Utsmykning for CoFounder

Før jul i 2017 fikk jeg en forespørsel om å lage en utsmykning i kontorlokalene til CoFounder. Forespørselen hørtes spennende ut, så jeg tok et møte med gjengen for å befare lokalene og høre mer om hva de driver med. Etter møtet sendte jeg de en abstrakt konseptskisse for å vise hvordan jeg tenkte å løse utfordringen. 

To lerret bakt inn i veggmaleriet.

Etter godkjent konseptskisse begynte jeg å jobbe idé. Jeg hadde tidligere hørt om unicorns fra min venn (og seriegründerflinkis) Borgar, og skjønte at også CoFounder liker enhjørninger. Hvem gjør vel ikke det? 

via GIPHY

Jeg ønsket derfor å lage et motiv der mange mennesker samlet sto sammen og jobbet i samme retning for å dyrke fram enhjørninger. Løsningen min ble skissert ut på denne måten:

Skissen ble godkjent og jeg satte i gang med lerretdelen av jobben. Jeg malte på lerretene mellom slagene i atelieret mitt.

Da jeg følte jeg hadde malt nok på lerretene i atelieret var det på tide å ta turen til kontorlokalene til CoFounder på Pirsenteret i Trondheim for å fullføre verket. Det var i overkant skummelt, da jeg var fornøyd med hvordan lerretene var før jeg skulle la de bli en del av veggen. Mye mer nervepirrende prosess enn å begynne rett på en hvit vegg. Flere uker med produksjon i atelieret kunne enten bli fullendt på/med veggen en fabelaktig måte, noe jeg håpet på, eller bli helt føkka, noe jeg fryktet. 

Jeg hadde med meg Gerhardsen&Karlsen som heiagjeng og dokumentarister. Jeg lar bildene snakke for seg selv jeg: 

Jeg synes denne måten å jobbe på var utfordrende og samtidig veldig veldig givende. Jeg tror nok jeg kommer til å lage flere vegger som inkluderer lerret i framtiden. En veldig morsom måte å jobbe på. I tillegg var det, som i Grieghallen, gøy å jobbe med maling og spray sammen. 

Er du gira på å ha noe slik i lokaler du forvalter? Rop i min retning, dette ga nemlig mersmak!

The kvinner takes it all

Opprinnelig publisert i Adresseavisen 08. mars 2018

Jeg hadde tenkt å skrive en slags trivselsbasert saga om alt det fine som skjer i kunstbyen Trondheim for tiden. Om køer og besøksrekorder. Om hvor godt jeg synes det var å ta innover meg den godteributikkaktige utstillingen Killi-Olsen har på kunstmuseet. Spesielt befriende for meg personlig da jeg for kun uker siden (nok en gang) løp med halen mellom beina ut av «Salamandernatten». Mørkredd type. Sengevæteren i meg tåler ikke så sterk kost. Måtte rømme, ikke crème fraîche.

Jeg hadde også tenkt å skrive om Oddvar Darrens naturlige kunsthallkrumspring. Om Märit Aronssons gjennomsiktige og sarte stedsans på Rake. Om Maren Dagny Juells herlige fitnesskonsept på TSFSK. Jeg hadde dessuten tenkt å vie massevis spalteplass til at, det som må være byens fineste galleri, dropsfabrikken endelig har åpnet i Ila.

Det at kunstmuseet lar lokale kunstnere plukke verker fra samlingen sin og presentere de for publikum under fanen «kunstnerens valg» hadde jeg tenkt å skrive om, da undertegnede akkurat har gjort nettopp det ... (englefjesemojii).

På den måten får museet kuratert en sammensetning verker som ellers ikke hadde kommet sammen. Spennende. Bruken av Tusenårskiosken som visningsrom skulle jeg også applaudere, samt mye mer.

Men, så dobbeltsjekket jeg hvilken dato dette innlegget skulle på trykk og skrinla den ideen. Eller skrinla og skrinla, jeg slanket den. Satte ideen på en Grete Roede diett og lot det stå til. Jeg håper likevel du hopper ut i kunstsalaten og nyter ingrediensene byen har å by på. Det vil gjøre deg godt. I dag må jeg jo skrive om/til/for kvinner. Det er jo åttende mars for pokker! Derfor starter jeg med å spole noen måneder tilbake, til da jeg holdt et foredrag på et forum for kvinner. Det gjorde også Adresseavisens politiske redaktør Tone Sofie Aglen.

Hun snakket blant annet om kvinner i media. Det er også i media en skeivfordeling. Jeg ble ikke overrasket. Skuffet, men ikke overrasket. Det er flere saker om menn enn kvinner. Flere kilder er menn. Flere alt er menn. Jeg er heller ikke kvinne.

Derfor tenkte jeg å prøve å veie opp litt her på min tildelte spalteplass. Hverdagen er fylt til randen med bra folk. Veldig, veldig mange av disse folka er kvinner. Jeg tenkte å ramse opp kvinner som inspirerer meg på en eller annen måte. Uavhengig av kjennskap, tid og rom og alskens. Dette er en hyllest. En vel fortjent hyllest til folk som gjør verden bedre ved å være seg selv.

Sumaya Jirde Ali, alle tantene mine, Live Schille, Marianne Meløy, nevnte Tone Sofie, Sissel Fjærem Giæver, Anniken Elisabeth Storhaug, Caroline Vinje Gerhardsen, alle mine mødre, Cathrine Hovdahl Vik, Jessica Welsh, Julie Ebbing, Mari Follinglo, Eira Kristine Gerhardsen, Guro Farstad, Ingeborg Volan, Julie Bjørk, Frida Kahlo, Christina Christensen, Shantell Martin, Anna Lian, Gerda Husby, Aurora Koteng, Linn Halvorsrød, Linnéa Johansson, mine tre søstre, Kari Kristensen, Mari Haugen, Anette Lund, Berit Skillingsaas Nygård, Tonje Vanebo, Else Kåss Furuseth, Heidi Bjerkan, Sylvia Stølan, Edith Lundebrekke, Marianne Mo, Ellen Kristine Klemmetvold, Jenny Jordahl, Sigrid M. Jansen, Evy Kasseth Røsten, Nora Evensen, Margaret Berger, Sandra Chevrier, Marit Heldal, Brit Dyrnes, Vibeke Hay Wold, Hege Ulstein, Elisabeth Trøan Johansen, Eldbjørg Raknes, og veldig mange flere.

Dette var kun de første som ramlet ut av fingrene når jeg åpnet «hvilke kvinner inspirerer meg»-slusen. Det var lett å pønske ut en sånn liste. Det var faktisk vanskelig å begrense seg. For mange bra folk. Prøv selv.

Hverdagen din er stappfull av fantastiske kvinner. Med fare for å høres ut som Aune Sand (noe jeg absolutt ikke vil); jeg tror ikke jeg har møtt noen som ikke er fantastisk. Lag deg ei liste på 10 kvinner du ser opp til, og post den på foretrukken kanal.

Forresten, har du tenkt på at du ikke kan skrive «kvinne» uten «vinne»? Rart da at de alltid skal tape.

På tide å snu bordet. Gratulerer med dagen kjære (k) vinner!

Utsmykning i flere etasjer for Statnett

Høsten 2017 tok Norconsult Solem Arkitektur kontakt med meg på vegne av Statnett. Statnett ønsket at jeg skulle male vegger i et bygg som var under oppsetting i Trondheim. Jeg takket selvsagt ja til en så herlig utfordring. Jeg går stadig tilbake til kontrakten for å lese en setning som gjør meg glad. Nemlig:  

““Valget på kunstner ligger i kunstnerens kreative “strek” og måte å uttrykke seg på””

— Statnett

Etter at kontrakt var skrevet, befaringer gjennomført, HMS-gjennomgang var gjort og vegger plukket ut, var det bare for meg å begynne å skisse. Fra start til ferdigstilling tok det tre måneder. Bygget åpnes i dag 8. mars, og jeg brukte store deler av januar på å male veggene.  Statnett jobber etter rettesnoren fremtiden er elektrisk. Jeg tenker at gode idéer er fremtiden og når fremtiden er elektrisk betyr det at gode idéer er elektrisk. Dette var utgangspunktet for min idéløsing. Statnett binder folk sammen. Legger til rette for varme og strøm. Tenner gnister. Lar det bli lys. Både på den ene og den andre måten. Jeg valgte derfor å bruke lyspæren som et symbol på den gode idéen men også på nestekjærlighet, varme, lys, næring, smartness og selvsagt lekenhet.

En av slidene i skissepresentasjonen min til Statnett.

I motiv 2 var det de umiddelbart gode idéene som fikk fokus. Noen idéer er nemlig for gode til å modnes. De som er så gode at de umiddelbart må spises havnet på motiv 2 i kjelleren. I tillegg til å nyte av de gode idèene med en gang, peker figuren i retning 1. etg der "Statnett" står og legger til rette for nye gode idéer. “Gode idéer den veien”…

Motiv 2 nyter godt av gode ídeer.

I tillegg til de to hovedveggene krydret jeg etasjene med gode og bærende idéer:

Jeg hadde selvsagt med meg mine faste dokumentarister fra Gerhardsen&Karlsen til å dokumentere mitt hittil største utsmykningsprosjekt. Derfor, nok prat, la oss se på bilder:

Jeg startet like greit med "motiv 2", da hele den veggen var på bakkeplan. "Motiv 1" strekker seg over to etasjer og jeg var avhengig av lift og alskens snadder. 

Alltid fint å sende en snap til mor med vegghilsen.

Statnett selv har snekret sammen en liten reportasje fra mine herjinger. Ta en titt om du vil høre meg prate om smilehull og hverdager. 

Jeg koste meg masse underveis i prosessen. Alt fra befaring til skissing og idélek til selve malingen av veggene. Veldig moro! Håper det dukker opp flere slike utfordringer på min vei. 

From Lovedon with Lon

Etter et par meget hektiske måneder med mye produksjon, laging, utstillinger og vegger, trengte jeg noen dager med frisk input og inspirasjon. For tiden jobber jeg med en utstilling jeg skal ha på Galleri SG i Trondheim i November og tenkte at London var en akkurat passe fin plass å stikke til for å få nye inntrykk under lua. Jeg tok med meg min venn og samarbeidspartner gjennom mange år (blant annet på VARSKO!, |Festen|, Versus og mye mye mer) Aasmund "Video Kid" Reitan Hegglid. Aasmund er en av de dyktigste VJene jeg kjenner og vi leker godt i lag. Han skal hjelpe meg med et par ting på utstillingen i november og var selvsagt nødt til å bli med meg for at vi kunne se og diskutere rundt de samme tingene. 

Et godt tegn på at vi hadde valgt rett by å researche var Ben Eine sitt gigasvære gatemural, som jeg så fra flyet. FLYET! Snakk om odigert prosjekt. Sjekk han ut på Artsy. 

Klar for å leke ekte LDNRs

Typografisk lysdekor på tacorestaurant. 

