Utsmykning for CoFounder
BÄde lerret og vegg mÄtte til pers da jeg lagde et verk i CoFounders kontorlokaler pÄ Piren i Trondheim.
FÞr jul i 2017 fikk jeg en forespÞrsel om Ä lage en utsmykning i kontorlokalene til CoFounder. ForespÞrselen hÞrtes spennende ut, sÄ jeg tok et mÞte med gjengen for Ä befare lokalene og hÞre mer om hva de driver med. Etter mÞtet sendte jeg de en abstrakt konseptskisse for Ä vise hvordan jeg tenkte Ä lÞse utfordringen.
To lerret bakt inn i veggmaleriet.
Jeg Þnsket derfor Ä lage et motiv der mange mennesker samlet sto sammen og jobbet i samme retning for Ä dyrke fram enhjÞrninger. LÞsningen min ble skissert ut pÄ denne mÄten:
Skissen ble godkjent og jeg satte i gang med lerretdelen av jobben. Jeg malte pÄ lerretene mellom slagene i atelieret mitt.
Da jeg fÞlte jeg hadde malt nok pÄ lerretene i atelieret var det pÄ tide Ä ta turen til kontorlokalene til CoFounder pÄ Pirsenteret i Trondheim for Ä fullfÞre verket. Det var i overkant skummelt, da jeg var fornÞyd med hvordan lerretene var fÞr jeg skulle la de bli en del av veggen. Mye mer nervepirrende prosess enn Ä begynne rett pÄ en hvit vegg. Flere uker med produksjon i atelieret kunne enten bli fullendt pÄ/med veggen en fabelaktig mÄte, noe jeg hÄpet pÄ, eller bli helt fÞkka, noe jeg fryktet.
Jeg hadde med meg Gerhardsen&Karlsen som heiagjeng og dokumentarister. Jeg lar bildene snakke for seg selv jeg:
Jeg synes denne mÄten Ä jobbe pÄ var utfordrende og samtidig veldig veldig givende. Jeg tror nok jeg kommer til Ä lage flere vegger som inkluderer lerret i framtiden. En veldig morsom mÄte Ä jobbe pÄ. I tillegg var det, som i Grieghallen, gÞy Ä jobbe med maling og spray sammen.
Er du gira pÄ Ä ha noe slik i lokaler du forvalter? Rop i min retning, dette ga nemlig mersmak!
The kvinner takes it all
Med fare for Ä hÞres ut som Aune Sand (noe jeg absolutt ikke vil); jeg tror ikke jeg har mÞtt noen som ikke er fantastisk. Lag deg ei liste pÄ ti kvinner du ser opp til, og post den pÄ foretrukken kanal.
Jeg hadde tenkt Ä skrive en slags trivselsbasert saga om alt det fine som skjer i kunstbyen Trondheim for tiden. Om kÞer og besÞksrekorder. Om hvor godt jeg synes det var Ä ta innover meg den godteributikkaktige utstillingen Killi-Olsen har pÄ kunstmuseet. Spesielt befriende for meg personlig da jeg for kun uker siden (nok en gang) lÞp med halen mellom beina ut av «Salamandernatten». MÞrkredd type. SengevÊteren i meg tÄler ikke sÄ sterk kost. MÄtte rÞmme, ikke crÚme fraßche.
Jeg hadde ogsÄ tenkt Ä skrive om Oddvar Darrens naturlige kunsthallkrumspring. Om MÀrit Aronssons gjennomsiktige og sarte stedsans pÄ Rake. Om Maren Dagny Juells herlige fitnesskonsept pÄ TSFSK. Jeg hadde dessuten tenkt Ä vie massevis spalteplass til at, det som mÄ vÊre byens fineste galleri, dropsfabrikken endelig har Äpnet i Ila.
Det at kunstmuseet lar lokale kunstnere plukke verker fra samlingen sin og presentere de for publikum under fanen «kunstnerens valg» hadde jeg tenkt Ä skrive om, da undertegnede akkurat har gjort nettopp det ... (englefjesemojii).
PÄ den mÄten fÄr museet kuratert en sammensetning verker som ellers ikke hadde kommet sammen. Spennende. Bruken av TusenÄrskiosken som visningsrom skulle jeg ogsÄ applaudere, samt mye mer.
Men, sÄ dobbeltsjekket jeg hvilken dato dette innlegget skulle pÄ trykk og skrinla den ideen. Eller skrinla og skrinla, jeg slanket den. Satte ideen pÄ en Grete Roede diett og lot det stÄ til. Jeg hÄper likevel du hopper ut i kunstsalaten og nyter ingrediensene byen har Ä by pÄ. Det vil gjÞre deg godt. I dag mÄ jeg jo skrive om/til/for kvinner. Det er jo Ättende mars for pokker! Derfor starter jeg med Ä spole noen mÄneder tilbake, til da jeg holdt et foredrag pÄ et forum for kvinner. Det gjorde ogsÄ Adresseavisens politiske redaktÞr Tone Sofie Aglen.
Hun snakket blant annet om kvinner i media. Det er ogsÄ i media en skeivfordeling. Jeg ble ikke overrasket. Skuffet, men ikke overrasket. Det er flere saker om menn enn kvinner. Flere kilder er menn. Flere alt er menn. Jeg er heller ikke kvinne.
Derfor tenkte jeg Ä prÞve Ä veie opp litt her pÄ min tildelte spalteplass. Hverdagen er fylt til randen med bra folk. Veldig, veldig mange av disse folka er kvinner. Jeg tenkte Ä ramse opp kvinner som inspirerer meg pÄ en eller annen mÄte. Uavhengig av kjennskap, tid og rom og alskens. Dette er en hyllest. En vel fortjent hyllest til folk som gjÞr verden bedre ved Ä vÊre seg selv.
Sumaya Jirde Ali, alle tantene mine, Live Schille, Marianne MelÞy, nevnte Tone Sofie, Sissel FjÊrem GiÊver, Anniken Elisabeth Storhaug, Caroline Vinje Gerhardsen, alle mine mÞdre, Cathrine Hovdahl Vik, Jessica Welsh, Julie Ebbing, Mari Follinglo, Eira Kristine Gerhardsen, Guro Farstad, Ingeborg Volan, Julie BjÞrk, Frida Kahlo, Christina Christensen, Shantell Martin, Anna Lian, Gerda Husby, Aurora Koteng, Linn HalvorsrÞd, Linnéa Johansson, mine tre sÞstre, Kari Kristensen, Mari Haugen, Anette Lund, Berit Skillingsaas NygÄrd, Tonje Vanebo, Else KÄss Furuseth, Heidi Bjerkan, Sylvia StÞlan, Edith Lundebrekke, Marianne Mo, Ellen Kristine Klemmetvold, Jenny Jordahl, Sigrid M. Jansen, Evy Kasseth RÞsten, Nora Evensen, Margaret Berger, Sandra Chevrier, Marit Heldal, Brit Dyrnes, Vibeke Hay Wold, Hege Ulstein, Elisabeth TrÞan Johansen, EldbjÞrg Raknes, og veldig mange flere.
Dette var kun de fÞrste som ramlet ut av fingrene nÄr jeg Äpnet «hvilke kvinner inspirerer meg»-slusen. Det var lett Ä pÞnske ut en sÄnn liste. Det var faktisk vanskelig Ä begrense seg. For mange bra folk. PrÞv selv.
Hverdagen din er stappfull av fantastiske kvinner. Med fare for Ä hÞres ut som Aune Sand (noe jeg absolutt ikke vil); jeg tror ikke jeg har mÞtt noen som ikke er fantastisk. Lag deg ei liste pÄ 10 kvinner du ser opp til, og post den pÄ foretrukken kanal.
Forresten, har du tenkt pÄ at du ikke kan skrive «kvinne» uten «vinne»? Rart da at de alltid skal tape.
PĂ„ tide Ă„ snu bordet. Gratulerer med dagen kjĂŠre (k) vinner!
Utsmykning i flere etasjer for Statnett
Statnett tok kontakt med meg pÄ hÞsten i fjor. NÄ, noen mÄneder etter, har de flerfoldige etasjer med kunst pÄ veggene i sitt nybygg i Trondheim.
HÞsten 2017 tok Norconsult Solem Arkitektur kontakt med meg pÄ vegne av Statnett. Statnett Þnsket at jeg skulle male vegger i et bygg som var under oppsetting i Trondheim. Jeg takket selvsagt ja til en sÄ herlig utfordring. Jeg gÄr stadig tilbake til kontrakten for Ä lese en setning som gjÞr meg glad. Nemlig:
ââValget pĂ„ kunstner ligger i kunstnerens kreative âstrekâ og mĂ„te Ă„ uttrykke seg pĂ„ââ
Etter at kontrakt var skrevet, befaringer gjennomfÞrt, HMS-gjennomgang var gjort og vegger plukket ut, var det bare for meg Ä begynne Ä skisse. Fra start til ferdigstilling tok det tre mÄneder. Bygget Äpnes i dag 8. mars, og jeg brukte store deler av januar pÄ Ä male veggene. Statnett jobber etter rettesnoren fremtiden er elektrisk. Jeg tenker at gode idéer er fremtiden og nÄr fremtiden er elektrisk betyr det at gode idéer er elektrisk. Dette var utgangspunktet for min idélÞsing. Statnett binder folk sammen. Legger til rette for varme og strÞm. Tenner gnister. Lar det bli lys. BÄde pÄ den ene og den andre mÄten. Jeg valgte derfor Ä bruke lyspÊren som et symbol pÄ den gode idéen men ogsÄ pÄ nestekjÊrlighet, varme, lys, nÊring, smartness og selvsagt lekenhet.
En av slidene i skissepresentasjonen min til Statnett.
I motiv 2 var det de umiddelbart gode idĂ©ene som fikk fokus. Noen idĂ©er er nemlig for gode til Ă„ modnes. De som er sĂ„ gode at de umiddelbart mĂ„ spises havnet pĂ„ motiv 2 i kjelleren. I tillegg til Ă„ nyte av de gode idĂšene med en gang, peker figuren i retning 1. etg der "Statnett" stĂ„r og legger til rette for nye gode idĂ©er. âGode idĂ©er den veienââŠ
Motiv 2 nyter godt av gode Ădeer.
I tillegg til de to hovedveggene krydret jeg etasjene med gode og bÊrende idéer:
Jeg hadde selvsagt med meg mine faste dokumentarister fra Gerhardsen&Karlsen til Ä dokumentere mitt hittil stÞrste utsmykningsprosjekt. Derfor, nok prat, la oss se pÄ bilder:
Jeg startet like greit med "motiv 2", da hele den veggen var pÄ bakkeplan. "Motiv 1" strekker seg over to etasjer og jeg var avhengig av lift og alskens snadder.
Alltid fint Ă„ sende en snap til mor med vegghilsen.
Statnett selv har snekret sammen en liten reportasje fra mine herjinger. Ta en titt om du vil hĂžre meg prate om smilehull og hverdager.
Jeg koste meg masse underveis i prosessen. Alt fra befaring til skissing og idélek til selve malingen av veggene. Veldig moro! HÄper det dukker opp flere slike utfordringer pÄ min vei.
From Lovedon with Lon
Fire dager med inspirasjon, input og litt maling i London.
Etter et par meget hektiske mÄneder med mye produksjon, laging, utstillinger og vegger, trengte jeg noen dager med frisk input og inspirasjon. For tiden jobber jeg med en utstilling jeg skal ha pÄ Galleri SG i Trondheim i November og tenkte at London var en akkurat passe fin plass Ä stikke til for Ä fÄ nye inntrykk under lua. Jeg tok med meg min venn og samarbeidspartner gjennom mange Är (blant annet pÄ VARSKO!, |Festen|, Versus og mye mye mer) Aasmund "Video Kid" Reitan Hegglid. Aasmund er en av de dyktigste VJene jeg kjenner og vi leker godt i lag. Han skal hjelpe meg med et par ting pÄ utstillingen i november og var selvsagt nÞdt til Ä bli med meg for at vi kunne se og diskutere rundt de samme tingene.
Et godt tegn pÄ at vi hadde valgt rett by Ä researche var Ben Eine sitt gigasvÊre gatemural, som jeg sÄ fra flyet. FLYET! Snakk om odigert prosjekt. Sjekk han ut pÄ Artsy.
Klar for Ă„ leke ekte LDNRs
Typografisk lysdekor pÄ tacorestaurant.
Planlegging av traskerute etter tacofrokost.
