Fem dager i Berlin â dag 5
Takk for nÄ Berlin. Det var gÞy.
Vips, sÄ var jeg i Sverige igjen. Ja, jeg veit at jeg ikke bor her og at det da betyr at reisen ikke er slutt, men come on.. NÄr jeg kommer hjem vil jeg heller henge med kona enn Ä skrive her. Derfor skriver jeg siste Berlinkapittel for denne gang her pÄ Arlanda. Det sitter dog noen Tyskere her og snyter seg (og snapchatter det til sine venner...), sÄ det er litt som Ä vÊre i Berlin.
Jeg startet dagen i dag med Ä spise opp all maten de hadde pÄ hotellet. Jeg mÄtte tyne siste lille bit av luksus ut av plassen fÞr jeg dro, sÄ de fikk virkelig kjÞrt seg de kokkene.
Litt av monsterfrokosten.
Fuck, nÄ fikk jeg melding om at flyet er forsinket. HÞrer rykter om massive snÞmengder i Trondheim, sÄ dette blir spennende. Kanskje jeg blir svenne banan for life. Uansett, Etter frokost var det selvsagt tid til Ä pakke ned kontoret mitt. Litt vemodig. Mest godt.
Rester etter kreativ utfoldelse i fremmed by.
Jeg skreiv kort til ungene og satte med pÄ en eller annen U bahn for Ä finne flyplassen.
Artsy kort til kidsa <3
Vel fremme pĂ„ flyplassen sĂ„ jeg politi med freakings gevĂŠr. Det gjorde at jeg valgte Ă„ trĂžste spise en curry wĂŒrst. Dessuten hadde jeg lovt min venn Aasmund Ă„ spise en curry wĂŒrst for han, men enda ikke gjort det. SĂ„ Aasmund denne er til deg:
Det smakte som det sÄ ut.
Etter wĂŒrsten satt jeg meg pĂ„ flyplassgulvet og jobbet med idĂ©er til et kunstprosjekt jeg vurderer Ă„ gjĂžre noe med. Det ble faktisk noen timer med drodling pĂ„ gulvet fĂžr vi flĂžy mot Skandinavia. Vi landet samtidig som solen gikk ned. Det var litt kos.
Men, nÄ er det nok. NÄ skal jeg sjekke hvor mange som har stÞttet Kickstarterprosjektet mitt siden i gÄr. Krysser fingrene for at det er noen flere enn 4 (som det da var i gÄr). Drumroll...
Fem dager i Berlin â dag 4
Takket vÊre et mÄltid fra Vietnam ble det ogsÄ i dag konsumert en dunge kunst.
Dag fire startet skjelvende og tregt. Fri bar er ikke en bra ting. Dagen i dag ble derfor litt amputert i starten, men min venn AsbjÞrn sÞrget for Ä skremme vekk bakrusen med Ä invitere til lunsj pÄ Monsieur Vuong. En diggorini plass for Vietnamesisk fÞde. Litt kvass nuddelsuppe og glasscola gjorde jobben.
Greit Ä vÄkne til liv med litt rÞverhistorier over et godt mÄltid.
Etter maten gikk vi til en bakgÄrd (OMG sÄ sjukt mange fete oaser av noen bakgÄrder de har her i byen. Virkelig digg utnytting av byareal!) for Ä kjÞpe litt kaffe. FÞr AsbjÞrn fulgte meg til museumsÞya sÄnn at jeg kunne fÄ min dose kunst i dag ogsÄ. BTW: Jeg sitter Ä hÞrer pÄ AsbjÞrns herlige podcast "Kompasset" mens jeg skriver dette, det er helt klart en podcast du bÞr fÄ med deg.
Uansett, jeg plÞyde igjennom en stor mengde kunst i dag ogsÄ. FÞrst ut var Neues Museum. Der jeg fikk et omfattende innblikk i sargofager, bronsjealderkunst, verktÞy, hatter, statuer og selvsagt Nefertiti. Den vakre Nefertiti. Jeg tok ikke sÄ mye bilder, men som alltid ble jeg imponert av den mektige arkitekturen.
Etter en tur i skulpturbonanzaen var jeg sugen pÄ Ä se maleri. SÄ da passet det bra at Alte National Galerie lÄ et steinkast unna. (Nei, jeg kasta ikke stein.. Jeg lover) Jeg digga Ä kunne gÄ rundt Ä se pÄ all den herlige kunsten. StÄ i samme rom som de store. "Hva gjorde du i dag da StÄle?" "Jeg hang med Van Gogh, Monet, Manet, Liebermann, Gauguin, Degas, Rodin og enda flere"... Enn det, Ä bli starstruck av Ä se bilder. (Ja jeg vet Rodin var skulptÞr, men jeg ble starstruvk jeg as). Jeg gikk faktisk sÄ nÊre noen av bildene for Ä se pÄ nyanser og penselstrÞk at jeg utlÞste alarmen.. sorry mamma. Jeg fikk kjeft pÄ tysk av en streng liten mann med comb over og for stor dress. Heldigvis fikk jeg fortsette Ä titte, men jeg turde ikke studere penselstrÞkene sÄ nÞye lenger.. Men jeg blir sÄ imponert over hvordan de fanger lys. Jeg digger det nÄr bilder har et lysspill. Bruker hele spekteret. Noen av favorittbildene mine pÄ dette museet var alikevel de bildene som sÄ halvferdige ut. Det var noen portretter der bare ansiktet var malt ogsÄ var resten skisset ut med blyant pÄ mÞrk linduk. Herlig effekt. BÄde Liebermann og Lenbach hadde noen sÄnne "Halvferdige" portretter. FÞkkings bjutifull. Digger at ting ikke blir pent. Pent er kjedelig. Anyhow, her er en hÄndfull inntrykk fra Alte National Galerie:
Digger mÄten malingen er lagt pÄ her. Spesielt pÄ sverdet.
Bildet som gjorde at jeg fikk kjeft av vaktene og at det ulte fÊlt pÄ hele museet..
PenselstrĂžk <3
Se sÄ levende! Det formelig bobler pÄ lerretet.
Vincent <3
Bakklandet Blomster bĂžr begynne Ă„ male ukens bukett. Just saying. <3
Rodin har en variant av denne pÄ gravsteinen sin ogsÄ.
Se pÄ denne. Se pÄ den. SÄ lett og ledig i strÞk/strek Ä underlaget fÄr masse plass. Sjukt nydelig.