Planlegging av traskerute etter tacofrokost.

Vi gikk oss på en far og en sønn som sto å signpainted for hånd. De hadde støøøødige fingre. 

Aasmund metadokumenterte det hele.

Vi hadde satt av fire dager fylt til randen med museumsbesøk, galleribesøk, gatevandring og konsert. En av mine favorittartister Kendrick Lamar er kjent for spektakulære og grafiske opptredener. Han gjestet London da vi var der, så det var naturlig å få med seg en stor sceneproduksjon med lys, video, musikk og alskens. Det var en mektig opplevelse. Kendrick sto alene på scenen og ble bare backet av utallige lysrigger, pyro og skjermer. Når en mann får 30-40 000 til å ikke bare synge med på refreng men rappe seg gjennom hele låter, vet du han har publikum i sin hule hånd. Inspirerende å se samspillet, måten det hele var bygget opp på og hvor tight alt var. 

Et tomt galleri hadde tusjet på rutene sine. Fin strek.

En av utallige dårlige mobilbilder jeg tok som ikke klarer å få over feelingen av å være der.

Når jeg er på nye steder liker jeg å gå. Jeg liker å se arkitektur, folk, logoer, butikkvindu, måten byen puster på. Alt svamper jeg til meg. En ting jeg ble meget takknemlig for i London var dette:

En annen ting jeg sørger for å finne når jeg er i andre byer er bokhandlere. Da spesielt de som har tegneserier, kunstbøker og grafiske romaner. Da jeg var i Berlin i fjor var det Asbjørn som viste meg en bokhandel, og det først på dag fire av fem. i London nå kjøpte jeg sekken full av bøker nesten før vi kom igang. Det betydde at jeg gikk rundt som en Kjell Aukrust-figur i flere titalls kilometer. Tabbe.

London, som mange andre byer, er stappfull av statuer. Mange av statuene er av mektige viktigperer som har gjort noe bra. Gjerne i forbindelse med en krig eller to. Derfor var det veldig forfriskende å se David Shrigley sin statue "really good" (som taes ned 5. mars). Dette er min type kunst altså. Så herlig bisarr og naiv og meta og og og at jeg blir spontant lykkelig. 

"Really Good" er virkelig god.

Det synes Aasmund også.

Vi tok en tur inn på The National Gallery. Det var stappfullt av folk der. Unge, gamle, foreldre og barn og alskens. Barn satt og tegnet etter bilder av Monet og det kokte med mennesker. Herlig! Ikke bare turister, men også lokale. Det kuleste var å overhøre mor og barn som diskuterte et verk av en engelsk kunstner jeg ikke husker hva heter. Jeg hadde nettopp stått og beundret hvor kontemporært et maleri malt for over hundre år siden var, så kommer mor og sønn opp til bildet. De hadde tydeligvis inngående kjennskap til kunstneren. De diskuterte nemlig hvor kontemporært motivet var. "It's like it could have been painted today" sa barnet. BARNET! Love it! Jeg glemte å ta bilde av maleriet.

Uansett, det som også var kult var å se hvordan folk tok bilder av maleriene. Det var selfies og selfies og selfis upon selfies. Det holder ikke å dokumentere maleriet, man må dokumentere at man selv var der også. Jeg tok meg i å se det hele litt utenfra. Litt samme feeling som jeg fikk da jeg lagde det fotoprosjektet på Island. Jeg kjenner at kanskje "folk som dokumenterer kunst" er et nytt prosjekt jeg kan prøve å gjøre noe med. Bildet jeg tok av Aasmund over her, er jo også i den ånden. Så dette er ikke et bedrevitende prosjekt altså, kun en observasjon av folk. Her er en smak av det som kanskje blir mitt sagnomsuste prosjekt "Folk dokumenterer kunst". Du så det her først. Heldiggris <3

Det er noe herlig med kontrasten mellom da og nå. Mobilknips og maleri. 

Vi gikk og gikk og gikk og gikk. Men på den måten snubler man over gallerier og alskens snadder man ikke ser om man bare tuber. 

Slik som dette galleriet i Westminister. Det hadde et rom. Det så sånn ut. Herlig!

Sa jeg at vi gikk?

Vi fant også et galleri som het White Cube. Det var et herlig gallerirom fylt til randen med nøysom og mønstrete papirkunst.

Liker komposisjonen i dette snapshotet. 

Apropos komposisjon.

Vi pløyde igjennom masse gallerier. Møtte gallerister som heller satt på Facebook, gallerister som var så selgete at vi nesten kjøpte både bilen, huset, kunsten og hva som helst annet, noen gallerister var sjenerte og møtte nesten ikke blikket vårt, andre igjen møtte ikke blikket vårt fordi de så avføringen vår ikke besto av penger. 

Det går forøvrig utmerket å jobbe mens man venter på Shepards pie.

Møtte gamle dager også. Eller, en dude stoppet folk og lurte på om de ville høre på musikken hans. Likte de musikke kunne de kjøpe brent-cd med musikken på. Bom Bap hip hop. 

Snublet over denne Pichi&Avo piecen.

Jeg hadde hørt rykter, fra Brurock, om at det fantes en lovligvegg ved Waterloostasjon. Tilfeldighetene ville ha det til at hotellet vi bodde på var rett ved den stasjonen og jeg kunne formelig kjenne spraylukta fra hotellrommet. Jeg gikk inn i undergangen der det sto flere og malte og dobbelsjekket Lasses info. Den stemte. Jeg tenkte at da måtte jeg jo male en vegg jeg også. Og siden jeg var borte fra kona på selveste Valentines day valgte jeg å lage en aldri så liten hilsen i hennes retning. 

<3

Det tok ikke lang tid før folk så selfiemuligheten. Det er jo stas. 

Mens jeg sto og pakket sammen begynte folk å selfieisere. <3 Hu dama her hadde akkurat kommet fra Amerika for å besøke venner. Vi slo av en prat og hu visste meg bilder av ting sønnen hennes hadde malt og laget. Det er herlig å tenke på at vi hadde aldri pratet sammen hadde det ikke vært for maleriet mitt. Vi kommer til et felles utland fra hvert vårt land og tilfeldigvis møtes vi under en togstasjon og plutselig diskuterer vi kjærlighet, farger, avkom og kunst. 

🖤

A post shared by Big Bang (@a.drianlp) on Feb 13, 2018 at 1:31pm PST

Ferdig.

Etter at jeg avsluttet veggen gav jeg sprayboksene til ei jente som sto å malte vegg litt lenger bort. Hu ble så glad at hu slengte seg rundt halsen min og takket ca tusen ganger. Ble litt satt ut av det hele. Noe jeg så på som en liten og naturlig gest, var tydeligvis en dåd uten sidestykke for henne. Det var gøy å se hvor glad hun ble, og hun ble stående å male i timesvis etterpå. De stakkar boksene skapte mye glede uten å vite det. Det er utrolig hva nestekjærlighet kan gjøre altså. Nå kan det virke skrytete at jeg forteller dette, men jeg sier det for jeg ble oppriktig glad av hennes megaglede. Og når en så liten ting som å gi bort en håndfull bokser kan lage så mye glede, må jeg dele på den. Kanskje du også kjenner litt på den. 

Vi satt av en hel dag til å herje på Tate Modern. Jeg har hatt lyst til å dra til Tate helt siden de var en del av utstillingen min "Festen" på Trondheim Kunstmuseum i 2010. Skulle ta åtte år før jeg fikk somlet meg til å poppe innom. Her skulle det brukes tid!

Det var med barnlig glede jeg gikk fra sal til sal og oppdaget ny kunst og møtte "gamle kjente". Som for eksempel flere verk av Dalí. Salvador var nemlig, sammen Piccaso, den som fikk meg til å skjønne at kunst kunne være mer enn nasjonalromantikk. Jeg var 17 år og bodde en måned på Can Serrat i Barcelona og lot kunsten ta over hver eneste pore i kroppen. Jeg var på skoletur og malte fra morgen til kveld. Kopierte mesterne og elsket det. Det var derfor gøy å studere maleriene igjen. 

Detalj fra et av Salvador Dalí sine malerier. 

Denne = Gull!

Dette var herlig massivt! Et Babelsk tårn av radioer som alle spilte ulike ting. Clever af!

Arkitekturen og lyset = <3

Bonushistorie: Det var en spaavdeling på hotellet og vi ville teste ut basseng og badstu. Vi tok heisen ned til -4 og forhørte oss om hvordan opplegget var. De ba oss ta heisen opp til åttende (der rommene våre var) igjen og ikle oss morgenkåper for så å komme ned igjen. Som sagt som gjort. Det føltes megakleint og kaksete å måtte påkalle room service for å be om morgenkåpe, da rommet mittselvsagt ikke hadde en liggende. Jeg snublet meg rødmende gjennom en bestilling og mens jeg ventet på room service tegnet jeg litt. Jeg er ikke vant til room servce og fænsi opplegg jeg altså. Men jeg fikk svømt kilometeren min og det hele endte godt. 

To dager etterpå skulle vi ned igjen. Til min overraskelse var det bøttevis med unge par som drakk champagne og klinte og gnukket og var i overkant næsti i bassenget. Det jeg ikke hadde husket var at det var Valentines Day... Det virket som hele London skulle ha seg i bassenget. Aasmund og jeg var ikke keen på å delta i noe romantisk rekordforsøk så vårt besøk i spaavdelingen den dagen ble meget kortvarig. 

London var veldig inspirerende, og je kom tilbake med lua full av idéer. Noen er skriblet ned på ark, andre er påbegynt og resten får bare syde under lua til de krangler seg frem. Jeg ble så inspirert at jeg vurderte å lage en tegneserie av det hele. Men det ble med denne idéskissen:

Vi hadde fargerike luer for å ikke miste hverandre i metropolbyen. (Ja vi er begge snart 40, men likevel)

Utsmykning på Trondheim Lufthavn, Værnes

Jeg har vært på flyplassen. Ikke noen big deal det kanskje, men altså, jeg hadde med meg maling for å fargelegge vegg. Så jeg synes det er en big deal. Malinga mi lukter ganske heftig (ref maske) så jeg måtte male etter at de fleste flyene hadde forlatt flyplassen. Jeg hadde en egen vaktmann som fulgte med på alle bevegelser jeg gjorde og jeg måtte sende flere titalls spraycans gjennom den fænsie røngtenmaskinen de har i sikkerhetssjekken på Værnes. Gøy. 

Heldigvis hadde jeg med mine trofaste fotografer, så jeg fikk dokumentert prosessen. Veggen ble ferdigstilt 02.30 på natta og det var en i overkant trøtt løk som kjørte hjem etter en statisk jobbdag. Nok en gang kunne mine trofaste fotografer stille med godt humør og gjøgleri slik at sjåføren holdt seg gladlaksete og våken hele veien trygt hjem. 