Vi gikk oss pÄ en far og en sÞnn som sto Ä signpainted for hÄnd. De hadde stÞÞÞÞdige fingre.
Aasmund metadokumenterte det hele.
Vi hadde satt av fire dager fylt til randen med museumsbesÞk, galleribesÞk, gatevandring og konsert. En av mine favorittartister Kendrick Lamar er kjent for spektakulÊre og grafiske opptredener. Han gjestet London da vi var der, sÄ det var naturlig Ä fÄ med seg en stor sceneproduksjon med lys, video, musikk og alskens. Det var en mektig opplevelse. Kendrick sto alene pÄ scenen og ble bare backet av utallige lysrigger, pyro og skjermer. NÄr en mann fÄr 30-40 000 til Ä ikke bare synge med pÄ refreng men rappe seg gjennom hele lÄter, vet du han har publikum i sin hule hÄnd. Inspirerende Ä se samspillet, mÄten det hele var bygget opp pÄ og hvor tight alt var.
Et tomt galleri hadde tusjet pÄ rutene sine. Fin strek.
En av utallige dÄrlige mobilbilder jeg tok som ikke klarer Ä fÄ over feelingen av Ä vÊre der.
NÄr jeg er pÄ nye steder liker jeg Ä gÄ. Jeg liker Ä se arkitektur, folk, logoer, butikkvindu, mÄten byen puster pÄ. Alt svamper jeg til meg. En ting jeg ble meget takknemlig for i London var dette:
En annen ting jeg sÞrger for Ä finne nÄr jeg er i andre byer er bokhandlere. Da spesielt de som har tegneserier, kunstbÞker og grafiske romaner. Da jeg var i Berlin i fjor var det AsbjÞrn som viste meg en bokhandel, og det fÞrst pÄ dag fire av fem. i London nÄ kjÞpte jeg sekken full av bÞker nesten fÞr vi kom igang. Det betydde at jeg gikk rundt som en Kjell Aukrust-figur i flere titalls kilometer. Tabbe.
London, som mange andre byer, er stappfull av statuer. Mange av statuene er av mektige viktigperer som har gjort noe bra. Gjerne i forbindelse med en krig eller to. Derfor var det veldig forfriskende Ä se David Shrigley sin statue "really good" (som taes ned 5. mars). Dette er min type kunst altsÄ. SÄ herlig bisarr og naiv og meta og og og at jeg blir spontant lykkelig.
"Really Good" er virkelig god.
Det synes Aasmund ogsÄ.
Vi tok en tur inn pÄ The National Gallery. Det var stappfullt av folk der. Unge, gamle, foreldre og barn og alskens. Barn satt og tegnet etter bilder av Monet og det kokte med mennesker. Herlig! Ikke bare turister, men ogsÄ lokale. Det kuleste var Ä overhÞre mor og barn som diskuterte et verk av en engelsk kunstner jeg ikke husker hva heter. Jeg hadde nettopp stÄtt og beundret hvor kontemporÊrt et maleri malt for over hundre Är siden var, sÄ kommer mor og sÞnn opp til bildet. De hadde tydeligvis inngÄende kjennskap til kunstneren. De diskuterte nemlig hvor kontemporÊrt motivet var. "It's like it could have been painted today" sa barnet. BARNET! Love it! Jeg glemte Ä ta bilde av maleriet.
Uansett, det som ogsÄ var kult var Ä se hvordan folk tok bilder av maleriene. Det var selfies og selfies og selfis upon selfies. Det holder ikke Ä dokumentere maleriet, man mÄ dokumentere at man selv var der ogsÄ. Jeg tok meg i Ä se det hele litt utenfra. Litt samme feeling som jeg fikk da jeg lagde det fotoprosjektet pÄ Island. Jeg kjenner at kanskje "folk som dokumenterer kunst" er et nytt prosjekt jeg kan prÞve Ä gjÞre noe med. Bildet jeg tok av Aasmund over her, er jo ogsÄ i den Änden. SÄ dette er ikke et bedrevitende prosjekt altsÄ, kun en observasjon av folk. Her er en smak av det som kanskje blir mitt sagnomsuste prosjekt "Folk dokumenterer kunst". Du sÄ det her fÞrst. Heldiggris <3
Det er noe herlig med kontrasten mellom da og nÄ. Mobilknips og maleri.
Vi gikk og gikk og gikk og gikk. Men pÄ den mÄten snubler man over gallerier og alskens snadder man ikke ser om man bare tuber.
Slik som dette galleriet i Westminister. Det hadde et rom. Det sÄ sÄnn ut. Herlig!
Sa jeg at vi gikk?
Vi fant ogsÄ et galleri som het White Cube. Det var et herlig gallerirom fylt til randen med nÞysom og mÞnstrete papirkunst.
Liker komposisjonen i dette snapshotet.
Apropos komposisjon.
Vi plÞyde igjennom masse gallerier. MÞtte gallerister som heller satt pÄ Facebook, gallerister som var sÄ selgete at vi nesten kjÞpte bÄde bilen, huset, kunsten og hva som helst annet, noen gallerister var sjenerte og mÞtte nesten ikke blikket vÄrt, andre igjen mÞtte ikke blikket vÄrt fordi de sÄ avfÞringen vÄr ikke besto av penger.
Det gÄr forÞvrig utmerket Ä jobbe mens man venter pÄ Shepards pie.
MÞtte gamle dager ogsÄ. Eller, en dude stoppet folk og lurte pÄ om de ville hÞre pÄ musikken hans. Likte de musikke kunne de kjÞpe brent-cd med musikken pÄ. Bom Bap hip hop.
Snublet over denne Pichi&Avo piecen.
Jeg hadde hÞrt rykter, fra Brurock, om at det fantes en lovligvegg ved Waterloostasjon. Tilfeldighetene ville ha det til at hotellet vi bodde pÄ var rett ved den stasjonen og jeg kunne formelig kjenne spraylukta fra hotellrommet. Jeg gikk inn i undergangen der det sto flere og malte og dobbelsjekket Lasses info. Den stemte. Jeg tenkte at da mÄtte jeg jo male en vegg jeg ogsÄ. Og siden jeg var borte fra kona pÄ selveste Valentines day valgte jeg Ä lage en aldri sÄ liten hilsen i hennes retning.
<3
Det tok ikke lang tid fÞr folk sÄ selfiemuligheten. Det er jo stas.
Mens jeg sto og pakket sammen begynte folk Ä selfieisere. <3 Hu dama her hadde akkurat kommet fra Amerika for Ä besÞke venner. Vi slo av en prat og hu visste meg bilder av ting sÞnnen hennes hadde malt og laget. Det er herlig Ä tenke pÄ at vi hadde aldri pratet sammen hadde det ikke vÊrt for maleriet mitt. Vi kommer til et felles utland fra hvert vÄrt land og tilfeldigvis mÞtes vi under en togstasjon og plutselig diskuterer vi kjÊrlighet, farger, avkom og kunst.
Ferdig.
Etter at jeg avsluttet veggen gav jeg sprayboksene til ei jente som sto Ä malte vegg litt lenger bort. Hu ble sÄ glad at hu slengte seg rundt halsen min og takket ca tusen ganger. Ble litt satt ut av det hele. Noe jeg sÄ pÄ som en liten og naturlig gest, var tydeligvis en dÄd uten sidestykke for henne. Det var gÞy Ä se hvor glad hun ble, og hun ble stÄende Ä male i timesvis etterpÄ. De stakkar boksene skapte mye glede uten Ä vite det. Det er utrolig hva nestekjÊrlighet kan gjÞre altsÄ. NÄ kan det virke skrytete at jeg forteller dette, men jeg sier det for jeg ble oppriktig glad av hennes megaglede. Og nÄr en sÄ liten ting som Ä gi bort en hÄndfull bokser kan lage sÄ mye glede, mÄ jeg dele pÄ den. Kanskje du ogsÄ kjenner litt pÄ den.
Vi satt av en hel dag til Ä herje pÄ Tate Modern. Jeg har hatt lyst til Ä dra til Tate helt siden de var en del av utstillingen min "Festen" pÄ Trondheim Kunstmuseum i 2010. Skulle ta Ätte Är fÞr jeg fikk somlet meg til Ä poppe innom. Her skulle det brukes tid!
Det var med barnlig glede jeg gikk fra sal til sal og oppdaget ny kunst og mĂžtte "gamle kjente". Som for eksempel flere verk av DalĂ. Salvador var nemlig, sammen Piccaso, den som fikk meg til Ă„ skjĂžnne at kunst kunne vĂŠre mer enn nasjonalromantikk. Jeg var 17 Ă„r og bodde en mĂ„ned pĂ„ Can Serrat i Barcelona og lot kunsten ta over hver eneste pore i kroppen. Jeg var pĂ„ skoletur og malte fra morgen til kveld. Kopierte mesterne og elsket det. Det var derfor gĂžy Ă„ studere maleriene igjen.
Detalj fra et av Salvador DalĂ sine malerier.
Denne = Gull!
Dette var herlig massivt! Et Babelsk tÄrn av radioer som alle spilte ulike ting. Clever af!
Arkitekturen og lyset = <3
Bonushistorie: Det var en spaavdeling pÄ hotellet og vi ville teste ut basseng og badstu. Vi tok heisen ned til -4 og forhÞrte oss om hvordan opplegget var. De ba oss ta heisen opp til Ättende (der rommene vÄre var) igjen og ikle oss morgenkÄper for sÄ Ä komme ned igjen. Som sagt som gjort. Det fÞltes megakleint og kaksete Ä mÄtte pÄkalle room service for Ä be om morgenkÄpe, da rommet mittselvsagt ikke hadde en liggende. Jeg snublet meg rÞdmende gjennom en bestilling og mens jeg ventet pÄ room service tegnet jeg litt. Jeg er ikke vant til room servce og fÊnsi opplegg jeg altsÄ. Men jeg fikk svÞmt kilometeren min og det hele endte godt.
To dager etterpÄ skulle vi ned igjen. Til min overraskelse var det bÞttevis med unge par som drakk champagne og klinte og gnukket og var i overkant nÊsti i bassenget. Det jeg ikke hadde husket var at det var Valentines Day... Det virket som hele London skulle ha seg i bassenget. Aasmund og jeg var ikke keen pÄ Ä delta i noe romantisk rekordforsÞk sÄ vÄrt besÞk i spaavdelingen den dagen ble meget kortvarig.
London var veldig inspirerende, og je kom tilbake med lua full av idéer. Noen er skriblet ned pÄ ark, andre er pÄbegynt og resten fÄr bare syde under lua til de krangler seg frem. Jeg ble sÄ inspirert at jeg vurderte Ä lage en tegneserie av det hele. Men det ble med denne idéskissen:
Vi hadde fargerike luer for Ă„ ikke miste hverandre i metropolbyen. (Ja vi er begge snart 40, men likevel)
Utsmykning pÄ Trondheim Lufthavn, VÊrnes
Jeg ble kontaktet av Avinor som Þnsket at jeg skulle fargelegge avgangshallen deres pÄ Trondheim lufthavn, VÊrnes.
Jeg har vÊrt pÄ flyplassen. Ikke noen big deal det kanskje, men altsÄ, jeg hadde med meg maling for Ä fargelegge vegg. SÄ jeg synes det er en big deal. Malinga mi lukter ganske heftig (ref maske) sÄ jeg mÄtte male etter at de fleste flyene hadde forlatt flyplassen. Jeg hadde en egen vaktmann som fulgte med pÄ alle bevegelser jeg gjorde og jeg mÄtte sende flere titalls spraycans gjennom den fÊnsie rÞngtenmaskinen de har i sikkerhetssjekken pÄ VÊrnes. GÞy.
Heldigvis hadde jeg med mine trofaste fotografer, sÄ jeg fikk dokumentert prosessen. Veggen ble ferdigstilt 02.30 pÄ natta og det var en i overkant trÞtt lÞk som kjÞrte hjem etter en statisk jobbdag. Nok en gang kunne mine trofaste fotografer stille med godt humÞr og gjÞgleri slik at sjÄfÞren holdt seg gladlaksete og vÄken hele veien trygt hjem.
Jeg ville lage en vegg som het "Flight mode", for man mÄ jo alltid slÄ elektronisk utstyr pÄ flight mode nÄr man flyr. Men, hvordan slÄr man mennesker pÄ flight mode? Og hvordan ser de da ut? Det var dette jeg prÞvde Ä fange. Jeg lagde som alltid en skisse, men midt i prosessen gikk jeg bort fra skyene i motivet, da disse bare gjorde det hele mer uryddig.
