Utsmykning i Grieghallen

Som de aller fleste av dere der ute har fått med seg, har jeg for tiden én utstilling i to byer. Utstillingen heter "Double Rainbow" og er på henholdsvis på Galleri Kollekt i Oslo og Galleri Geo i Bergen. Sistnevnte galleri kunne for kort tid siden også fortelle meg at selveste Grieghallen i Bergen var lysten på et veggmaleri av meg. Hva gir dere meg? Landemerket Grieghallen ønsket at jeg skulle herje med en av veggene deres. Og det i jubileumsåret til Grieg (det er i år 175 år siden geniklumpen Edvard kom til verden, noe som blant annet Grieghallen selvsagt skal markere senere i år).  

Selvsagt ville jeg male. Ikke bare ville jeg male, men jeg ville prøve å lage en vegg i en ny stil. Altså, ikke en ny, men ny for veggen som medium. Normalt er veggene mine litt mer lekne, illustrative, naive og barnlige. Denne gangen ville jeg lage et kunstverk på lik linje med lerretene mine. Et roligere, mer malerisk motiv men med like mye energi som de andre. 

Jeg endte med å lage verket "Morgenstemning" i kunstnerinngangen i Grieghallen. Jeg tok på meg headsetet og hørte "Morgenstemning" av Grieg ca 20 ganger på rad mens jeg grunnet veggen.

Kunstvloggen Kunzt tok også turen innom og intervjuet meg mens jeg malte, men dessverre ble kvalieteten på videoen for dårlig til å deles med verden. Kjipt, men sånn er det noen ganger. Hyggelig uansett av Silje (fra Kunzt) tok seg tid til å poppe innom. 

Jeg hadde heldigvis (som alltid) Gerhardsen&Karlsen klare med kameraer og falkeblikk, og resultatet av deres dokumentering ser dere under her: 

Mye jobb i å få den rette gløden en god morgen skal ha.

Gallerist (og kurator for veggen), Erlend, fra Galleri Geo livestreamet deler av prosessen. 

Jeg fikk lyst til å male deler av stykket inn i motivet. Da måtte jeg søke opp notene.

Detaljer.

Lisbeth fra Grieghallen møter veggen <3

#Sniksymfonisering

Jeg malte med rull, pensel, spray, fingrene, tusj og pipette. 

Det skal renne på de rette stedene.

KUNZT-Silje dokumenterer dagboka mi (Eller buksen som det egentlig heter).

Viktig å se ting på avstand. Litt ekstra fint ble det jo, at sola valgte å drapere det hele.

Reflektert

Ferdig 

Sliten gladlaks.

Måtte jo finne ut hvordan veggen så ut på natten også...

Rolig morgenstemning midt på natta.

Det var utrolig moro å male denne veggen. Det er alltid moro å male, både vegger og lerret, men det ga virkelig mersmak å herje på denne måten. Jeg kommer nok til å lage flere slike. 

Takk Grieghallen for muligheten, takk Galleri Geo for finfin kuratering og takk Gerhardsen&Karlsen for sweet dokudrama

Utstillingsåpning på Galleri Kollekt i Oslo

Torsdag 25. januar var det duket for del en av utstillingen min "Double Rainbow". Del to åpner i Bergen Torsdag 01. februar.

Jeg har valgt å dele utstillingen min i to regnbuer. En i Oslo hos Galleri Kollekt. En i Bergen hos Galleri Geo. To retninger i mitt kunstnerskap. Den første regnbuen var en regnbue drapert i streetart, strek og fanteri. Her utforsker jeg hvordan det er å jobbe slik jeg normalt jobber på vegger og fasader på lerret. Jeg lekte også med selve uttrykket. Stiliserte, forenklet, men også dro på og kompliserte ting. Det var en moro utstilling å lage, men jeg var likevel spent på mottagelsen.

Det ble en utstillingsåpning med latter, røverhistorier og klemmer i bøtter og spann. Folk jeg ikke kjente, folk jeg ikke hadde sett på lenge og folk jeg ikke kjente igjen (men som jeg helt klart burde ha kjent igjen) tok turen. Det var rørende å se for en nervøs trønder. Litt kos var det jo at Klassekampen husket å fortelle sine lesere om åpningen. 

Jeg hadde heldigvis med meg (verdens triveligste) fotograf for å dokumentere det hele. Så velbekomme: 

Alle var enige om at det var en fin kveld. Vil du se alle bildene anbefaler jeg deg å sjekke her. 

Jepp. Next stop Bergen.

Et forsøk på å oppsummere 2017

Okei. Det er en selvfølge at dette året må oppsummeres. Om ikke annet enn for å selv huske det som har skjedd. Jeg oppsummerte også 2016, da fortjener i alle fall 2017 en real oppsummering. Jeg tenkte jeg skulle forsøke å gå igjennom 2017 måned for måned, for jeg mistenker at det ikke holder med en "topp 10"-liste i år. Så, kjære leser, du får scrolle deg nedover noe jeg tror blir en laaaaang bloggpost og heller bråstoppe om du finner noe du vil lese mer om.

Siktet så høyt at jeg måtte stå på stolen for å nå opp. Foto © Gerhardsen & Karlsen

Here goes: 

JANUAR
Året begynte med en veldig diger WTF da jeg oppdaget at Adresseavisen hadde nominert meg til "Årets Trønderske designer". Whaaat?? liksom. Veldig stas, og veldig overraskende. Jeg ble litt ivrig og lagde en stemmesankerfilm som fikk bein å gå på. Midt oppi all stemmesankinga tok jeg toget til Lillehammer for å livetegne en helsekonferanse og jeg jobbet med en stor jobb for Redd Barna. Jeg begynte på barneboken jeg ga ut i høst og jobbet med innhold til to utstillinger jeg skulle ha i februar. Jeg malte også to vegger for ISFIT. En veldig variert og fin start på året. Åj, ja.. også ble jeg faktisk "Årets Trønderske designer" da... 😱 Fortsatt litt ør i hodet etter den landingen.

Gladlaks / Slitenlaks / Stoltlaks

FEBRUAR
Da seiersrusen fra prisutdelingen på Dokkhuset hadde lagt seg, lagde NRK en sak på at jeg har tatovert min fars dårligste Dad Joke på armen. Ikke lenge etter ringte God Morgen Norge for å gjøre sin variant av Pappahumoropplegget. Det at God Morgen Norge ringte og ba meg på besøk kunne jeg ikke la gå fra meg, så selv om jeg egentlig ikke hadde skrevet ferdig barneboken jeg begynte på i januar, klemte jeg på meg en t-shirt som skulle gi et frampek til boken. Den første gang noen så noe som helst om "Hva som helst?" var på en t-shirt på TV2. Det er jo litt moro. I sofaen med meg satt humorekspert Jon Morten Melhus. Han har faktisk lagt klippet på Youtube, så nå kan du se innslaget om du skulle ønske å høre meg høflig lire av meg en vits og litt smartness. 

Som en bonus møtte jeg kunnskapsministeren i sminkerommet og han ble veldig begeistret for boken min "Pappaperm".

Som om ikke en runde på tv var nok hadde jeg i februar to separatutstillinger samtidig. En i Tromsø og en på Sunndalsøra. Det var herlig hektisk og veldig gøy. På Galleri Krane i Tromsø solgte jeg så godt som rubbel og bit og måtte rett hjem for å male mer for å sende opp. På Sunndal kunstlag malte jeg et maleri live til lyden av live frijazz. Det var også megamoro! Jeg signerte også formidlingskontrakt med Galleri FineArt, tegnet en illustrasjon for NRK P1, illustrerte for MobilePay, hadde PechaKucha-foredrag og illustrerte en hel forelesning for NTNU lærerstudiet.
 
Februar ble en i overkant hektisk måned, så jeg dro like greit til Berlin i fem dager for å få litt input samt for å skrive ferdig boka mi. Disse fem dagene er veldig godt dekket her på bloggen.

Fire finurlige figurer i Berlin

MARS
Vi teller måned nummer tre og jeg begynner allerede å bli anpusten i fingrene av all mimringen på tastaturet. Store deler av Mars var jeg på reisefot. Mye tur/retur Oslo. Jeg livetegnet konferanser over en lav sko og holdt en liten bøtte med foredrag. Jeg var også i Stockholm og stilte ut et verk på "Kvadrart" (skandinavias største streetart utstilling) på Gallery Wallery. Det var veldig stas. Både å bli invitert helt til det store utland, men også å bli kjent med nye folk. 

Masse svensker på party. Maleriet mitt "Nyfiken Blå Gul" ser du i bakgrunnen. 

Jobben jeg gjorde for Redd Barna i januar gikk live over hele landet og til min store overraskelse draperte Rockheim seg i illustrasjonene mine. Det var magisk å oppleve! Jeg illustrerte litt til for MobilePay, lagde masse filmer for Kommunikasjonsforreningen, samt jobbet med planleggingen av en animasjonsfilm for Helse Midt-Norge. Men mye av fokuset lå for min del på å lande Kickstarterkampanjen jeg hadde gående i forbindelse med boka jeg jobbet med. Heldigvis, landet jeg den. Akkurat. Med typ 400 i margin. Phu. 

foto © Vegard Eggen / Adresseavisen

APRIL
Mye av måneden gikk med på å lage illustrasjoner som skulle animeres for Helse Midt-Norge. Men jeg rakk å stikke ned i Ringvebukta for å male hus (Noe Adresseavisen fikk med seg). Jeg var også en svipp til Sarpsborg og tegnet en Bypakkekonferansen.

Ringvebukta, foto © Gerhardsen & Karlsen

Jeg rakk også en tur til galleriet Kunst og Kaos på Røros for å lansere nye silketrykk i forbindelse med utstillingen jeg skulle ha senere på året. Det var megakos. Ble sågar intervjuet av radio.

Lansering av trykk og utstilling.

MAI
Mai startet med at filmen Hyggelaget, Twode og jeg hadde laget for Helse Midt-Norge ble lansert.

Jeg rekker nesten ikke å se ferdig filmen vi laget før ÅGE ringer. Åge Aleksandersen. Ringer. Meg. Han ville at jeg skulle male turnetraileren hans. Men det hele endte opp som noe mye større. Jeg anbefaler deg å dykke ned i Åge-prosjektet mitt litt. 

foto © Børstad Transport

Deler av motivet ble brukt som backdrop på scenen under Åges turne. Foto © Marit Elise

I tillegg til veldig veldig veldig mye arbeid med Åge-bildet deltok jeg på Bryggeutstillinga i Råkvåg med en dunge bilder. Jeg malte også et stort veggmaleri i Pirbadet, malte en kokkobil for en gjeng kule/gale jenter som skulle kjøre rally i 24 land, illustrerte høstprogrammet til Det Norske Teatret, hadde todagers workshop for UKM Oslo og illustrerte Tilgjengelighetshåndboka. Haha. Jeg skjønner ikke hvordan jeg rakk alt det der, men moro var det. Noe så inni h... moro. 

Å male rett på bil ga mersmak. (hint)

En av fire tegneworkshoper jeg holdt for ungdommer på UKM i Oslo.

13 meter med dyp kjærlighet.

Illustrasjon for Det Norske Teatret

Mai var hektisk af, men juni var ikke noe mindre hektisk... Hoho! Nå sitter jeg egentlig å skriver om september, så kom jeg på at jeg var jo på God Morgen Norge i mai også.. Jeg livetegnet jo en hel sending. Det må jeg ikke glemme å huske. Se mine bilder fra det hele her.

Vår og tegnemannen

JUNI
Både Åge og jeg var veldig happy med resultatet og ble enige om at det var fint om flere kunne nyte resultatet. Derfor lagde jeg en grafikkvariant av motivet. Jeg malte det hele på nytt og silketrykket opp et lite opplag. Se prosessen her. 

I månedskiftet juni/juli stakk jeg forresten en tur til Stockholm igjen. Svenske Gallery Wallery hadde invitert meg til å male noen vegger under Stockholm Streetfest med blant annet, smått legendariske, Tristan Eaton. Det ble en tur jeg kommer til å huske lenge. Ser fram til neste Stockholm tur. 

