"Når et barn eller en ungdom står uten omsorg eller er i fare for å bli skadet i sitt eget hjem, kan barneverntjenesten plassere barnet eller ungdommen i et beredskapshjem eller i en akuttinstitusjon." Står det på Bufetats nettside.
Så når Bufetat tok kontakt med meg for å høre om jeg kunne utsmykke et par rom på nettopp en slik institusjon, var det med største selvfølge og ydmykhet jeg takket ja. Om jeg kan gjøre hverdagen til barn og ungdom i en vanskelig livssituasjon bedre med mine tanker, streker og farger, vil jeg selvsagt gjøre det.
Jeg kom til Kvammen med en kasse maling og blanke ark. Satte meg ned i rommene jeg skulle fargelegge og prøvde å sette meg inn i situasjonen ungene som kommer dit er i. Etter noen runder under lua mi kom jeg fram til at barn og ungdom ofte ikke ser vitsen i ting. Spesielt om de er i opposisjon. "Hva er vitsen med det da?" osv. Jeg husker i alle fall at jeg hadde det sånn. Derfor tenkte jeg at ungdommene som kommer til Kvammen kanskje også sveiper innom den tanken innimellom.
Jeg fant derfor ut at jeg ville lage to vegger stappfulle av de teiteste vitsene jeg kunne komme på. Slik at man kan peke på vitsen og si "Det er vitsen". Akkurat passe flåsete og superteit at jeg håper det er med på å lette på situasjonene der inne. Både for ungdommene og de ansatte.
Jeg tok med meg Gerhardsen & Karlsen for å dokumentere det hele. Og som alltid leverer de godt selskap, kyndig hjelp og fabelaktige bilder.
En vegg ferdig. Mannen var også ferdig forøvrig. Så han tok en løpetur på åkeren, malte en vegg en annen plass (som det kommer mer om senere) og kom tilbake to dager senere for å lage vegg nummer to.
Pustepause
Ny dag, nytt rom, ny vegg:
Der har du det. To vegger stappfull av latter, lol og knis. Jeg koste meg veldig mens jeg lagde veggene. Håper du likte den omfattende dokumenteringen av prosessen og tankene bak.
All ære til de som står i dette hver dag. Jeg beundrer dere alle. Til randen. Takk for tilliten. Håper veggene mine lager smilehull i hverdagene der ute på åkerene. ❤️