Takk til Avinor for en gĂžyal utfordring.
Utrolig moro jobb. Selv om kroppen min kjeftet litt pÄ meg etterpÄ. Den er jo vant til Ä sove midt pÄ natta, ikke male vegg...
Konseptskissen
Ferdig resultat
Superhelt pÄ jordet
Malingen pÄ lerretene, i rommet ved siden av, tÞrker. Jeg sitter her i en grÞnn gammel stresslessaktig skinnstol og jobber.
Opprinnelig publisert i Adresseavisen 08/02/2018
Malingen pÄ lerretene, i rommet ved siden av, tÞrker. Jeg sitter her i en grÞnn gammel stresslessaktig skinnstol og jobber. Jeg aner ikke hvilket merke stolen er, jeg kjÞpte den sammen et sotet glassbord og en brun stresslessaktig skinnstol pÄ Fretex da jeg flyttet inn i atelieret mitt for et par Är siden. Den er god Ä sitte i. Det er ikke viktig nÄ. Jeg jobber jo. NÄr jeg sier jobber, mener jeg scroller. NÄr jeg sier scroller, mener jeg meg forbi deg og livet ditt. Alle andres sitt ogsÄ. I hÞyt tempo. Mitt eget ogsÄ forÞvrig. BÄde det digitale og det analoge.
Jeg scroller meg forbi opprop mot urettferdighet, videoer av Dad Jokes, slampoesifremfÞringer, solnedganger, #egostrikk og feiring av vennedager i et eneste sveip. Det gÄr fort. Sveip sveip sveip. Flere titalls liv, meninger og ytringer forsvinner opp mot intet. Jeg diskriminerer ikke. NÄr jeg sier jeg ikke diskriminerer, mener jeg jeg ikke bryr meg. Jeg drar alle over en kam. NÄr jeg sier kam, mener jeg skam. Jeg drar alle over én Skam. Den norske, ikke den franske eller amerikanske versjonen. Leser bare overskrifter. Bryr meg akkurat litt for lite til Ä trykke like. On to the next one.
Jeg absorberer alt. NÄr jeg sier jeg absorberer alt, mener jeg at jeg snoker. Jeg trekker det ikke til meg. Eller, jo, jeg trekker det til meg som om jeg er en Ättitalls tavlesvamp full av dagsvarm skolemelk. NÄr jeg sier dagsvarm skolemelk, mener jeg rykende ferskt sladder. Jeg snoker pÄ deg. Jeg scroller pÄ meg tennisalbue i det ytterste tommelfingerleddet. Kall meg Scrolle Gerhardsen.
Ă
pne app
Svipe, scroll, scroll, dobbeltapp
Scroll, dobbelsjekk
lukk app
repeter
I mellomtiden overhĂžrer jeg alt det som skjer.
Vil du meg noe sÄ oppdater.
Jeg scroller sĂ„ mye at selve livet setter opp en revy foran Ăžynene pĂ„ meg. Ikke det at jeg ser pĂ„. Jeg scroller. Det livet jeg kan ta pĂ„. Livet jeg kan lukte. Det er det livet som spiller teater nĂ„. Jeg rekker ikke Ă„ kaste terningen en gang. NĂ„r jeg sier jeg ikke rekker Ă„ kaste terningen, mener jeg at jeg ikke rekker Ă„ se barna mine âklare selvâ. Vokse. Bli selvstendige. De mĂ„ det nemlig, for jeg scroller. Planter mĂ„ prates med, sies det, ikke bare vannes med lut og kaldt vann.
Jeg ser ned i telefonen til det piper i nakken. Jatter med i hverdagen akkurat lenge nok til Ä innta min sÄrt tiltrengte fix av notifications. Jeg manÞvrerer meg gjennom et kaleidoskop av pushvarsler, for Ä forhÄpentligvis bli tilfreds. NÄr jeg sier tilfreds, mener jeg mÄten Þynene dine forteller meg hvor glad du er i meg nÄr du smiler pÄ den mÄten. Du smiler pÄ den mÄten rett foran meg akkurat nÄ, men jeg er fortapt i en koagulasjon av digitale oppdateringer.
Jeg mÄ legge fra meg mobilen, iPaden, Macen, iKlokka, iWhatever. Alt med skjerm mÄ bort. Jeg vil bli en sÄnn der Harvestmann. Uten Ä blogge om det. Ironisk nok skriver jeg om det nÄ, men jeg skjÞnner hva jeg mener.
Det er nesten sÄ jeg vurderer Ä begynne Ä rÞyke, sÄ jeg kan ta rÞykepauser i stedet for scrollepauser. Bare mens jeg har skrevet denne artikkelen har jeg sjekket Facebook, Instagram, Twitter og Snapchat en hÄndfull ganger. Selvsagt kun for researchens del, jeg jobber jo. NÄr jeg sier jobber, mener jeg scroller meg forbi livet mitt.
NÄr jeg sier jeg, mener jeg deg.
Epilogg av:
Her om dagen fikk jeg det for meg Ă„ lĂžpe ut pĂ„ et jorde. Etter en lang og intens arbeidsdag mĂ„tte jeg bare lĂžpe ut pĂ„ Ă„ker-restene og hoppe litt paradis i snĂžen. Kjenne kulden bite meg i nesa samtidig som sola stakk meg i Ăžynene. Ăynene som i de siste fire mĂ„nedene kun har hatt blĂ„tt skjermlys som eneste lyskilde.
NÄ er vÄren her. Med sol, luft og vÊr. Jeg var redd jeg skulle sprekke i sola der jeg sto, men jeg kom pÄ at selv om jeg er mye pÄ nett, er jeg ikke et nett-troll. Jeg sprakk ikke, men sollys altsÄ, det gjÞr noe med meg. NÄr jeg sier gjÞr noe med meg, mener jeg at jeg blir glad. Glad og varm. SÄ mye at jeg glemmer Ä scrolle. Kall meg heller bare Sole Gerhardsen. Verden er vakrere uten filter.
Â
Utsmykning for Bufetat
Jeg har malt to glade vegger pÄ Kvammen akuttinstitusjon for ungdom. Ikke bare kjempemoro, men ogsÄ fylt med sÄ mye mening at jeg tror hjertet mitt vokste litt.
"NÄr et barn eller en ungdom stÄr uten omsorg eller er i fare for Ä bli skadet i sitt eget hjem, kan barneverntjenesten plassere barnet eller ungdommen i et beredskapshjem eller i en akuttinstitusjon." StÄr det pÄ Bufetats nettside.
SÄ nÄr Bufetat tok kontakt med meg for Ä hÞre om jeg kunne utsmykke et par rom pÄ nettopp en slik institusjon, var det med stÞrste selvfÞlge og ydmykhet jeg takket ja. Om jeg kan gjÞre hverdagen til barn og ungdom i en vanskelig livssituasjon bedre med mine tanker, streker og farger, vil jeg selvsagt gjÞre det.
Jeg kom til Kvammen med en kasse maling og blanke ark. Satte meg ned i rommene jeg skulle fargelegge og prÞvde Ä sette meg inn i situasjonen ungene som kommer dit er i. Etter noen runder under lua mi kom jeg fram til at barn og ungdom ofte ikke ser vitsen i ting. Spesielt om de er i opposisjon. "Hva er vitsen med det da?" osv. Jeg husker i alle fall at jeg hadde det sÄnn. Derfor tenkte jeg at ungdommene som kommer til Kvammen kanskje ogsÄ sveiper innom den tanken innimellom.
Jeg fant derfor ut at jeg ville lage to vegger stappfulle av de teiteste vitsene jeg kunne komme pÄ. Slik at man kan peke pÄ vitsen og si "Det er vitsen". Akkurat passe flÄsete og superteit at jeg hÄper det er med pÄ Ä lette pÄ situasjonene der inne. BÄde for ungdommene og de ansatte.
Jeg tok med meg Gerhardsen & Karlsen for Ă„ dokumentere det hele. Og som alltid leverer de godt selskap, kyndig hjelp og fabelaktige bilder.
En vegg ferdig. Mannen var ogsÄ ferdig forÞvrig. SÄ han tok en lÞpetur pÄ Äkeren, malte en vegg en annen plass (som det kommer mer om senere) og kom tilbake to dager senere for Ä lage vegg nummer to.
Pustepause
Ny dag, nytt rom, ny vegg:
Der har du det. To vegger stappfull av latter, lol og knis. Jeg koste meg veldig mens jeg lagde veggene. HÄper du likte den omfattende dokumenteringen av prosessen og tankene bak.
All ĂŠre til de som stĂ„r i dette hver dag. Jeg beundrer dere alle. Til randen. Takk for tilliten. HĂ„per veggene mine lager smilehull i hverdagene der ute pĂ„ Ă„kerene. â€ïž
Utsmykning i Grieghallen
Bergen og Galleri Geo har vÊrt god med meg. Selveste Grieghallen ville ha meg til Ä sette farge pÄ hverdagen deres.
Som de aller fleste av dere der ute har fÄtt med seg, har jeg for tiden én utstilling i to byer. Utstillingen heter "Double Rainbow" og er pÄ henholdsvis pÄ Galleri Kollekt i Oslo og Galleri Geo i Bergen. Sistnevnte galleri kunne for kort tid siden ogsÄ fortelle meg at selveste Grieghallen i Bergen var lysten pÄ et veggmaleri av meg. Hva gir dere meg? Landemerket Grieghallen Þnsket at jeg skulle herje med en av veggene deres. Og det i jubileumsÄret til Grieg (det er i Är 175 Är siden geniklumpen Edvard kom til verden, noe som blant annet Grieghallen selvsagt skal markere senere i Är).
Selvsagt ville jeg male. Ikke bare ville jeg male, men jeg ville prÞve Ä lage en vegg i en ny stil. AltsÄ, ikke en ny, men ny for veggen som medium. Normalt er veggene mine litt mer lekne, illustrative, naive og barnlige. Denne gangen ville jeg lage et kunstverk pÄ lik linje med lerretene mine. Et roligere, mer malerisk motiv men med like mye energi som de andre.
Jeg endte med Ä lage verket "Morgenstemning" i kunstnerinngangen i Grieghallen. Jeg tok pÄ meg headsetet og hÞrte "Morgenstemning" av Grieg ca 20 ganger pÄ rad mens jeg grunnet veggen.
Kunstvloggen Kunzt tok ogsÄ turen innom og intervjuet meg mens jeg malte, men dessverre ble kvalieteten pÄ videoen for dÄrlig til Ä deles med verden. Kjipt, men sÄnn er det noen ganger. Hyggelig uansett av Silje (fra Kunzt) tok seg tid til Ä poppe innom.
Jeg hadde heldigvis (som alltid) Gerhardsen&Karlsen klare med kameraer og falkeblikk, og resultatet av deres dokumentering ser dere under her:
Mye jobb i Ä fÄ den rette glÞden en god morgen skal ha.
Gallerist (og kurator for veggen), Erlend, fra Galleri Geo livestreamet deler av prosessen.
Jeg fikk lyst til Ä male deler av stykket inn i motivet. Da mÄtte jeg sÞke opp notene.
Detaljer.
Lisbeth fra Grieghallen mĂžter veggen <3
#Sniksymfonisering
Jeg malte med rull, pensel, spray, fingrene, tusj og pipette.
Det skal renne pÄ de rette stedene.
KUNZT-Silje dokumenterer dagboka mi (Eller buksen som det egentlig heter).
Viktig Ä se ting pÄ avstand. Litt ekstra fint ble det jo, at sola valgte Ä drapere det hele.
Reflektert
Ferdig
Sliten gladlaks.
MÄtte jo finne ut hvordan veggen sÄ ut pÄ natten ogsÄ...
Rolig morgenstemning midt pÄ natta.
Det var utrolig moro Ä male denne veggen. Det er alltid moro Ä male, bÄde vegger og lerret, men det ga virkelig mersmak Ä herje pÄ denne mÄten. Jeg kommer nok til Ä lage flere slike.
Takk Grieghallen for muligheten, takk Galleri Geo for finfin kuratering og takk Gerhardsen&Karlsen for sweet dokudrama
UtstillingsÄpning pÄ Galleri Geo i Bergen
Det er godt mulig at jeg pÄ torsdag Äpnet min beste utstilling ever. Heldige Bergen. Les om og se masse bilder fra Bergensdelen av utstillingen min "Double Rainbow".