Jeg ville lage en vegg som het "Flight mode", for man må jo alltid slå elektronisk utstyr på flight mode når man flyr. Men, hvordan slår man mennesker på flight mode? Og hvordan ser de da ut? Det var dette jeg prøvde å fange. Jeg lagde som alltid en skisse, men midt i prosessen gikk jeg bort fra skyene i motivet, da disse bare gjorde det hele mer uryddig. 

Takk til Avinor for en gøyal utfordring. 

Utrolig moro jobb. Selv om kroppen min kjeftet litt på meg etterpå. Den er jo vant til å sove midt på natta, ikke male vegg... 

Konseptskissen

Ferdig resultat

Superhelt på jordet

Opprinnelig publisert i Adresseavisen 08/02/2018

Malingen på lerretene, i rommet ved siden av, tørker. Jeg sitter her i en grønn gammel stresslessaktig skinnstol og jobber. Jeg aner ikke hvilket merke stolen er, jeg kjøpte den sammen et sotet glassbord og en brun stresslessaktig skinnstol på Fretex da jeg flyttet inn i atelieret mitt for et par år siden. Den er god å sitte i. Det er ikke viktig nå. Jeg jobber jo. Når jeg sier jobber, mener jeg scroller. Når jeg sier scroller, mener jeg meg forbi deg og livet ditt. Alle andres sitt også. I høyt tempo. Mitt eget også forøvrig. Både det digitale og det analoge. 

Jeg scroller meg forbi opprop mot urettferdighet, videoer av Dad Jokes, slampoesifremføringer, solnedganger, #egostrikk og feiring av vennedager i et eneste sveip. Det går fort. Sveip sveip sveip. Flere titalls liv, meninger og ytringer forsvinner opp mot intet. Jeg diskriminerer ikke. Når jeg sier jeg ikke diskriminerer, mener jeg jeg ikke bryr meg. Jeg drar alle over en kam. Når jeg sier kam, mener jeg skam. Jeg drar alle over én Skam. Den norske, ikke den franske eller amerikanske versjonen. Leser bare overskrifter. Bryr meg akkurat litt for lite til å trykke like. On to the next one.

Jeg absorberer alt. Når jeg sier jeg absorberer alt, mener jeg at jeg snoker. Jeg trekker det ikke til meg. Eller, jo, jeg trekker det til meg som om jeg er en åttitalls tavlesvamp full av dagsvarm skolemelk. Når jeg sier dagsvarm skolemelk, mener jeg rykende ferskt sladder. Jeg snoker på deg. Jeg scroller på meg tennisalbue i det ytterste tommelfingerleddet. Kall meg Scrolle Gerhardsen. 

Åpne app
Svipe, scroll, scroll, dobbeltapp
Scroll, dobbelsjekk
lukk app
repeter
I mellomtiden overhører jeg alt det som skjer. 
Vil du meg noe så oppdater.

Jeg scroller så mye at selve livet setter opp en revy foran øynene på meg. Ikke det at jeg ser på. Jeg scroller. Det livet jeg kan ta på. Livet jeg kan lukte. Det er det livet som spiller teater nå. Jeg rekker ikke å kaste terningen en gang. Når jeg sier jeg ikke rekker å kaste terningen, mener jeg at jeg ikke rekker å se barna mine ”klare selv”. Vokse. Bli selvstendige. De må det nemlig, for jeg scroller. Planter må prates med, sies det, ikke bare vannes med lut og kaldt vann.

Jeg ser ned i telefonen til det piper i nakken. Jatter med i hverdagen akkurat lenge nok til å innta min sårt tiltrengte fix av notifications. Jeg manøvrerer meg gjennom et kaleidoskop av pushvarsler, for å forhåpentligvis bli tilfreds. Når jeg sier tilfreds, mener jeg måten øynene dine forteller meg hvor glad du er i meg når du smiler på den måten. Du smiler på den måten rett foran meg akkurat nå, men jeg er fortapt i en koagulasjon av digitale oppdateringer.

Jeg må legge fra meg mobilen, iPaden, Macen, iKlokka, iWhatever. Alt med skjerm må bort. Jeg vil bli en sånn der Harvestmann. Uten å blogge om det. Ironisk nok skriver jeg om det nå, men jeg skjønner hva jeg mener. 

Det er nesten så jeg vurderer å begynne å røyke, så jeg kan ta røykepauser i stedet for scrollepauser. Bare mens jeg har skrevet denne artikkelen har jeg sjekket Facebook, Instagram, Twitter og Snapchat en håndfull ganger. Selvsagt kun for researchens del, jeg jobber jo. Når jeg sier jobber, mener jeg scroller meg forbi livet mitt.

Når jeg sier jeg, mener jeg deg.

Epilogg av: 
Her om dagen fikk jeg det for meg å løpe ut på et jorde. Etter en lang og intens arbeidsdag måtte jeg bare løpe ut på åker-restene og hoppe litt paradis i snøen. Kjenne kulden bite meg i nesa samtidig som sola stakk meg i øynene. Øynene som i de siste fire månedene kun har hatt blått skjermlys som eneste lyskilde. 

Nå er våren her. Med sol, luft og vær. Jeg var redd jeg skulle sprekke i sola der jeg sto, men jeg kom på at selv om jeg er mye på nett, er jeg ikke et nett-troll. Jeg sprakk ikke, men sollys altså, det gjør noe med meg. Når jeg sier gjør noe med meg, mener jeg at jeg blir glad. Glad og varm. Så mye at jeg glemmer å scrolle. Kall meg heller bare Sole Gerhardsen. Verden er vakrere uten filter.
 

Utsmykning for Bufetat

"Når et barn eller en ungdom står uten omsorg eller er i fare for å bli skadet i sitt eget hjem, kan barneverntjenesten plassere barnet eller ungdommen i et beredskapshjem eller i en akuttinstitusjon." Står det på Bufetats nettside.

Så når Bufetat tok kontakt med meg for å høre om jeg kunne utsmykke et par rom på nettopp en slik institusjon, var det med største selvfølge og ydmykhet jeg takket ja. Om jeg kan gjøre hverdagen til barn og ungdom i en vanskelig livssituasjon bedre med mine tanker, streker og farger, vil jeg selvsagt gjøre det. 

Jeg kom til Kvammen med en kasse maling og blanke ark. Satte meg ned i rommene jeg skulle fargelegge og prøvde å sette meg inn i situasjonen ungene som kommer dit er i. Etter noen runder under lua mi kom jeg fram til at barn og ungdom ofte ikke ser vitsen i ting. Spesielt om de er i opposisjon. "Hva er vitsen med det da?" osv. Jeg husker i alle fall at jeg hadde det sånn. Derfor tenkte jeg at ungdommene som kommer til Kvammen kanskje også sveiper innom den tanken innimellom.

Jeg fant derfor ut at jeg ville lage to vegger stappfulle av de teiteste vitsene jeg kunne komme på. Slik at man kan peke på vitsen og si "Det er vitsen". Akkurat passe flåsete og superteit at jeg håper det er med på å lette på situasjonene der inne. Både for ungdommene og de ansatte.

Jeg tok med meg Gerhardsen & Karlsen for å dokumentere det hele. Og som alltid leverer de godt selskap, kyndig hjelp og fabelaktige bilder. 

En vegg ferdig. Mannen var også ferdig forøvrig. Så han tok en løpetur på åkeren, malte en vegg en annen plass (som det kommer mer om senere) og kom tilbake to dager senere for å lage vegg nummer to. 

Pustepause

Ny dag, nytt rom, ny vegg:

Der har du det. To vegger stappfull av latter, lol og knis. Jeg koste meg veldig mens jeg lagde veggene. Håper du likte den omfattende dokumenteringen av prosessen og tankene bak. 

All ære til de som står i dette hver dag. Jeg beundrer dere alle. Til randen. Takk for tilliten. Håper veggene mine lager smilehull i hverdagene der ute på åkerene. ❤️

Utsmykning i Grieghallen

Som de aller fleste av dere der ute har fått med seg, har jeg for tiden én utstilling i to byer. Utstillingen heter "Double Rainbow" og er på henholdsvis på Galleri Kollekt i Oslo og Galleri Geo i Bergen. Sistnevnte galleri kunne for kort tid siden også fortelle meg at selveste Grieghallen i Bergen var lysten på et veggmaleri av meg. Hva gir dere meg? Landemerket Grieghallen ønsket at jeg skulle herje med en av veggene deres. Og det i jubileumsåret til Grieg (det er i år 175 år siden geniklumpen Edvard kom til verden, noe som blant annet Grieghallen selvsagt skal markere senere i år).  

Selvsagt ville jeg male. Ikke bare ville jeg male, men jeg ville prøve å lage en vegg i en ny stil. Altså, ikke en ny, men ny for veggen som medium. Normalt er veggene mine litt mer lekne, illustrative, naive og barnlige. Denne gangen ville jeg lage et kunstverk på lik linje med lerretene mine. Et roligere, mer malerisk motiv men med like mye energi som de andre. 

Jeg endte med å lage verket "Morgenstemning" i kunstnerinngangen i Grieghallen. Jeg tok på meg headsetet og hørte "Morgenstemning" av Grieg ca 20 ganger på rad mens jeg grunnet veggen.

Kunstvloggen Kunzt tok også turen innom og intervjuet meg mens jeg malte, men dessverre ble kvalieteten på videoen for dårlig til å deles med verden. Kjipt, men sånn er det noen ganger. Hyggelig uansett av Silje (fra Kunzt) tok seg tid til å poppe innom. 

Jeg hadde heldigvis (som alltid) Gerhardsen&Karlsen klare med kameraer og falkeblikk, og resultatet av deres dokumentering ser dere under her: 

Mye jobb i å få den rette gløden en god morgen skal ha.

Gallerist (og kurator for veggen), Erlend, fra Galleri Geo livestreamet deler av prosessen. 

Jeg fikk lyst til å male deler av stykket inn i motivet. Da måtte jeg søke opp notene.

Detaljer.

Lisbeth fra Grieghallen møter veggen <3

#Sniksymfonisering

Jeg malte med rull, pensel, spray, fingrene, tusj og pipette. 

Det skal renne på de rette stedene.

KUNZT-Silje dokumenterer dagboka mi (Eller buksen som det egentlig heter).

Viktig å se ting på avstand. Litt ekstra fint ble det jo, at sola valgte å drapere det hele.

Reflektert

Ferdig 

Sliten gladlaks.

Måtte jo finne ut hvordan veggen så ut på natten også...

Rolig morgenstemning midt på natta.

Det var utrolig moro å male denne veggen. Det er alltid moro å male, både vegger og lerret, men det ga virkelig mersmak å herje på denne måten. Jeg kommer nok til å lage flere slike. 

Takk Grieghallen for muligheten, takk Galleri Geo for finfin kuratering og takk Gerhardsen&Karlsen for sweet dokudrama

Utstillingsåpning på Galleri Geo i Bergen

Bergen altså. For en vakker by. For en fin gjeng mennesker. Jeg har tilbrakt noen intense dager i byen og har, om jeg har lov til å si det, laget en utstilling som nok er den fineste/beste/feteste/kuleste jeg har hatt ever: "Double Raindbow". Streetartfeeling i Oslo og Malerisk i Bergen.