Jeg sa meg fornÞyd med museumsrunden og gikk for Ä se om jeg fant no gaver til ungene. Men det viste seg at gavekjÞping mÄtte vente, jeg fant nemlig et shcvÊÊrt hus fylt med kontemporÊr sweetness. Masse navn jeg ikke aner noe om, men mye forfriskende kokkoting i tre etasjer. Se selv:
Det var dag fire. NÄ skal jeg se litt Narcos pÄ hotellrommet, sende en sukkersÞt melding til kona og legge meg Ä sove. Jeg mÄ jo vÊre litt kvassere i formen i mÄrra, mye reising i vente.
Â
Fem dager i Berlin â dag 3
Lansering av bokprosjekt, besÞk pÄ jÞdisk museum og et dykk ned i en fri bar...
Jeg mÄ bare begynne med Ä si beklager. Denne posten skulle blitt postet i gÄr. Men, det har sine nok sÄ logiske grunner til at denne kommer en dag for seint. Les videre, sÄ henger du med pÄ logikken.
Jeg startet hardt pÄ dag 2. Gikk sÄ mye at de stakkar fÞttene mine vurderte Ä legge opp. Derfor var jeg lur og startet dag tre med en erkesunn frokost og noen timer jobb pÄ "kontoret"
Like fÞr jeg la ut mitt andre bokprosjekt pÄ Kickstarter. NervÞs.
Jeg satt Ä fintunet og lagde Kickstarter-film og alskens, for jeg bestemte meg for at jeg hadde hatt det nye bokprosjektet mitt for meg selv lenge nok nÄ. Det er overraskende dritskummelt Ä legge ut boka. Det gikk jo sÄ bra sist gang, men det er jo ingen garanti for at det skal funke nÄ? Dessuten hÄper jeg pÄ mer penger, og det krever at flere folk bidrar pÄ et tidlig tidspunkt. I skrivende stund har 4 vakre sjeler spyttet penger inn i prosjektet, jeg hÄper det kommer flere. Da prosjektet er 3% finansiert nÄ. 97% igjen. :) Har sÄ trua pÄ denne boka. Les mer om boka og se filmen her:
Brukte som nevnt fÞrste del av dagen pÄ Ä fÄ denne babyen ut i verden. Deretter var det ut i regnet for Ä finne kunst. Jeg hadde sett meg ut ett museum og ett galleri. Det fikk holde. Jeg skulle ogsÄ mÞte min venn Christian som jobber som fotograf i byen. Vi skulle pÄ utstillingsÄpning senere pÄ kvelden, sÄ ett galleri og ett museum hÞrtes mer enn nok ut. PÄ vei til fÞrste stopp, Det jÞdiske museumet, var det et par-tre nydelige vegger.
PÄ vei til museet fant jeg ogsÄ et par stengte gallerier og en mann som tydeligvis bare tenker innenfor boksen..
Humorfaglig snikfoto.
PÄ det jÞdiske museet var det sjukt strengt opplegg. Flyplassvibber. Men etter Ä ha kommet meg igjennom sikkerhetssjekken sÄ kunne jeg la meg bergta av den nydelige arkitekturen. Massiv, konseptuell og ren. Jeg ble veldig preget av stundens alvor. Det var forferdelig Ä lese alle de personlige historiene til enkeltskjebner under andre verdenskrig. Mine tanker gikk til Syria og alle andre krigsoffer der ute. Mennesker mÄ virkelig slutte Ä vÊre onde. Vi mÄ aldri glemme det onde som har vÊrt, slik at vi ikke gÄr ned den veien igjen. Ever. Et rom i museet gjorde meg fysisk kvalm. Det var et rom med eneste lysinnslipp fire etasjer opp. Poenget var at man skulle fÄ fÞle hvordan det var i en forbrenningsovn. Eller, jeg fikk den fÞlelsen i allefall. Har aldri hatt klaus fÞr, men der fikk jeg det umiddelbart og ble sÄ tung til sinns at jeg mÄtte ut derfra fortest mulig.
Arkitekten har tegnet det hele rundt diagonale linjer. Leste en del om det og tankene var veldig spennende. Jeg orker ikke Ä gjengi alt her, men drar du til Berlin, besÞk dette museet. BÄde pga den historiske viktigheten og arkitekturen.
Store, harde flater med gjennomtenkt innslipp av naturlig lys. Mektig!
Nydelig!
Dette var en av mange historier som rÞrte meg. Den grafiske designeren Friedrich Taussig ble tvunget til Ä tegne div dokumenter for Tyskerne, men i det skjulte malte han smÄ malerier av konsentrasjonsleiren han satt i og gjemte maleriene i veggene. Det lille maleriet i bildet er av en forbrenningsovn. :(
Det var sÄ mye tungt stoff. Viktig stoff. Jeg ble litt matt. Men jeg ble litt glad av Ä se ungdommen svampe til seg utstillingen med stÞrste alvor.
Youth
Det var svÊrt befriende Ä se den utstillingen som var i andre etasje i museet. Den tok for seg de klassiske vitsene "A Muslim, A Christian and a Jew" og trakk likheter mellom folk og religioner. Vi-er-alle-like-aktig opplegg. Og med en strek som var en blanding av tegneserier i avisen pÄ 50-tallet og street art. Jeg likte det. Fikk ledd litt oppi alt alvoret. Det er godt Ä se at humor kan brukes ogsÄ i slike settinger. Jeg liker nemlig humor. Det fÄr meg til Ä le.
Etter Ä ha runda det jÞdiske museet trasket jeg til et galleri som skulle ha en fet samling kontemporÊr kunst. Men selvsagt var det stengt. SÄ jeg bannet litt inni meg og tok heller banen for Ä treffe min kompadre Christian. Vi hadde ikke mÞttes pÄ Ärevis sÄ det var mye Ä ta igjen.
<3
Etter litt catching up stakk vi til Urban Nation Berlin som hadde utstillingsÄpning. Det var packed med folk. PÄ ekte. Stappfullt.
