pÄ kunstdebatten som har vÊrt i byen vÄr de siste mÄnedene synes jeg Kunst- og Kultur-Trondheim leverer meget godt. Det er sÄ mange utstillinger og arrangement at en stakkar ikke rekker over alle. Og dét er jo en sabla bra ting. Byen har sÄ mye bra som skjer for bÄde sinn og sjel at jeg mÄ velge. Øverste hylle. Til og med pÄ barnehagavslutningen til avkommet i gÄr var det et fabelaktig band som trollbandt bÄde de med og uten bleie. Kvalitet og kvantitet over hele fjÞla.

Det Ä gÄ planlÞst fra arrangement til arrangement var toppen av frihet. Hadde jeg ikke unt meg den premiekaffen hadde jeg ikke fÄtt nyte god kunst, hatt inspirerende samtaler om alt fra Trude Marsteins forfatterskap til kobbertrykkteknikker, bryggeutstillinger, gatekunst, arkitektur, lys og smaken av melon nÄr den er perfekt.

Av og til er det inspirerende Ă„ fĂžlge strĂžmmen. Unn deg selv en premiekaffe og se hvor snĂžballen tar deg.

Read More
Skriverier StÄle Gerhardsen Skriverier StÄle Gerhardsen

Og nÄ:VÊret

Noen ganger er Facebook fylt med mer vĂŠr enn vĂŠret selv klarer Ă„ stille opp med. Dette gjelder spesielt fĂžrst i mai. Noen er i harnisk, andre i ekstase.

Opprinnelig publisert i Adresseavisen.

Noen ganger er Facebook fylt med mer vĂŠr enn vĂŠret selv klarer Ă„ stille opp med. Dette gjelder spesielt fĂžrst i mai. Noen er i harnisk, andre i ekstase.

Deretter snur vi bordet og ekstase byttes ut med harnisk og omvendt. Mai har kommet bÄde skjÞnn og mild, men ogsÄ hvit og kald.

VÊret altsÄ. Det er liksom det overskyggende temaet. Selvsagt er det mange andre ting pÄ folks agenda; kunst, korps, teatersjefstillinger, nedlegging av kreative skoler, campusplanlegging, hvilket politisk parti musikere melder overgang til og fra, samt fotballresultater, byutvikling og heldigvis Ändsverkloven.

Men tyngden i de sosiale kanalene ligger helt klart pÄ vÊret. VÊret. VÊret. VÊret. Bilder av vÊret #Nowtrending.

FÞrst var det vennene dine i Midt-Norge som var ute og hyttet med neven og forbannet snÞvÊret. OgsÄ i mai da. Come on, liksom.

VÊrgudene har virkelig ikke skjÞnt noe som helst. Det skal vÊre vÄr nÄ. Vi vil rydde i hagen og sette ut hageavfallet til innsamling. Da kan det ikke vÊre frost i bakken.

Vet du hvor vanskelig det er Ă„ fjerne en rot nĂ„r det er tele i bakken eller? Ikke det? Vel, gubben og gamla lĂ„g og drog for Ă„ si det sĂ„nn. Lumbago.

Nei, dette holder ikke. Makan. Jeg melder flytting til hvor som helst; «like», «sint-emoji».

Da vi trÞndere hadde frest fra oss kom det (heldigvis) snÞbilder fra Østlandet i bÞttevis.De formelig dalte lett og fint ned pÄ facebookruten min.

Disse bildene parerte vi lett med bilder av solskinn og utepils. NĂ„ koser vi oss.

MaivÊret. Vi bruker mye energi pÄ det. Men, det er kanskje ikke sÄ himla rart. 17. mai er jo alltid finest nÄr heliumballongene svever til friheten opp mot skyfri himmel. Godt Ä kunne Ä se etter sine kjÊre i barnetoget, uten Ä ha et par paraplyer i Þyet.

Med godvĂŠret kommer dessuten trampolinelatteren som danner en prĂžvende sniksymfoni sammen ivrig smĂ„fugl og grĂ„dige mĂ„ker. Lett akkompagnert av en lav, men jevn dur av gressklippende roboter pĂ„ annenhver hageflekk.