Bergen altsÄ. For en vakker by. For en fin gjeng mennesker. Jeg har tilbrakt noen intense dager i byen og har, om jeg har lov til Ä si det, laget en utstilling som nok er den fineste/beste/feteste/kuleste jeg har hatt ever: "Double Raindbow". Streetartfeeling i Oslo og Malerisk i Bergen.
Sjelden har jeg opplevd sÄ mye trykk og nysgjerrighet rundt en utstilling som denne i Bergen, sÄ jeg begynner like greit med bilder av selve verkene. SÄnn at alle dere som har etterlyst det, kan bli glad i hjertet.
"Forbuden frukt", "Sam", "men" og "UtstrÄling"
"Sam", "men", "UtstrÄling", "En vinternatt fÞr" og "Gjennom nÞkkelhullet"
"Husk", "Ingenting her. Ingenting der", "Never not fighting" og "Uansett"
"PÄ vei", "Alt gÄr over", "Rolig bare", "Tegn pÄ alt. Alltid" og "Jeg teller".
"Tegn pÄ alt. Alltid", "For sikkerhets skyld" og "Arv"
Galleri Geo inviterte til utstilling pÄ denne mÄten:
"Vi gleder oss stort til Ä vise de nyeste maleriene til StÄle Gerhardsen. StÄle har akkurat lagt bak seg et fullpakket Är. Boken hans "Pappaperm" gikk viralt, to utstolgte solo utstillinger, bok nr.2 publisert, flere veggmalerier og en haug med tv og radio opptredener. Den kommende utstillingen bestÄr av store malerier, skulpturer og prints. Maleriene krever oppmerksomheten din. Og kommer til Ä fÄ den. Vi ser fram til Ä se alle pÄ Äpningen den 1.Feb - bli med pÄ eventet her!"
Og folk kom. Massevis av interesserte og glade folk. De spurte og lurte og mente og pekte. Det var utrolig hyggelig hvor mye engasjement de viste for bildene mine. Heldigvis var Gerhardsen&Karlsen pÄ plass for Ä dokumentere det hele, slik at jeg kan ta innover meg trivselen en gang til.
Gerhardsen kjĂžrer en regnbueselfie med gallerist Erlend, hyggelig Bergenserdame som jeg tror het Elle og meg. Karlsen kvalitetssikrer skarpheten.
Det ble en del regnbueselfies i lĂžpet av kvelden.
Folk
Rester etter folk.
OK x 2
Jeg tenker det er ca mer enn nok fotos. Kvelden var megakos og Bergenserne er forever i hjertet mitt. FÞr jeg runder av synes jeg vi kan koste pÄ oss litt fotos fra rigginga sÄnn pÄ tampen:
ItÂŽs all in the details.
OppmÄling.
God hjelp nÄr man skal henge en utstilling er Key.
Mini Me har ryggen min. Det er godt.
OPPDATERT: Kunzt.no med en veldig finfin Instagrampost om utstillinga mi <3 <3 <3
UtstillingsÄpning pÄ Galleri Kollekt i Oslo
Double Rainbow = "Intens glede, kombinert med ekstreme fÞlelsesmessige skift; en opplevelse som tilsvarer en orgasme." Torsdag Äpnet jeg den ene regnbuen.
Torsdag 25. januar var det duket for del en av utstillingen min "Double Rainbow". Del to Äpner i Bergen Torsdag 01. februar.
Jeg har valgt Ä dele utstillingen min i to regnbuer. En i Oslo hos Galleri Kollekt. En i Bergen hos Galleri Geo. To retninger i mitt kunstnerskap. Den fÞrste regnbuen var en regnbue drapert i streetart, strek og fanteri. Her utforsker jeg hvordan det er Ä jobbe slik jeg normalt jobber pÄ vegger og fasader pÄ lerret. Jeg lekte ogsÄ med selve uttrykket. Stiliserte, forenklet, men ogsÄ dro pÄ og kompliserte ting. Det var en moro utstilling Ä lage, men jeg var likevel spent pÄ mottagelsen.
Det ble en utstillingsÄpning med latter, rÞverhistorier og klemmer i bÞtter og spann. Folk jeg ikke kjente, folk jeg ikke hadde sett pÄ lenge og folk jeg ikke kjente igjen (men som jeg helt klart burde ha kjent igjen) tok turen. Det var rÞrende Ä se for en nervÞs trÞnder. Litt kos var det jo at Klassekampen husket Ä fortelle sine lesere om Äpningen.
Jeg hadde heldigvis med meg (verdens triveligste) fotograf for Ă„ dokumentere det hele. SĂ„ velbekomme:
Alle var enige om at det var en fin kveld. Vil du se alle bildene anbefaler jeg deg Ă„ sjekke her.
Jepp. Next stop Bergen.
Jeg har laget en liten smykkekolleksjon
Midt oppe i alt malingsĂžlet mitt i atelieret mitt satt jeg og lagde det reneste jeg noen gang har laget.
Jeg lager mye. Hele tiden. SÞler, maler, tegner og herjer. PÄ lerret og vegger og hva som helst. Noen ganger skriver jeg bÞker ogsÄ. Mye av det jeg gjÞr er sÞlete, med overlegg. Jeg liker Ä sÞle.
Jeg har en ting for firkanter. For meg er firkant mye mer enn en firkant. Den rommer sĂ„ uendelig mye i all sin enkelhet. đČ
De mest observante av dere har kanskje sett firkanter i maleriene, illustrasjonene og/eller bÞkene mine. I tillegg til Ä putte firkanter inn i alt jeg gjÞr har jeg i Ärevis besÞkt gullsmeder, motebutikker og gallerier i inn og utland pÄ jakt etter smykker, ringer og/eller Þredobber som sÄ ut slik jeg hadde sett for meg at de skulle se ut. Nemlig som en firkant.
I fjor hÞst ga jeg opp jakten. Orket ikke lete mer. Jeg hadde akkurat lansert boka Hva som helst og tok opp en "Hva som helst"-blyant for Ä finne ut om det var plass til en smykkekolleksjon i blyanten. Jeg prÞvde Ä designe en liten kolleksjon med rene linjer og flater. Jeg ville balansere luft og fasthet. Elegant, stilig men stÞdig og tydelig. AltsÄ midt oppe i alt malingsÞlet mitt i atelieret mitt satt jeg og lagde det reneste jeg noen gang har laget. Firkanten og da spesielt kvadratet har en spesiell plass i hjertet mitt, og det var veldig tilfredstillende Ä endelig kunne materialisere tankene mine.
Jeg tok med tankene og skissene mine til Gullsmed KarlgÄrd i Trondheim og diskuterte materiell, tykkelse, farge, luft, lengde, matthet og alskens. De satte sine beste folk pÄ saken, og like fÞr vi rundet av 2017 var smykket, ringen og Þredobbene ferdige.
"Firkant"
Jeg elsker de! Er sÄ fornÞyd med resultatet. Det var sÄ innmari gÞy Ä jobbe i en sÄ ukjent verden. Det gav mersmak. Jeg digget Ä lage ting i samarbeid med hÄndverkerne i gullsmeden. Jeg vurderer helt klart Ä lage mer. Kanskje ikke firkanten, men ja, helt klart ja takk til mer leking med gullsmedene.
Heldigvis har jeg flinke fotografer vegg i vegg med atelieret mitt, sÄ jeg fikk knipset noen fine bilder av resultatet.
Â
Om Ă„ bevege seg utenfor komfortsonen
Jeg har testet ut nye mÄter Ä leke meg med maling og spray pÄ. Noe som resulterte i et motiv jeg aldri trodde jeg skulle lage.
Jeg liker Ä hele tiden utvikle bÄde meg og kunsten min. Stagnering er uaktuelt. Derfor bruker jeg Ä Þve. PrÞve, leke og lake ting uten mÄl og mening. Teste nye mÄter Ä male pÄ. Finne ut hva som skjer nÄr jeg holder penselen pÄ en annen mÄte enn hva jeg normalt gjÞr. Hva skjer nÄr jeg maler pÄ tÞrket spray vs. nylig pÄfÞrt spray? Hvordan pÄvirker baderomsmaling akrylmaling? Og hundretusen andre spÞrsmÄl.
Hele tiden teste. Noe blir med videre, andre ting blir forkastet. Uansett kommer jeg styrket ut av prĂžvingen. Det er megaubehagelig og veldig gĂžy Ă„ jobbe i det ukjente. Den siste uken har jeg vĂŠrt i det ukjente.
Jeg hadde akkurat sendt avgÄrde bilder til Oslo og Bergen for mine utstillinger, og hadde en lomme med tid som kunne brukes til eksperimentering. Jeg satt i skinnsofaen pÄ atelieret og leste en bok om Munch da jeg fant ut at jeg egentlig aldri har malt et selvportrett. Da tenkte jeg at det var pÄ hÞy tid. (Ja, jeg har tegnet meg selv en god del ganger. Men aldri malt.)
Jeg hadde ogsÄ akkurat lest en avisartikkel om at HÄkon Bleken malte seg selv hos frisÞren. SÄ da tenkte jeg at jeg skulle male den gangen Bleken og jeg tok en selfie pÄ hans utstilling pÄ GrÄmÞlna. En selfie er jo strengt tatt et selvportrett.
Derfor gikk jeg i kast med kull, sprayboks og akrylmaling, og jobbet fram ansikt pÄ en mÄte jeg aldri har gjort fÞr. Det var veldig gÞy Ä se dybden og likheten bygge seg sakte men sikkert fram pÄ lerretet.
Nedenfor ser du prosessen steg for steg:
Jeg begynte med Ă„ tegne opp motivet med kull.
Jeg liker nÄr ting er grimy, sÄ jeg jobber raskt og hardt for Ä fÄ liv i bildet.
Bakgrunnen mÄtte pÄ plass fÞr jeg kunne fortsette pÄ hovedrollene i motivet.
Skjegget mitt er megaskeivt og fargene gjĂžr oss syke.
Lag pÄ lag med akryl, kull og spray.
Lys og skygge og hÄr og smilehullaktig ting.
Her er det sÄ mange lag og felt at jeg loller pÄ meg brokk. Veldig moro hvordan fargefeltene jobber sammen.
Panne.
HÄkon.
Slik ser bildet ut i ferdig tilstand. UVANT look!
But first, let me take a selfie.
Det var et veldig moro maleri Ä male. Uvant som pokker, men veldig moro. Jeg er usikker pÄ om jeg kommer til Ä male noe i denne retningen flere ganger, men jeg koste meg mens jeg gjorde det.
Jeg har ikke kommet opp med noen tittel til bildet, sÄ om du har en idé gjerne kom med forslag.
Â
Kunst pÄ Lade skole prosessblogg pt. 6
Ting har skjedd siden sist. Jeg har vÊrt pÄ befaring av nyskolen og den store figuren begynner Ä ta form.
FÞrst: Grunnen til at jeg sÄ grundig dokumenterer og har en gjennomsiktig prosess er at dette er min mÄte Ä inkludere brukerne av kunsten i prosessen. Brukerinvolvering/brukerinkludering is the new loud. Dessuten er det veldig moro Ä gÄ tilbake Ä lese for min del ogsÄ. Se hvordan idéen har vokst fram.
Uansett. NÄ begynner det virkelig Ä lÞsne for utsmykningsprosjektet pÄ nye Lade Skole. Jeg har vÊrt pÄ befaring i nyskolen og blitt mÄlbunnet som bare det. For en magisk arkitektur! Jeg fikk lyst til Ä bagynne pÄ skolen igjen. Nydelig. Jeg tok selvsagt med meg den minste figuren pÄ befaring slik at jeg fikk prÞvegjemt den litt her og der. Jeg kjenner det kommer til Ä lande meget bra dette prosjektet. FÞles godt. Har jo holdt pÄ med det i Ärevis, og det er moro Ä begynne Ä ane en ende pÄ det hele. Men nok prat, jeg tenkte jeg skulle plastre innlegget her med div bilder. SÄ enjoy:
(BTW har du ikke sjekka ut del 1, 2, 3, 4 og 5 av denne prosessbloggen, sÄ gjÞr det.)
Den store figuren (100cm) monteres sammen pÄ en litt annen mÄte enn de smÄ figurene. Den fÄr en sokkel av jern som er formet som slagskyggen figuren fÄr klokken 12.00 pÄ en solskinnsdag. I tillegg er figuren printet hul, men monteres sammen med armeringsjern og fyllmasse som gjÞr den robust som pokker.
Armeringsjern i ben og armer *synger*
Hodet tÞrr ikke se pÄ kroppen sin.
Fyller pÄ. Litt og litt.