"Human Touch" - en av tre vegger jeg malte.

Midt oppi all veggmaling og silketrykking ringte Valgdirektoratet meg og lurte på om jeg kunne bli med å fronte en kampanje for å få unge til å gå til stemmeurnene. Det sa jeg ja til, da det å stemme er viktigere enn å fange Pokemon, eller hva ungdomen nå til dags bruker å gjøre. Jeg fløy ned med morgenflyet til Oslo, ble tatt bilder av, spilte inn en filmsnutt, fløy hjem igjen og kjørte direkte til Røros. Jeg skulle nemlig male en vegg på Røros. Den veggen ble lagt merke til. Den kom seg helt til dagsrevyen av alle ting. Og i ettertid har den blitt viet spalteplass i magasinet Kunst. Veldig moro!

Jeg gestikulerer på nyhetene. Foto © Kunst og Kaos

Jeg var også en svipptur til noe som må være verdens feteste villa og livetegnet et seminar. Makan til arkitektur har jeg ikke sett før. Bjutifull!

JULI
Feriemåned, for mange, ikke her i gården. Jeg hadde heller min 3 separatutstilling for året. Jeg fylte galleriet Kunst og Kaos til randen med maleri, trykk og installasjoner. Og publikum. OMG så mange som kom. Og alle kjøpte noe. Kan det virke som. For utstillingen ble utsolgt på under en uke. Veldig veldig moro at folk liker det jeg lager. Det varmer hjertet. 

Trangt om plassen.

Jeg leste også i overkant mye sutring og klaging på internett. Både i kommentarfelt og statusfelt. Jeg tenkte at i stedet for å klage og syte kan jo folk heller brette opp ermene å bidra. Så jeg lagde en pin som en reaksjon. Den er utsolgt nå, men du kan jo nyte bilde av den, som et plaster på såret:

"Ja til alt"

AUGUST
August startet med å prøve å lande etter den fantastiske utstillinga på Røros. Det rakk jeg selvsagt ikke. Jeg fikk nemlig den veldig kule kunustvloggen Kunzt på besøk i atelieret:

Jeg brukte mesteparten av måneden til å jobbe ferdig boka. Den skulle sendes til trykk i September, og det var ikke annet å gjøre enn å tegne og skrive til jeg så mannen med ljåen. 

Detalj fra boka "Hva som helst?"

Jeg rakk en tur til Arendal for å Livetegne kunstnernettverkets kulturdebatt under Arendalsuka. Det var et utendørsarrangement men folk sto over meg med paraplyer så det at det regnet hunder og katter hadde ikke noe å si. 

SEPTEMBER
Jeg ble med fylkesbiblioteket og bokbussen til Lundamo og holdt et testforedrag om "Hva som helst?". Det var veldig moro å se hvordan barna reagerte på tegningene og historien. Det var første gangen jeg viste noe fra boka til noen, så den feedbacken jeg fikk der var gull verdt. Jeg tok turen til Frøya for å male en støyskjerm. Det var innmari gøy. 

Foto © Gerhardsen & Karlsen

Etter turen til Frøya (eller var det før?), malte jeg showroomet til Senab Eikeland i Trondheim. Det var en ekstragøyal jobb. Ikke det at jeg ikke digger de andre veggene, men det er alltid ekstra stas å klare å løse veggene sånn at de blir interaktive. Enten slik jeg gjorde i Ila i fjor eller slik som på Senab Eikeland, der skyvedørene er med å endrer budskapet i veggen. Les mer om tankene bak og se flere bilder her. 

Åpne/lukke hjerterommet ditt.

Jeg var også en tur til Oslo for å livetegne for Skatteetaten. Det jeg ikke hadde fått med meg, var at alle verdens finansministere skulle delta på konferansen jeg tegnet. Så jeg måtte sikkerhetsklareres og hele hopprennet. Gøy opplevelse det også. I tillegg fikk jeg levert noen av bøkene mine på hotelrommet, slik at jeg kunne ha en unboxing event: 

Jeg rakk også å hjelpe den fiktive bok-karakteren Thea å male, det som ikke mange vet er, slutten på boken min "Hva som helst?" på en veggene til Trondheim Havn. 

Thea doing her thing.

OKTOBER
Jeg lanserte boka mi! Min andre bok. Nå har jeg ikke bare gitt ut en bok for gøyskapens skyld. Nå har jeg gitt ut to bøker. På eget forlag. Det er jeg veldig stolt av. Veldig. Boklanseringa gikk over all forventning. Jeg var spent på om det kom til å komme noen i det hele tatt, men de som jobbet på litteraturfestivalen måtte finne fram flere stoler etterhvert. Det kom nemlig megamange. 

Marianne Meløy leste høyt fra boka. Jeg tegnet det hun leste når hun leste det. 

I tillegg til å lansere bok malte jeg, sammen en liten håndfull lokale ungdommer, fasaden på ungdomsklubben "Kattem Kjeller'n".

Jeg tok også turen hjem til noen megakule privatpersoner og malte kjøkkenveggen deres. Det synes jeg var tøft gjort. Helt frie tøyler er skummelt innimellom, men det er også veldig veldig givende. Føler jeg naila den kjøkkenveggen ganske så bra. 

NOVEMBER
Jeg landet en stor utsmykningsjobb. Skissene ble godkjent og maling er kjøpt inn. Jeg gleder meg til å sette farge på veggene nå i januar. Jeg hadde tegneworkshop for 30-40 barn fra 3-12 år. Inspirerende og moro! Jeg ble invitert til å gjestekuratere litt for Nordenfjelske Kunstindustrimuseum. Noe som var både ærefullt og moro. Jeg fikk traske ned i arkivet og se på all kunsten de har. Det er ikke akkurat lite..

Hundrevis av plakater i et lite kartotek.

Jeg holdt et laaaangt fordrag om forlagsvirksomheten min og bøkene mine på Bold Books sitt arrangement på Trondheim Litteraturhus. Jeg deltok med 15 originaler på gruppeutstillingen "GIFC" på det magiske Oslogalleriet Rod Bianco.

Jeg ble med min venn (og tidligere kollega) Harald til Oslo for å holde wokshop for NRK Sporten og jeg lagde logo til barnehagen som Marit Heldal og Gjengen i Ryggen har i Hellas. 

I oktober 2017 ble barnehagen Mikros Dounias, som betyr "lille verden" både på farsi, gresk og arabisk etablert.

Novembers høydepunkt ble likevel at Pappaperm gikk viralt. Noe så til de grader. Jeg har mistet kontroll over hvor mange artikler og saker og lik og del og whatever det ble til slutt jeg. Mistet tellinga på flere hundre millioner potensielle visninger... 

K A O S

DESEMBER
Viraliteten til Pappapermen fortsatte et godt stykke ut i desember. Harald (min venn og tidligere kollega) ble med meg for å holde workshop for NRK Newton. I tillegg reiste jeg rundt og signerte bøker i bøtter og spann og jeg tilbragte en natt på meieriet til Tine. Å male vegger er så gøy det!

Fordeling av kultur(melk)

Det har også skjedd litt mer snacks både i desember og de andre månedene. Noe kan jeg ikke dele enda. Noe kommer aldri til å bli delt. Men stay tuned (for eksempel ved å signe up litt på nyhetsbrevet mitt), for jeg har mye grymt planlagt for 2018. Jeg spurte folka på Facebook om hva de mente jeg burde få med i oppdateringa for 2017:

Oppsummering
2017 gjør meg stolt. Jeg kommer ikke helt over alt det jeg har herjet med. Skjønner i alle fall ikke hvordan å toppe 2017. Ikke det at jeg ikke skal prøve, men dæspen tute for et år! Takk for at dere gidder å henge med i passasjersetet. Veldig hyggelig med selskap. På ekte <3
 

En natt på meieriet

Dette er en av mine favoritthistorier. Jeg vet den ikke har blitt fortalt så mange ganger, men likevel er det en av mine favoritter. For det hele begynte med at gjengen som jobber med å vaske melketrallene (de som står inni melkeskapet på butikken vet du. De med melk i.) hadde pusset opp og malt alle veggene i vaskehallen sin. Så det hele så melkehvitt og fin fint ut. Men, så lurte de på om markedsavdelingen hadde noen gamle Tineplakater de kunne få henge på veggene for å lage litt liv i alt det hvite. Det er her jeg synes historien blir så god. For meierisjefen synes det var en knakende god idé å la de ansatte få piffe opp lokalet sitt, men han ønsket heller litt original og stedsspesifikk kunst på veggene. Derfor ringte de meg. Jeg er langt fra laktoseintolerant så jeg takket lett ja til utsmykningsutfordringen. 

Jeg tok med meg fotografduoen Gerhardsen&Karlsen slik at de kunne dokumentere prosessen, være håndlangere og selskap. Lurt. For kvelden/natten ble trivelig og dokumentasjonen så omfattende at den nesten broke the internet... 

HMS sto i høysetet hos Tine, så både tær, hørsel, pust, høyde, lengde, bredde og alt annet var vernet område. <3

Jeg skulle male tre vegger. For å optimalisere det hele så begynte jeg med malingen, og deretter en og en farge med spray. Altså, alle tre veggene fikk hudfarge samtidig. Skjønner? Bra. 

Jeg begynte med juret

Mye rør, lite søl.

Den første idéen jeg fikk da jeg var på befaring i lokalet, var at de rørene som gikk i taket måtte inneholde melk, som pumpes inn i et jur. Hele bygget er, i mitt hode, en stor ku. Og hva er vel ikke mer naturlig å la melken flomme, og ta et avslappende melkespa midt i arbeidstiden? Nei, ikke melkespann, melkespa. Som i et avslappende bad i melk. Mmmh.

Viktig å se ting fra en annen vinkel. Også jur. 

Jur til tørk. Jeg maler neste vegg. 

Det er alltid både gøy og skummelt å begynne på en nytt "blankt ark" på denne størrelsen.

Ny vegg, ny farge.

Veggen kommer til liv.

Sindre fra Gerhardsen&Karlsen filmer at Amanda fra samme firma tar bilde. Meta.

Melkebaderen tar form.

Det å få bilder som er i hodet over på veggen er av og til en utfordring. Spesielt når hodet begynner å bli søvnig. Heldigvis kunne vi drikke så mye iskaffe vi ville, så PLING!!, hodet virket igjen.

Husker du da du var liten? Alt skulle være likt. Hvis ikke det var likt, var det urettferdig. Urettferdighet var det absolutt kjipeste man kunne bli utsatt for. Jeg husker godt på lørdagskveldene. Min bror og jeg skulle drikke solo, spise smågodt og se barneTV. Det var ingenting som var viktigere enn at det var like mye brus i begge glassene. Likt. På millimeteren. En millimeter er av og til mer en nok, som Anne Grete så fint synger. Det var denne likhetstanken jeg ville ta med meg inn i den andre veggen på Tine. Jeg er veldig opptatt av likhet og inkludering, så det føltes veldig naturlig å lage en vegg om det. Spesielt når veggens eier har et produkt som heter kulturmelk. Jeg valgte derfor å lage en vegg der kulturen blir fordelt likt på alle involverte. Like mye kultur til alle, der altså.

Vaskehallen lager kunst i kunsten <3

Kultur til folket. 

Det er noe herlig merkelig med denne poseringen av undertegnede.

Noen ganger skal det renne, andre ganger ikke.

Så freakings effektiv at kameraet ikke rekker å fange meg. 🚀

En vegg med melkespa, en med kulturdeling og den tredje veggen helt innerst i lokalet er forbeholdt en melkedans. Man må unne seg litt dans i hverdagen. Litt Mooves (pun intended). 

Melkemoves like Jagger

Melk er A OK

Hit et steg og dit et steg.

Melkebaderen ferdig.

Melkedansen ferdig.

Kulturdeling ferdig.

Gerhardsen&Karlsen hadde med seg GoPro og filmet meg in action. Spesielt LOL når jeg koser meg med musikken på øret...

Målet mitt med disse veggene var å lage smilehull i hverdagen til de som jobber i vaskehallen. Og tilbakemeldingene jeg har fått forteller meg at måloppnåelsen er høy <3 .