Naboer titter ut fra vinterdvalen og gatene fylles med folk igjen. Selvsagt higer vi etter godt vÊr. Det fÞrer sÄ mye fint med seg. Vi rydder vekk vinteren. Vi koster gatene, vasker bilene, beiser terrassene, pusser bunadsÞlvet og finjusterer sykkelparken.

Det er ikke bare hus, hjem og hage som stelles og fikses til 17. mai, Ä nei du, vi stusses, vaskes og gjÞres klar vi ogsÄ. Alt og alle skal vÊre pÄ sitt beste.

Vi skal feire grunnlovsdagen med vannkjemmet hÄr og hyppige hurra. Da bÞr det ikke snÞ. Da skal det ikke snÞ. Is er greit, men bare den som kommer med tilhÞrende pinne (eller kjeks) og kanskje bittelitt sjokolade.

17. mai er, for mange, den dagen i Äret du fÄr spise sÄ mye is du vil. Det liker jeg. Det er liksom det ypperste tegn pÄ frihet. Ikke til forkleinelse til tidligere helter og heltedÄder altsÄ.

Det er bare noe fint med det at den stÞrste bekymringen i livet akkurat denne dagen er om du klarer Ä spise mer enn de 12 isene du trykte i deg i fjor pÄ samme tid.

Vi har det godt her pÄ berget. SÄ godt at vi bruker i overkant mye tid pÄ Ä bekymre oss over at vÊret skal vÊre som vi har tenkt at det skal vÊre. SÄ godt at vi kan spise sÄ mye is vi vil pÄ grunnlovsdagen vÄr. SÄ godt at vi faktisk hverken klarer eller rekker Ä spise sÄ mye is vi vil. Vi mÄ aldri glemme at vi er heldige som har det sÄnn. Bekymre oss for vÊr og is-inntak.

Nei, spis is med god samvittighet og husk det er is nok til alle. OgsÄ gjestene.

Det at du kan spise sÄ mye du vil, betyr nemlig ikke at du ikke trenger Ä dele. Tvert imot. Alle skal fÄ!

Jeg hĂžrte en kar pĂ„ Verdens Rikeste Land pĂ„ NRK P3 si at han skulle holde seg inne pĂ„ 17. mai for Ă„ slippe Ă„ se alle de andre flaggene enn det norske som vaiet i gledesrus.

Han radiofyren burde heller stikke ut og dele en is eller 12 med noen med et annet flagg. NÄr vi fÄr gjester, har vi nemlig helt klart mer enn nok til dem ogsÄ.BÄde nasjonaldag, vÊr og is.

Read More
Skriverier, Tekst StÄle Gerhardsen Skriverier, Tekst StÄle Gerhardsen

Å fargelegge hverdager

Jeg fikk smertelig erfare at det Ä male vegger uten Ä spÞrre om lov fÞrst, ikke var mÄten Ä gjÞre det pÄ om man ville vÊre pÄ den rette siden av loven. SÄ jeg sluttet.

Opprinnelig publisert i Adresseavisen 19. april, 2017

Helt siden jeg, i mangel av barnevakt, mÄtte bli med min mor nÄr hun holdt makeup kurs med tilhÞrende fargeanalyse av vintergrÄ trÞndere pÄ slutten av Ättitallet, har jeg vÊrt opptatt av farger.

Mamma var pÄ den tiden makeup artist og hadde ulike vifter og permer fylt til randen med fargeprÞver. Mammas sminkekoffert var som en skattkiste Ä regne for oss ungene. Ikke bare var det gÞy Ä sette sammen ulike farger med fargeprÞvelappene, men vi fikk herje fritt med sminken ogsÄ.

Jeg lĂŠrte meg om kalde og varme farger, om komplementĂŠrfarger som enten kunne fremheve eller dempe hverandre, om nyanser og ja hele hopprennet.

Spol noen Är fram i tid. Mens Gullars venter pÄ at Marianne skal bli ferdig med Ä steke pannekaker, lÊrer jeg om ROGGBIF og fargelegger veggene pÄ rommet mitt. Alt blir finere i farger. Mer levende. Lekent. Enn Ä hete Indigo da!

Vi spoler litt til. Jeg har fĂ„tt kviser. Kviser, dun pĂ„ overleppa og sprayboks. Jeg er ute og fargelegger vegger nĂ„r andre sover og gjĂžr mitt for at byen skal bli finere og mer levende.