Sjelden har jeg opplevd så mye trykk og nysgjerrighet rundt en utstilling som denne i Bergen, så jeg begynner like greit med bilder av selve verkene. Sånn at alle dere som har etterlyst det, kan bli glad i hjertet. 

"Forbuden frukt", "Sam", "men" og "Utstråling"

"Sam", "men", "Utstråling", "En vinternatt før" og "Gjennom nøkkelhullet"

"Husk", "Ingenting her. Ingenting der", "Never not fighting" og "Uansett"

"På vei", "Alt går over", "Rolig bare", "Tegn på alt. Alltid" og "Jeg teller".

"Tegn på alt. Alltid", "For sikkerhets skyld" og "Arv"

Galleri Geo inviterte til utstilling på denne måten:
"Vi gleder oss stort til å vise de nyeste maleriene til Ståle Gerhardsen. Ståle har akkurat lagt bak seg et fullpakket år. Boken hans "Pappaperm" gikk viralt, to utstolgte solo utstillinger, bok nr.2 publisert, flere veggmalerier og en haug med tv og radio opptredener. Den kommende utstillingen består av store malerier, skulpturer og prints. Maleriene krever oppmerksomheten din. Og kommer til å få den. Vi ser fram til å se alle på åpningen den 1.Feb - bli med på eventet her!"

Og folk kom. Massevis av interesserte og glade folk. De spurte og lurte og mente og pekte. Det var utrolig hyggelig hvor mye engasjement de viste for bildene mine. Heldigvis var Gerhardsen&Karlsen på plass for å dokumentere det hele, slik at jeg kan ta innover meg trivselen en gang til. 

Gerhardsen kjører en regnbueselfie med gallerist Erlend, hyggelig Bergenserdame som jeg tror het Elle og meg. Karlsen kvalitetssikrer skarpheten.

Det ble en del regnbueselfies i løpet av kvelden.

Folk

Rester etter folk.

OK x 2

Jeg tenker det er ca mer enn nok fotos. Kvelden var megakos og Bergenserne er forever i hjertet mitt. Før jeg runder av synes jeg vi kan koste på oss litt fotos fra rigginga sånn på tampen:

It´s all in the details.

Oppmåling.

God hjelp når man skal henge en utstilling er Key.

Mini Me har ryggen min. Det er godt.

OPPDATERT: Kunzt.no med en veldig finfin Instagrampost om utstillinga mi <3 <3 <3 

Handlelister ble plutselig sexy! @staalegerhardsen sin utstilling hos @gallerigeo ✌🏼

A post shared by KUNZT (@kunzt.no) on Feb 10, 2018 at 3:27am PST

Utstillingsåpning på Galleri Kollekt i Oslo

Torsdag 25. januar var det duket for del en av utstillingen min "Double Rainbow". Del to åpner i Bergen Torsdag 01. februar.

Jeg har valgt å dele utstillingen min i to regnbuer. En i Oslo hos Galleri Kollekt. En i Bergen hos Galleri Geo. To retninger i mitt kunstnerskap. Den første regnbuen var en regnbue drapert i streetart, strek og fanteri. Her utforsker jeg hvordan det er å jobbe slik jeg normalt jobber på vegger og fasader på lerret. Jeg lekte også med selve uttrykket. Stiliserte, forenklet, men også dro på og kompliserte ting. Det var en moro utstilling å lage, men jeg var likevel spent på mottagelsen.

Det ble en utstillingsåpning med latter, røverhistorier og klemmer i bøtter og spann. Folk jeg ikke kjente, folk jeg ikke hadde sett på lenge og folk jeg ikke kjente igjen (men som jeg helt klart burde ha kjent igjen) tok turen. Det var rørende å se for en nervøs trønder. Litt kos var det jo at Klassekampen husket å fortelle sine lesere om åpningen. 

Jeg hadde heldigvis med meg (verdens triveligste) fotograf for å dokumentere det hele. Så velbekomme: 

Alle var enige om at det var en fin kveld. Vil du se alle bildene anbefaler jeg deg å sjekke her. 

Jepp. Next stop Bergen.

Jeg har laget en liten smykkekolleksjon

Jeg lager mye. Hele tiden. Søler, maler, tegner og herjer. På lerret og vegger og hva som helst. Noen ganger skriver jeg bøker også. Mye av det jeg gjør er sølete, med overlegg. Jeg liker å søle.

Jeg har en ting for firkanter. For meg er firkant mye mer enn en firkant. Den rommer så uendelig mye i all sin enkelhet. 🔲 

De mest observante av dere har kanskje sett firkanter i maleriene, illustrasjonene og/eller bøkene mine. I tillegg til å putte firkanter inn i alt jeg gjør har jeg i årevis besøkt gullsmeder, motebutikker og gallerier i inn og utland på jakt etter smykker, ringer og/eller øredobber som så ut slik jeg hadde sett for meg at de skulle se ut. Nemlig som en firkant. 

I fjor høst ga jeg opp jakten. Orket ikke lete mer. Jeg hadde akkurat lansert boka Hva som helst og tok opp en "Hva som helst"-blyant for å finne ut om det var plass til en smykkekolleksjon i blyanten. Jeg prøvde å designe en liten kolleksjon med rene linjer og flater. Jeg ville balansere luft og fasthet. Elegant, stilig men stødig og tydelig. Altså midt oppe i alt malingsølet mitt i atelieret mitt satt jeg og lagde det reneste jeg noen gang har laget. Firkanten og da spesielt kvadratet har en spesiell plass i hjertet mitt, og det var veldig tilfredstillende å endelig kunne materialisere tankene mine. 

Jeg tok med tankene og skissene mine til Gullsmed Karlgård i Trondheim og diskuterte materiell, tykkelse, farge, luft, lengde, matthet og alskens. De satte sine beste folk på saken, og like før vi rundet av 2017 var smykket, ringen og øredobbene ferdige. 

"Firkant"

Jeg elsker de! Er så fornøyd med resultatet. Det var så innmari gøy å jobbe i en så ukjent verden. Det gav mersmak. Jeg digget å lage ting i samarbeid med håndverkerne i gullsmeden. Jeg vurderer helt klart å lage mer. Kanskje ikke firkanten, men ja, helt klart ja takk til mer leking med gullsmedene. 

Heldigvis har jeg flinke fotografer vegg i vegg med atelieret mitt, så jeg fikk knipset noen fine bilder av resultatet. 

Om å bevege seg utenfor komfortsonen

Jeg liker å hele tiden utvikle både meg og kunsten min. Stagnering er uaktuelt. Derfor bruker jeg å øve. Prøve, leke og lake ting uten mål og mening. Teste nye måter å male på. Finne ut hva som skjer når jeg holder penselen på en annen måte enn hva jeg normalt gjør. Hva skjer når jeg maler på tørket spray vs. nylig påført spray? Hvordan påvirker baderomsmaling akrylmaling? Og hundretusen andre spørsmål.

Hele tiden teste. Noe blir med videre, andre ting blir forkastet. Uansett kommer jeg styrket ut av prøvingen. Det er megaubehagelig og veldig gøy å jobbe i det ukjente. Den siste uken har jeg vært i det ukjente. 

Jeg hadde akkurat sendt avgårde bilder til Oslo og Bergen for mine utstillinger, og hadde en lomme med tid som kunne brukes til eksperimentering. Jeg satt i skinnsofaen på atelieret og leste en bok om Munch da jeg fant ut at jeg egentlig aldri har malt et selvportrett. Da tenkte jeg at det var på høy tid. (Ja, jeg har tegnet meg selv en god del ganger. Men aldri malt.)

Jeg hadde også akkurat lest en avisartikkel om at Håkon Bleken malte seg selv hos frisøren. Så da tenkte jeg at jeg skulle male den gangen Bleken og jeg tok en selfie på hans utstilling på Gråmølna. En selfie er jo strengt tatt et selvportrett. 

Derfor gikk jeg i kast med kull, sprayboks og akrylmaling, og jobbet fram ansikt på en måte jeg aldri har gjort før. Det var veldig gøy å se dybden og likheten bygge seg sakte men sikkert fram på lerretet. 

Nedenfor ser du prosessen steg for steg:

Jeg begynte med å tegne opp motivet med kull.

Jeg liker når ting er grimy, så jeg jobber raskt og hardt for å få liv i bildet. 

Bakgrunnen måtte på plass før jeg kunne fortsette på hovedrollene i motivet.

Skjegget mitt er megaskeivt og fargene gjør oss syke. 

Lag på lag med akryl, kull og spray.

Lys og skygge og hår og smilehullaktig ting.

Her er det så mange lag og felt at jeg loller på meg brokk. Veldig moro hvordan fargefeltene jobber sammen.

Panne.

Håkon.

Slik ser bildet ut i ferdig tilstand. UVANT look!

But first, let me take a selfie. 

Det var et veldig moro maleri å male. Uvant som pokker, men veldig moro. Jeg er usikker på om jeg kommer til å male noe i denne retningen flere ganger, men jeg koste meg mens jeg gjorde det. 

Jeg har ikke kommet opp med noen tittel til bildet, så om du har en idé gjerne kom med forslag.

 

Kunst på Lade skole prosessblogg pt. 6

Først: Grunnen til at jeg så grundig dokumenterer og har en gjennomsiktig prosess er at dette er min måte å inkludere brukerne av kunsten i prosessen. Brukerinvolvering/brukerinkludering is the new loud. Dessuten er det veldig moro å gå tilbake å lese for min del også. Se hvordan idéen har vokst fram.

Uansett. Nå begynner det virkelig å løsne for utsmykningsprosjektet på nye Lade Skole. Jeg har vært på befaring i nyskolen og blitt målbunnet som bare det. For en magisk arkitektur! Jeg fikk lyst til å bagynne på skolen igjen. Nydelig. Jeg tok selvsagt med meg den minste figuren på befaring slik at jeg fikk prøvegjemt den litt her og der. Jeg kjenner det kommer til å lande meget bra dette prosjektet. Føles godt. Har jo holdt på med det i årevis, og det er moro å begynne å ane en ende på det hele. Men nok prat, jeg tenkte jeg skulle plastre innlegget her med div bilder. Så enjoy:

(BTW har du ikke sjekka ut del 1, 2, 3, 4 og 5 av denne prosessbloggen, så gjør det.)

Den store figuren (100cm) monteres sammen på en litt annen måte enn de små figurene. Den får en sokkel av jern som er formet som slagskyggen figuren får klokken 12.00 på en solskinnsdag. I tillegg er figuren printet hul, men monteres sammen med armeringsjern og fyllmasse som gjør den robust som pokker. 

Armeringsjern i ben og armer *synger*

Hodet tørr ikke se på kroppen sin.

Fyller på. Litt og litt. 

Begynner å ligne på noe.

Hodepine mutch?

Teller selv om hodet er tomt. 