“Dette ble veldig bra. Bare positive omtaler og folk strømmer til får å se. Det gjorde mye med trivselen.”

— Anders Kvaale, Tine Meieriet Tunga

Jeg skisserer alltid ut idéene mine. Dette fordi det er greit å ikke bare hive seg rett i veggen, men også greit å forankre tankene hos veggeiere. Her ser du en kjapp video av skisseprosessen. Jeg bruker alltid iPad og ProCreate for å skissere ut veggene. Er så kjekt å ta bilder og tegne "rett på veggen". 

Tusen takk til Tine for tilliten og takk til Gerhardsen&Karlsen for trivsel og dokumentasjon. 

Double Rainbow - én utstilling, to byer

I februar 2017 hadde jeg to utstillinger samtidig. En på Galleri Krane i Tromsø, en på Galleri Barbara i Sunndal. Det var supergøy men utmattende. Jeg ble enig med meg selv; "Jeg skal aldri ha to separatutstillinger samtidig igjen". 

Vel.. I februar 2018 skal jeg jaggu ha to separatutstillinger samtidig igjen. Eller, én utstilling i to byer. Jeg har nemlig valgt å kalle utstillingen 🌈 "Double Rainbow" 🌈 og byene regnbuene skal strekke seg til/fra er Oslo og Bergen. Nærmere bestemt Galleri Kollekt i Oslo og Galleri Geo i Bergen.

Jeg har gledet meg enormt til å slippe denne nyheten og ser fram til å starte 2018 med et smell! Det blir bøttevis med malerier, silketrykk, vegger, figurer, farger og high fives. OMG! som jeg gleder meg.

Double Rainbow

Urban Dictionary sier følgende om Double Rainbow:
"Intense joy, coupled with extreme emotional shifts; an experience equal to an orgasm OMG, it's a full on complete double rainbow all the way across the sky!"

Jeg liker den beskrivelsen, men måtte se hva Illustrert vitenskap sier om værfenomenet:

"Iblant kan man oppleve en svakere regnbue utenpå den første buen. Denne ytre buen kalles den sekundære regnbuen og skyldes at lysstrålene har gjennomgått en ekstra speiling inne i vanndråpene før de når øynene våre. Den sekundære regnbuen kan ses på himmelen cirka ni grader over den primære buen (altså 51 grader fra det innfallende sollyset). Den har en omvendt fargerekkefølge med fiolett ytterst og rødt innerst, og fargene er ikke så klare som i den primære regnbuen.". 

Nå har ikke jeg regnet på hvor mange grader forskjell det er på Oslo og Bergen, men jeg ser for meg at det er relativt kjølig i begge byene når utstillingene pågår. Ei heller kommer noen av galleriene til å fylles med noe som er svakere enn det andre. Jeg kjører på med alt jeg kan på begge steder. I Oslo holder jeg det litt mer gate og beveger meg mot en skitten variant av veggmaleriene jeg lager, så her får gatekunstneren i meg noe å herje med. I Bergen er det det maleriske som er i fokus. De av dere som likte utstillingen min "Flammer" på Kunst og kaos i sommer kommer til å like det jeg fyller Geo med. De av dere som favner om disse tingene, eller disse, og disse, kommer til å digge det jeg fyller Kollekt med. 

Nå er det jo noen der ute som liker både pose og sekk, så da tenker jeg at dere finner noe som behager hjerte og sjel både på Geo og Kollekt. 

I tillegg til å lage masse originaler til hver by har jeg laget tre silketrykk som du bare får kjøpt hos Kollekt og Geo. I alle fall fra og med nå og til utstillingene er ferdige i midten av februar neste år.  For å sikre deg trykk kan du allerede nå bestille de hos galleriene (Som mer enn gjerne sender trykk både hit og dit. Flinke til å ramme inn er de også.) NB: Ingen trykk sendes ut før utstillingene starter, henholdsvis 25/01/2018 på Kollekt i Oslo (Velkommen) og 01/02/2018 på Geo i Bergen (Velkommen). 

"Rolig bare", 3 farget silketrykk, ca 53x34 cm, 2017. 

"Jeg teller", 3 farget silketrykk, ca 60x40 cm, 2017. 

"Alt går over", 3 farget silketrykk, ca 69x47 cm, 2017. 

Det var silketrykkene. Dere aner ikke hvor mange timer det tok å blande de grønntonene. Det var supergøy å leke med grønne farger, men damn det var omfattende. Uansett. Disse tre røverne får du kun forhåndskjøpt hos Galleri Geo og Galleri Kollekt. De er trykket opp i 50 ex og kommer til å se bjutifulle ut i en eikeramme.

---> SIKRE DEG TRYKK HOS GALLERI GEO // SIKRE DEG TRYKK HOS GALLERI KOLLEKT <---

I tillegg til de tre silketrykkene har jeg for anledningen laget en splitter ny skulptur. Skulpturen er laget i 22 ex og alle er nummerert. Begge galleriene vil ha skulpturer på utstillinga. Ut over silketrykkene og skulpturene, så vil utstillingene inneholde dungevis med malerier og andre originaler. Med andre ord, en del likt, og mye forskjellig. Jeg tror dette blir megamanosaurus-fett. 

"Tegn på alt. Alltid.", 3Dprintet skulptur, 20 cm høy. 

Nummer 17/22

SIKRE DEG SKULPTUR HOS GALLERI GEO // SIKRE DEG SKULPTUR HOS GALLERI KOLLEKT

Første kvinne/mann til mølla gjelder hva både trykk og skulpturer angår.

Jeg har allerede jobbet lenge med denne utstillingen på disse to svært så fete galleriene, og skal bruke tiden framover godt for å produsere opp nok "drops" for publikum i de to byene. 

Mitt nettverk i Oslo og Bergen er ikke akkurat megastort. Så gjerne del og spre og inviter og tips venner og kjente om at de bør ta turen.

For ordensskyld:

Double Rainbow Galleri Kollekt, Oslo: 25/01/2018
Double Rainbow Galleri Geo, Bergen: 01/02/2018

Kom en kom alle! 

Nå må jeg stikke å male litt mer:

In progress med et maleri som skal til Bergen

Alle bilder i dette innlegget er tatt av flinkisfotografene hos Gerhardsen&Karlsen.

GLEDER MEG TIL 2018, Ståle

Fire nye silketrykk

Hei du der. Du er vel akkurat passe nysgjerrig på å finne ut hvordan de nye silketrykkene mine er? Hadde du vært abonnent på nyhetsbrevet mitt hadde du allerede visst hvordan de så ut, og fått en hemmelig rabatt. Så, om du vil være lur og føre var til neste nyhetsslipp: meld deg på nyhetsbrevet mitt allerede nnnnnnnnnnåh! 

Uansett. Jeg har vært hos Per Stene og lekt med silkeduker og maling igjen. Det er alltid like forbannet trivelig og lærerikt. Godt å lage trykk på den måten. Først male på transparente filmer, så overføre motivene til silkeduken for så å trykke en og en farge over på papiret. 

Denne gangen ble det to farger. Svart og gult. (Jeg trykket også noen andre trykk, men de slipper jeg ikke enda. De må dere vente litt på. De slippes når jeg slipper en annen nyhet. Stay tuned for å ai det sånn).

Her er en liten dunge bilder fra prosessen:

Per henter ut silkeduken. 

Vi måtte retusjere bort en strek i duken. Jeg ville ikke ha den med likevel, så når jeg ombestemmer meg så langt ut i prosessen må vi inn med litt tjuvtriks. Funker som bare det.

Retusjeringslakken må tørke og da speeder vi opp prosessen med litt hårføner.

En farge ferdigtrykket, en igjen. 

Ferdigbrukt silkeduk, klar til vask.

Detalj fra trykket "Sammen"

Detalj fra trykket "Mmh"

Detalj fra trykket "Alltid".

Detalj fra trykket "Okei".

Jepp. Det var prosessbilder og detaljer. Her kommer de fire silketrykkene i sin helhet. Gjerne fortell meg om du fant en favoritt. 

"Sammen" les mer/kjøp her

"Okei" les mer/kjøp her.

"Mmh" les mer om/kjøp her.

"Alltid" les mer om/kjøp her.

Det var trykkene. Jeg synes det var megadigg å jobbe med gult og brukte en god del energi på å lande rett tone i det gule. Ikke for kald, ikke for syrlig, ikke for varm men akkurat passe gul og god. Så, si i fra om du liker/ikke liker. 

Og, vær lur, meld deg på nyhetsbrevet mitt. Det kommer mye gull der (men veldig av og til. MegaUspammete)

Kunst på Lade skole prosessblogg pt. 5

Phu. Noen prosesser tar lengre tid enn andre. Utsmykningsjobben på nye Lade skole er en sånn prosess. Men, det er egentlig veldig moro. Det er snart to år siden jeg fikk oppdraget, og etter måneder med skissing og presentasjoner, tweaking, utregning, tenking og herjing har jeg endelig kommet i gang med produksjon av originaler. 

Om du ikke har fulgt med i timen kan du lese deg opp på prosessen her:

Del 1
Del 2
Del 3
Del 4

Jeg har valgt å dele prosessen på denne måten for å inkludere brukerne av skolen samt gi hvem som helst innblikk. Det er jo ikke hverdagskost å bli med inn bak kulissene i en utsmykningsjobb. 

Anyhow. Jeg skal altså ha et hemmelig antall statuer/figurer i tre ulike størrelser på skolen. Verket heter "Alle teller" og legger både opp til at betrakteren av figurene skal ta innover seg sinnstemningen til figuren samt at figurene leker gjemsel. En figur skal være 100 cm, et hemmelig antall skal være 18 cm og et hemmelig antall skal være 10 cm. Den største figuren maler jeg som vist på de tidligere skissene, de små figurene maler jeg slik som omgivelsene de blir plassert inn i. Håpet er at det kan bli en gøy lek for elever og lærere og samtidig en bevisstgjøring rundt å se folk rundt seg. Inkludere og bry seg. 

Figurene 3D-printes på en megaavansert måte som involverer en slags speilvendt kramsnøaktig pulverlaserlek som jeg selvsagt må ha hjelp til. Og hjelp får jeg. Min kompis kickflipJoakim med skjegget har, hjulpet meg med å gjøre mine blyantstreker til en 3D-fil. Og nå har mine hjelpende venner på Prototal (verdens kuleste Levangerfolk) produsert opp de små figurene, og jeg hentet de i helgen. OMG de er fine. Gleder meg til å sette de ut der de skal være.  Her er litt bilder fra prosessen

Figuren som skal bli 100cm høy er fortsatt på tegnebrettet, da den må splittes opp og settes sammen i deler med armeringsjærn og fandens oldemor inni. 

Pulveret har blitt laserisert og er klar for børsting.

Noen av figurene er blåst og børstet og klar for detaljbørst/puss.

Ferdig blåst, børstet og pusset kompis. Fornøyd luring.

Jeg hentet figurene på en bensinstasjon i mørket. Det føltes meget kriminelt, men det gikk bra. 

En liten dunge tellende folk.

Monteringsmessig skal de små figurene monteres med ninjalim og den store skal boltes fast i en stålplate som er formet som figurens egen slagskygge. Først tenkte jeg å lage en slags boks den skulle stå på, men det ble så innmari styrete og lite vakkert. Men det å gjøre skyggen til selve bæreelementet føler jeg var megasmart. 
 

Jeg lyssatte figuren, tegnet etter formen til skyggen på iPad, så sendte jeg fil til skjæring.

Godt å være ett skritt nærmere målet. Skolen åpner for bruk til skolestart 2018. Ser fram med stor glede og iver til at kidsa skal lete etter figurer rundt om på skolen. 

Et møte med veggen

For over et år siden tok Trondheim Kommune kontakt med meg for å lande en workshop for ungdommene på ungdomsklubben Kattemkjeller´n i Trondheim. Grunnet både det ene og det andre så ble det jaggu ikke noe workshop før nå i helga. 

Maler fanden på veggen.