Begynner Ä ligne pÄ noe.
Hodepine mutch?
Teller selv om hodet er tomt.
NÄ skal figuren bare fylles helt opp. SÄ pusses og sparkles og limes og males og sÄ er den klar for Ä flytte inn pÄ skolen om noen mÄneder. Herlig!
Apropos skolen. Sjekk hvordan det sÄ ut nÄr jeg tok med figuren pÄ befaring:
Figuren og jeg er spent pÄ hvordan det hele blir seende ut til slutt. Men dÊspen tute som vi gleder oss!
Er du sur eller?
Ja. Jeg er det for tenk! CAPS-FREAKING-LOCK-SUR.
Opprinnelig publisert i Adresseavisen 09. januar 2018
Kjempesur. Jeg er en sitron dynket i Siciliasaft. Jeg er rÞmme utgÄtt pÄ dato. Jeg er den ene sokken som ikke ble med i vaskemaskinen etter fotballkampen til oldboyslaget, men som heller ble liggende pÄ varmekablene og sakte mÞrne etter 7-0 tapet forrige tirsdag.
Jeg er en dvask agurk. Jeg ligger innerst, nederst, bakerst i grÞnnsaksskuffen. Bak to freshe agurker du kjÞpte pÄ de to forrige handleturene dine. Du husker jo aldri om du har agurk i kjÞleskapet eller ikke. Du har agurk. Du har alltid agurk, men du glemmer Ä bruke den sÄ den blir liggende og gjÞre seg til. Dvask og ondskapsfull.
Det merker du ikke fÞr du skalhente et hvitlÞkfedd som har forvillet seg bak blomkÄlen som skal bli til suppe i morgen. Du fikler etter feddet med bare neven samtidig som du samtaler med din respektive partner om stekeplaten skal stÄ pÄ sju eller Ätte for Ä fÄ tomatpureen til Ä svi seg slik at smakene frigis pÄ rett mÄte. Plutselig synker fingrene dine inn i en grÞnnkald og overraskende hÄrete masse. Du brekker deg nÄr du skjÞnner at den grÞnne gÞgga egentlig skal vÊre en agurk. GÞgga formerly known as agurk. Matlysten erstattes med frysninger, varige traumer og nedoveransikt.
Jeg er sur. Kjempesur. Usjarmerende og muggen. Som en agurk, men det orker jeg ikke Ä gÄ inn pÄ igjen, det hÄper jeg du forstÄr. Jeg er et sort hull som absorberer alt og alle rundt meg. Et surt hull. Jeg har ingen forklaring pÄ hvorfor jeg er sur. Jeg bare er det, okei!? Get over it. Jeg er ikke bare sur. Jeg er tverr ogsÄ. Skikkelig anti alt.
Jeg kler det ikke. Om humÞret mitt hadde vÊrt en outfit jeg hadde pÄ meg pÄ en eller annen fiks premierefest, hadde ikke Jan Thomas orket Ä kaste terningen en gang. «I det siste har jeg vÊrt veldig imponert over stilen til Gerhardsen. Jeg har hyllet han for hans hang til stripete gensere, lÞsÞrer, smittende fjortisjentelatter og luevalg. Han har fÄtt flere seksere, men sÄ stiller han opp i et gulbeige humÞr toppet med et ansikt lagt i folder av gjennomsiktige grÄtoner og urinblasse Þyne som bare en mor kan elske. Jeg ville gÄtt for sprekere frisyre og makeup for Ä fÄ noe farge. Kanskje til og med klÞpet meg i kinnene for Ä fÄ i gang blodomlÞpet. NÄ ser han ut som en leverpostei fra topp til tÄ. Terningkast null.»
Jeg er sur. Sur pÄ kona. Sur pÄ ungene. Sur pÄ kassadama. Sur pÄ regnskapsfÞreren. Sur pÄ fotografene som har kontor vegg i vegg med atelieret mitt. (MÄ de blitze sÄ hÞylytt liksom.) Sur pÄ kaffemaskina. Sur pÄ den sure kaffen. Sur pÄ meg sjÞl og sur pÄ deg. Sur.
Heldigvis omgir jeg meg med mennesker som tydeligvis ramla ned i empatigryta da de var smÄ. For jeg fÄr lov til Ä vÊre sur. «Null problem StÄle, sure thing. Sutre surting til du ser mannen med ljÄen du.» Jeg fÄr mugge og styre pÄ. Spre eder og galle som en infantil gjÞdselspreder. Det gÄr nesten sport i det. Jeg blir, uten at jeg helt merker det, litt gladsur. Glasur. Overdrevet sur. Jeg er sÄ bombastisk teit som jeg overhode klarer. Folk ler. BÄde av og med. Latteren vasker sakte men sikkert bort muggen som vokser pÄ meg. Jeg gÄr fra Ä vÊre en Selbu BlÄ til Ä bli en camembert. Fortsatt muggen, men ikke sÄ tydelig. Snart, fÞr jeg vet ordet av det er jeg ikke engang en ost. Jeg er en laks. Jeg er glad.
Jeg er ikke sur lenger. Takket vÊre kona, ungene, regnskapsfÞreren og fotografene. De lot meg plaske rundt i det sure oppstÞtet. De anerkjente min surhet og lo den bort pÄ en varm mÄte.
Jeg var sur i en dag. Ăn dag. Slitsomt som pokker. Det fikk meg til Ă„ tenke pĂ„ de som er sure hele tiden. Overalt. I kommentarfelt, pĂ„ bussen, i kĂža etc. Er det fordi de ikke har noen som anerkjenner deres mugg? Ingen som blander litt LOL i surskapen? Ingen som ser dem? Ingen som bryr seg? Ă virkelig se noen er kanskje noe av det fineste vi kan gjĂžre for hverandre. Vi mĂ„ bry oss. Alltid. Derfor, ser du en sitron, sĂ„: «Strö lite socker pĂ„ mig som bara du kan».
Et forsÞk pÄ Ä oppsummere 2017
2017 har vÊrt et helt utrolig Är. SÄ mye har skjedd at jeg tenker det er pÄ sin plass Ä plukke fram det jeg ser pÄ som hÞydepunkter. Hvis jeg klarer...
Okei. Det er en selvfÞlge at dette Äret mÄ oppsummeres. Om ikke annet enn for Ä selv huske det som har skjedd. Jeg oppsummerte ogsÄ 2016, da fortjener i alle fall 2017 en real oppsummering. Jeg tenkte jeg skulle forsÞke Ä gÄ igjennom 2017 mÄned for mÄned, for jeg mistenker at det ikke holder med en "topp 10"-liste i Är. SÄ, kjÊre leser, du fÄr scrolle deg nedover noe jeg tror blir en laaaaang bloggpost og heller brÄstoppe om du finner noe du vil lese mer om.
Siktet sÄ hÞyt at jeg mÄtte stÄ pÄ stolen for Ä nÄ opp. Foto © Gerhardsen & Karlsen
Here goes:
JANUAR
Ă
ret begynte med en veldig diger WTF da jeg oppdaget at Adresseavisen hadde nominert meg til "Ă
rets TrĂžnderske designer". Whaaat?? liksom. Veldig stas, og veldig overraskende. Jeg ble litt ivrig og lagde en stemmesankerfilm som fikk bein Ă„ gĂ„ pĂ„. Midt oppi all stemmesankinga tok jeg toget til Lillehammer for Ă„ livetegne en helsekonferanse og jeg jobbet med en stor jobb for Redd Barna. Jeg begynte pĂ„ barneboken jeg ga ut i hĂžst og jobbet med innhold til to utstillinger jeg skulle ha i februar. Jeg malte ogsĂ„ to vegger for ISFIT. En veldig variert og fin start pĂ„ Ă„ret. Ă
j, ja.. ogsĂ„ ble jeg faktisk "Ă
rets TrĂžnderske designer" da... đ± Fortsatt litt Ăžr i hodet etter den landingen.
Gladlaks / Slitenlaks / Stoltlaks
FEBRUAR
Da seiersrusen fra prisutdelingen pÄ Dokkhuset hadde lagt seg, lagde NRK en sak pÄ at jeg har tatovert min fars dÄrligste Dad Joke pÄ armen. Ikke lenge etter ringte God Morgen Norge for Ä gjÞre sin variant av Pappahumoropplegget. Det at God Morgen Norge ringte og ba meg pÄ besÞk kunne jeg ikke la gÄ fra meg, sÄ selv om jeg egentlig ikke hadde skrevet ferdig barneboken jeg begynte pÄ i januar, klemte jeg pÄ meg en t-shirt som skulle gi et frampek til boken. Den fÞrste gang noen sÄ noe som helst om "Hva som helst?" var pÄ en t-shirt pÄ TV2. Det er jo litt moro. I sofaen med meg satt humorekspert Jon Morten Melhus. Han har faktisk lagt klippet pÄ Youtube, sÄ nÄ kan du se innslaget om du skulle Þnske Ä hÞre meg hÞflig lire av meg en vits og litt smartness.
Som om ikke en runde pÄ tv var nok hadde jeg i februar to separatutstillinger samtidig. En i TromsÞ og en pÄ SunndalsÞra. Det var herlig hektisk og veldig gÞy. PÄ Galleri Krane i TromsÞ solgte jeg sÄ godt som rubbel og bit og mÄtte rett hjem for Ä male mer for Ä sende opp. PÄ Sunndal kunstlag malte jeg et maleri live til lyden av live frijazz. Det var ogsÄ megamoro! Jeg signerte ogsÄ formidlingskontrakt med Galleri FineArt, tegnet en illustrasjon for NRK P1, illustrerte for MobilePay, hadde PechaKucha-foredrag og illustrerte en hel forelesning for NTNU lÊrerstudiet.
Februar ble en i overkant hektisk mÄned, sÄ jeg dro like greit til Berlin i fem dager for Ä fÄ litt input samt for Ä skrive ferdig boka mi. Disse fem dagene er veldig godt dekket her pÄ bloggen.
Fire finurlige figurer i Berlin
MARS
Vi teller mÄned nummer tre og jeg begynner allerede Ä bli anpusten i fingrene av all mimringen pÄ tastaturet. Store deler av Mars var jeg pÄ reisefot. Mye tur/retur Oslo. Jeg livetegnet konferanser over en lav sko og holdt en liten bÞtte med foredrag. Jeg var ogsÄ i Stockholm og stilte ut et verk pÄ "Kvadrart" (skandinavias stÞrste streetart utstilling) pÄ Gallery Wallery. Det var veldig stas. BÄde Ä bli invitert helt til det store utland, men ogsÄ Ä bli kjent med nye folk.
Masse svensker pÄ party. Maleriet mitt "Nyfiken BlÄ Gul" ser du i bakgrunnen.
Jobben jeg gjorde for Redd Barna i januar gikk live over hele landet og til min store overraskelse draperte Rockheim seg i illustrasjonene mine. Det var magisk Ä oppleve! Jeg illustrerte litt til for MobilePay, lagde masse filmer for Kommunikasjonsforreningen, samt jobbet med planleggingen av en animasjonsfilm for Helse Midt-Norge. Men mye av fokuset lÄ for min del pÄ Ä lande Kickstarterkampanjen jeg hadde gÄende i forbindelse med boka jeg jobbet med. Heldigvis, landet jeg den. Akkurat. Med typ 400 i margin. Phu.
foto © Vegard Eggen / Adresseavisen
APRIL
Mye av mÄneden gikk med pÄ Ä lage illustrasjoner som skulle animeres for Helse Midt-Norge. Men jeg rakk Ä stikke ned i Ringvebukta for Ä male hus (Noe Adresseavisen fikk med seg). Jeg var ogsÄ en svipp til Sarpsborg og tegnet en Bypakkekonferansen.
Ringvebukta, foto © Gerhardsen & Karlsen
Jeg rakk ogsÄ en tur til galleriet Kunst og Kaos pÄ RÞros for Ä lansere nye silketrykk i forbindelse med utstillingen jeg skulle ha senere pÄ Äret. Det var megakos. Ble sÄgar intervjuet av radio.
Lansering av trykk og utstilling.
MAI
Mai startet med at filmen Hyggelaget, Twode og jeg hadde laget for Helse Midt-Norge ble lansert.