Jeg var linselus og frekventerte den frie baren mer enn hva som sundt var. SmÄbarnsfedre og fri bar er ikke en sÄkalt "hÄnd i hanske". Der er mer som ugle i mosen. Jeg prÞvde Ä ta bilder av kunsten, men det var sÄ sjuuuukt mye folk sÄ det ble som det ble. Vel, folket forsvant brÄtt da en av de besÞkende hadde kastet fra seg en stinkbombe i lokalet. Plutselig lukta hele galleriet dritt. Men med litt gjennomlufting, og gulvvasking sÄ ble det finfint igjen. Men da var det pÄ tide Ä sende unge herr Gerhardsen til hotelsenga. Han hadde fÄtt for mye av det gode. Han rakk dog Ä bli starstruck av Ä mÞte en av 1up gutta, da han tilfeldigvis sto i dokÞ bak han. Og det luktet fersk tag pÄ do.
Rosa gladlakser
Vel, det var dag tre. En svÊrt sÄ omfattende dag. Moro fra start til nesten slutt. <3
Â
Fem dager i Berlin â dag 2
Dag to inneholdt over 20 000 skritt og noe som fĂžles som like mange galleribesĂžk.
Velkommen til dag 2. Her er dag 1 (om du skulle Þnske Ä begynne pÄ begynnelsen). Eller, jeg mÄ jo skrive litt mer om hva som skjedde i gÄr etter at jeg publiserte bloggen. Ikke at det var sÄ himla oppsiktsvekkende, men jeg skriver en gang denne bloggen for Ä LOGGE turen, og da kan jeg ikke ha sorte hull og/eller vakuum i historien. SÄ, tilbake til i gÄr.
Jeg hadde mest lyst til Ä sitte pÄ hotelrommet og se hip hop dokumentar. Men, sÄ kom jeg pÄ at jo strengt tatt var i Berlin, og at jeg burde stikke ut for Ä se om jeg fant mat og noe Ä tegne. Det gjorde jeg. Jeg stakk ut i regnet og trasket forbi den ene restauranten etter den andre. Russisk, Tyrkisk, Kinesisk, Italiensk. Ingenting fristet. Dritsulten og kresen. Mye vits.. SÄ jeg endte opp med Ä gÄ litt rundt pÄ mÄfÄ. Blikket vandret. SÄ pÄ skilt og graffiti (noe av det gÞyeste jeg vet Ä gjÞre i nye byer. Svampe inn graffiti og skilt. Er sÄ mye fint, men like mye stygt. Og alt inspirerer.) Mens jeg gikk der og myste mot regnet sÄ jeg plutselig en dame som glÞdet. Ja, ikke metaforisk men rett og slett glÞdet. Hun var opplyst so to speak.
En hellig kvinne i luften?
Jeg fikk sakrale assosiasjoner og knipset hurtig et foto fĂžr jeg passerte ryggende. Det viste seg Ă„ vĂŠre alt annet enn jomfru Maria eller en av hennes sĂžskenbarn, det var bare en vanlig nyhetsreporterdame med kreativ plassering for annledningen. Kameralyset gjorde at hun pĂ„ avstand sĂ„ ut som hun gjorde. Skuffet, men ogsĂ„ lettet gikk jeg videre og hadde lĂžsningen for hva jeg skulle spise krystallklart for meg. CurrywĂŒrst.
Under all den curryketchupen ligger det no pĂžlser.
Jeg endte opp med Ä spise maten min pÄ gata sammen en flokk punkere som just hadde vÊrt pÄ en eller annen svÊrt sÄ bra konsert (etter den glade mÄten de spiste mat pÄ Ä dÞmme). Etter inntatt pÞlse stakk jeg til hotellet for Ä lounge litt i de sjukt digge sofaene de har, drikke pale ale og tegne what ever.
Det er aldri feil med Sufjan Stevens pÄ anlegget, en pale ale i glasset og en rolig tegnesession i en dyp sofa.
Baren
Etterhvert forflyttet jeg meg til baren og tegnet litt der ogsÄ. Men sÄ fikk jeg litt noia. Hvem pokker var jeg til Ä sitte Ä tegne alle de folka liksom? (jeg tror det var alle pale alene som gjorde at jeg freaka bittelitt ut. Men jeg lÞste det lett:
Self
Jeg tegnet meg selv som tegna dem. Da ble det likt for alle. Case closed. Men selvinnsikten tok meg i nakken og ba meg gÄ pÄ rommet. SÄ da gjorde jeg det. Jobbet med boka og endte opp med Ä se pÄ Narcos til jeg sovnet.
FÞr jeg kom meg opp pÄ rommet tok jeg bilde av bakgÄrden pÄ hotellet. Bare sÄnn for Ä ha gjort det. #turist.
kos
Phu. SÄnn.
Dag 2:
Dagen startet med at jeg mÄtte gÄ ned trappa (sic!) fra senga og ned til badet pÄ rommet. Etter litt snubling og rengjÞring var det tid for en nydelig, og da mener jeg ny de lig, frokost. Sikkert bÄde kortreist og Þkologisk og miljÞterapautvennlig og alskens. Og kaffen var himmelsk. Nesten sÄ god, at jeg vurderer Ä legge meg nÄ for Ä raskere fÄ kaffe i morgen tidlig.
En utfordring for morgentrĂžtte fugler.
Etter frokost var jeg klar for input. Jeg skulle se street art, jeg skulle se kunst, jeg skulle oppleve Berlin. Jeg hadde en plan. Mange gallerier lÄ i lÞypa. Jeg bommet pÄ alle... Men fant heldigvis sjukt mange andre <3 Det fÞrste jeg gjorde var Ä ta et passfoto av meg selv i en fotoboks som tilfeldigvis sto plassert pÄ en litt sliten stillas ikke langt unna hotellet. Det ble en prÞvelse. BÄde fordi det blÄste regne og faenskap rett inn i boksen og fordi jeg mÄtte vente i fem minutter pÄ at bildene skulle bli ferdig. Jeg startet min lille ekspedisjon med fem minutter venting. (ja det hÞres lite ut, men come on. Det fÞÞÞÞltes lenge.)
SÄnn ser det ut nÄr man prÞver Ä ta bilde i liten kuling med regn og storm i kastene.
Etter fem minutter i pinsel gikk jeg rundt og knipset bilder av street art og graffiti som inspirerte. Enten pÄ den ene eller den andre mÄten. Fargebruk eller strek, eller kombinasjonen eller ja. Inspirerende var stikkordet:
De ulvene (eller revene) hadde no dada-aktig Fiske-preg over seg. I alle fall sett opp imot resten.
Herlig kaos. Levende. Organisk. Fylt til randen med historier.