I utgangspunktet skulle det være 10 ungdommer på workshop. Resultatet av helgen skulle bli et nymalt inngangsparti for klubben som kidsa og jeg skulle fargelegge. Det kom ikke 10 kids. Det kom 1. I alle fall til å begynne med. Så etter å ha snakket litt for  ̶k̶i̶d̶s̶a̶ kiden om hvordan jeg tenker når jeg lager vegger og stedspesifikk kunst, så satt vi oss ned og jobbet litt med motividé. 

Vi tenkte at det var en god idé å prøve å fylle veggen med aktivitetene de gjør på klubben. Så vi ramset opp en mengde med saker. Bordtennis, Fifa, Disco, Mat, Sjakk og alskens. 

En av ungdommene lærer seg om innfyllingsteknikker. 

Vi lagde bakgrunnen av alle de ordene vi kom opp med under idéfasen, også lot vi figurene få herje med akkurat det kidsa i klubben også gjør. Vi jobbet ganske så intenst fra 11-17 på lørdag, og i femtiden dukket det faktisk opp et par politibetjenter som ville se mine identifikasjonspapirer. De lurte på hva vi dreiv med. Logisk nok kanskje, der vi sto med spraybokser og skreiv ord på veggene. Jeg forklarte som sant var at jeg hadde workshop med ungdommen og at vi skulle på kunstnerisk vis forsøke å få innholdet i klubbhverdagen ut på fasaden. Jeg kunne også fortelle at det hele var et oppdrag fra Trondheim kommune og at jeg også skulle stå der med malingsboksene hele søndag. Etter en hyggelig samtale ønsket politifolkene oss lykke til videre og vi vinket de farvel med et smil. Etterpå tok jeg meg i å lure på om de hadde stoppet og lurt på hva vi gjorde om vi hadde stått der med malingspensler. Er det sprayboksene som gjør at folk roper og hytter med neven (noe som også skjedde) eller er det det visuelle uttryksmåten? De fleste som stopper er positive altså (også politiet) men, jeg gjorde meg noen tanker. Er det automatisk hærverk når det er spraybokser involvert? 

Jeg tok ansvar for de høyeste områdene. 

Disclaimer til alle dere som alltid har på dere HMShattene, jeg glemte igjen masken min på atelieret, men lover at jeg holdt pusten. :) Kidsa hadde masker som kommunen hadde fikset. :) 

Mat og TV-spill om hverandre.

Det at maten er god på kjeller'n fikk jeg selv erfare. De som jobber der må være hobbykokker hele gjengen. Megadigg mat. Den som hadde vært ung igjen. Skulle ha brukt ungdomsklubben hele tiden jeg altså, om ikke annet for den gode maten. Kidsa har det godt. Bra det!

Inngangspartiet besto av flere merkverdige vegger, så vi måtte trikse litt for å få tatt i bruk alle. Men jeg synes vi løste det fint jeg. 

Pingpongorama

Hu dama her spiller bordtennis og sjakk samtidig. I tillegg skriver hun Kattem med pingpongarma si. 

Musikk måtte selvsagt være med. 

To av sidene på inngangspartiet. Under vinduet helt til høyre er inngangsdøra. Håndtaket er ca på høyde med øret til han som spiller biljard.

Inngangspartiet fra den andre siden. Spillkonsoll-ledningen går inn inngangsdøren.

Ekstraliv!

På innsiden av inngangsdøren møter man et ekstraliv. For det er liksom det Kattem kjeller'n er, et ekstra liv som gir deg ekstraliv. Bonus i hverdagen. Venner og trivsel. 

Det har vært en utrolig fin helg og jeg må få takke for tilliten. Dessuten var det megastas å leke med Hoan, Mohammed og Abdulahi som var med på å gjøre veggen til en ekte kjeller'n-vegg.

High five, Ståle

Utsmykning for Senab Eikeland Trondheim

Senab Eikeland tok kontakt med meg for noen måneder siden for at de ville jeg skulle "lage det råeste showrommet i Trondheim" i forbindelse mae at de skulle åpne en avdeling i barteby. Det var jo selvsagt en utfordring jeg ikke kunne si nei takk til. 

Senab Eikeland er landets største og ledende aktør innenfor møbler og interiørløsninger til kontor, skole, barnehage, helse, offshore og offentlige miljøet. Senab Eikeland åpner altså i dag, 5. oktober, på Borkeplassen i Trondheim sentrum. 

Før min besudling.

Utfordringen i dette lokalet var at veggen jeg skulle herje på var ikke bare megalang, men også hadde fem kontorkuber med glassdører på seg. Jeg måtte altså prøve å inkludere disse dørene i veggen på en eller annen måte. I tillegg måtte jeg lage noe på dørene slik at ikke de ansatte og kundene gikk rett på døra. Det var en heftig nøtt, men jeg er som et ekort å regne. Så jeg satt meg ned med iPaden og Applepencilen min og tegnet ut tanker og skisser. 

Jeg er jo glad i å gjøre stedspesifikk kunst. Jeg liker det godt, det å måtte forholde meg til de rammene stedet gir. Det er ekstra stas de gangene jeg klarer å bruke rommet/veggen/whatever på en uventet måte. Som jeg foreksempel gjorde i gratisbutikken Te&Tøy i Ila for et år (eller noe) siden.

Hos Senab Eikeland hadde jeg lyst til å både skjule og gjøre dørene til hovedpersonene. Så etter mye om og men landet jeg på en idé jeg likte godt. Jeg ville lage like mange figurer som det var dører. Jeg ønsket at de skulle holde i dørene/kontorkubene på en innbydende måte, slik at kunder og ansatte skulle ønske seg velkommen. I tillegg tenkte jeg at når dørene til kontorkubene var åpne så skulle det være som om veggen inviterte folk inn og lukket opp sin hjertedør. Var dørene lukket, var det ikke noe hjerterom der. 

Idéskissen jeg presenterte.

Hjertene til figurene skulle klistres på glassdørene og være interaktive ut i fra om kontorkubene/møterom/lager var opptatt eller ikke. Senab Eikeland elsket idéen og det var bare å sette i gang. 

Jeg tok ca ingen bilder av prosessen (jeg finner i allefall ingen i lagringshjernen til mobilen min) så derfor har jeg hyra inn helproffe fotografer til å dokumentere resultatet. Så her er veggen gjennom Gerhardsen & Karlsen sin linse:

Innerst i lokalet finner du gjengen min.

Dør lukket, hjerte sprukket.

Åpen hjertedør <3

Rene linjer og stripemenn.

Veggen bak figurene er bygget opp av ord som definerer både Senab Eikeland og arbeidshverdagen de draperer seg med. 

Veldig kult å se mitt organiske kaos i de stramme rene omgivelsene.

<3

Detalj

Mer detaljer.

Jeg har også krydret noen vegger andre steder i lokalet. 

Panoramaview

Jeg runder av med et crazy perspektivkokko bilde av hele veggen. Om du vil se veggen med egne øyne, ta turen innom Senab Eikeland på Borkeplassen i Trondheim. Og, som alltid, fortell meg hva du synes. :) 

Kunsten å kommunisere

For noen måneder siden ble jeg kontaktet av et megahyggelig par fra Frøya. De holdt på å rehabilitere et hus fra 1960 og hadde i den forbindelse satt opp en støyskjerm på den delen av eiendommen som var mot veien. Det var akkurat denne støyskjermen ønsket de at jeg skulle sette liv til. Både på den ene og den andre siden. 

De ville altså ha noe på begge sidene av støyskjermen. Utfordringen ble da å lage en helhet ut av det. Ikke bare male masse random, men lage en historie. Noe som kommuniserte. Tidligere har det vært en kunstdebatt i Trondheim, hvor jeg også har deltatt. Jeg digger å gå i gallerier og museer og bli fylt med visuell- og annen visdom. Jeg synes flest mulig skal få nyte godt av kunst. Selv når gallerier og museer ikke er åpne. Det finnes masse av god kunst å nyte i de sosiale kanalene men det er ekstra kult å lage kunst som popper opp der folk ferdes. Det er det veggene jeg lager er med på å gjøre. Få kunst ut til folket. Fjellet til Mohammed so to speak.

Med den nevnte kunstdebatten i minnet og selve formen på gjerdet og det at Andy Warhol hadde bursdag ca da jeg klekket ut motivet, gjorde at jeg ville lage "Kunsten å kommunisere". Gjerdets form inviterer til lek. Altså boksen går, gjemsel, hva som helst. Etter å ha researchet hvordan det så ut der jeg skulle male fikk jeg minner fra da jeg var liten. Da vi lekte hviskeleken, kappet land, lagde kommunikasjonsverktøy av suppebokser og sparket direkten. Det var denne suppeboksen som ble fellesnevneren. 

I gamle dager lagde vi telefoner av suppebokser og hyssing sånn at vi kunne snakke med hverandre. Andy Warhol malte suppebokser. Hviskeleken er en morsom lek der alt jo er avhengig av kommunikasjon. Så, jeg ville lage fem figurer som brukte suppeboksene til Andy for å formidle et budskap fra første- til sistemann i rekken. Av og til når man kommuniserer oppstår det knuter på tråden, disse knutene bokstaverte jeg ut ved å skrive ned definisjonen av kunst og andre kunstrelaterte faguttrykk oppå hverandre. 

Jeg synes det ble en leken og finfin piece. Og håper Frøyafolk nyter verket. Heldigvis hadde jeg med meg min dyktige fotosøster fra Gerhardsen & Karlsen, til å dokumentere arbeidet. Så slipper du liksom å bare forestille deg hvordan det ser ut. Dessuten synes jeg det er så interessant å se arbeidsprosessene til andre, at jeg legger ut mine sånn i tilfelle noen andre også liker å se prosess og ikke bare resultat. Jepp. 

Som alltid, fortell meg gjerne hva du synes om det hele.  

Begynnelsen

Brukte mye farge. Treet var tørst.

Er det rart jeg elsker jobben min? For et kontor!

Drive by Frøya-style

Etter å ha malt hvitt og peachish i timesvis far det digg å herje litt med rødt. 

Warhol-referansene popper opp. 

Detaljene på gutta på innsiden av gjerdet begynner å lande. 

Tenk når gresset kommer og komplimentærkontrasten virkelig får utfolde seg <3

Observatøren og kompisen rapporterer til gutta på utsiden av gjerdet.

Nå ble jeg jaggu akkurat ringt opp av en journalist fra Frøya. Vi hadde en lang og hyggelig samtale om verket på gjerdet. Spent på om det kommer noe finfint på trykk på øya der ute i havgapet om ikke lenge. 

Yttersiden må kjeles med den også.

Maler meg inn i et hjørne..

Jeg hører hva du sier...

Lang samtale, si. 

Kunstig kommunikasjonsfloke

Ferdig. 

Det var supergøy å leke på Frøya. Jeg spiste noen digge kamskjell når jeg først var der ute også. Det bør du også gjøre, når du stikker dit på din neste tur. 

UPDATE. Hitra-Frøya har skrevet sak om veggen <3

<3

Megaoverveldet

Jeg er, i mangel av et bedre ord, megaoverveldet over tilbakemeldingene på kunsten min fra både vilt fremmede og kjente og kjære de siste månedene. 2017 har vært bratt, og jeg har hatt jetmotor. Tre separatutstillinger, tre gruppeutstillinger, en dunge vegger i både inn og utland og mange gøye direkteoppdrag (for eksempel dette). I tillegg til alle illustrasjonsoppdrag og filmer og artikler og bildekor og alskens. Tilbakemeldingene har eskalert i både ordelag og hyppighet. Spesielt nå etter utstillingen min på Kunst & kaos på Røros. Det at den solgte ut på en uke er for meg ubegripelig, men det er enda mer stas alle som har tatt seg tid til å fortelle meg hva de synes om utstillingen og bildene og og og.

Tilbakemeldingene jeg får er viktigere enn man skulle tro. Jeg tar de til meg, alle som en. Det være seg om de er fulle av kjærlighet eller fylt til randen med hat. Jeg tar det jeg får og peiser på videre. 

Det er innmari godt at det jeg lager treffer så mange. Mange fler enn jeg noen gang hadde håpet på å treffe. Det gjør meg glad, stolt og veldig, veldig ydmyk.