Jeg rekker nesten ikke Ă„ se ferdig filmen vi laget fĂžr Ă GE ringer. Ă ge Aleksandersen. Ringer. Meg. Han ville at jeg skulle male turnetraileren hans. Men det hele endte opp som noe mye stĂžrre. Jeg anbefaler deg Ă„ dykke ned i Ă ge-prosjektet mitt litt.
foto © BÞrstad Transport
Deler av motivet ble brukt som backdrop pÄ scenen under à ges turne. Foto © Marit Elise
I tillegg til veldig veldig veldig mye arbeid med à ge-bildet deltok jeg pÄ Bryggeutstillinga i RÄkvÄg med en dunge bilder. Jeg malte ogsÄ et stort veggmaleri i Pirbadet, malte en kokkobil for en gjeng kule/gale jenter som skulle kjÞre rally i 24 land, illustrerte hÞstprogrammet til Det Norske Teatret, hadde todagers workshop for UKM Oslo og illustrerte TilgjengelighetshÄndboka. Haha. Jeg skjÞnner ikke hvordan jeg rakk alt det der, men moro var det. Noe sÄ inni h... moro.
à male rett pÄ bil ga mersmak. (hint)
En av fire tegneworkshoper jeg holdt for ungdommer pÄ UKM i Oslo.
13 meter med dyp kjĂŠrlighet.
Illustrasjon for Det Norske Teatret
Mai var hektisk af, men juni var ikke noe mindre hektisk... Hoho! NÄ sitter jeg egentlig Ä skriver om september, sÄ kom jeg pÄ at jeg var jo pÄ God Morgen Norge i mai ogsÄ.. Jeg livetegnet jo en hel sending. Det mÄ jeg ikke glemme Ä huske. Se mine bilder fra det hele her.
VÄr og tegnemannen
JUNI
BĂ„de Ă
ge og jeg var veldig happy med resultatet og ble enige om at det var fint om flere kunne nyte resultatet. Derfor lagde jeg en grafikkvariant av motivet. Jeg malte det hele pÄ nytt og silketrykket opp et lite opplag. Se prosessen her.
I mÄnedskiftet juni/juli stakk jeg forresten en tur til Stockholm igjen. Svenske Gallery Wallery hadde invitert meg til Ä male noen vegger under Stockholm Streetfest med blant annet, smÄtt legendariske, Tristan Eaton. Det ble en tur jeg kommer til Ä huske lenge. Ser fram til neste Stockholm tur.
"Human Touch" - en av tre vegger jeg malte.
Midt oppi all veggmaling og silketrykking ringte Valgdirektoratet meg og lurte pÄ om jeg kunne bli med Ä fronte en kampanje for Ä fÄ unge til Ä gÄ til stemmeurnene. Det sa jeg ja til, da det Ä stemme er viktigere enn Ä fange Pokemon, eller hva ungdomen nÄ til dags bruker Ä gjÞre. Jeg flÞy ned med morgenflyet til Oslo, ble tatt bilder av, spilte inn en filmsnutt, flÞy hjem igjen og kjÞrte direkte til RÞros. Jeg skulle nemlig male en vegg pÄ RÞros. Den veggen ble lagt merke til. Den kom seg helt til dagsrevyen av alle ting. Og i ettertid har den blitt viet spalteplass i magasinet Kunst. Veldig moro!
Jeg gestikulerer pÄ nyhetene. Foto © Kunst og Kaos
Jeg var ogsÄ en svipptur til noe som mÄ vÊre verdens feteste villa og livetegnet et seminar. Makan til arkitektur har jeg ikke sett fÞr. Bjutifull!
JULI
FeriemÄned, for mange, ikke her i gÄrden. Jeg hadde heller min 3 separatutstilling for Äret. Jeg fylte galleriet Kunst og Kaos til randen med maleri, trykk og installasjoner. Og publikum. OMG sÄ mange som kom. Og alle kjÞpte noe. Kan det virke som. For utstillingen ble utsolgt pÄ under en uke. Veldig veldig moro at folk liker det jeg lager. Det varmer hjertet.
Trangt om plassen.
Jeg leste ogsÄ i overkant mye sutring og klaging pÄ internett. BÄde i kommentarfelt og statusfelt. Jeg tenkte at i stedet for Ä klage og syte kan jo folk heller brette opp ermene Ä bidra. SÄ jeg lagde en pin som en reaksjon. Den er utsolgt nÄ, men du kan jo nyte bilde av den, som et plaster pÄ sÄret:
"Ja til alt"
AUGUST
August startet med Ä prÞve Ä lande etter den fantastiske utstillinga pÄ RÞros. Det rakk jeg selvsagt ikke. Jeg fikk nemlig den veldig kule kunustvloggen Kunzt pÄ besÞk i atelieret:
Jeg brukte mesteparten av mÄneden til Ä jobbe ferdig boka. Den skulle sendes til trykk i September, og det var ikke annet Ä gjÞre enn Ä tegne og skrive til jeg sÄ mannen med ljÄen.
Detalj fra boka "Hva som helst?"
Jeg rakk en tur til Arendal for Ä Livetegne kunstnernettverkets kulturdebatt under Arendalsuka. Det var et utendÞrsarrangement men folk sto over meg med paraplyer sÄ det at det regnet hunder og katter hadde ikke noe Ä si.
SEPTEMBER
Jeg ble med fylkesbiblioteket og bokbussen til Lundamo og holdt et testforedrag om "Hva som helst?". Det var veldig moro Ä se hvordan barna reagerte pÄ tegningene og historien. Det var fÞrste gangen jeg viste noe fra boka til noen, sÄ den feedbacken jeg fikk der var gull verdt. Jeg tok turen til FrÞya for Ä male en stÞyskjerm. Det var innmari gÞy.
Foto © Gerhardsen & Karlsen
Etter turen til FrÞya (eller var det fÞr?), malte jeg showroomet til Senab Eikeland i Trondheim. Det var en ekstragÞyal jobb. Ikke det at jeg ikke digger de andre veggene, men det er alltid ekstra stas Ä klare Ä lÞse veggene sÄnn at de blir interaktive. Enten slik jeg gjorde i Ila i fjor eller slik som pÄ Senab Eikeland, der skyvedÞrene er med Ä endrer budskapet i veggen. Les mer om tankene bak og se flere bilder her.
Ă pne/lukke hjerterommet ditt.
Jeg var ogsÄ en tur til Oslo for Ä livetegne for Skatteetaten. Det jeg ikke hadde fÄtt med meg, var at alle verdens finansministere skulle delta pÄ konferansen jeg tegnet. SÄ jeg mÄtte sikkerhetsklareres og hele hopprennet. GÞy opplevelse det ogsÄ. I tillegg fikk jeg levert noen av bÞkene mine pÄ hotelrommet, slik at jeg kunne ha en unboxing event:
Jeg rakk ogsÄ Ä hjelpe den fiktive bok-karakteren Thea Ä male, det som ikke mange vet er, slutten pÄ boken min "Hva som helst?" pÄ en veggene til Trondheim Havn.
Thea doing her thing.
OKTOBER
Jeg lanserte boka mi! Min andre bok. NÄ har jeg ikke bare gitt ut en bok for gÞyskapens skyld. NÄ har jeg gitt ut to bÞker. PÄ eget forlag. Det er jeg veldig stolt av. Veldig. Boklanseringa gikk over all forventning. Jeg var spent pÄ om det kom til Ä komme noen i det hele tatt, men de som jobbet pÄ litteraturfestivalen mÄtte finne fram flere stoler etterhvert. Det kom nemlig megamange.
Marianne MelÞy leste hÞyt fra boka. Jeg tegnet det hun leste nÄr hun leste det.
I tillegg til Ä lansere bok malte jeg, sammen en liten hÄndfull lokale ungdommer, fasaden pÄ ungdomsklubben "Kattem Kjeller'n".
Jeg tok ogsÄ turen hjem til noen megakule privatpersoner og malte kjÞkkenveggen deres. Det synes jeg var tÞft gjort. Helt frie tÞyler er skummelt innimellom, men det er ogsÄ veldig veldig givende. FÞler jeg naila den kjÞkkenveggen ganske sÄ bra.
NOVEMBER
Jeg landet en stor utsmykningsjobb. Skissene ble godkjent og maling er kjÞpt inn. Jeg gleder meg til Ä sette farge pÄ veggene nÄ i januar. Jeg hadde tegneworkshop for 30-40 barn fra 3-12 Är. Inspirerende og moro! Jeg ble invitert til Ä gjestekuratere litt for Nordenfjelske Kunstindustrimuseum. Noe som var bÄde Êrefullt og moro. Jeg fikk traske ned i arkivet og se pÄ all kunsten de har. Det er ikke akkurat lite..
Hundrevis av plakater i et lite kartotek.
Jeg holdt et laaaangt fordrag om forlagsvirksomheten min og bÞkene mine pÄ Bold Books sitt arrangement pÄ Trondheim Litteraturhus. Jeg deltok med 15 originaler pÄ gruppeutstillingen "GIFC" pÄ det magiske Oslogalleriet Rod Bianco.
Jeg ble med min venn (og tidligere kollega) Harald til Oslo for Ă„ holde wokshop for NRK Sporten og jeg lagde logo til barnehagen som Marit Heldal og Gjengen i Ryggen har i Hellas.
I oktober 2017 ble barnehagen Mikros Dounias, som betyr "lille verden" bÄde pÄ farsi, gresk og arabisk etablert.
Novembers hÞydepunkt ble likevel at Pappaperm gikk viralt. Noe sÄ til de grader. Jeg har mistet kontroll over hvor mange artikler og saker og lik og del og whatever det ble til slutt jeg. Mistet tellinga pÄ flere hundre millioner potensielle visninger...
K A O S
DESEMBER
Viraliteten til Pappapermen fortsatte et godt stykke ut i desember. Harald (min venn og tidligere kollega) ble med meg for Ă„ holde workshop for NRK Newton. I tillegg reiste jeg rundt og signerte bĂžker i bĂžtter og spann og jeg tilbragte en natt pĂ„ meieriet til Tine. Ă
male vegger er sÄ gÞy det!
Fordeling av kultur(melk)
Det har ogsÄ skjedd litt mer snacks bÄde i desember og de andre mÄnedene. Noe kan jeg ikke dele enda. Noe kommer aldri til Ä bli delt. Men stay tuned (for eksempel ved Ä signe up litt pÄ nyhetsbrevet mitt), for jeg har mye grymt planlagt for 2018. Jeg spurte folka pÄ Facebook om hva de mente jeg burde fÄ med i oppdateringa for 2017:
Oppsummering
2017 gjÞr meg stolt. Jeg kommer ikke helt over alt det jeg har herjet med. SkjÞnner i alle fall ikke hvordan Ä toppe 2017. Ikke det at jeg ikke skal prÞve, men dÊspen tute for et Är! Takk for at dere gidder Ä henge med i passasjersetet. Veldig hyggelig med selskap. PÄ ekte <3
Â
En natt pÄ meieriet
Jeg har hÞrt om en natt pÄ museet, men en natt pÄ meieriet er noe nytt. Jeg tok med meg sprayboksene mine og inntok TINE Meieriet pÄ Tunga i Trondheim en natt i desember. Resultatet ble 3 relativt kokko vegger...
Dette er en av mine favoritthistorier. Jeg vet den ikke har blitt fortalt sÄ mange ganger, men likevel er det en av mine favoritter. For det hele begynte med at gjengen som jobber med Ä vaske melketrallene (de som stÄr inni melkeskapet pÄ butikken vet du. De med melk i.) hadde pusset opp og malt alle veggene i vaskehallen sin. SÄ det hele sÄ melkehvitt og fin fint ut. Men, sÄ lurte de pÄ om markedsavdelingen hadde noen gamle Tineplakater de kunne fÄ henge pÄ veggene for Ä lage litt liv i alt det hvite. Det er her jeg synes historien blir sÄ god. For meierisjefen synes det var en knakende god idé Ä la de ansatte fÄ piffe opp lokalet sitt, men han Þnsket heller litt original og stedsspesifikk kunst pÄ veggene. Derfor ringte de meg. Jeg er langt fra laktoseintolerant sÄ jeg takket lett ja til utsmykningsutfordringen.
Jeg tok med meg fotografduoen Gerhardsen&Karlsen slik at de kunne dokumentere prosessen, vÊre hÄndlangere og selskap. Lurt. For kvelden/natten ble trivelig og dokumentasjonen sÄ omfattende at den nesten broke the internet...
HMS sto i hÞysetet hos Tine, sÄ bÄde tÊr, hÞrsel, pust, hÞyde, lengde, bredde og alt annet var vernet omrÄde. <3
Jeg skulle male tre vegger. For Ä optimalisere det hele sÄ begynte jeg med malingen, og deretter en og en farge med spray. AltsÄ, alle tre veggene fikk hudfarge samtidig. SkjÞnner? Bra.