Moro at de har bygget fuglen av skrot fĂžr de malte den.
Jeg veit ikke jeg. Det var noe herlig med streken. SĂžmmene. ĂrehĂ„ret.
Etter en god dunge gatekunst befant jeg meg plutselig pÄ en storslÄtt plass med Joniske sÞyler og omfattende bruk av spir og kupler. Der, midt oppi all denne arkitektoniske storheten var det et galleri som stilte ut noe som traff meg i hjertet. Nemlig: Prosess. Alt var selvsagt pÄ tysk, men Galerie Im Trum var helt klart en fin fin plass Ä starte min gallerirunde. Galleristen gjemte seg nÄr jeg kom, men jeg fikk titte i ensomhet. Det var fint det ogsÄ.
En bit av utstillingen "Work Play Display
Peres Projects var et enda fetere galleri. Stort, luftig og rett go slett digg. Der hadde amerikaneren Dan Attoe utstilling med sine oljemalerier. Ved fÞrste Þyekast synes jeg de var ok. Litt sÄnn, fine malerier av natur som jeg etterhvert glemmer. Men luringen Attoe hadde tatt med seg humorenn inn i bildene sine. Og da er jo jeg solgt. Om mann gikk nÊre nok maleriene sÄ dukket det opp fiffige detaljer gjerne malt i sÞlv, med noe som mÄ vÊre verdens minste pensel. Jeg likte opplegget jeg. Og nÄr jeg fÞrst var nÊrmere bildene fikk jeg nyte penselstrÞk, drypping, lag, og hele hopprennet. Takk gode Trude for at jeg ikke avfeide bildene pÄ avstand (noe jeg lett kunne ha gjort da selve motivene ikke var min bag).
Et av maleriene. Ikke helt min kopp te. FĂžr jeg gikk nĂŠrmere...
..vips: Min kopp te!
Oppstemt etter Ä ha hengt pÄ Peres Projects, og slÄtt av en lang prat med bÄde skrankefolka og direktÞr tuslet jeg videre ned Karl Marx sin AllÚ og fant en café som hadde en slags offesiell Marxutstilling, som var sÄ dritakjedelig at jeg ente opp med Ä bruke mer tid pÄ Ä beundre caféskiltets typografiske trivsel enn den nedstÞvete biten (helt sikkert veldig viktig, men akk sÄ kjedelig satt opp) historie. Men, hey, kul typografi skal man ikke kimse av.
Skulle nesten ha sett det i mÞrket ogsÄ vettu, men det gidda jeg ikke Ä vente pÄ altsÄ.
SlukÞret humpet jeg videre. Men det tok ikke lange tiden fÞr jeg oppdaget Capitain Petzel. Jeg lÞp over gaten (ja jeg sÄ meg for, men det var ikke noe fotgjengerfelt i umiddelbar nÊrhet sÄ det var det nÊrmeste jeg kom en Jason Bourne scene.) og entret bygget. Der inne ble jeg mÞtt av odigre malerier. Eller, det var store lerret med pÄ printet og sjukt pixlete motiver som det var malt oppÄ. En morsom teknikk. Det at motivene i tillegg var en slags hverdagsrealisme kjÞrt igjennom kjÞttkverna og drapert i dropshaddow gjorde at taktiliteten i verkene ble veldig spesielle. Eller, jeg tok ikke i dem, sÄ jeg kan bare forestille meg det. Det ble sÄ mange nivÄ at jeg svimlet. Kunstneren bak alle de kokko verkene er Pieter Schoolwerth. GjennomfÞrt og imponerende opplegg. Her ogsÄ var det digg Ä se verkene pÄ avstand vs. nÊrt hold. Etter Ä ha googlet kunstneren sÄ merker jeg at jeg liker de tingene fra tidligere i hans karriere bedre enn det jeg sÄ i dag. Men, det er meg. (det betyr ikke at jeg ikke satt pris pÄ det jeg fikk se i dag altsÄ.)
Digital pixelbonanza med pÄmalte felter
NĂŠrbilde
Disse vakuum 3D bildene likte jeg bedre enn de pixlgreiene. Disse var sÄ rene men likevel fylt med action. Fragmentert hverdag. Det var fÞlelsen jeg satt igjen med etter Ä ha sett utstillingen her.
Shit, dette blir en laaaang blogg. Men.. det har vÊrt en laaaang dag. Stappfull av inntrykk, sÄ det mÄ jeg tÄle. Du ogsÄ. Vi rekker en kunstpause i all kunstpraten:
Enig.
Etter Ä ha gÄtt pÄ meg bÄde lumbago, brokk og leddgikt skjÞnte jeg at det var pÄ hÞy tid med litt for. Etter tips fra Elmgreen & Dragset (jeg fikk typ 350 Berlintips av dem, sÄ dette var en av de) gikk jeg for asiatisk for pÄ Chen Che. Fytti katta det var lurt. Nydeligste maten. Jeg begynte Ä tegne folk og interiÞr, men gadd ikke fullfÞre. Maten var for god til Ä drive Ä sysle med tusj og papir.
DIGG!
"Maten var sÄ digg at jeg ikke orker Ä tegne mer."
Etter maten fant jeg endelig en slags koagulering av gallerier. Ei gate (Auguststrasse) med nesten flere gallerier enn hus. Noen av galleriene var crap, andre sjukt kule. Her er bilder fra ca alle:
Aquabit Gallery. Herlig liten plass med inkluderende og trivelige folk. FĂžrste galleriet jeg har fĂžlt meg hjemme i i Berlin.
En okseaktig type pÄ Anaid Art Gallery. Jeg pratet egentlig mer med innehaveren enn hva jeg sÄ pÄ verkene. Han var sjukt flink til Ä fortelle meg om alle andre galleri i gaten sin. Bra fyr.
Fikk litt Bjarne Meldgaard feeling av bildene som mÞtte meg Salongalerie. Men det var bare fÞrsteinntrykket, for det var lite erigrerte lemmer og rosa pantere her. Dette var faktisk en herlig utstilling med bare damer. En forrening for tyske kvinnelige kunstnere fyller 150 Är i Är og galleriet her feiret med Ä ha en utstilling med bare kvinner. Digg!