Jeg maler det jeg vil male. Uttrykker og kommuniserer ut det jeg mener. Men jeg merker at for hvert nye maleri (eller vegg) jeg starter på, krever det litt mer av meg. Jeg legger mer og mer igjen i bildene. Det er godt. Maleriene utvikler seg i takt med meg. Jeg kjenner mer og mer på forventningspress (om det er innbilt eller reelt aner jeg ikke, men likefullt så er det der.) Prosessen fra blankt lerret til ferdig maleri blir tyngre for hvert strøk. Men tyngre er ikke kjipt. Det er bra. Jeg elsker prosessen. Selv de gangene jeg hater bildene mine elsker jeg det. Det er dette jeg lever for. Det er dette jeg lever av. 

Så det at folk setter pris på det jeg lager, og i tillegg forteller meg sine tanker, setter jeg så utrolig stor pris på. Etter å ha jobbet alene med verkene i måneder, så er det godt å høre hva andre ser, kjenner, føler i møte med bildene mine. Ofte oppdager de ting jeg ikke hadde tenkt på, som igjen gir bildene en ny dimensjon for meg igjen. 

Som for eksempel dette bildet jeg fikk tilsendt her om dagen: 

En bit av veggen "Mere fart" jeg har malt på Bakklandet i Trondheim.

Avsenderen kunne fortelle meg at sønnen hans alltid peker på skoen og sier at det er et helikopter. Det er så kult det. Pjokken på to-tre år ser kunsten på sin måte. Og når kunstanmelderen i Adresseavisen ser samme veggmaleri ser han referanser til Rokokkomalerier, som jeg selv ikke så før han påpekte det. Både pjokken og anmelderen har gitt verket nye dimensjoner for meg.

Dette var bare et eksempel. Det har kommet så utrolig mange. Jeg tar de til meg. Alle som en. Takk for at dere bryr dere. På ekte! 

En annen ting som har fått øyenbrynene mine til å heve seg i overraskelse og glede er alle forespørslene om når og hvor min neste utstilling er. Jeg har vært litt vag og avventende med å fortelle det, men jeg føler jeg skylder dere som har etterspurt infoen å ramse opp planene. 

I går postet skandinavias eneste kunst-vlogg nyheten om at jeg kommer til Bergen: 

Det gleder jeg meg max til! Men jeg tenkte jeg kunne ramse opp resten også (listen er ikke sååå lang altså, men så har dere kontroll liksom).

Jeg begynner med en bonus: i oktober i år lanserer jeg barneboken "Hva er det eeeeegentlig plass til inni en blyant? Hva som helst?", mer detaljer rundt dette kommer senere. Blir gøy!

Så, listen:

FEBRUAR 2018: Separatutstilling på GALLERI GEO, Bergen. 
NOVEMBER 2018: Separatutstilling på GALLERI SG, Trondheim.
SEPTEMBER 2019: Separatutstilling på GALLERI KRANE, Tromsø.

Jeg er også i samtale med andre spennende gallerier, så plutselig blir listen utvidet (både geografisk og i antall).

Jeg har dog lovt Tromsøgalleriet nye malerier i høst, så de av dere som bor i nord kan se fram til nyheter om ikke lenge :) 

Starten på noe nytt.

Jeg takker igjen for alle tilbakemeldinger og forespørsler. Gleder meg til å stille ut i de aktuelle byene. Vil du at jeg skal herje i din by? Tips ditt favorittgalleri om meg da vel ;) 

High five og klem, Ståle

Flammer

I går, 25. juli, hadde jeg vernissage på Røros. Nærmere bestemt på galleriet Kunst og Kaos. De av dere som følger med i timen, har jo fått med dere at jeg har malt en vegg på Røros for kort tid siden. Det var det samme galleriet som fikk i stand det prosjektet. Fineste gjengen! Jeg har gledet meg lenge til å stille ut verker inne i galleriet også. (ikke "baaare" ute på en svær vegg lissm (sies med litt sånn ironisk røst))

I går var det altså min tur. Og for en tur! Galleriet ble fylt til randen med folk, dikt, god mat og stemning og jaggu satte de ikke omsetningsrekord på kunst også. En superduper kveld på alle måter. 
 

Plakaten.

Jeg innrømmer lett at jeg var spent på om det skulle komme noen på utstillingen. Altså noen andre enn de jeg selv er i familie med som hadde kjørt langt for å støtte opp en stakkar (hjerte).  Jeg visste at ca 300 folk var på et Elden-arrangement samt at det jo er midt i fellesferien og i fellesferien bruker folk å ha ferie. Andre plasser enn hjemme. Men trur du ikke det dukket opp en 70-80 stykker da? Helt kokko. Og ikke bare dukket de opp, de smilte, koste seg, spiste, gråt, lo og handlet. Ulike lokalpressemennesker var det også å se blant publikum. Samt noen kjente og kjære jeg ikke hadde sett på fem år eller noe. Innmari stas. En kveld jeg kommer til å leve lenge på. Leeeenge. 

Min venninne (og superflinkis-skuespiller) Evy Kaaseth Røsten åpnet utstillingen med en nydelig tale som ble avrundet med en framføring av André Bjerkes dikt "Syndefall". Et magisk startskudd på en herlig kveld. Ellen og Sigrid (galleristene) holdt også en fin tale og hadde trikset fram no smooth mat fra Røros Delikatesser. Maten var laget i tråd med Flamme-temaet. Lokalmat med en sterk liten brodd. Digg!

Pressemenneskene lagde to fine saker om åpningen. Arbeidets rett sin sak kan du lese her, og Rørosnytt sin superfine sak finner du her. 

Men, nå er det nok prat. Nå er det på tide med litt bilder! (som jeg har maaaaassevis av takket være min dyktige fotosøster. Sjekk ut hennes firma Gerhardsen & Karlsen.)

Flamme-silketrykkene med kulltegninger på veggen.

Jeg valgte å ramme inn hele utstillingen med å tegne med kull direkte på veggen. Titlene på verkene og små illustrasjoner og skriverier var å finne i hele lokalet. Det var et konseptuelt punktum til det hele. 

Titler på tre bilder som sammen blir en liten statement.

"Brenn det" og "Varme hender"

De to verkene over her var de som møtte publikum i det de tråkket over dørstokken inn til galleriet. "Brenn det" er en installasjon der publikum kan delta. Jeg inviterer besøkende til å rive av en bit av plakaten som henger bak grillen, skrive ned (med kull) noe de vil glemme, knøvle lappen og legge den i grillen. På siste utstillingsdag så brennes alle vonde minner og/eller hemmeligheter. Vips. Quick fix.

"Varme hender" er det fysisk største verket i utstillingen og er allerede solgt. (hurra)

Sigrid og Ellen. Umulig å ikke bli glad i de galleristene der. 

Evy midt i "Syndefallet". 

Bare en bit,
og Eva var ild.
“Adam, kom hit!”
og Adam kom til,
og Adam gjør som hans Eva vil.

Jeg ble liksom bare stående så se på at det strømmet på folk. Herlig!

Mmmmmmmmaaaaat <3

Min bror. Min Mor. Min datter. Meg. En dame. 

folk <3

"Veien II" og "Veien III" ble vist offentlig første gang på Kunst og Kaos.

Her kan du lese mer om silketrykkene over her og hva de har med Åge Aleksandersen å gjøre. OOOooooooog her kan du kjøpe de... ;) 

"Lengsel". Solgt.

Prosess på glassdøren.

Jeg er alltid glad i å vise prosess. I denne utstillingen har jeg tatt med filmene fra silketrykkprosessen til trykkene i utstillingene. De ga, som en bonus, også en kul visuell effekt. 

"Først", "Men så" og "Ikke". Solgt.

"Et minne om varme"

Fokuserte folk.

Et hjerte i mengden <3

"Hjem"

"Gnist". Solgt.

"Tenker på deg". Solgt.

Looking

"Alene men ikke ensom"

Blomsterbarn

Alltid moro å se reaksjonene til folk som leser bøkene mine. :) 

Intervjuorama

Goooood stemning!

Bøker, pins og gestikulering.

<3 og <3

Det som er så kult med utstillinger er alle folkene du møter. Digger det. 

På hugget

Litt fornøyd med at verkslisten er på sjekkern.

Sigrid pakker kunst til folket <3 

Jeg koste meg masse og håper denne saken og bildene gir deg litt av samme trivselsfeeling jeg har i hjertet nå. Tusen takk til alle som kom, og tusen takk til alle som har engasjert seg på nett. Dere er kule!

Klem, Ståle.

3 vegger på 3 dager i Sverige

Gjengen i Wallery Gallery (som jeg lekte med tidligere i år) inviterte meg ned til Stockholm igjen for å male live på gatefestivalen Stockholm Street Festival. Det var stas. Fra 30. juni til 2. juli skulle jeg male vegg sammen en håndfull andre dyktige streetartflinkiser: Tristan Eaton (USA), Ludwig Lewinsky (SE), Amara Por Dios (SE), Iron (SE), Nano (SE).  

Det var ordentlig opplegg. Egen dressing room og greier. Ikke at jeg brukte det, men come on, det er kult da. 

<3

Jeg dro ned til søta bror for å male én vegg. Jeg hadde skisset ut en skisse på min kjære iPad, men jeg hadde snublet litt i formatet og trodde veggene var liggende. De var stående. Så jeg skisset ut en ny stående variant av samme idé. Jeg har tenkt en del på hvor viktig kroppskontakt er. Sånn på et generelt nivå. litt tabloid kan jeg si at barn som ikke får klemmer som små blir til presidenter som wrestler mot tvkanal-logoer på Twitter.. 

Vi mennesker er avhengig av kroppskontakt. Hormonet Oksytocin skaper bånd mellom mor og barn under fødselen, fremkaller følelser av tilfredshet, reduserer angst og gir følelser av ro og trygghet. I følge en av de tusen artiklene jeg leste om hormonet så er "Oksytocin veldig viktig for sosial interaksjon. Ved berøring av alle slag går oksytocin-nivået i blodet opp. Både den som berører og den som blir berørt skiller ut oksytocin, det er også en sammenheng mellom oksytocin-nivå og hvor mye man stoler på folk". Så jeg ville lage en vegg som handlet om akkurat dette. Dessuten synes jeg jeg var smart ved å lage et hjerte av to fingertupper som møtes. 

Forkastet skisse. Feil format, rett idé.

En kjapp skisse på samme idé. 

Amara og jeg var de første til å begynne. 

Jeg skisset opp figurene før jeg begynte å fylle bakgrunnen med Oksytocin-relaterte ord og sayings.

Slowly getting there.

Gøy å male med publikum. Folk tok bilder foran veggen hele tiden.  Noen var ekstra ivrige og ville late som om det var de som malte. <3

Etter fllere timer med blåtoner var det godt å klaske på litt hud og striper.

FERDIG! 

Jeg har den leie uvanen av å være effektiv og ble ferdig med veggen jeg skulle lage på tre dager på bare én dag. Da fant jeg det logisk å lage en ny vegg hver dag. Slik at festivalpublikummet kunne få noe nytt å se på hver dag. Dessuten er det kjedelig å hvile på laubærene.

Lewinski in progress, min (ferdig) og Amara in progress.

Tristan kjørte turistopplegget enda lenger enn meg. Han malte sin piece iført hjelm.

Apropos Tristan! For en gjennomhyggelig og superdyktig type. Fargeblind som dagen er lang, men lagde en trailer så fargerik og crazy at alt annet bleknet i forhold. 