Vi brydde oss bÄde om linjer og om farger og hvordan de sto til hverandre og fasadene vi herjet pÄ. I skissebÞkene testet vi ut kombinasjoner og lekte. Jeg fikk dog smertelig erfare at det Ä fargelegge vegger uten Ä spÞrre om lov fÞrst, ikke var mÄten Ä gjÞre det pÄ om man ville vÊre pÄ den rette siden av loven. SÄ jeg sluttet. Men fortsatte Ä sette pris pÄ graffiti som et visuelt lÞft i en betonggrÄ verden.

Spol mer. Kvisene kommer sjeldnere. Jeg gÄr pÄ videregÄende, lÊrer om Ryggens mÄte Ä blande blÄfarge pÄ, pugger lÊren til Johannes Itten og farger hÄret i minst én ny farge hver mÄned. I timene hermer jeg etter fargespillet i bildene til Munch, Miro, Monet og Matisse.

Jeg malte dÄrlige kopier. Opp ned. Blandet farger til jeg sÄ mannen med ljÄen. Jeg bannet og svor, men malte pÄ. Jeg husker enda hvor intenst jeg hatet Ä blande og male ti nyanser av blÄtt. I dag er jeg glad for at jeg gjorde det. For i dag lever jeg av Ä sette farge pÄ verden.

Grunnen til at jeg tar deg med pĂ„ min private fargereise er at jeg leste en artikkel i avisen du nĂ„ holder og/eller scroller i, her om dagen, som het; Â«FargelĂžs arkitektur gjĂžr deg dum og trist» . Den artikkelen gjorde meg sĂ„ glad.

Eller, jeg blir ikke glad av at folk er dumme og triste (noe jeg regner med er satt pÄ spissen for Ä fÄ klikk), men jeg liker at det blir et fokus pÄ farger. Jeg hadde ikke hÞrt om hun der farge-Dagny fÞr, men jeg bejubler hennes kampsak om Ä fÄ farger ut til folket.

Det er jo akkurat det jeg ogsĂ„ jobber med. Fargelegging av hverdager. Verden er nemlig for grĂ„. Den er det. GrĂ„, konform, trygg og kjedelig.

Av og til er det som om vi alle heter Epp og bor i blokk 982. Verden og hverdagen vÄr har helt klart godt av Ä bli bÄde sÞlet til, fargelagt og herjet litt med.

I dag fargelegger jeg verden som best jeg kan. Enten i form av malerier, tekster, klÊr, illustrasjoner eller hva-jeg-mÄtte-finne-pÄ. En av de mÄtene jeg liker aller best er Ä fargelegge fasader. Gi bygg en oppmerksom ansiktslÞftning. Jeg fÄr oftere og oftere forespÞrsel fra folk om jeg kan fargelegge fasadene de innehar.

Det vÊre seg folk som har mistet hjemmet sitt i brann, folk med gÄrder (bÄde bonde- og by-), folk som skal rive huset sitt og vil gi det en siste salutt, utbyggere, innbyggere, private eller offentlige hattemakere. Det liker jeg. Det at folk Þnsker mer farge inn i livene sine.

Jeg hÄper og tror at det kommer flere vegger, bÄde fra meg og andre. For, for hver grÄ fasade som blir fargelagt blir befolkningen litt mindre dum og trist (om jeg kan hive meg pÄ den overskriftsbÞlgen fra tidligere). Og det er jo en bra ting.

Jeg bruker Ă„ si Â«jeg tegner pĂ„ alt, alltid». Men det er mulig jeg mĂ„ justere den setningen litt.

Farger har jo vÊrt en mer eller mindre bevisst del av livet mitt siden jeg sminket lillebroren min pÄ slutten av Ättitallet.

Jeg fargelegger nemlig alt, alltid.

Bloggbonus –> Reaksjonsmeldingen fra lillebroren i overnevnt tekst:

Kos at folk leser &lt;3

Kos at folk leser <3

Jeg ble dessuten sÄ ivrig i skrivinga denne gangen, at jeg like greit skreiv en liten artikkel til. Den sto pÄ trykk i gÄr:
 

Faximile Adresseavisen.

Faximile Adresseavisen.

Read More