Etter en liten dunge gallerier snublet jeg over min favorittbutikk i Berlin. (Ja, jeg har vÊrt her fÞr. Flere ganger. Selv om denne sjukt detaljerte bloggingen kan antyde noe annet.. men ja.) Favorittbutikken = do you read me. Hellige hamster sÄ fet den butikken er. Jeg vil kjÞpe alt. Men klarte Ä bare handle tre magasiner/bÞker. Etter handel, sÄ vandret jeg videre. Og fant et galleri som hadde en utstilling som fikk meg til Ä le forblÞffet og riste imponert pÄ hodet. Galerie Deschler hadde en utstilling med hÄndarbeid. NÄl, trÄd, strikkepinner, vev og alskens hadde kunstnerne brukt for Ä lage denne supersmashing utstillingen. Nedenfor fÞlger en liten dunge bilder. Folk as, de er sÄ fine innimellom!
En rÞd trÄd (eller tusen)..
NĂŠrbilde. <3
Herlig sart.
NĂŠrbilde (insert wow here).
Dette verket synes jeg var herlig smart.
Dette verket la jeg i wtf/lol bagen.
Noen ganger var galleriene i seg selv kulere enn kunsten i dem. Men det var egentlig greit. Her eksemplivisert med Galerie Eigen + Art.
Damien Deroubaix viste tegninger og noe som lignet pÄ tresnitt i et galleri som var ubemannet. Eller det satt noen pÄ bakrommet, men de var ikke interessert i Ä vise fram kunsten sin. SÄ..
Et galleri viste noen svÊrt kjedelige fotografier. Det eneste positive med dem (oi, nÄ var jeg streng.. sorry. Jeg var lei og hadde gÄtt langt.) var at de minte meg pÄ utstillingen jeg sÄ tidligere pÄ dagen pÄ Peres Projects. Jeg gikk nÊrmere for Ä se om det var noe LOL pÄ lur. Nei. Det var det ikke. On to the next one..
Utenfor de to kjedelige galleriene, som sikkert hadde vÊrt superduper om enten A) betjengingen hadde vist seg, eller B) det var noe insane kult pÄ veggene, var det en strÞmboks som ga meg glede.
SÄnne ting liker jeg. Smart bruk av bybildet. Jeg mistenker at det er StrÞk som har gjort det, men er ikke helt sikker. Kanskje jeg tviler litt pÄ min egen mistanke tilogmed.
Det synes jeg er fett med Berlin. Her er det gallerier i andre etg i vanlige boligblokker. Kunne like greit ha vÊrt en leilighet, men nei, galleri. Tenk om det kunne ha vÊrt sÄnn i Trondheim ogsÄ. I Mellomveien for eksempel. Rydde en etg i en av blokkene og hatt galleri. hohoho!
PÄ Galerie Berlin var det tjukke oljemalerier som hadde sÄ mange lag at man mÄtte gÄ i bue rundt bildene for Ä ikke treffe dem, og store treskulpturer som gjaldt.
"My Abstract World" var en kul utstilling. me Collectors Room var stappfull av nonfigurativ crazyness. Og de hadde sittegrupper der man kunne ringe Ă„ bestille kaffe fra. Kult.
Aner ikke. Men likte det. BÄde opphengsmÄte, format og motiv.
Dette! hoho
Digga farge/formspillet her. Vet ikke hvorfor men det minte meg om Renate Thor pÄ en eller annen mÄte. HÞrer du det Renate?
CWC var stengt. Men det gjorde ikke sÄ mye. DÞrvakta alene var verdt trappetrinnene opp dit.
Denne skulpturen ga meg assosiasjoner til mitt eget arbeid til Lade Skole.
Det siste galleriet jeg rakk innom fÞr alle stengte var et hemmelig lite galleri i en kjeller i en bakgÄrd. Gallerimannen ble satt ut av at jeg fant dem. Men jeg fikk komme inn, og han fortalte ivrig om at alle deres kunstnere var enten pasienter med psykiske lidelser eller folk med nedsatt funksjoner pÄ en eller annen mÄte. Ikke var de skolert heller, skrÞyt han av. Jeg likte det jeg fikk se jeg altsÄ. Herlig spill mellom kaotiske tynne bicpenn-streker og store fargeflater. Artig.
OBLIGATORISK.
PÄ vei "hjem" mÄtte jeg selvsagt knipse et foto av det der tÄrnet. OgsÄ var det bare Ä traske hjem. Fylt med inntrykk og innspill. Sitter igjen med mange tanker som mÄ sorteres. Det er ikke sikkert jeg rekker Ä sortere de nÄ, men de fÄr surre rundt der oppe under lua og godgjÞre seg.
Alt i alt gikk jeg over 20 000 skritt i dag, tok 133 bilder, drakk seks kopper kaffe, og like mange Þl (oi), besÞkte 20 galleri og en god hÄndfull butikker. KjÞpte bare 1 gave, sÄ jeg har 2 igjen. Men det gÄr bra. I morgen er planen Ä besÞke stÞrre museum, mÞte min venn Christian og stikke pÄ en utstillingsÄpning. Og blogge da, selvsagt. Men kanskje ikke sÄ mye som i dag. Tok jo timesvis dette. Men viktig Ä kjÞre pÄ mens det er ferskt.
"Kontoret" dag 2..
High five.
StÄle
Fem dager i Berlin â dag 1
Fem dager i Berlin. Slik var dag én.
Jeg har valgt Ä flytte min praksis til Berlin. Ikke permanent, men for en uke. Fem dager. Dette for Ä jobbe under andre forhold, som helt sikkert pÄvirker det jeg jobber med i en eller annen retning som er annerledes enn de forholdene jeg normalt jobber i. Jeg er ikke glad i vaner og rutiner. Jeg liker at ting endres. Organisk opplegg. Dessuten er Berlin fylt til randen med gallerier, museer, street art, arkitektur og kultur jeg ikke mesker meg med til daglig. SÄ, planen er Ä jobbe med en ny bok jeg har begynt pÄ (oooh, yes! Gled deg). Jeg skal fortelle mer om den i lÞpet av uken. Jeg skal ogsÄ jobbe med idéer og skisser til min neste separatutstilling som skal vÊre pÄ Kunst og Kaos pÄ RÞros i sommer. Jeg ble forresten invitert til Ä besÞke atelieret til mine idoler Elmgreen & Dragset, meeeeen tilfeldighetene skulle ha det til at de er i Johannesburg nÄr jeg er her. #Sadface SÄ, det fÄr heller bli en annen gang. Har ogsÄ innmari lyst til Ä fÄ malt en vegg her nede, men nÄ har jeg trukket i de trÄdene jeg hadde til rÄdighet, og de var ikke sterke nok, sÄ det ser mÞrkt ut. GalleribesÞk, skissing og boklaging fÄr holde. :)
Uansett. Klokka 05:05 kom flytaximannen til min kjÊre bopel for Ä begynne frakten av mitt legeme til destinasjonen, Michelberger Hotel i Berlin. Her sitter jeg nÄ og drikker kokkosnÞttvann og ser pÄ en TV-kanal som viser filmen "The Big Lebowski" 24 timer i dÞgnet, brenner ganen pÄ smeltet ost, blogger og justerer planene over hvilke gallerier og museum jeg skal innom i morgen.