STORT TACK ...till alla som kom och besökte @sthlmstreetfest i helgen! ❤️ Det blev minst sagt en blåsig start där vi fick byta ut ballongen mot en trailer av säkerhetsskäl. Men det gick ju bra ändå! Se här bara på det färdiga resultatet, mäktigt och grymt bra jobbat av @tristaneaton 💥👊🏽💥. Tack @magiccitystockholm, stort tack @sthlmstreetfest för att vi fick vara en del av festivalen! Och stort tack @hlstore som såg till att all våra gatukonstnärer (@ironartworks @lewinsky_who @staalegerhardsen @amarapordios @forortssafari ) hade färg, även till prova på-väggen som blev en stooor hit! Helt galet vilken efterfrågan det var då burkarna gick som smör i solsken. ☀️Nu laddar vi inför nästa livemålning där vi om en vecka får besök av en annan världsstjärna. Kolla länken i profilen så får du veta mer 👉🏽 @wallerygallery . Vi ses! . Mer info/kontakt: Ida@wallery.se ___________________________________________________________ #stockholmstreetfestival2017 #stockholmstreetfest #magiccitystockholm #hlstore #tristaneaton #stålegerhardsen #ironartworks #amarapordios #förortssafari #ludviglewinsky #wallerygallery #nashvillewallsproject #wallery #gallery #utställning #vernissage #urbanart #wallerygallery #comission #murals #streetart #contemporaryart #stök #tavla #affordableart #konst #streetart #streetartstockholm #artweek #streetartoftheday #graffiti #graffitiart

A post shared by Wallery (@wallerygallery) on Jul 3, 2017 at 11:08am PDT

Hvor var jeg? Ah. jo. Vegg to. Vel, det hadde seg sånn at det var Pride overalt i Norge den lørdagen jeg var i Stockholm. Og da var det naturlig for meg å lage en Priderelatert vegg. Love er Love, og alle bør behandles likt alltid. Jeg tenkte at alle bør ta et tygg av stolthetseplet akkurat den dagen. Uansett legning. Så jeg skisset ut denne:

iPad + Apple Pencil

Linet opp, klar for pride.

Underveis.

Vegg to, all done. 

Lewinsky fortsatt i prosess med sin (magiske) Trumpvegg, noen turister leker foran min vegg, og Amaras vegg er all done.

Dag tre. Søndag. En dag for å få litt påfyll før jeg malte en ny vegg. SÅ jeg turistiserte rundt i Stockholm og brukte et par timer på Moderna Museet. OMG så sjukt mye fett de har der. Spesielt utstillingen som er der akkurat nå med Marie-Louise Ekman. Bildene hennes og den verdenen hun opererer i var helt fantastiske. FANTASTISKE! Om du putter Christopher Nielsen, Pushwagner, Will Eisner, Harvey Pekar, Tone Birkeland og gjengen i Dongery oppi ei gryte og blander godt så kanskje du får noe som kan minne om det Ekman har kokt i hop. Herlig var det. 

Dette altså! Herlig!

Tre store stekeovner var logisk å fylle veggen med. På ekte. Logisk og kult. 

JA!

Et løst øre... Hu der Ekman hadde et løst øre. Ikke rart jeg relaterte til dama vøtt.

Jeg innrømmer lett at det føltes utrolig digg å se en slik naiv strek og rene flater som Ekman kjørte på med. Da min veggmaleristil skiller seg noe veldig fra scenen ellers. Det jeg lager er også naivt i formen men ikke innholdet. Betryggende og bekreftende å se denne utstillinga når de andre kjører på med gradients og skyggeleggingsskills fra en annen verden. Uansett, i tillegg til Ekmans magi var det kult å se en del klassikere også:

Jeg har nettopp lest ferdig en bok om Picasso, så det passet glimrende å se no snacks live. 

Jeg ble starstruck da jeg så det hang Kurt Schwitters originaler på veggene. 

Willhelm Tell maleriet til Salvador Dali hang der også. Bare sånn, "Ståle jeg er her jeg også, sånn btw". Jeg OMGiserte og ble 17 år igjen. Da jeg var 17 bodde jeg i en periode i Barcelona og malte. De to store innspirasjonekildene mine i den perioden var Salvador og Pablo...

Jackson Pollock koste seg på veggen han også.

Warhol, Lichtenstein, Slettemark og enda fler. 

Museet var absolutt awesome. Jeg kunne ha vært der i enda to timer, men det var på tide å gå tilbake til festivalen for å fargelegge siste vegg. 

Den siste veggen ville jeg kalle "I Love You Too". Og da ble dette motivet logisk:

<3

Forbipasserende mente det var brutalt å male over nymalte vegger. Jeg er til en viss grad enig. Men det er også befriende. 

Vegg 3, all done.

Det var supergøy å herje ei helg i Stockholm. Ente opp med å male fire vegger på ei uke. Tre i Sverige og én på Røros. Herlig hektisk og utrolig givende. Gleder meg til veggene som kommer.

Jeg spurte mine følgere på Facebook hvilken av de tre veggene fra Stockholm de likte best, da jeg fikk lyst til å lage en slags statistikk over hva som fenget der ute. 150 stk svarte, og jeg har snekret sammen mitt første søylediagram siden videregående:

Eple er digg

Folk var på et generelt nivå veldig positive til alle tre veggene, men det var nok "Piece of Pride" som gikk av med seieren. Jeg vet fortsatt ikke hvem jeg liker best. De har alle sin greie liksom. Trur jeg avstår fra å velge. 

Om du har en favoritt, gjerne fortell meg hvilken og hvorfor. 

Her kan du lese mer hva andre kulinger synes om de ulike veggene.

Klem Ståle

En vegg av bekreftelse

Jeg liker å male. Jeg liker å male vegger. Det er derfor superkos at galleriet jeg skal ha utstilling på senere i sommer,  Kunst og kaos, klarte å skaffe en vegg til meg på Røros. Jeg spurte de nemlig om de ikke kunne finne en vegg jeg kunne herje på for noen måneder siden. De sa det kom til å bli vanskelig, da det strengt tatt var verdensarvbyen vi snakket om. Men, noen måneder senere hadde de ikke bare funnet en vegg, de hadde fått sponset maling, fremskaffet honorar, overnatting og sågar fått kommunen til å lage et vaskeekte vedtak på at nevnte vegg skulle males av meg. Jeg er overveldet over hvor samarbeidsvillige og kule alle folka i prosessen har vært. 

Les mer om prosessen Kunst og kaos var igjennom for å lande vegg til meg her. 

Veggen ved kundeparkeringen til Sparebank 1 slik den så ut i mars, før jeg har herjet på den...

Midt i prosessen trengte galleriet en konseptskisse for å vise kommune, bank og skole (bygget brukes av skolen på Røros). Jeg satt akkurat da på flytoget på vei til Oslo for å møte et annet galleri om noe gøy som skal skje litt lenger fram i tid. Heldigvis hadde jeg alt tenkt ut en idé om tema så jeg kunne enkelt skissere ut tankene mine. 

Jeg er så glad jeg har iPad og Apple pencil. Det gjør det så lett å skissere.

Dagens ungdom retter opprøret innover i følge min venn (og flinkispsykiater) Anne Kristine Bergem. Det er et himla stort press. De skal være best i alt. Skole, vennegjeng, sport, fritid osv. Idéen med veggen er å lage en figur som former sitt eget selvbilde. Han skulle selv være ansvarlig for hvem han er. I tillegg synes jeg Janteloven til Aksel Sandemose er kjip, og i min dyptgående søken rundt temaet selvbilde, selvaksept, selvtillit og generell selvoppfatning snublet jeg over et dikt som tok tak i nettopp dette. Diktet heter "Du er enestående" og omtales gjerne som anti-Janteloven. Diktet er skrevet av psykolog Erling Førland. 

DU ER ENESTÅENDE

Du er enestående.
Du er mer verd enn noen kan måle.
Du kan noe som er spesielt for deg.
Du har noe å gi andre.
Du har gjort noe du kan være stolt av.
Du har store ubrukte ressurser.
Du duger til noe.
Du kan godta andre.
Du har evne til å forstå og lære av andre.
Det er noen som er glad i deg.

Om du leser hele diktet så kjenner jeg det blir litt for mye bekreftelse. Men jeg liker måten han tenker på og selv om masse ubegrunnet ros gir et ubalansert selvbilde kjente jeg at akkurat dette diktet skulle utgjøre bakgrunnen på veggen min. 

Men jeg ville ikke at det skulle være in your face aktig oppmuntring. Ikke sånn overcoachete. Men jeg ville lage en massiv vegg av gode ord som grodde sammen. Det er så mye drit og kjipe ting i mediebildet, så mange nettroll, så mye galle at jeg synes det er godt å lage vegger som kan fungere som oaser av trivsel og smilehull i hverdagene til de som ser de. 

Med meg på turen hadde jeg min kjære fotografsøster. Hun filmet hele turen og om alt klaffet kommer det en slags roadmovie fra hele opptrinnet etterhvert. Amanda (som søsteren min heter) jobber som fotograf i firmaet (sitt) Gerhardsen & Karlsen. Du bør på ekte sjekke de ut, hun og Sindre (kollegaen) er veldig flinke og snille. Snille flinkiser må man samle på. Nedenfor kan du se Amandas bilder fra min veggherjingsdag i Bergstaden 

Jeg begynte med å tegne opp figuren slik at jeg fikk plassert han der han skulle være.

Når jeg lager så store vegger er det viktig å hele tiden se veggen fra avstand. 

Grunning er boring, men viktig. (og litt fint)

Diktet påføres lagvis og ton-i-ton slik at det til slutt blir en massiv vegg og ikke enkeltstående utsagn.

Kunst & kaos sykkelen ventet tålmodig på mitt arbeid.

Dagen før jeg malte arbeidet jeg 20 av 24 mulige timer, så jeg var en smule kokt under hele maleprosessen (som tok 6 timer).

Veggen begynner å fylles opp. Jeg ble svett av alt arbeidet og tok av meg lua. Det skulle vise seg å være en stor tabbe. Jeg ser ut som en tomat i dag. #Solbrent

Journalister fra to ulike aviser og gallerist Sigrid følger med så jeg ikke gjør noen skrivefeil.

Utover dagen så dukket det opp så mange journalister fra så mange ulike instanser at det nesten føltes ut som en pressekonferanse i en periode. De lokale mediene Nea Radio, Rørosnytt, Arbeidets Rett og Fjell-Ljom hadde representaner innom i løpet av dagen, samt at NRK kom for å dokumentere det hele. Linker til de ulike sakene finner du nederst i denne saken. Moro og uvant mye oppmerksomhet under arbeidet. (Som regel bruker pressen å hive seg på etter jeg har malt ferdig).

Intervjupause i malinga

Men så snart intervjuene var ferdige, var det rett opp i stigen igjen.

Et velplassert hjerte.

NRK filmet deler av prosessen og slo av en liten prat. Jeg håper ikke dette blikket jeg gir journalist Jøte Toftaker ble med på reportasjen. 

Zzzz

Da bakgrunnen var ferdig, og figuren grunnet måtte jeg ta en pust i bakken. Jeg sovnet på asfalten. Lå der visstnok og snorket i 15 minutter før jeg igjen var klar for å herje.

Det var herlig å male med rødt etter å ha lekt med blått hele dagen.

Kunst & kaos damene dokumenterte under hele seansen og la ut ting underveis. Det var uvant men moro. Jeg er jo selv vant til å fore de sosiale flatene med slikt, men denne gangen kunne jeg bare fokusere på kunsten. 

NRK kom tilbake til veggen i det øyeblikket jeg sluttførte. Det var gøy. Så fikk de liksom med seg punktumet. 

Imaginær vasking i løse luften.

En siste sjekk fra skikkelig langt unna.

Ferdig vegg. Ferdig kunstner. Fine gallerister. 

Som en bonus malte jeg på noen parkerings P'er også. hehe.

Jeg må runde av med å si tusen takk til Kunst & kaos for fabelaktig tilrettelegging og oppvarting. Og takk til alle de fabelaktige menneskene på Røros som har støttet prosjektet og til publikum som gjorde at innboksen min i de sosiale kanalene sprengtes i går.

Her kan du lese mer om veggen, se film og /eller høre intervjuer (jeg oppdaterer når det kommer mer):

NRK
Nea Radio
Rørosnytt 1
Rørosnytt 2
NRK Dagsrevyen (!!) 

EDIT: -------> To aviser til <----- 

EDIT 2: SplitCity Magazine er på ballen.
 