Nå skal figuren bare fylles helt opp. Så pusses og sparkles og limes og males og så er den klar for å flytte inn på skolen om noen måneder. Herlig!

Apropos skolen. Sjekk hvordan det så ut når jeg tok med figuren på befaring:

Figuren og jeg er spent på hvordan det hele blir seende ut til slutt. Men dæspen tute som vi gleder oss! 

Er du sur eller?

Opprinnelig publisert i Adresseavisen 09. januar 2018

Kjempesur. Jeg er en sitron dynket i Siciliasaft. Jeg er rømme utgått på dato. Jeg er den ene sokken som ikke ble med i vaskemaskinen etter fotballkampen til oldboyslaget, men som heller ble liggende på varmekablene og sakte mørne etter 7-0 tapet forrige tirsdag.

Jeg er en dvask agurk. Jeg ligger innerst, nederst, bakerst i grønnsaksskuffen. Bak to freshe agurker du kjøpte på de to forrige handleturene dine. Du husker jo aldri om du har agurk i kjøleskapet eller ikke. Du har agurk. Du har alltid agurk, men du glemmer å bruke den så den blir liggende og gjøre seg til. Dvask og ondskapsfull.

Det merker du ikke før du skalhente et hvitløkfedd som har forvillet seg bak blomkålen som skal bli til suppe i morgen. Du fikler etter feddet med bare neven samtidig som du samtaler med din respektive partner om stekeplaten skal stå på sju eller åtte for å få tomatpureen til å svi seg slik at smakene frigis på rett måte. Plutselig synker fingrene dine inn i en grønnkald og overraskende hårete masse. Du brekker deg når du skjønner at den grønne gøgga egentlig skal være en agurk. Gøgga formerly known as agurk. Matlysten erstattes med frysninger, varige traumer og nedoveransikt.

Jeg er sur. Kjempesur. Usjarmerende og muggen. Som en agurk, men det orker jeg ikke å gå inn på igjen, det håper jeg du forstår. Jeg er et sort hull som absorberer alt og alle rundt meg. Et surt hull. Jeg har ingen forklaring på hvorfor jeg er sur. Jeg bare er det, okei!? Get over it. Jeg er ikke bare sur. Jeg er tverr også. Skikkelig anti alt.

Jeg kler det ikke. Om humøret mitt hadde vært en outfit jeg hadde på meg på en eller annen fiks premierefest, hadde ikke Jan Thomas orket å kaste terningen en gang. «I det siste har jeg vært veldig imponert over stilen til Gerhardsen. Jeg har hyllet han for hans hang til stripete gensere, løsører, smittende fjortisjentelatter og luevalg. Han har fått flere seksere, men så stiller han opp i et gulbeige humør toppet med et ansikt lagt i folder av gjennomsiktige gråtoner og urinblasse øyne som bare en mor kan elske. Jeg ville gått for sprekere frisyre og makeup for å få noe farge. Kanskje til og med kløpet meg i kinnene for å få i gang blodomløpet. Nå ser han ut som en leverpostei fra topp til tå. Terningkast null.»

Jeg er sur. Sur på kona. Sur på ungene. Sur på kassadama. Sur på regnskapsføreren. Sur på fotografene som har kontor vegg i vegg med atelieret mitt. (Må de blitze så høylytt liksom.) Sur på kaffemaskina. Sur på den sure kaffen. Sur på meg sjøl og sur på deg. Sur.

Heldigvis omgir jeg meg med mennesker som tydeligvis ramla ned i empatigryta da de var små. For jeg får lov til å være sur. «Null problem Ståle, sure thing. Sutre surting til du ser mannen med ljåen du.» Jeg får mugge og styre på. Spre eder og galle som en infantil gjødselspreder. Det går nesten sport i det. Jeg blir, uten at jeg helt merker det, litt gladsur. Glasur. Overdrevet sur. Jeg er så bombastisk teit som jeg overhode klarer. Folk ler. Både av og med. Latteren vasker sakte men sikkert bort muggen som vokser på meg. Jeg går fra å være en Selbu Blå til å bli en camembert. Fortsatt muggen, men ikke så tydelig. Snart, før jeg vet ordet av det er jeg ikke engang en ost. Jeg er en laks. Jeg er glad.

Jeg er ikke sur lenger. Takket være kona, ungene, regnskapsføreren og fotografene. De lot meg plaske rundt i det sure oppstøtet. De anerkjente min surhet og lo den bort på en varm måte.

Jeg var sur i en dag. Èn dag. Slitsomt som pokker. Det fikk meg til å tenke på de som er sure hele tiden. Overalt. I kommentarfelt, på bussen, i køa etc. Er det fordi de ikke har noen som anerkjenner deres mugg? Ingen som blander litt LOL i surskapen? Ingen som ser dem? Ingen som bryr seg? Å virkelig se noen er kanskje noe av det fineste vi kan gjøre for hverandre. Vi må bry oss. Alltid. Derfor, ser du en sitron, så: «Strö lite socker på mig som bara du kan».

Et forsøk på å oppsummere 2017

Okei. Det er en selvfølge at dette året må oppsummeres. Om ikke annet enn for å selv huske det som har skjedd. Jeg oppsummerte også 2016, da fortjener i alle fall 2017 en real oppsummering. Jeg tenkte jeg skulle forsøke å gå igjennom 2017 måned for måned, for jeg mistenker at det ikke holder med en "topp 10"-liste i år. Så, kjære leser, du får scrolle deg nedover noe jeg tror blir en laaaaang bloggpost og heller bråstoppe om du finner noe du vil lese mer om.

Siktet så høyt at jeg måtte stå på stolen for å nå opp. Foto © Gerhardsen & Karlsen

Here goes: 

JANUAR
Året begynte med en veldig diger WTF da jeg oppdaget at Adresseavisen hadde nominert meg til "Årets Trønderske designer". Whaaat?? liksom. Veldig stas, og veldig overraskende. Jeg ble litt ivrig og lagde en stemmesankerfilm som fikk bein å gå på. Midt oppi all stemmesankinga tok jeg toget til Lillehammer for å livetegne en helsekonferanse og jeg jobbet med en stor jobb for Redd Barna. Jeg begynte på barneboken jeg ga ut i høst og jobbet med innhold til to utstillinger jeg skulle ha i februar. Jeg malte også to vegger for ISFIT. En veldig variert og fin start på året. Åj, ja.. også ble jeg faktisk "Årets Trønderske designer" da... 😱 Fortsatt litt ør i hodet etter den landingen.

Gladlaks / Slitenlaks / Stoltlaks

FEBRUAR
Da seiersrusen fra prisutdelingen på Dokkhuset hadde lagt seg, lagde NRK en sak på at jeg har tatovert min fars dårligste Dad Joke på armen. Ikke lenge etter ringte God Morgen Norge for å gjøre sin variant av Pappahumoropplegget. Det at God Morgen Norge ringte og ba meg på besøk kunne jeg ikke la gå fra meg, så selv om jeg egentlig ikke hadde skrevet ferdig barneboken jeg begynte på i januar, klemte jeg på meg en t-shirt som skulle gi et frampek til boken. Den første gang noen så noe som helst om "Hva som helst?" var på en t-shirt på TV2. Det er jo litt moro. I sofaen med meg satt humorekspert Jon Morten Melhus. Han har faktisk lagt klippet på Youtube, så nå kan du se innslaget om du skulle ønske å høre meg høflig lire av meg en vits og litt smartness. 

Som en bonus møtte jeg kunnskapsministeren i sminkerommet og han ble veldig begeistret for boken min "Pappaperm".

Som om ikke en runde på tv var nok hadde jeg i februar to separatutstillinger samtidig. En i Tromsø og en på Sunndalsøra. Det var herlig hektisk og veldig gøy. På Galleri Krane i Tromsø solgte jeg så godt som rubbel og bit og måtte rett hjem for å male mer for å sende opp. På Sunndal kunstlag malte jeg et maleri live til lyden av live frijazz. Det var også megamoro! Jeg signerte også formidlingskontrakt med Galleri FineArt, tegnet en illustrasjon for NRK P1, illustrerte for MobilePay, hadde PechaKucha-foredrag og illustrerte en hel forelesning for NTNU lærerstudiet.
 
Februar ble en i overkant hektisk måned, så jeg dro like greit til Berlin i fem dager for å få litt input samt for å skrive ferdig boka mi. Disse fem dagene er veldig godt dekket her på bloggen.

Fire finurlige figurer i Berlin

MARS
Vi teller måned nummer tre og jeg begynner allerede å bli anpusten i fingrene av all mimringen på tastaturet. Store deler av Mars var jeg på reisefot. Mye tur/retur Oslo. Jeg livetegnet konferanser over en lav sko og holdt en liten bøtte med foredrag. Jeg var også i Stockholm og stilte ut et verk på "Kvadrart" (skandinavias største streetart utstilling) på Gallery Wallery. Det var veldig stas. Både å bli invitert helt til det store utland, men også å bli kjent med nye folk. 

Masse svensker på party. Maleriet mitt "Nyfiken Blå Gul" ser du i bakgrunnen. 

Jobben jeg gjorde for Redd Barna i januar gikk live over hele landet og til min store overraskelse draperte Rockheim seg i illustrasjonene mine. Det var magisk å oppleve! Jeg illustrerte litt til for MobilePay, lagde masse filmer for Kommunikasjonsforreningen, samt jobbet med planleggingen av en animasjonsfilm for Helse Midt-Norge. Men mye av fokuset lå for min del på å lande Kickstarterkampanjen jeg hadde gående i forbindelse med boka jeg jobbet med. Heldigvis, landet jeg den. Akkurat. Med typ 400 i margin. Phu. 

foto © Vegard Eggen / Adresseavisen

APRIL
Mye av måneden gikk med på å lage illustrasjoner som skulle animeres for Helse Midt-Norge. Men jeg rakk å stikke ned i Ringvebukta for å male hus (Noe Adresseavisen fikk med seg). Jeg var også en svipp til Sarpsborg og tegnet en Bypakkekonferansen.

Ringvebukta, foto © Gerhardsen & Karlsen

Jeg rakk også en tur til galleriet Kunst og Kaos på Røros for å lansere nye silketrykk i forbindelse med utstillingen jeg skulle ha senere på året. Det var megakos. Ble sågar intervjuet av radio.

Lansering av trykk og utstilling.

MAI
Mai startet med at filmen Hyggelaget, Twode og jeg hadde laget for Helse Midt-Norge ble lansert.

Jeg rekker nesten ikke å se ferdig filmen vi laget før ÅGE ringer. Åge Aleksandersen. Ringer. Meg. Han ville at jeg skulle male turnetraileren hans. Men det hele endte opp som noe mye større. Jeg anbefaler deg å dykke ned i Åge-prosjektet mitt litt. 

foto © Børstad Transport

Deler av motivet ble brukt som backdrop på scenen under Åges turne. Foto © Marit Elise

I tillegg til veldig veldig veldig mye arbeid med Åge-bildet deltok jeg på Bryggeutstillinga i Råkvåg med en dunge bilder. Jeg malte også et stort veggmaleri i Pirbadet, malte en kokkobil for en gjeng kule/gale jenter som skulle kjøre rally i 24 land, illustrerte høstprogrammet til Det Norske Teatret, hadde todagers workshop for UKM Oslo og illustrerte Tilgjengelighetshåndboka. Haha. Jeg skjønner ikke hvordan jeg rakk alt det der, men moro var det. Noe så inni h... moro. 