<3
Etter Ä ha sittet i flyet og ventet pÄ av-ising i over en time, flÞy vi et bittelite fly til Stockholm der jeg heldigvis hadde lagt inn en lang pause. SÄ forsinkelsen fra Trondheim var ikke noe jeg brydde meg om, i motsetning til de stakkars folka som ikke rakk flyene sine. Jeg hadde sÄ god tid at jeg satt meg ned Ä tegnet det jeg sÄ.
Spesielt LOL: hu jenta som tok masse bilder av smoothien sin med et digert speilreflekskamera.
Det er noe herlig vakkert med Ă„ sitte Ă„ observere folk pĂ„ den mĂ„ten. Folk i sine egne bobler. De er ganske sĂ„ fine. Ărlige pĂ„ en mĂ„te. De tre timene med venting gikk uansett fort, og plutselig var jeg i Tyskland. Vel, ikke fĂžr verdens mest hĂžyrĂžstede svenske proklamerte sine styreverv i flyet...
Etter litt Ubahning, bussing og gÄing fant jeg hotellet mitt. (Hvordan fant man fram fÞr gps og smartphone egentlig?) VERDENS FETESTE hotel. Bare sjekk den kokko nettsiden de draperer seg med. Ikke rart jeg booket rom her.
Storbyen er litt overveldende innimellom.
Jeg har ordnet meg et hotellrom der jeg kan ha en arbeidsstasjon. Det var en lur avgjÞrelse. I skrivende stund er jeg superinspirert, og gleder meg til Ä bryte meg pÄ byen i morgen. Men nÄ, skal jeg jobbe med boka, og muligens gÄ ned i baren og tegne folk. SÄnn ser arbeidsstasjonen min ut pÄ dag 1:
Her blir det liv. Rai. Rai.
Vel. Det var dag 1. NĂ„ gleder i allefall jeg meg til dag 2.
hadet.
Dad jokes
En fjÊr blir fort til fem hÞns. Og som FBI sier, sÄ er det viktig Ä redde hÞna. En slengkommentar i en biltur i hÞst har fÞrt til at jeg nÄ sitter pÄ Gardermoen med TV-sminke pÄ.
I fjorhÞst lanserte jeg min bok Pappaperm med brask, bram og separatutstilling pÄ Galleri SG i Trondheim. Med meg pÄ opphengingen av denne utstillingen var en reporter fra NRK p1. Tilfeldighetene ville ha det til at hun satt pÄ med meg fra NRK Tyholt og ned til galleriet. I bilen pÄ vei ned pratet vi, som jo vanlig er, om bÄde lÞst og fast. Av en eller annen grunn kom vi innpÄ temaet tatoveringer og betydningen av de. Jeg har en grei porsjon tattoos og jeg forklarte og herjet mens jeg styrte Avensisen i retning galleriet. Hverken jeg eller reporteren tenkte noe mer over dette, da jo vi begge var fokusert pÄ den nÊrt forestÄende utstillingen og boklanseringen.
Â
Noen uker etter lanseringen tok journalisten igjen kontakt. Hun hadde hÞrt igjennom tapen fra da vi smÄpratet i bilen. Der hadde jeg tatt opp temaet Dad Jokes. Eller pappavitser om du vil. Grunnen til dette er at jeg har tatovert min fars dÄrligste pappavits pÄ overarmen, for Ä hedre hans herlige person.
"Ta den du, Ê e sÄ fÊl pÄ hÄret" - min fars mantra hver gang telefonen ringer.
Tatoveringen og temaet pappavitser ble tema i en reportasje pÄ p1 pÄ nyÄret, og nÄ nylig en lengere sak pÄ nrk.no. GÞy. FjÊra hadde blitt til fem hÞns. Men det var tydeligvis ikke nok. Forrige uke ringte TV2-programmet God Morgen Norge. De ville prate mer om temaet. Det sa jeg selvsagt ja takk til. SÄ i dag var det opp klokken 04:20 for Ä reise til Oslo.
Vel fremme i hovedstaden, trÞtt som en ulke (hva er egentlig det?), ble jeg hastet inn i "sminken". Det fÞrste sminkÞren spirte meg om var om jeg kanskje ville ha litt clear eyes... Mine smÄbarnsforeldreÞyne var en smule blodskutt. Ikke bare for at jeg har stÄtt opp grisetidlig, men for at jeg jobbet med Ä lage en liten kort illustrasjonsfilm for NRK i gÄrkveld:
Anyhow, jeg fikk clear eyes, en dunge foundation og pudder og vips, jeg sÄ lys vÄken ut. Ute i greenroomet mÞtte jeg kunnskapsministeren. Jeg hadde heldigvis fylt sekken min med litt pappapermbÞker, sÄ jeg tenkte at om det var en fyr i landet her som burde eie en Pappapermbok, sÄ var det han. Han ble sÄ glad for gaven at han spontandelte sin glede pÄ sine sosiale flater:
Her skulle jeg strengt tatt ha limt inn en link eller noe til innslaget pÄ TV, men jeg finner det ikke her jeg sitter pÄ flyplassen og venter pÄ mitt forsinkede fly. EDIT! JEG FANT DET. Men det ble en trivelig prat om kleine vitser med programlederen og humorekspert Jon Morten Melhus. Han fikk en pappapermbok han ogsÄ. Skulle bare mangle. Det kule var at jeg fikk hans sagnomsuste bok om Humor og lÞnnsomhet. GÞy Ä bytte bÞker. Litt som i gamledager da vi bytta basketkort.