Jeg begynte med juret
Mye rĂžr, lite sĂžl.
Den fÞrste idéen jeg fikk da jeg var pÄ befaring i lokalet, var at de rÞrene som gikk i taket mÄtte inneholde melk, som pumpes inn i et jur. Hele bygget er, i mitt hode, en stor ku. Og hva er vel ikke mer naturlig Ä la melken flomme, og ta et avslappende melkespa midt i arbeidstiden? Nei, ikke melkespann, melkespa. Som i et avslappende bad i melk. Mmmh.
Viktig Ä se ting fra en annen vinkel. OgsÄ jur.
Jur til tĂžrk. Jeg maler neste vegg.
Det er alltid bÄde gÞy og skummelt Ä begynne pÄ en nytt "blankt ark" pÄ denne stÞrrelsen.
Ny vegg, ny farge.
Veggen kommer til liv.
Sindre fra Gerhardsen&Karlsen filmer at Amanda fra samme firma tar bilde. Meta.
Melkebaderen tar form.
Det Ä fÄ bilder som er i hodet over pÄ veggen er av og til en utfordring. Spesielt nÄr hodet begynner Ä bli sÞvnig. Heldigvis kunne vi drikke sÄ mye iskaffe vi ville, sÄ PLING!!, hodet virket igjen.
Husker du da du var liten? Alt skulle vÊre likt. Hvis ikke det var likt, var det urettferdig. Urettferdighet var det absolutt kjipeste man kunne bli utsatt for. Jeg husker godt pÄ lÞrdagskveldene. Min bror og jeg skulle drikke solo, spise smÄgodt og se barneTV. Det var ingenting som var viktigere enn at det var like mye brus i begge glassene. Likt. PÄ millimeteren. En millimeter er av og til mer en nok, som Anne Grete sÄ fint synger. Det var denne likhetstanken jeg ville ta med meg inn i den andre veggen pÄ Tine. Jeg er veldig opptatt av likhet og inkludering, sÄ det fÞltes veldig naturlig Ä lage en vegg om det. Spesielt nÄr veggens eier har et produkt som heter kulturmelk. Jeg valgte derfor Ä lage en vegg der kulturen blir fordelt likt pÄ alle involverte. Like mye kultur til alle, der altsÄ.
Vaskehallen lager kunst i kunsten <3
Kultur til folket.
Det er noe herlig merkelig med denne poseringen av undertegnede.
Noen ganger skal det renne, andre ganger ikke.
SĂ„ freakings effektiv at kameraet ikke rekker Ă„ fange meg. đ
En vegg med melkespa, en med kulturdeling og den tredje veggen helt innerst i lokalet er forbeholdt en melkedans. Man mÄ unne seg litt dans i hverdagen. Litt Mooves (pun intended).
Melkemoves like Jagger
Melk er A OK
Hit et steg og dit et steg.
Melkebaderen ferdig.
Melkedansen ferdig.
Kulturdeling ferdig.
Gerhardsen&Karlsen hadde med seg GoPro og filmet meg in action. Spesielt LOL nÄr jeg koser meg med musikken pÄ Þret...
MÄlet mitt med disse veggene var Ä lage smilehull i hverdagen til de som jobber i vaskehallen. Og tilbakemeldingene jeg har fÄtt forteller meg at mÄloppnÄelsen er hÞy <3 .
âDette ble veldig bra. Bare positive omtaler og folk strĂžmmer til fĂ„r Ă„ se. Det gjorde mye med trivselen.â
Jeg skisserer alltid ut idéene mine. Dette fordi det er greit Ä ikke bare hive seg rett i veggen, men ogsÄ greit Ä forankre tankene hos veggeiere. Her ser du en kjapp video av skisseprosessen. Jeg bruker alltid iPad og ProCreate for Ä skissere ut veggene. Er sÄ kjekt Ä ta bilder og tegne "rett pÄ veggen".
Tusen takk til Tine for tilliten og takk til Gerhardsen&Karlsen for trivsel og dokumentasjon.
Sju sorterte tanker til jul
Denne teksten sto pÄ trykk sjuende desember. 7 kalenderluker er Äpnet. 17 igjen. Fortsatt mye spenning som skal kjennes pÄ fram til ribbekalkunen er drapert med pinnekjÞtt og lut.
Denne teksten ble opprinnelig publisert i Adresseavisen 7. desember 2017
I hodet virvler det sjukt mange tanker om de minst 777 gjÞremÄlene som skal rekkes fÞr englene daler ned i sine respektive skjul. Handler skal gaves, hus hugges og juletre vaskes. à ret skal rundes av bÄde pÄ jobb og i heimen og man skal unngÄ barnehage- og/eller «skolesjuttu» eller andre vandrende sjukdommer.
Selv om hodet egentlig er fullt, lÊrte jeg i gÄr om sju alternative sorter til de sju sortene du egentlig mÄ bake til jul. Sju pluss sju blir fjorten. Jeg sukker og jekker en 7-Up.
Det er noe eget med tallet sju. Mennesker har en hang til Ä bruke det i alle slags sammenhenger. Tallet er fylt med betydninger som helbredelse, okkulte mysterier, mirakler, tro, ro (ro til fiskeskjÊr), og Gud. Det er ikke mÄte pÄ.
Sju dÞdelige synder. Sju sjÞsjuke sjÞmenn seiler i sju lange og sju brede pÄ minst sju verdenshav. Snehvits sju dverger synger diatoniske skalaer sÄ adamseplene vibrerer sjukdom pÄ karene. Petter Dass sine syv sÞstre teller sju farger i regnbuen. Lucky number seven. Sju dager i uka. Allah har sju himler mens Askeladden finner sju ting som mÄlbinder sure prinsesser og halve kongeriker. Det er sju milliarder medmennesker pÄ jorda med sine egne liv Ä favne om. Sju, sju, sju.
Tallet er med andre ord spesielt. Derfor tenkte jeg at jeg skulle Êrlig knagge denne teksten med tilfeldige tanker som spretter rundt under lua, pÄ nettopp dette tallet. Skriver jeg ned tankene blir det kanskje lettere Ä huske Ä kjÞpe kortreist og nystappa julepÞlse.
1. «Det er tanken som teller». Jeg teller tellende tanker og mister tellinga. Tanker holder ikke alltid nemlig. à sende en tanke ned til bÄtflyktningene er vel og bra, men det hjelper ikke dem i det hele tatt. à tenke varmt om de som selger Sorgenfri hjelper din samvittighet mer enn det hjelper dem. à tenke at den rasistiske vitsen til kollegaen din var teit, endrer ingenting. Jeg Þnsker meg at flere skal gjÞre tanker om til handling. KjÞp et Sorgenfri. GÄ i demo. Si til kollegaen at rasistiske vitser er uakseptabelt. GjÞr en forskjell.
2. Ildsjeler. Apropos gjÞre en forskjell. Ildsjeler mÄ klemmes sÄ ofte som mulig. Det vÊre seg om de heter Maria, Marit, Marianne, Torodd eller JÞrgen hattemaker. Folk som gjÞr handlinger ut av bÄde egne og andres tanker er verdt sin vekt i gullbrÞd!
Â
3. High fives. Vi mÄ unne hverandre Ä lykkes. Mange er flinke til Ä spre sin unning, men oftest blir det stille unning. La oss unne litt hÞyere. Gir du en high five til folk, fÄr du en tilbake vet du. It takes two to high five, som det heter. Unning av vel gjennomfÞrt helgevask, er like viktig som unning av fredspris.
4. #Metoo. Det er sÄ bra at det forferdelige som skjer ikke aksepteres lenger. At svin med svin pÄ skogen fÄr svi.
Folk som bruker maktposisjonen sin (det vÊre seg imaginÊr makt eller reell) til Ä lire av seg slibrigheter og Ä kappe land der de mÄtte fÞle for det, fortjener Ä parkeres.
Ikke sÄnn rolig og kontrollert parkering med clutchen inne og blinklys. Nei, brÄ parkering. HÄndbrekk, kvelning av motor og nÞkkelen kastet ut ruten. Mer brÄ parkering i monitor.
5. Shop til you drop. Bruk de smÄ butikkene som ligger strÞdd som smÄ perler rundt om i byen vÄr. Handle pÄ Bakklandet Blomster, Jacobsen & Svart, Livid, Sukker, Johnny Love, Crispin Glover Records og mange flere. Hopp bukk over kjedene og kjÞp hos de smÄ. Konsekvensen av Ä ikke gjÞre det er sÄ trist at jeg ikke tÞrr tenke tanken.
6. Deadline. Denne tankelista har jeg sortert pÄ i over en uke. Klarte liksom aldri Ä krystallisere ut 7 tanker fra de 777. Heldigvis kom deadlinen sÄ jeg heller kan stresse med juletrelystestinga.
7. Til syvende og sist: Pust med magen, senk skuldrene og legg bort stress. Nyt jula med de du er glad i. (Dette er like mye en oppfordring til meg som til deg.)
Bonussju: teksten her har 700 ord.
Historien om da "Pappaperm" ble viral
Min bok Pappaperm traff plutselig et mye stÞrre publikum enn jeg hadde forestilt meg. SÄnn veldig, veldig mye stÞrre...
EDIT: Nye karameller nederst i denne saken. AltsÄ, blogginnlegget er oppdatert...
PĂ„ tampen av november la jeg ut noen av Pappaperm-tegningene mine pĂ„ Bored Panda. Dette fordi jeg hadde litt dĂždtid mens malingen tĂžrket i atelieret og iPaden sto pĂ„ lading sĂ„ jeg fikk ikke skisset den veggen jeg skulle skisse. Det skulle vise seg Ă„ vĂŠre lurt Ă„ prokrastinere noen pappapermstreker ut pĂ„ internett. For det tok ikke lang tid fĂžr posten var sĂ„ mye upvoted og kommentert at den var blant top 1% av alle innleggene den mĂ„neden...Â
Galskap
Ikke bare var det hurtig upvoting, men kommentarene fra brukerne der inne var i seg selv verdt hele greia. Jeg tillater meg Ă„ sitere noen av de:
"Your style is absolutely awesome! I'd enjoy a second series!"
-Zori the degu
"These are really funny, thank you for picking another parent up and sharing your humor."
-Maike
"I really enjoyed these. True life always makes the best comics. I love how you made parenthood positive. It's a hard job but fun and laughter can make it easier."
-Sierra Hall
"StÄle, this is truly great work and as a Dad it was fun to go down memory lane with you. Thank you so much for sharing, and creating these little charms."
-Echo
#DenfĂžlelsen
PĂ„ bare et par dager lĂ„ min post plutselig pĂ„ 51 plass av nesten 3500 novemberposter. Det gikk ikke ubemerket hen. Mailboksen min begynte plutselig Ă„ pushe meg meldinger fra det store utland.. Jeg rakk ikke Ă„ dele Bored Panda posten selv engang.Â
FÞrst ut var Amerikanske A plus. A freaking plus! (som ble grunnlagt av han der Ashton Kutcher vettu). Jeg hadde satt igjen macen pÄ atelieret for Ä ta helg, men mÄtte snu i dÞra, kjÞre tilbake, hente macen og la meg intervjue pÄ stotrende engelsk. Se saken A plus laget ved Ä klikke pÄ sitatet jeg har hentet fra saken (meta):
"For artist StÄle Gerhardsen, paternity leave became a time when he could put aside all of his other projects and focus on spending time with his son."
Flaks at jeg hentet macen, for jeg hadde ikke fĂžr sendt avgĂ„rde mine svar til A plus fĂžr det tikket inn en ny mail:Â
Det sa jeg ja til, og resultatet publiserte de til sine 25 millioner mÄndlige lesere her.
Veldig surealistisk!
En av de som leser CafeMom jobber tydeligvis i The Independent, for etter en rolig 1. sĂžndag i advent sjekket jeg twitterkontoen min og der hadde det eksplodert i notifications. Selveste The Independent hadde laget en finfin sak. Jeg mĂ„ bare sitere de litt:Â
"Relatable to parents all over the world, Gerhardsenâs drawings perfectly sum up the chaos and joy that comes with being a stay-at-home mother or father, from the aftermath of bath time to finding your keys in the toilet and discovering cake smeared all over the walls."