Å male rett på bil ga mersmak. (hint)

En av fire tegneworkshoper jeg holdt for ungdommer på UKM i Oslo.

13 meter med dyp kjærlighet.

Illustrasjon for Det Norske Teatret

Mai var hektisk af, men juni var ikke noe mindre hektisk... Hoho! Nå sitter jeg egentlig å skriver om september, så kom jeg på at jeg var jo på God Morgen Norge i mai også.. Jeg livetegnet jo en hel sending. Det må jeg ikke glemme å huske. Se mine bilder fra det hele her.

Vår og tegnemannen

JUNI
Både Åge og jeg var veldig happy med resultatet og ble enige om at det var fint om flere kunne nyte resultatet. Derfor lagde jeg en grafikkvariant av motivet. Jeg malte det hele på nytt og silketrykket opp et lite opplag. Se prosessen her. 

I månedskiftet juni/juli stakk jeg forresten en tur til Stockholm igjen. Svenske Gallery Wallery hadde invitert meg til å male noen vegger under Stockholm Streetfest med blant annet, smått legendariske, Tristan Eaton. Det ble en tur jeg kommer til å huske lenge. Ser fram til neste Stockholm tur. 

"Human Touch" - en av tre vegger jeg malte.

Midt oppi all veggmaling og silketrykking ringte Valgdirektoratet meg og lurte på om jeg kunne bli med å fronte en kampanje for å få unge til å gå til stemmeurnene. Det sa jeg ja til, da det å stemme er viktigere enn å fange Pokemon, eller hva ungdomen nå til dags bruker å gjøre. Jeg fløy ned med morgenflyet til Oslo, ble tatt bilder av, spilte inn en filmsnutt, fløy hjem igjen og kjørte direkte til Røros. Jeg skulle nemlig male en vegg på Røros. Den veggen ble lagt merke til. Den kom seg helt til dagsrevyen av alle ting. Og i ettertid har den blitt viet spalteplass i magasinet Kunst. Veldig moro!

Jeg gestikulerer på nyhetene. Foto © Kunst og Kaos

Jeg var også en svipptur til noe som må være verdens feteste villa og livetegnet et seminar. Makan til arkitektur har jeg ikke sett før. Bjutifull!

JULI
Feriemåned, for mange, ikke her i gården. Jeg hadde heller min 3 separatutstilling for året. Jeg fylte galleriet Kunst og Kaos til randen med maleri, trykk og installasjoner. Og publikum. OMG så mange som kom. Og alle kjøpte noe. Kan det virke som. For utstillingen ble utsolgt på under en uke. Veldig veldig moro at folk liker det jeg lager. Det varmer hjertet. 

Trangt om plassen.

Jeg leste også i overkant mye sutring og klaging på internett. Både i kommentarfelt og statusfelt. Jeg tenkte at i stedet for å klage og syte kan jo folk heller brette opp ermene å bidra. Så jeg lagde en pin som en reaksjon. Den er utsolgt nå, men du kan jo nyte bilde av den, som et plaster på såret:

"Ja til alt"

AUGUST
August startet med å prøve å lande etter den fantastiske utstillinga på Røros. Det rakk jeg selvsagt ikke. Jeg fikk nemlig den veldig kule kunustvloggen Kunzt på besøk i atelieret:

Jeg brukte mesteparten av måneden til å jobbe ferdig boka. Den skulle sendes til trykk i September, og det var ikke annet å gjøre enn å tegne og skrive til jeg så mannen med ljåen. 

Detalj fra boka "Hva som helst?"

Jeg rakk en tur til Arendal for å Livetegne kunstnernettverkets kulturdebatt under Arendalsuka. Det var et utendørsarrangement men folk sto over meg med paraplyer så det at det regnet hunder og katter hadde ikke noe å si. 

SEPTEMBER
Jeg ble med fylkesbiblioteket og bokbussen til Lundamo og holdt et testforedrag om "Hva som helst?". Det var veldig moro å se hvordan barna reagerte på tegningene og historien. Det var første gangen jeg viste noe fra boka til noen, så den feedbacken jeg fikk der var gull verdt. Jeg tok turen til Frøya for å male en støyskjerm. Det var innmari gøy. 

Foto © Gerhardsen & Karlsen

Etter turen til Frøya (eller var det før?), malte jeg showroomet til Senab Eikeland i Trondheim. Det var en ekstragøyal jobb. Ikke det at jeg ikke digger de andre veggene, men det er alltid ekstra stas å klare å løse veggene sånn at de blir interaktive. Enten slik jeg gjorde i Ila i fjor eller slik som på Senab Eikeland, der skyvedørene er med å endrer budskapet i veggen. Les mer om tankene bak og se flere bilder her. 

Åpne/lukke hjerterommet ditt.

Jeg var også en tur til Oslo for å livetegne for Skatteetaten. Det jeg ikke hadde fått med meg, var at alle verdens finansministere skulle delta på konferansen jeg tegnet. Så jeg måtte sikkerhetsklareres og hele hopprennet. Gøy opplevelse det også. I tillegg fikk jeg levert noen av bøkene mine på hotelrommet, slik at jeg kunne ha en unboxing event: 

Jeg rakk også å hjelpe den fiktive bok-karakteren Thea å male, det som ikke mange vet er, slutten på boken min "Hva som helst?" på en veggene til Trondheim Havn. 

Thea doing her thing.

OKTOBER
Jeg lanserte boka mi! Min andre bok. Nå har jeg ikke bare gitt ut en bok for gøyskapens skyld. Nå har jeg gitt ut to bøker. På eget forlag. Det er jeg veldig stolt av. Veldig. Boklanseringa gikk over all forventning. Jeg var spent på om det kom til å komme noen i det hele tatt, men de som jobbet på litteraturfestivalen måtte finne fram flere stoler etterhvert. Det kom nemlig megamange. 

Marianne Meløy leste høyt fra boka. Jeg tegnet det hun leste når hun leste det. 

I tillegg til å lansere bok malte jeg, sammen en liten håndfull lokale ungdommer, fasaden på ungdomsklubben "Kattem Kjeller'n".

Jeg tok også turen hjem til noen megakule privatpersoner og malte kjøkkenveggen deres. Det synes jeg var tøft gjort. Helt frie tøyler er skummelt innimellom, men det er også veldig veldig givende. Føler jeg naila den kjøkkenveggen ganske så bra. 

NOVEMBER
Jeg landet en stor utsmykningsjobb. Skissene ble godkjent og maling er kjøpt inn. Jeg gleder meg til å sette farge på veggene nå i januar. Jeg hadde tegneworkshop for 30-40 barn fra 3-12 år. Inspirerende og moro! Jeg ble invitert til å gjestekuratere litt for Nordenfjelske Kunstindustrimuseum. Noe som var både ærefullt og moro. Jeg fikk traske ned i arkivet og se på all kunsten de har. Det er ikke akkurat lite..

Hundrevis av plakater i et lite kartotek.

Jeg holdt et laaaangt fordrag om forlagsvirksomheten min og bøkene mine på Bold Books sitt arrangement på Trondheim Litteraturhus. Jeg deltok med 15 originaler på gruppeutstillingen "GIFC" på det magiske Oslogalleriet Rod Bianco.

Jeg ble med min venn (og tidligere kollega) Harald til Oslo for å holde wokshop for NRK Sporten og jeg lagde logo til barnehagen som Marit Heldal og Gjengen i Ryggen har i Hellas. 

I oktober 2017 ble barnehagen Mikros Dounias, som betyr "lille verden" både på farsi, gresk og arabisk etablert.

Novembers høydepunkt ble likevel at Pappaperm gikk viralt. Noe så til de grader. Jeg har mistet kontroll over hvor mange artikler og saker og lik og del og whatever det ble til slutt jeg. Mistet tellinga på flere hundre millioner potensielle visninger... 

K A O S

DESEMBER
Viraliteten til Pappapermen fortsatte et godt stykke ut i desember. Harald (min venn og tidligere kollega) ble med meg for å holde workshop for NRK Newton. I tillegg reiste jeg rundt og signerte bøker i bøtter og spann og jeg tilbragte en natt på meieriet til Tine. Å male vegger er så gøy det!

Fordeling av kultur(melk)

Det har også skjedd litt mer snacks både i desember og de andre månedene. Noe kan jeg ikke dele enda. Noe kommer aldri til å bli delt. Men stay tuned (for eksempel ved å signe up litt på nyhetsbrevet mitt), for jeg har mye grymt planlagt for 2018. Jeg spurte folka på Facebook om hva de mente jeg burde få med i oppdateringa for 2017:

Oppsummering
2017 gjør meg stolt. Jeg kommer ikke helt over alt det jeg har herjet med. Skjønner i alle fall ikke hvordan å toppe 2017. Ikke det at jeg ikke skal prøve, men dæspen tute for et år! Takk for at dere gidder å henge med i passasjersetet. Veldig hyggelig med selskap. På ekte <3
 

En natt på meieriet

Dette er en av mine favoritthistorier. Jeg vet den ikke har blitt fortalt så mange ganger, men likevel er det en av mine favoritter. For det hele begynte med at gjengen som jobber med å vaske melketrallene (de som står inni melkeskapet på butikken vet du. De med melk i.) hadde pusset opp og malt alle veggene i vaskehallen sin. Så det hele så melkehvitt og fin fint ut. Men, så lurte de på om markedsavdelingen hadde noen gamle Tineplakater de kunne få henge på veggene for å lage litt liv i alt det hvite. Det er her jeg synes historien blir så god. For meierisjefen synes det var en knakende god idé å la de ansatte få piffe opp lokalet sitt, men han ønsket heller litt original og stedsspesifikk kunst på veggene. Derfor ringte de meg. Jeg er langt fra laktoseintolerant så jeg takket lett ja til utsmykningsutfordringen. 

Jeg tok med meg fotografduoen Gerhardsen&Karlsen slik at de kunne dokumentere prosessen, være håndlangere og selskap. Lurt. For kvelden/natten ble trivelig og dokumentasjonen så omfattende at den nesten broke the internet... 

HMS sto i høysetet hos Tine, så både tær, hørsel, pust, høyde, lengde, bredde og alt annet var vernet område. <3

Jeg skulle male tre vegger. For å optimalisere det hele så begynte jeg med malingen, og deretter en og en farge med spray. Altså, alle tre veggene fikk hudfarge samtidig. Skjønner? Bra. 

Jeg begynte med juret

Mye rør, lite søl.