Klem og high five, Ståle

Nymalt rallybil for veldedighet

Team Wonderlust består av tre jenter, Anne Marte, Britina og Guro, som skal kjøre Mongol Rally for veldedighet. De skal kjøre til Mongolia og samtidig samle inn penger til regnskogen og Flyktningehjelpen. Så da de lurte på om jeg ville male på bilen de skulle bruke, sa jeg selvsagt ja.

Jeg håper og tror du kan støtte prosjektet deres med en slant eller tre.  Jentene skal bruke de to neste månedene på å kjøre til Mongolia. Ruta er noe ala dette:  Norge – Sverige – Danmark – Tyskland – Nederland – Frankrike – England – Frankrike – Tyskland – Tsjekkia – Slovakia – Ungarn – Romania – Bulgaria – Tyrkia – Georgia – Armenia – Iran – Turkmenistan – Usbekistan – Tajikistan – Kirgistan – Kasakhstan – Russland – Mongolia – Russland …. altså omtrentlig 16 000 kilometer. Med en sliten Skoda. Men som jentene selv sier: "Null stress". Jeg for min del synes det er sjukt å tenke på. Det er en heftig dedikasjon da. Å bruke to måneder på å kjøre en mer eller mindre falleferdig bil i et kokko rally for å samle inn penger til veldedige formål. Jeg bøyer meg i støvet. 

Jeg takket selvsagt ja til å male bilen. Det var jo det minste jeg kunne gjøre. En fresh bil kan jo kanskje bidra til å øke pengestøtten til prosjektet. Har du husket å støtte de? I dag tok jeg med meg en dunge spraybokser og kjørte bilen ned til Ladekaia for å jobbe i nydelige omgivelser og lande en digg lunsj etter endt arbeid. 

Før jeg herjer med fargene mine.

Anne Marte fra Team Wanderlust hadde på forhånd tapet vinduer og alskens på bilen slik at jeg kunne komme til "dekket bord" og bare male i vei. Fotoflinkisene Gerhardsen & Karlsen var med for å dokumentere det hele. 

Den spede begynnelse.

Bakgrunnen i motivet in progress.

Idéen min var at jeg skulle lage en regnskog-jungel basert på tagging og kaos. Så en urban jungel. I denne urbane jungelen skulle tre figurer ha det skøy. I tillegg tenkte jeg at det er kult å kjøre cabriole (skrives det sånn?) i alt slags vær, så jeg malte en himmel på deler av bilen. 

Lag på lag på lag på lag.

En jungel av typografi, blader, strå og farger.

Det begynner å dra seg til.

En siste sjekk før figurene skal til dyst.

Figurtid

Burde hatt knebeskyttere.

Holder man hender blir man sterkere.

Det er en figur som chiller i jungelen på hver side av bilen, de holder hender og har det riktig så digg. På panseret er tredjemann og har skiltholdeansvar.

Ferdig bil med fornøyd fører inni.

Gladlaks på panseret.

Chill på rally

Det var veldig moro å male på bil. Spesielt gøy når det er til et så bra prosjekt som dette. Om du enda ikke har støtta jentene, gjør det nå. 

Klem, Ståle

Bestillingsverk for Åge Aleksandersen

Lang post, men verdt det. Lover.. 

Okei. Det skjer mye moro for tiden. Mye. Jeg herjer og leker på de flatene jeg kommer over. Alt fra artikkelskriving for Adresseavisen (for eksempel), veggmaleri for Pirbadet, bokskriving, gruppeutstilling, animasjonsfilm for Helse Midt-Norge, Livetegning av TV-sendinger, illustrasjoner for Redd Barna, kunstworkshop for UKM, illustrasjon for Det Norske Teatret og jobbing opp i mot separatutstilling på Røros i sommer. Samt flere ting jeg ikke kan snakke om enda. Det koker. Veldig. Masse.

Midt oppi denne kokingen tikker det inn en melding på Facebook: 

!!!!

Hva gir du meg?? Høvdingen av musikknorge vil prate med meg. Meg! Noen dager senere fikk jeg besøk i atelieret. Jeg ble selvsagt litt starstruck når en av Norges fremste musikere/tekstforfattere/kunstnere trer nyskjerrig inn i lokalene mine, men som alle andre jeg ser opp til var Åge nedpå, interessert og trivelig. De flinke er som oftest det. Det var en veldig hyggelig seanse. Vi pratet om alt fra Trondheim til utsikten fra der jeg jobber (jeg ser studioet hans fra atelieret mitt, og han atelieret mitt fra studioet sitt) og veggen jeg lagde på bakklandet i fjor. Men mest om kunst, og da spesielt Åge og Blekens nydelige samarbeid rundt Snøharpan. 

Uansett. Det Åge ønsket var at jeg skulle lage noe visuelt på turnetraileren hans. Han skal på turne i sommer og ønsket en trailer som var kul/fin/tøff/Stålete osv. Jeg fikk helt frie tøyler. Traileren er 11 meter lang og 2,40 høy. Om jeg ville male direkte på den eller whatever, det var helt og holdent opp til meg. 

Jeg tenkte at trailerdekor er gøy men midlertidig. Jeg ønsket å lage noe varig. Noe Åge kunne ha forever. for ever, ever. forever ever. Ja. Du skjønner. Så, det jeg foreslo var å lage et maleri på 4 x 1 meter som vi kunne avfotografere hos en superproff fotograf, og sende det til trykk hos bildekorfolka. Holder liksom ikke med mobilkamera og fænsi filter da altså.

Det synes Åge var lurt. Så, jeg stakk innom Albert for å kjøpe store linlerret jeg kunne sette farge på.

Tanken min var å bruke Åges egne sanger, melodier og tekster til å bygge opp bildet. Jeg fikk settlista (hvilke låter han og Sambandet skulle spille på turneen) og brukte den som utgangspunkt i verket mitt. 

BLÆH (den spede begynnelse)

På det overstående tidspunktet i motivskapingen får jeg alltid noia. Jeg hater det og tenker at jeg kommer til å dø. Men jeg har lært meg å stå i det. Ikke bli lurt av de indre (eller ytre) stemmer som mener det jeg lager er søppel. Tvilen kommer aldri tiltalte til gode når det gjelder prosessen i å lage et bilde. Nei, her er jeg beinhard og tro mot egne idéer.

Nå begynner det å ta form

Og godt er det, for jo mer jeg knar deigen jo bedre blir den. Dårlig selvtillit vaskes bort, og tryggheten trer inn. Da er det godt å male. Jeg har malt dag og natt og ca hver ledige time jeg har funnet. Blitt skikkelig kompis med bildet. Det er alltid det beste. Når jeg selv blir så glad i bildene jeg maler at det gjør vondt å gi de fra seg. 

Det nærmer seg ferdig. Siste tørking før ferdigstilling.

Hele veien mailet jeg prosessen til Åge, slik at han hang med i svingene. Det var like ulidelig spennende å vente på svar etter å ha sendt mail med hvor jeg lå i løypa. Men, det var like fabelaktig å se tilbakemeldingene hver gang. Det var som bensin på bålet. Da bildet var ferdig var også galleristen min Sissel, fra Galleri SG, på besøk for å hente andre bilder som skulle henge på Scandic Nidelven. Hun syntes også godt om verket og det var ekstra-bonus-digg. En faglig tommel opp liksom. 

Ferdig. Mangler kun signeringen.

Detalj 1

Detalj 2

Detalj 3

Detalj 4

Detalj 5

Da bildet hadde fått tørke ferdig stakk jeg til den alltid leende Jarle for å få lyssatt og avfotografert det på best mulig måte. For selv om verket jo er fire hele meter bredt skulle det jo bli over dobbelt så stort på traileren. 

Fokusert Jarle (ute av fokus) rigger lys i studioet sitt (som er så og si vegg i vegg med atelieret mitt)

Åge hadde en overraskelse til meg da han kom i atelieret for å se verket med sine egne øyne her om dagen. Han digga maleriet så mye at han ikke bare skal plastre det på traileren sin, å nei du, han lager hele sceneteppet (backdropen) med deler av maleriet. Det blir så fint det. 6 x 12 meter. Jeg må jo ta turen til konserten han skal ha med TSO i sommer for å se det hele live. 

Eira (min datter) hadde skolefri og fungerte utmerket som fotograf da vi skulle forevige overleveringen av verket. 

Verket heter "Veien" og maleriet (originalen) er Åge sitt. Men, vi tenkte at det hadde jo vært litt kult at flere enn Åge kunne henge deler av veien på veggen sin. Derfor har jeg laget grafikk i et begrenset opplag. Jeg har laget 2 ulike 5 fargers silketrykk du kan kjøpe og henge på din egen vegg. Disse trykkene får du kjøpt gjennom nettbutikken min, samt på Galleri SG, Galleri Krane, Galleri Fineart og Kunst & Kaos. Det finnes kun 100 trykk av hver og her er det snakk om førstekvinne/mann/hund til mølla. 

Jeg tenkte å ta dere med på grafikkprosessen. Det er en omstendig prosess. Jeg har valgt å lage "Veien" i en silketrykkvariant.

Fargeseparert film klar for overføring til silkeduk.

Åges original er bygget opp av to ulike lerret, derfor har jeg laget trykkvarianten på samme måte. To ulike silketrykk som til sammen utgjør hele motivet. Trykkene heter "Veien II" og "Veien III". Trykkene lagde jeg ved å skille ut svartfargen fra maleriet og deretter male de fire andre fargene for hånd.

Her maler jeg i sort det som skal bli blått i trykket. Jeg malte en film per farge per motiv. 

De ulike fargene klare til overføring på silkeduk.

Når alle fargene var malt på hver sitt transparente ark var det klart for å gjennomlyse arkene og overføre motivet på silkeduker. 

Nyvasket silkeduk klar for trykking.

Flinke Per Stene fra PS Serigrafi hjalp meg i trykkeprosessen. Nyblandet farge helles stødig på duken.

Brukte mye tid og energi på å blande rett farge. fem ulike fargetoner som skulle stå godt til hverandre. I tillegg dannes nye fargetoner ut i fra hvortransparent fargene er og hvilken rekkefølge de legges på det syrefrie bomullspapiret. 

Fargeutprøving

"Veien II" klar for kutting.

Ferdige silketrykk. Øverst: "Veien III" og "Veien II" nederst.

Vil du kjøpe et eller to trykk? Vel, her kan du kjøpe "Veien II" og her finner du "Veien III".

Jeg hadde satt utrolig stor pris på å høre hva du synes om bildene. Både maleriet og silketrykkene. Ooooog om du liker å følge med på hva jeg herjer med, samt har lyst på gode tilbud, og tips om alt fra utstillinger til hvilken musikk jeg synes du bør høre på så meld deg opp på NYHETSBREVET MITT. <3

High five, Ståle!

På dypt vann

Pirbadet ringte meg her om måneden og lurte på om jeg kunne male en 13 meter lang vegg de har satt opp i forbindelse med utbyggingen av Trondheims fuktigste storstue. Jeg sa som sant var, at det ville jeg helt klart gjøre. Jeg stakk en tur til svømmehallen for å se på veggen og pønske ut motiv.

Idéskissen.

Jeg drodlet mine tanker ned på et ark som jeg bar på innerlommen i en uke, slik at jeg kunne plukke fram skissen når som helst for å kjæle med den. (Ja jeg veit at det høres rart ut, men deal with it.)

Da dagen for å lage selve veggen var kommet, startet jeg ballet med å kritte opp motivet med pastellkritt. Det var innmari digg, for da fikk jeg laget motivet slik jeg ville ha det. Kunne prøve og feile i stort format. Godt. Jeg er vant til å hive meg rett på sprayingen, men siden klimaet i en svømmehall er heller fuktig valgte jeg bort spray helt og holdent denne gangen. Kun maling og bengalakk. 

Oppkritting fanget på film av Pirbadet sjølv. 

Da oppkrittinga var ferdig malte jeg kvadratmeter for kvadratmeter, mens svetten fosset. Det er så innmari varmt inne i en svømmehall altså. I alle fall når den er stappfull med folk. Jeg drakk nesten like mye vann som jeg brukte maling, sånn for å holde tritt med nisvettinga. 

En forbipasserende kid stilte velvillig som fotograf.