Avisen Gulf Today, fra De forente arabiske emirater, leser tydeligvis The Independent igjen og sakset og herjet litt derfra og skrev om tegningnene (uten Ă„ vise de fram..).Â
Nederland var neste land pĂ„ trĂ„den, i fĂžrersetet satt Froot. Jeg aner ikke hva de har skrevet, men artikkel ble det.Â
Den store internettgiganten Diply tok ogsÄ kontakt for et intervju. Hos de mÄtte jeg ogsÄ signere et heftig release form slik at jeg ikke skulle saksÞke de for copyrights og slikt. Jeg signerte selvsagt. Yahoo finance skriver fÞlgende om Diply: "The company boasts over 71 million users across its digital platforms with 1.4 billion video views and 5 billion Facebook social impressions each month."....!!! Det er sÄ mange mennesker det. Flere enn jeg klarer Ä telle i alle fall, og jeg kan telle langt altsÄ.
De brukte hele helga pĂ„ Ă„ lage saken, og da hadde jo tegningene rukket Ă„ blitt virale. SĂ„ da fikk de en megafet heading. Les saken da vel.Â
Etter litt lett Googling og tips fra fine folk rundt om pĂ„ de sosiale mediene fant jeg ut at jeg ville prĂžve Ă„ lage en liste over hvor historien om tegningene har dukket opp. Kanskje ikke sĂ„ megainteressant for deg, men veldig moro for meg Ă„ se hvordan de ulike landene pakker inn Pappapermtegningene.Â
Amerika
Amerika (igjen)
England
Canada
De Forente Arabiske Emirater
Nederland
Aserbajdsjan
IsraelÂ
Italia
Indonesia
Vietnam
Norge
Portugal
Japan (Meget fornÞyelig lesning, da oversettingen av intervjuet jeg gjorde med dem falt i grus)
Tsjekkia
Vietnam (igjen)
Vietnam (enda en gang)
Hellas
Hellas (igjen)
Russland
Romania
Amerika (enda en gang)
Amerika (igjen)
Nederland (igjen)
Ungarn
Og selvsagt noen andre virale copypastenettsteder som denne her, her og her.
Israel har til og med oversatt teksten jeg har tegnet inn i illustrasjonen...
Er sÄ moro Ä se hvordan illustrasjonene oppfÞrer seg i nytt miljÞ. Her et Nederlandsk miljÞ.
Jeg lurer pÄ hvor mange folk tegningene har nÄdd ut til. Det mÄ jo begynne Ä bli noen hundre millioner mennesker. koko!
Rart med det, hva som kan komme ut av litt prokrastinering en mĂžrk novemberkveld i atelieret.
LĂŠrdom: Mer prokrastinering.
Jeg runder av med Ă„ takke alle som hang med i svingene for tĂ„lmodigheten. Det var en artig tur (for meg i alle fall), takk for fĂžlget.Â
High five, StÄle
Forresten. Jeg ble oppfordret av en venn Ä starte en Patreon, sÄ da gjorde jeg det. SÄ nÄ kan du putte bittelitt penger inn i StÄlemaskineriet hver mÄned, slik at jeg kan fortsette Ä sjonglere alle mine prosjekter pÄ den mÄten jeg gjÞr det. Har ikke helt funnet ut hvordan enda, men ja. FÞlg denne linken for Ä lese mer om det hele. (Ooh, ja, kjÞp boka her om du er gira)
BONUSLISTE:
Etter at bloggposten du leser nÄ ble postet har illustrasjonene fÄtt mer oppmerksomhet. Jeg tenker at det er ryddigst Ä legge den oppmerksomheten nederst i saken, sÄnn at hverken du eller jeg blir forvirret. Jepp.
Boka mi og jeg besÞkte Ellen FlÄ i NRK p1 (TrÞndelag). HÞr innslaget nedenfor her.
Double Rainbow - én utstilling, to byer
Jeg sa jeg aldri skulle gjÞre det igjen. Det tok ikke ett Är en gang, fÞr jeg nÄ gjÞr det igjen....
I februar 2017 hadde jeg to utstillinger samtidig. En pÄ Galleri Krane i TromsÞ, en pÄ Galleri Barbara i Sunndal. Det var supergÞy men utmattende. Jeg ble enig med meg selv; "Jeg skal aldri ha to separatutstillinger samtidig igjen".
Vel.. I februar 2018 skal jeg jaggu ha to separatutstillinger samtidig igjen. Eller, Ă©n utstilling i to byer. Jeg har nemlig valgt Ă„ kalle utstillingen đ "Double Rainbow" đ og byene regnbuene skal strekke seg til/fra er Oslo og Bergen. NĂŠrmere bestemt Galleri Kollekt i Oslo og Galleri Geo i Bergen.
Jeg har gledet meg enormt til Ă„ slippe denne nyheten og ser fram til Ă„ starte 2018 med et smell! Det blir bĂžttevis med malerier, silketrykk, vegger, figurer, farger og high fives. OMG! som jeg gleder meg.
Double Rainbow
Urban Dictionary sier fĂžlgende om Double Rainbow:
"Intense joy, coupled with extreme emotional shifts; an experience equal to an orgasm OMG, it's a full on complete double rainbow all the way across the sky!"
Jeg liker den beskrivelsen, men mÄtte se hva Illustrert vitenskap sier om vÊrfenomenet:
"Iblant kan man oppleve en svakere regnbue utenpÄ den fÞrste buen. Denne ytre buen kalles den sekundÊre regnbuen og skyldes at lysstrÄlene har gjennomgÄtt en ekstra speiling inne i vanndrÄpene fÞr de nÄr Þynene vÄre. Den sekundÊre regnbuen kan ses pÄ himmelen cirka ni grader over den primÊre buen (altsÄ 51 grader fra det innfallende sollyset). Den har en omvendt fargerekkefÞlge med fiolett ytterst og rÞdt innerst, og fargene er ikke sÄ klare som i den primÊre regnbuen.".
NÄ har ikke jeg regnet pÄ hvor mange grader forskjell det er pÄ Oslo og Bergen, men jeg ser for meg at det er relativt kjÞlig i begge byene nÄr utstillingene pÄgÄr. Ei heller kommer noen av galleriene til Ä fylles med noe som er svakere enn det andre. Jeg kjÞrer pÄ med alt jeg kan pÄ begge steder. I Oslo holder jeg det litt mer gate og beveger meg mot en skitten variant av veggmaleriene jeg lager, sÄ her fÄr gatekunstneren i meg noe Ä herje med. I Bergen er det det maleriske som er i fokus. De av dere som likte utstillingen min "Flammer" pÄ Kunst og kaos i sommer kommer til Ä like det jeg fyller Geo med. De av dere som favner om disse tingene, eller disse, og disse, kommer til Ä digge det jeg fyller Kollekt med.
NÄ er det jo noen der ute som liker bÄde pose og sekk, sÄ da tenker jeg at dere finner noe som behager hjerte og sjel bÄde pÄ Geo og Kollekt.
I tillegg til Ä lage masse originaler til hver by har jeg laget tre silketrykk som du bare fÄr kjÞpt hos Kollekt og Geo. I alle fall fra og med nÄ og til utstillingene er ferdige i midten av februar neste Är. For Ä sikre deg trykk kan du allerede nÄ bestille de hos galleriene (Som mer enn gjerne sender trykk bÄde hit og dit. Flinke til Ä ramme inn er de ogsÄ.) NB: Ingen trykk sendes ut fÞr utstillingene starter, henholdsvis 25/01/2018 pÄ Kollekt i Oslo (Velkommen) og 01/02/2018 pÄ Geo i Bergen (Velkommen).
"Rolig bare", 3 farget silketrykk, ca 53x34 cm, 2017.
"Jeg teller", 3 farget silketrykk, ca 60x40 cm, 2017.
"Alt gÄr over", 3 farget silketrykk, ca 69x47 cm, 2017.
Det var silketrykkene. Dere aner ikke hvor mange timer det tok Ä blande de grÞnntonene. Det var supergÞy Ä leke med grÞnne farger, men damn det var omfattende. Uansett. Disse tre rÞverne fÄr du kun forhÄndskjÞpt hos Galleri Geo og Galleri Kollekt. De er trykket opp i 50 ex og kommer til Ä se bjutifulle ut i en eikeramme.
---> SIKRE DEG TRYKK HOS GALLERI GEO // SIKRE DEG TRYKK HOS GALLERI KOLLEKT <---
I tillegg til de tre silketrykkene har jeg for anledningen laget en splitter ny skulptur. Skulpturen er laget i 22 ex og alle er nummerert. Begge galleriene vil ha skulpturer pÄ utstillinga. Ut over silketrykkene og skulpturene, sÄ vil utstillingene inneholde dungevis med malerier og andre originaler. Med andre ord, en del likt, og mye forskjellig. Jeg tror dette blir megamanosaurus-fett.
"Tegn pÄ alt. Alltid.", 3Dprintet skulptur, 20 cm hÞy.
Nummer 17/22
SIKRE DEG SKULPTUR HOS GALLERI GEO // SIKRE DEG SKULPTUR HOS GALLERI KOLLEKT
FÞrste kvinne/mann til mÞlla gjelder hva bÄde trykk og skulpturer angÄr.
Jeg har allerede jobbet lenge med denne utstillingen pÄ disse to svÊrt sÄ fete galleriene, og skal bruke tiden framover godt for Ä produsere opp nok "drops" for publikum i de to byene.
Mitt nettverk i Oslo og Bergen er ikke akkurat megastort. SĂ„ gjerne del og spre og inviter og tips venner og kjente om at de bĂžr ta turen.
For ordensskyld:
Double Rainbow Galleri Kollekt, Oslo: 25/01/2018
Double Rainbow Galleri Geo, Bergen: 01/02/2018
Kom en kom alle!
NÄ mÄ jeg stikke Ä male litt mer:
In progress med et maleri som skal til Bergen
Alle bilder i dette innlegget er tatt av flinkisfotografene hos Gerhardsen&Karlsen.
GLEDER MEG TIL 2018, StÄle
Fire nye silketrykk
Atelieret mitt bugner av nye silketrykk. Se de her og finn din favoritt (om du klarer).
Hei du der. Du er vel akkurat passe nysgjerrig pÄ Ä finne ut hvordan de nye silketrykkene mine er? Hadde du vÊrt abonnent pÄ nyhetsbrevet mitt hadde du allerede visst hvordan de sÄ ut, og fÄtt en hemmelig rabatt. SÄ, om du vil vÊre lur og fÞre var til neste nyhetsslipp: meld deg pÄ nyhetsbrevet mitt allerede nnnnnnnnnnÄh!
Uansett. Jeg har vÊrt hos Per Stene og lekt med silkeduker og maling igjen. Det er alltid like forbannet trivelig og lÊrerikt. Godt Ä lage trykk pÄ den mÄten. FÞrst male pÄ transparente filmer, sÄ overfÞre motivene til silkeduken for sÄ Ä trykke en og en farge over pÄ papiret.
Denne gangen ble det to farger. Svart og gult. (Jeg trykket ogsÄ noen andre trykk, men de slipper jeg ikke enda. De mÄ dere vente litt pÄ. De slippes nÄr jeg slipper en annen nyhet. Stay tuned for Ä ai det sÄnn).
Her er en liten dunge bilder fra prosessen:
Per henter ut silkeduken.
Vi mÄtte retusjere bort en strek i duken. Jeg ville ikke ha den med likevel, sÄ nÄr jeg ombestemmer meg sÄ langt ut i prosessen mÄ vi inn med litt tjuvtriks. Funker som bare det.
Retusjeringslakken mÄ tÞrke og da speeder vi opp prosessen med litt hÄrfÞner.
En farge ferdigtrykket, en igjen.
Ferdigbrukt silkeduk, klar til vask.
Detalj fra trykket "Sammen"
Detalj fra trykket "Mmh"
Detalj fra trykket "Alltid".
Detalj fra trykket "Okei".
Jepp. Det var prosessbilder og detaljer. Her kommer de fire silketrykkene i sin helhet. Gjerne fortell meg om du fant en favoritt.
"Sammen" les mer/kjĂžp her
"Okei" les mer/kjĂžp her.
"Mmh" les mer om/kjĂžp her.
"Alltid" les mer om/kjĂžp her.
Det var trykkene. Jeg synes det var megadigg Ä jobbe med gult og brukte en god del energi pÄ Ä lande rett tone i det gule. Ikke for kald, ikke for syrlig, ikke for varm men akkurat passe gul og god. SÄ, si i fra om du liker/ikke liker.
Og, vÊr lur, meld deg pÄ nyhetsbrevet mitt. Det kommer mye gull der (men veldig av og til. MegaUspammete)