Den første idéen jeg fikk da jeg var på befaring i lokalet, var at de rørene som gikk i taket måtte inneholde melk, som pumpes inn i et jur. Hele bygget er, i mitt hode, en stor ku. Og hva er vel ikke mer naturlig å la melken flomme, og ta et avslappende melkespa midt i arbeidstiden? Nei, ikke melkespann, melkespa. Som i et avslappende bad i melk. Mmmh.

Viktig å se ting fra en annen vinkel. Også jur. 

Jur til tørk. Jeg maler neste vegg. 

Det er alltid både gøy og skummelt å begynne på en nytt "blankt ark" på denne størrelsen.

Ny vegg, ny farge.

Veggen kommer til liv.

Sindre fra Gerhardsen&Karlsen filmer at Amanda fra samme firma tar bilde. Meta.

Melkebaderen tar form.

Det å få bilder som er i hodet over på veggen er av og til en utfordring. Spesielt når hodet begynner å bli søvnig. Heldigvis kunne vi drikke så mye iskaffe vi ville, så PLING!!, hodet virket igjen.

Husker du da du var liten? Alt skulle være likt. Hvis ikke det var likt, var det urettferdig. Urettferdighet var det absolutt kjipeste man kunne bli utsatt for. Jeg husker godt på lørdagskveldene. Min bror og jeg skulle drikke solo, spise smågodt og se barneTV. Det var ingenting som var viktigere enn at det var like mye brus i begge glassene. Likt. På millimeteren. En millimeter er av og til mer en nok, som Anne Grete så fint synger. Det var denne likhetstanken jeg ville ta med meg inn i den andre veggen på Tine. Jeg er veldig opptatt av likhet og inkludering, så det føltes veldig naturlig å lage en vegg om det. Spesielt når veggens eier har et produkt som heter kulturmelk. Jeg valgte derfor å lage en vegg der kulturen blir fordelt likt på alle involverte. Like mye kultur til alle, der altså.

Vaskehallen lager kunst i kunsten <3

Kultur til folket. 

Det er noe herlig merkelig med denne poseringen av undertegnede.

Noen ganger skal det renne, andre ganger ikke.

Så freakings effektiv at kameraet ikke rekker å fange meg. 🚀

En vegg med melkespa, en med kulturdeling og den tredje veggen helt innerst i lokalet er forbeholdt en melkedans. Man må unne seg litt dans i hverdagen. Litt Mooves (pun intended). 

Melkemoves like Jagger

Melk er A OK

Hit et steg og dit et steg.

Melkebaderen ferdig.

Melkedansen ferdig.

Kulturdeling ferdig.

Gerhardsen&Karlsen hadde med seg GoPro og filmet meg in action. Spesielt LOL når jeg koser meg med musikken på øret...

Målet mitt med disse veggene var å lage smilehull i hverdagen til de som jobber i vaskehallen. Og tilbakemeldingene jeg har fått forteller meg at måloppnåelsen er høy <3 .

“Dette ble veldig bra. Bare positive omtaler og folk strømmer til får å se. Det gjorde mye med trivselen.”

— Anders Kvaale, Tine Meieriet Tunga

Jeg skisserer alltid ut idéene mine. Dette fordi det er greit å ikke bare hive seg rett i veggen, men også greit å forankre tankene hos veggeiere. Her ser du en kjapp video av skisseprosessen. Jeg bruker alltid iPad og ProCreate for å skissere ut veggene. Er så kjekt å ta bilder og tegne "rett på veggen". 

Tusen takk til Tine for tilliten og takk til Gerhardsen&Karlsen for trivsel og dokumentasjon. 

Sju sorterte tanker til jul

Denne teksten ble opprinnelig publisert i Adresseavisen 7. desember 2017

I hodet virvler det sjukt mange tanker om de minst 777 gjøremålene som skal rekkes før englene daler ned i sine respektive skjul. Handler skal gaves, hus hugges og juletre vaskes. Året skal rundes av både på jobb og i heimen og man skal unngå barnehage- og/eller «skolesjuttu» eller andre vandrende sjukdommer.

Selv om hodet egentlig er fullt, lærte jeg i går om sju alternative sorter til de sju sortene du egentlig må bake til jul. Sju pluss sju blir fjorten. Jeg sukker og jekker en 7-Up.

Det er noe eget med tallet sju. Mennesker har en hang til å bruke det i alle slags sammenhenger. Tallet er fylt med betydninger som helbredelse, okkulte mysterier, mirakler, tro, ro (ro til fiskeskjær), og Gud. Det er ikke måte på.

Sju dødelige synder. Sju sjøsjuke sjømenn seiler i sju lange og sju brede på minst sju verdenshav. Snehvits sju dverger synger diatoniske skalaer så adamseplene vibrerer sjukdom på karene. Petter Dass sine syv søstre teller sju farger i regnbuen. Lucky number seven. Sju dager i uka. Allah har sju himler mens Askeladden finner sju ting som målbinder sure prinsesser og halve kongeriker. Det er sju milliarder medmennesker på jorda med sine egne liv å favne om. Sju, sju, sju.

Tallet er med andre ord spesielt. Derfor tenkte jeg at jeg skulle ærlig knagge denne teksten med tilfeldige tanker som spretter rundt under lua, på nettopp dette tallet. Skriver jeg ned tankene blir det kanskje lettere å huske å kjøpe kortreist og nystappa julepølse.

1. «Det er tanken som teller». Jeg teller tellende tanker og mister tellinga. Tanker holder ikke alltid nemlig. Å sende en tanke ned til båtflyktningene er vel og bra, men det hjelper ikke dem i det hele tatt. Å tenke varmt om de som selger Sorgenfri hjelper din samvittighet mer enn det hjelper dem. Å tenke at den rasistiske vitsen til kollegaen din var teit, endrer ingenting. Jeg ønsker meg at flere skal gjøre tanker om til handling. Kjøp et Sorgenfri. Gå i demo. Si til kollegaen at rasistiske vitser er uakseptabelt. Gjør en forskjell.

2. Ildsjeler. Apropos gjøre en forskjell. Ildsjeler må klemmes så ofte som mulig. Det være seg om de heter Maria, Marit, Marianne, Torodd eller Jørgen hattemaker. Folk som gjør handlinger ut av både egne og andres tanker er verdt sin vekt i gullbrød!

 

3. High fives. Vi må unne hverandre å lykkes. Mange er flinke til å spre sin unning, men oftest blir det stille unning. La oss unne litt høyere. Gir du en high five til folk, får du en tilbake vet du. It takes two to high five, som det heter. Unning av vel gjennomført helgevask, er like viktig som unning av fredspris.

4. #Metoo. Det er så bra at det forferdelige som skjer ikke aksepteres lenger. At svin med svin på skogen får svi.

Folk som bruker maktposisjonen sin (det være seg imaginær makt eller reell) til å lire av seg slibrigheter og å kappe land der de måtte føle for det, fortjener å parkeres.

Ikke sånn rolig og kontrollert parkering med clutchen inne og blinklys. Nei, brå parkering. Håndbrekk, kvelning av motor og nøkkelen kastet ut ruten. Mer brå parkering i monitor.

5. Shop til you drop. Bruk de små butikkene som ligger strødd som små perler rundt om i byen vår. Handle på Bakklandet Blomster, Jacobsen & Svart, Livid, Sukker, Johnny Love, Crispin Glover Records og mange flere. Hopp bukk over kjedene og kjøp hos de små. Konsekvensen av å ikke gjøre det er så trist at jeg ikke tørr tenke tanken.

6. Deadline. Denne tankelista har jeg sortert på i over en uke. Klarte liksom aldri å krystallisere ut 7 tanker fra de 777. Heldigvis kom deadlinen så jeg heller kan stresse med juletrelystestinga.

7. Til syvende og sist: Pust med magen, senk skuldrene og legg bort stress. Nyt jula med de du er glad i. (Dette er like mye en oppfordring til meg som til deg.)

Bonussju: teksten her har 700 ord.

Historien om da "Pappaperm" ble viral

EDIT: Nye karameller nederst i denne saken. Altså, blogginnlegget er oppdatert...

På tampen av november la jeg ut noen av Pappaperm-tegningene mine på Bored Panda. Dette fordi jeg hadde litt dødtid mens malingen tørket i atelieret og iPaden sto på lading så jeg fikk ikke skisset den veggen jeg skulle skisse. Det skulle vise seg å være lurt å prokrastinere noen pappapermstreker ut på internett. For det tok ikke lang tid før posten var så mye upvoted og kommentert at den var blant top 1% av alle innleggene den måneden... 

Galskap

Ikke bare var det hurtig upvoting, men kommentarene fra brukerne der inne var i seg selv verdt hele greia. Jeg tillater meg å sitere noen av de:

"Your style is absolutely awesome! I'd enjoy a second series!"
-Zori the degu

"These are really funny, thank you for picking another parent up and sharing your humor."
-Maike

"I really enjoyed these. True life always makes the best comics. I love how you made parenthood positive. It's a hard job but fun and laughter can make it easier."
-Sierra Hall

"Ståle, this is truly great work and as a Dad it was fun to go down memory lane with you. Thank you so much for sharing, and creating these little charms."
-Echo

#Denfølelsen

På bare et par dager lå min post plutselig på 51 plass av nesten 3500 novemberposter. Det gikk ikke ubemerket hen. Mailboksen min begynte plutselig å pushe meg meldinger fra det store utland.. Jeg rakk ikke å dele Bored Panda posten selv engang. 

Først ut var Amerikanske A plus. A freaking plus! (som ble grunnlagt av han der Ashton Kutcher vettu). Jeg hadde satt igjen macen på atelieret for å ta helg, men måtte snu i døra, kjøre tilbake, hente macen og la meg intervjue på stotrende engelsk. Se saken A plus laget ved å klikke på sitatet jeg har hentet fra saken (meta):

"For artist Ståle Gerhardsen, paternity leave became a time when he could put aside all of his other projects and focus on spending time with his son."

Flaks at jeg hentet macen, for jeg hadde ikke før sendt avgårde mine svar til A plus før det tikket inn en ny mail: 

Det sa jeg ja til, og resultatet publiserte de til sine 25 millioner måndlige lesere her.

Veldig surealistisk!

En av de som leser CafeMom jobber tydeligvis i The Independent, for etter en rolig 1. søndag i advent sjekket jeg twitterkontoen min og der hadde det eksplodert i notifications. Selveste The Independent hadde laget en finfin sak. Jeg må bare sitere de litt: 

"Relatable to parents all over the world, Gerhardsen’s drawings perfectly sum up the chaos and joy that comes with being a stay-at-home mother or father, from the aftermath of bath time to finding your keys in the toilet and discovering cake smeared all over the walls."

Avisen Gulf Today, fra De forente arabiske emirater, leser tydeligvis The Independent igjen og sakset og herjet litt derfra og skrev om tegningnene (uten å vise de fram..). 

Nederland var neste land på tråden, i førersetet satt Froot. Jeg aner ikke hva de har skrevet, men artikkel ble det. 