Det som er gøy med å male vegger mens det er haugevis av folk rundt er å se hvor glade veggmalingen gjør de. Selv før det er ferdig. Gamle som unge kom entusiastisk bort og viste interesse for det hele. Moro! Ungene lurer som regel på om jeg har malt alt selv, og om jeg har fått lov. De som er voksne er mer imponert over hvor kjapt jeg maler. Hehe. Jeg kan fortelle at jeg har malt hele veggen selv, jeg fikk lov og det tok meg 1,5 dag. :) 

Den største fargeflaten er dekket. Bare resten igjen. 

Jeg liker å lage veggmalerier som lager smil i ansiktene til de som ser veggene. Det er mer enn nok dritt i verden og i mediebildet, ingen tar skade av å få servert litt visuell kjærlighet i naiv strek. Det blir dessuten ekstra virkningsfullt når motivet er 30 kvm stort. Motivet jeg malte i Pirbadet heter "Dypfølt" og handler like mye om å tro på kjærligheten, som å jakte på det du higer aller mest etter, eller om å sette seg mål og nå de uansett hvor vanskelige forhold du opererer i. Vær ekte. Vær ærlig. Ikke gi opp, selv om du nesten går tom for pust. Da treffer du blinken i all plutselighet.

Enn det. Så mye tanker bak en naiv svømmedame. :) 

Alltid lurt å se ting fra avstand innimellom.

Huden begynner å poppe opp fra "lerretet".

Jeg digger forresten å ta mange bilder underveis. Gøy å se prosessen. Se stegene. Huske hvordan det var. 

Et herlig kaos. Men jeg har orden altså. Lover.

Slik så det ut etter dag en var over. 

Etter x antall timer i varmen var det på tide å hente i barnehagen. Så da fikk veggen hvile til neste økt dagen etter. 

Dag-to-mannen.

Outline får det hele til å poppe enda mer. 

Svømmerinnen (heter det det?) i sitt rette miljø

Detalj 1.

Detalj 2.

Litt mindre stæsj i forgrunnen. :) 

Veggen står der den står midlertidig og skal fjernes når den nye delen av svømmehallen er ferdig. Det går dog rykter om at den kommer til å få et nytt hjem til framtidige badegjesters glede. Det synes jeg er kult!

🤡

Jeg ble veldig happy med veggen, og synes det var moro å jobbe med "bare" maling og ikke spray for en gangs skyld. Hva synes du om det hele?

Gi et lite piiiip...

Her for noen uker siden fikk jeg en hyggelig mail i inboxen min. Et par huseiere lurte på om jeg ikke kunne fargelegge huset deres. Huset skulle rives om noen måneder og de ville at det skulle utstråle lekenhet og nestekjærlighet de månedene det hadde igjen. De håpet jeg ville hjelpe dem med det. 

Jeg takket selvsagt ja til utfordringen. Jeg har ikke malt noen vegger enda i år. Eller, jo jeg malte jo for ISFiT i januar, men det var innendørs. Jeg tok med meg trillebåra mi og trasket nedover (da jeg bor bare noen steinkast unna huset).

Legg merke til stigeføringen.. 

Jeg herjet i et par/tre timer uten å ha noen plan eller skisser. Så verket ble til mens jeg sto der i påskesola. Verket heter "Gi et lite piiiip..." Og inneholder tre karer som gjemmer seg for en kompis som leter etter beste evne etter gutta sine. 

Jeg knipset litt fotos etter endt session, men heldigvis rundet min fotosøster Amanda av dagen med å knipse resultatet med sitt fjonge kamerautstyr: 

For dere som vil se det first hand. Der er det.. 

Kunst, kos og kaos.

Det er bare å ringe inn datoen allerede nå: 25. juli er det vernissage på min neste separatutstilling. Det hele foreskjer på det sprudlende galleriet Kunst og kaos som ligger et halvt steinkast unna Røroskirka. 

Jeg og Caroline kjørte opp til Røros i går med en handfull silketrykk i bagasjen. Vi var innlosjert på det som må være verdens fineste pensjonat, nemlig Solheim pensjonat. Å tråkke over dørstokken i det huset var som å tre inn i en tidsmaskin. En sjarmerende og smilerynkefrembringende tidsmaskin. OMG så kos det var. Og betjeningen var så hyggelig og imøtekommende at jeg nesten følte meg hjemme. Slengte nesten beina på bordet liksom. Nydelig frokost også. Nei og nei, dit skal vi tilbake. That´s for sure.

Caroline nyter kaffe, utsikt og good vibes.

Sollys leker med interiør.

Det var ikke TV på rommet, men det var bøker overalt. Love it! 

Det var vakre detaljer uansett hvor jeg la blikket.

Jeg ble forelsket i plassen, og synes virkelig det var en opplevelse jeg vil ha flere ganger. Det var også litt kos at pensjonatet selv satte pris på vårt besøk:

Kult å ha besøk av forfatter og kunstner @staalegerhardsen. Tegning, bok og koselig beskjed i gjesteboka fikk vi og! Gleder oss til å se utstillingen hans på @kunst_og_kaos i juli 👍😀

A post shared by solheimpensjonat (@solheimpensjonat) on Apr 8, 2017 at 6:52am PDT

Før vi stakk innom galleriet hadde vi litt tid til å være turister. Spise vaffel, se på kirke og myse på andre gallerier og butikker. Jeg rakk sågar og sniksignere noen pappapermbøker på den lokale bokhandelen. 

Turist <3

Etter vi var ferdige med turisme stakk vi til Kunst og kaos for å vise fram silketrykkene og for å møte Nea Radio der jeg skulle fortelle hva utstillingen i sommer heter, og hvorfor den heter det. Intervjuet kommer på lufta i neste uke, så dere får vente til da med å få høre hva utstillingen skal hete.  

Gladlaks snakker om kunst på radio

LOL:

Men, selv om dere må vente med å høre hva utstillingen heter, kan dere jo få se de fem silketrykkene som er laget til utstillingen, og som fungerer som en slags oppvarming til den 25. juli. Disse trykkene vil, i tillegg til å finnes på Kunst og kaos, også komme til Galleri FineArt, Galleri SG, Galleri Krane, Bryggeutstillinga i Råkvåg og også i min nettbutikk. Etter hvert. Det med "Etter hvert" gjelder også priser, størrelser og andre detaljer rundt trykkene. 

"Leker med ilden" 

"Lidenskap"

"Kveldsmat"

"Kjærlighet på pinne"

"Foreldskelse"

Jeg er superfornøyd med trykkene. Er så happy med at jeg brukte så mye tid og energi hos PS-Serigrafi for å blande fargene heeeeeelt rett. Gjerne fortell meg i kommentarfeltet hva du synes om trykkene, kanskje du får en umiddelbar favoritt?

Men, som noen av dere vet, hadde jeg en konkurranse på min kjære Facebook page her om dagen. Der over hundre konkurransebidrag kom inn. Jeg skulle gi bort to prøvetrykk. Og nå har jeg plukket ut to stk av de 100something. Og vinnerne er....*trommevirvel*....

En stk "Kveldsmat" til hver av vinnerne.

.... Ann Therese By (for historien om bartebrenning pga takvelting) oooog Mona Berger (for 🔥)

Grattis! Ta kontakt så finner vi ut av overleveringen.
 

Hele flokken samlet.

 (Pssssst: jeg gir bort et ekstra trykk i radiosendingen som kommer på Nea radio til uka. Så for dere som ikke vant nå; Èn av dere får et trykk... Så be patient og lytt til radio.)

Husk:
1) Utstillingsåpning den 25. juli på Kunst og kaos
2) Lytt til Nea radio til uka
3) Fortell meg hvilket av motivene du likte best.

KvadrArt - Skandinavias største street art utstilling

I går tok jeg en snartur til Stockholm for å delta på åpningen av skandinavias største street art utstilling, KvadrArt, i regi av Wallery Gallery. Jeg var en av 100 kunstnere fra hele verden (eneste fra Norge) som stilte ut. Tidligere i år ble jeg nemlig invitert av galleriet til å bli med på hopprennet, og selvsagt sa jeg ja til det. Alle kunstnerne måtte lage verket sitt på et 110x110 cm lerret. På den måten ble det hele herlig ryddig i et 1000 kvm stort utstillingslokale fortelt på to etasjer bundet sammen med rulletrapper. Rulletrapper!

I tillegg til masse digg gatekunst var det hip hop konsert, spontan taggesession, beerpong, fri bar, sjømat, hyener, fire-fem dj´s, masse popcorn, en bil (!) og en aldri så liten brake dance battle. Det var superkos, og selv om jeg kom dit alene, ble jeg godt tatt vare på og møtte mange finfine folk. "Svenske tilstander" er i mine øyne kos, kram og high fives. 

Meg / verk

Jeg ble litt starstruck av at bildet mitt hang side om side med Insane 51 fra Hellas. Han er, vel ja, Insane... 

1500 gjester ble sirlig loset inn i lokalet av ryddige vakter. Sto ikke navnet ditt på lista, kom du ikke inn. Mitt sto heldigvis der.. 

Folkemengde

Masse god sjømat

Hyener. Love it! Les mer om de her.

Hip hop konsert på gulvet midt i crowden. Akkurat sånn som det skal være. 

Nyfiken på Nyfiken

Så innmari fett å se sånne dongeryvester igjen. Lenge siden jeg har sett noen bruke sånne. 

Jeg vurderte å kjøre hjem et sekund der.. Men kom på at det var kjipt å brenne inne med flybillettene hjem. 

Flere bilder, og en dude med sjukt kul outfit. Jeg måtte gi han et kompliment, og endte opp med å henge med han og flokken hans resten av kvelden. Skriver mer om det nedenfor.

Det siste jeg gjorde i Trondheim før jeg fløy til Stockholm var å holde et foredrag på NTNU. Det var vanskelig å ikke sovne på vei til utstilling, da å foredra jo tømmer kroppen litt. Men, jeg klarte meg fint og når jeg kom dit ble jeg som nevnt tatt i mot med åpne armer. Og gallerist Ida, sørget for å hooke meg opp med Krister (mannen med den nydelige outfiten) og Ziggy (Sveriges første og største graffitikunstner.) Krister er flinkismusiker og lager, i tillegg til egen awesomenes, blant annet prisbelønnet filmmusikk, varmer opp for Beyonce, musikk til reklamer for store brands som Chanel, Lagerfelt, H&M og alle de der. Sjekk ut musikken hans. Han har helt sikkert laget noe du har hørt. 💚 Krister og Ziggy tok vare på meg og viste meg hvordan Stockholm virker om natten. Stockholm virker bra om natten. Veldig! I tillegg til at de var helt fabelaktige mennesker som raust delte av seg og sitt var de herlige verter. Jeg følte meg hjemme i Stockholm i går. Det skal de og gjengen deres ha stor takk for. 

Ziggy og jeg ber om hjelp i baren.

Rulletrapp = <3

Mer hyener.

Legendefisken PEZ var også representert <3 DET gjorde meg glad! 

"Nyfiken Gul Blå" 110 x 110 cm. 

Se der, nå kan du kjøpe norsk kunst i Sverige om du vil.. 

Jeg var herlig anonym i alt kaoset med alle folkene. Alle kjente alle. Jeg kjente ingen (enda). Helt til jeg plutselig støtte på noen superhyggelige nordmenn. De ble oppriktig glade for å se meg og kunne fortelle at de hadde full kontroll på hva jeg herjet med til en hver tid (Takk sosiale medier <3 ) Det var veldig veldig stas å få møte folk som satte pris på meg og mitt også i det store utland. Så, Joakim og Joakim, takk for deres entusiasme. Den taes med videre. Lover!

En litt for ivrig meg og galleristene Ida og Jimmie

Spontan breakdance battle <3

Plutselig var alle writere og bombet ned noen ledige lerret. Herlig. 

Det har vært et slitsomt døgn. En svipptur til Stockholm liksom. Men det var så innmari verdt det. Herlige mennesker. Inspirerende mennesker. Kul stemning. Og ikke minst: Mye fet kunst. 

Takk for meg Stockholm! Jag kommer tillbaka!