Foto sniklÄnt av Mette Frobenius
Etter endt sending tok jeg og sminken min en tur innom Kommunikasjonsforeningen for Ä planlegge litt skÞyskap til Ärets kommunikasjonsdag. Etter det mÞtet tuslet jeg ned til Galleri Fineart for Ä signere formidlingskontrakt, snakke litt kunst og knipse litt fotos.
Etter jeg var ferdig med mĂžter og business-delen av dagen kjĂžrte jeg pĂ„ med input. FĂžrst: Astrup Fearnley Museet og den sjukt kokko utstillingen "Murakami by Murakami". Herlig inspirerende, lekende, massiv og stilren. Det gĂžyeste var Ă„ fĂžlge litt etter en flokk eldre damer som gikk rundt og kommenterte det hele. Mye gull der altsĂ„. Etter Murakami stakk jeg pĂ„ Galleri Haaken sĂ„ pĂ„ bildene til Henrik Kleppe Worm-MĂŒller. Digg!
Jeg tuslet smilende til Tronsmo for Ä handle litt bÞker. Der fikk jeg vite at de var utsolgt for pappapermboka mi og at de ville ha mer. Det var musikk i mine Þrer, sÄ jeg skal sende ned no snacks i morgen den dag. Etter Tronsmo gikk jeg til Nasjonalmuseet. Der ble jeg bergtatt av maleriene. Spesielt Munch-rommet, men ogsÄ Krogh, Monét, Picasso, Tidemann, Gude, Balke, Vigeland, Matisse, Rubens og mange mange fler. Det var som Ä komme hjem. Jeg ble fnisende stÄ Ä beundre penselstrÞk, fargevalg og alskens. Jeg hadde tydeligvis fulgt med i kunsthistorietimene for jeg kunne mye om de bildene altsÄ. Men det var i Munch rommet jeg ble lengst. Der satt jeg i nesten en time og bare svampet til meg inntrykk. Jeg har alltid vÊrt Munchnerd (jeg prÞvde sÄgar Ä male Livets Dans da jeg gikk pÄ skolen), men det er Steffen Kverneland som skal ha mye av Êren for at jeg kan sÄ mye om bildene som jeg faktisk kan. Det Steffen ikke har skrevet og/eller tegnet om Munch er ikke verdt Ä vite. Nesten.
Uansett, mye prat her nÄ, men det er ikke min freakings feil at flyet er forsinket. Jeg gleder meg til Ä komme hjem sÄnn at jeg kan male mer. Male male male male.
Klem, high five og en pappavits.
StÄle
PS: om du lurer pÄ hva T-shirten jeg har pÄ meg betyr, spÞrr.
Separatutstilling i TromsĂž
Rekordsalg av bilder i Nordens Paris. Se bilder fra utstillingsÄpninga pÄ Galleri Krane tidligere i uka her.
TromsÞ viste seg fra sin nydeligste side da jeg og kona landet i byen onsdag denne uka. Vi ble hentet av galleristen min, Cathrine, fra Galleri Krane. Etter en lynkjapp sightseeingtur pÄ Þydelen av byen dro vi rett til galleriet for Ä henge opp utstillingen min "Takk for at du venter (din samtale er viktig for oss)" Les gjerne mer om utstillingen og tankene mine rundt den her. Jeg fikk god hjelp av bÄde kona og alle finingene i galleriet. Jeg fikk peke Ä mene og flytte og pirke, mens de hang opp, ned, spikret, vatret og sto i. Det var veldig godt, selv om jeg fÞlte meg litt som en bortskjemt liten dritt. "Nei.. det mÄ vÊre fem millimeter mindre luft der..." eller "Kanskje de tre bildene mÄ to cm til hÞyre?". Akk o ve. Takk for at dere holdt ut kjÊre hjelpere!
Gallerist Cathrine er hands on og henger opp silketrykkene.
Etter noen timer med justeringer sÄ hang utstillingen klar for Ä Äpnes dagen etter. Det som var litt digg/kult/sprÞtt/kokko var at flere og flere bilder ble solgt fÞr Äpningen. Mange bilder fÞr de kom pÄ veggen. Det var en herlig fÞlelse, etter Ä ha jobbet alene med bildene i mÄnedsvis var det godt Ä fÄ bekreftelse gjennom rÞde prikker. Bildene jeg har blitt sÄ glad i skulle fÄ nye hjem allerede fÞÞÞÞr utstillinga Äpna. Det gjorde at jeg senket skuldrene og kunne leke turist med Caroline.
TromsÞ var nok den vakreste plassen i verden i noen dager altsÄ, og vi fikk nyte det.
Jeg fikk ogsÄ mÞtt et par journalister fra et par aviser nÄr jeg var der oppe. Det var kos. iTromsÞ serverte TromsÞbefolkningen denne artikkelen (som om jeg skal tro ryktene gjorde at en person stormet til galleriet og kjÞpte et av bildene som var avbildet i artikkelen fordi hen fikk sÄ god energi av det). Avisen Nordlys mÞtte jeg tidlig pÄ Äpningsdagen og vi pratet oss nesten bort. Godt Ä mÞte journalister som stiller sÄ gode spÞrsmÄl og som ogsÄ lytter og fÞlger opp. Ikke til forklainelse til noen andre journalister altsÄ, men det ble en samtale jeg kommer til Ä ta med meg videre. Kul journalist! Saken ble jaggu fin den ogsÄ.
iTromsĂž <3
Nordlys <3
15 malerier, 16 silketrykk, en installasjon, en film, en bok og en skulptur laget av readymades. Det var utstillingen min. SÄ, da er det nok prat. Her er bilder fra Äpningen og bilde av mange av verkene:
Gatebukken <3
Silketrykkveggen med skulptur og bĂžker.
Installasjonen, og det eneste verket som ikke var til salgs. LÞfter du av rÞret pÄ telefonen sÄ fÄr du hÞre nydelig ventemusikk laget av Ola Kvernberg. Tusj-illustrasjonen pÄ bordet tok meg 4 timer og 19 minutter Ä tegne. Jeg filmet hele seansen og filmen ble ogsÄ stilt ut. En tÄlmodighetsprÞve Ä lage, men ogsÄ en tÄlmodighetsprÞve for publikum. Hvor lenge klarer du Ä vente, se og bare vÊre?
"Flokkdyrmentalitet"
Filmen "4 timer og 19 minutter"
Utenfra og inn
Godt Ä ha noen Ä stÞtte seg pÄ.