Den store internettgiganten Diply tok også kontakt for et intervju. Hos de måtte jeg også signere et heftig release form slik at jeg ikke skulle saksøke de for copyrights og slikt. Jeg signerte selvsagt. Yahoo finance skriver følgende om Diply: "The company boasts over 71 million users across its digital platforms with 1.4 billion video views and 5 billion Facebook social impressions each month."....!!!  Det er så mange mennesker det. Flere enn jeg klarer å telle i alle fall, og jeg kan telle langt altså.

De brukte hele helga på å lage saken, og da hadde jo tegningene rukket å blitt virale. Så da fikk de en megafet heading. Les saken da vel. 

Etter litt lett Googling og tips fra fine folk rundt om på de sosiale mediene fant jeg ut at jeg ville prøve å lage en liste over hvor historien om tegningene har dukket opp. Kanskje ikke så megainteressant for deg, men veldig moro for meg å se hvordan de ulike landene pakker inn Pappapermtegningene. 

Amerika
Amerika (igjen)
England
Canada
De Forente Arabiske Emirater
Nederland
Aserbajdsjan
Israel 
Italia
Indonesia
Vietnam
Norge
Portugal
Japan (Meget fornøyelig lesning, da oversettingen av intervjuet jeg gjorde med dem falt i grus)
Tsjekkia
Vietnam (igjen)
Vietnam (enda en gang)
Hellas
Hellas (igjen)
Russland
Romania
Amerika (enda en gang)
Amerika (igjen)
Nederland (igjen)
Ungarn

Og selvsagt noen andre virale copypastenettsteder som denne her, her og her.

Israel har til og med oversatt teksten jeg har tegnet inn i illustrasjonen...

Er så moro å se hvordan illustrasjonene oppfører seg i nytt miljø. Her et Nederlandsk miljø.

Jeg lurer på hvor mange folk tegningene har nådd ut til. Det må jo begynne å bli noen hundre millioner mennesker. koko!

Rart med det, hva som kan komme ut av litt prokrastinering en mørk novemberkveld i atelieret.
Lærdom: Mer prokrastinering.

Jeg runder av med å takke alle som hang med i svingene for tålmodigheten. Det var en artig tur (for meg i alle fall), takk for følget. 

High five, Ståle

Forresten. Jeg ble oppfordret av en venn å starte en Patreon, så da gjorde jeg det.  Så nå kan du putte bittelitt penger inn i Stålemaskineriet hver måned, slik at jeg kan fortsette å sjonglere alle mine prosjekter på den måten jeg gjør det. Har ikke helt funnet ut hvordan enda, men ja. Følg denne linken for å lese mer om det hele. (Ooh, ja, kjøp boka her om du er gira)

---

BONUSLISTE:

Etter at bloggposten du leser nå ble postet har illustrasjonene fått mer oppmerksomhet. Jeg tenker at det er ryddigst å legge den oppmerksomheten nederst i saken, sånn at hverken du eller jeg blir forvirret. Jepp.

Boka mi og jeg besøkte Ellen Flå i NRK p1 (Trøndelag). Hør innslaget nedenfor her.

Tyrkia
Norge (radio denne gangen)
Norge (igjen)

Ukraina

Double Rainbow - én utstilling, to byer

I februar 2017 hadde jeg to utstillinger samtidig. En på Galleri Krane i Tromsø, en på Galleri Barbara i Sunndal. Det var supergøy men utmattende. Jeg ble enig med meg selv; "Jeg skal aldri ha to separatutstillinger samtidig igjen". 

Vel.. I februar 2018 skal jeg jaggu ha to separatutstillinger samtidig igjen. Eller, én utstilling i to byer. Jeg har nemlig valgt å kalle utstillingen 🌈 "Double Rainbow" 🌈 og byene regnbuene skal strekke seg til/fra er Oslo og Bergen. Nærmere bestemt Galleri Kollekt i Oslo og Galleri Geo i Bergen.

Jeg har gledet meg enormt til å slippe denne nyheten og ser fram til å starte 2018 med et smell! Det blir bøttevis med malerier, silketrykk, vegger, figurer, farger og high fives. OMG! som jeg gleder meg.

Double Rainbow

Urban Dictionary sier følgende om Double Rainbow:
"Intense joy, coupled with extreme emotional shifts; an experience equal to an orgasm OMG, it's a full on complete double rainbow all the way across the sky!"

Jeg liker den beskrivelsen, men måtte se hva Illustrert vitenskap sier om værfenomenet:

"Iblant kan man oppleve en svakere regnbue utenpå den første buen. Denne ytre buen kalles den sekundære regnbuen og skyldes at lysstrålene har gjennomgått en ekstra speiling inne i vanndråpene før de når øynene våre. Den sekundære regnbuen kan ses på himmelen cirka ni grader over den primære buen (altså 51 grader fra det innfallende sollyset). Den har en omvendt fargerekkefølge med fiolett ytterst og rødt innerst, og fargene er ikke så klare som i den primære regnbuen.". 

Nå har ikke jeg regnet på hvor mange grader forskjell det er på Oslo og Bergen, men jeg ser for meg at det er relativt kjølig i begge byene når utstillingene pågår. Ei heller kommer noen av galleriene til å fylles med noe som er svakere enn det andre. Jeg kjører på med alt jeg kan på begge steder. I Oslo holder jeg det litt mer gate og beveger meg mot en skitten variant av veggmaleriene jeg lager, så her får gatekunstneren i meg noe å herje med. I Bergen er det det maleriske som er i fokus. De av dere som likte utstillingen min "Flammer" på Kunst og kaos i sommer kommer til å like det jeg fyller Geo med. De av dere som favner om disse tingene, eller disse, og disse, kommer til å digge det jeg fyller Kollekt med. 

Nå er det jo noen der ute som liker både pose og sekk, så da tenker jeg at dere finner noe som behager hjerte og sjel både på Geo og Kollekt. 

I tillegg til å lage masse originaler til hver by har jeg laget tre silketrykk som du bare får kjøpt hos Kollekt og Geo. I alle fall fra og med nå og til utstillingene er ferdige i midten av februar neste år.  For å sikre deg trykk kan du allerede nå bestille de hos galleriene (Som mer enn gjerne sender trykk både hit og dit. Flinke til å ramme inn er de også.) NB: Ingen trykk sendes ut før utstillingene starter, henholdsvis 25/01/2018 på Kollekt i Oslo (Velkommen) og 01/02/2018 på Geo i Bergen (Velkommen). 

"Rolig bare", 3 farget silketrykk, ca 53x34 cm, 2017. 

"Jeg teller", 3 farget silketrykk, ca 60x40 cm, 2017. 

"Alt går over", 3 farget silketrykk, ca 69x47 cm, 2017. 

Det var silketrykkene. Dere aner ikke hvor mange timer det tok å blande de grønntonene. Det var supergøy å leke med grønne farger, men damn det var omfattende. Uansett. Disse tre røverne får du kun forhåndskjøpt hos Galleri Geo og Galleri Kollekt. De er trykket opp i 50 ex og kommer til å se bjutifulle ut i en eikeramme.

---> SIKRE DEG TRYKK HOS GALLERI GEO // SIKRE DEG TRYKK HOS GALLERI KOLLEKT <---

I tillegg til de tre silketrykkene har jeg for anledningen laget en splitter ny skulptur. Skulpturen er laget i 22 ex og alle er nummerert. Begge galleriene vil ha skulpturer på utstillinga. Ut over silketrykkene og skulpturene, så vil utstillingene inneholde dungevis med malerier og andre originaler. Med andre ord, en del likt, og mye forskjellig. Jeg tror dette blir megamanosaurus-fett. 

"Tegn på alt. Alltid.", 3Dprintet skulptur, 20 cm høy. 

Nummer 17/22

SIKRE DEG SKULPTUR HOS GALLERI GEO // SIKRE DEG SKULPTUR HOS GALLERI KOLLEKT

Første kvinne/mann til mølla gjelder hva både trykk og skulpturer angår.

Jeg har allerede jobbet lenge med denne utstillingen på disse to svært så fete galleriene, og skal bruke tiden framover godt for å produsere opp nok "drops" for publikum i de to byene. 

Mitt nettverk i Oslo og Bergen er ikke akkurat megastort. Så gjerne del og spre og inviter og tips venner og kjente om at de bør ta turen.

For ordensskyld:

Double Rainbow Galleri Kollekt, Oslo: 25/01/2018
Double Rainbow Galleri Geo, Bergen: 01/02/2018

Kom en kom alle! 

Nå må jeg stikke å male litt mer:

In progress med et maleri som skal til Bergen

Alle bilder i dette innlegget er tatt av flinkisfotografene hos Gerhardsen&Karlsen.

GLEDER MEG TIL 2018, Ståle

Fire nye silketrykk

Hei du der. Du er vel akkurat passe nysgjerrig på å finne ut hvordan de nye silketrykkene mine er? Hadde du vært abonnent på nyhetsbrevet mitt hadde du allerede visst hvordan de så ut, og fått en hemmelig rabatt. Så, om du vil være lur og føre var til neste nyhetsslipp: meld deg på nyhetsbrevet mitt allerede nnnnnnnnnnåh! 

Uansett. Jeg har vært hos Per Stene og lekt med silkeduker og maling igjen. Det er alltid like forbannet trivelig og lærerikt. Godt å lage trykk på den måten. Først male på transparente filmer, så overføre motivene til silkeduken for så å trykke en og en farge over på papiret. 

Denne gangen ble det to farger. Svart og gult. (Jeg trykket også noen andre trykk, men de slipper jeg ikke enda. De må dere vente litt på. De slippes når jeg slipper en annen nyhet. Stay tuned for å ai det sånn).

Her er en liten dunge bilder fra prosessen:

Per henter ut silkeduken. 

Vi måtte retusjere bort en strek i duken. Jeg ville ikke ha den med likevel, så når jeg ombestemmer meg så langt ut i prosessen må vi inn med litt tjuvtriks. Funker som bare det.

Retusjeringslakken må tørke og da speeder vi opp prosessen med litt hårføner.

En farge ferdigtrykket, en igjen. 

Ferdigbrukt silkeduk, klar til vask.

Detalj fra trykket "Sammen"

Detalj fra trykket "Mmh"

Detalj fra trykket "Alltid".

Detalj fra trykket "Okei".

Jepp. Det var prosessbilder og detaljer. Her kommer de fire silketrykkene i sin helhet. Gjerne fortell meg om du fant en favoritt. 

"Sammen" les mer/kjøp her

"Okei" les mer/kjøp her.

"Mmh" les mer om/kjøp her.

"Alltid" les mer om/kjøp her.

Det var trykkene. Jeg synes det var megadigg å jobbe med gult og brukte en god del energi på å lande rett tone i det gule. Ikke for kald, ikke for syrlig, ikke for varm men akkurat passe gul og god. Så, si i fra om du liker/ikke liker. 

Og, vær lur, meld deg på nyhetsbrevet mitt. Det kommer mye gull der (men veldig av og til. MegaUspammete)