Gallerist Cathrine draperte meg med fagre ord i sin Äpningstale, derav mitt litt blyge ansikt.
NÄr sÞster 1 var ferdig med Ä Äpningstale sÄ kom sÞster 2 med nydelige blomster og klem <3
Folk 1
Folk 2
Folk 3
"Jeg hĂžrer hva du sier" SOLGT
1: "Like fĂžr" SOLGT
2: "Holder ord" SOLGT
3: "Tar vare pÄ seg selv"
4: "Vent her"
"KĂž" SOLGT
"Nydusjet og smÄsulten" SOLGT
"Ta den tiden du trenger" SOLGT
"Naken med pĂŠre" SOLGT
"Pinlig stillhet"
"TÄlmodig eksplosjon"
"Tid gÄr ikke. Tid kommer." SOLGT
"Speilvendt multitasking" SOLGT
"Gjennomsiktig" SOLGT
"Halvfull og halvtom" SOLGT
Som en slags prikk over i'en ble jeg invitert av NODA (Nordnorsk design- og arkitektursenter) og Grafill TromsĂž til Ă„ holde et foredrag. Selv om jeg var i bakrus etter Ă„ ha drukket to Ăžl dagen i forveien var det veldig moro Ă„ prate for fagfolkene i TromsĂž.
Et 30-talls fininger fulgte lydhÞre med pÄ mine verbale krumspring
Det har vÊrt slitsomt Ä lage to separatutstillinger, men sÄ innmari lÊrerikt, og sÄ mange fine folk jeg har fÄtt blitt kjent med. BÄde pÄ SunndalsÞra og i TromsÞ. Begge utstillingene stÄr ut februar, sÄ er du i nÊrheten ta gjerne turen innom. :)
Siden du har vÊrt sÄ flink Ä lest hele veien ned hit, kan jeg fortelle at jeg, som eneste nordmann skal delta pÄ Skandinavias stÞrste street art utstilling i Stockholm nÄ i mars. Det er Gallery Wallery som er kurator og som har invitert meg. FÞlg med her fremover, om du er gira pÄ fortlÞpende info
Det skjer veldig mye moro for tiden. Takk for at du gidder Ă„ henge med i svingene <3
Separatutstilling pÄ SunndalsÞra
Et stappfullt galleri, livemaling til live musikk og nydelig fisketaco. Det var en supermoro utstillingsÄpning nÄ pÄ lÞrdag. Jeg har selvsagt masse bilder, film og sladder fra det hele.
Fytti fjell og dalar for en hektisk og inspirerende tid jeg plasker rundt i nÄ. Etter Ä ha vunnet "à rets trÞnderske designer" pÄ Ut-Awards pÄ tirsdag, kom jeg hjem til en superkul mailbox som jeg kan snakke mer om senere, men det var en feit prikk over i'en for Ä si det sÄnn. Dagen etter i et slags vakuum kjÞrte jeg og min far ned utstillingen min til Galleri Barbara pÄ SunndalsÞra. 3 timer med nasjonalromantisk "Woooow sÄ fint det er" og "Se da! Fjellene er jo nydelige" fÞr vi var framme i smÞrÞyet mellom fjellene. Vel fremme mÞtte jeg representanter fra Sunndal kunstlag som hjalp meg Ä montere det hele. PÄ forhÄnd hadde Sunndal kunstlag snakket med Driva om Äpningsarrangementet og pÄ monteringsdagen kom Aura Avis innom for Ä skrive litt i notatblokka si ogsÄ. Veldig kos!
I underkant av 50 bilder skulle henges opp. Greit med kyndig hjelp da.
Resultatet av at Aura Avis stakk innom monteringa.
Jeg rigget en del, pekte og forklarte fÞr jeg suste hjem igjen. Og kom tilbake til dekket bord lÞrdag. Alt jeg trengte Ä gjÞre var Ä rigge til mitt lille spionkamera for Ä fÄ fanget hele utstillingen i en timelaps.
Spionkameraoppsettingâą
Meg selv + Nils-Olav sin Trio
I tillegg til alle maleriene og trykkene, malte jeg live til live jazzmusikk av Nils-Olav Johansen Trio. Den trioen lekte ikke butikk altsÄ. Trioen = Nils-Olav Johansen, Vigleik Storaas og Johannes Lundberg. Dette er solide musikere som har preget jazzscenen gjennom en Ärrekke, blant annet sammen med Karin Krog, Bugge Wesseltoft, Silje Nergaard og Farmers Market. SÄ det at jeg fikk male til lydene de spilte var en nydelig opplevelse for min del. Jeg vurderer Ä alltid ha livemusikk i atelieret nÄr jeg maler. Inspirerende af. Jeg begynte Ä male nÄr de begynte Ä spille, og sluttet da de sluttet. Resultatet auksjoneres bort i utstillingsperioden. I skrivende stund er det gjeldende budet pÄ 12 000,-. Om du vil by sÄ send en sms til tlf 416 59 465. Auksjonen avsluttes 27. februar kl 16.00.
Resultatet av improvisert maling til improvisert jazz.
Sunndal Kulturhus var fylt til trengsel - Driva
Min utstilling "Fredagstaco" ble altsÄ Äpnet med brask og bram. Taler og intervju og 100 gjester. En svÊrt sÄ hyggelig dag i strÄlende sol med nydelige fjell pÄ alle sider av galleriet.
Fjell og damer (Heldige meg hadde med kona pÄ tur. Godt med litt backing, sÄ jeg slipper Ä ha "jeg reiser alene"-skilt rundt nakken.)
Det var som nevnt over her veldig mange folk, og de gikk rundt med smil i ansiktet sitt alle som en. Jeg fikk fantastiske tilbakemeldinger. Noen fÞlte kilinger i kroppen av fargebruken min og andre ble sÄ betatt av enkelte bilder at de stoppet hver eneste person som gikk forbi bildene og snakket om sin tolkning av de. Det ble solgt mange bilder, bÄde malerier og trykk og det var generell god stemning hele dagen. Jeg blir rent rÞrt av bÄde oppmÞte og tilbakemeldinger. Utstillingen stÄr ut februar, sÄ er du i omrÄdet: stikk innom.
Silketrykkveggen
DGA-veggen
Snikende avskjed // RĂžrt
Jeg filmet det hele, og lyden er lÄnt fra Trioflinkisene:
Klassekampen hadde sÄgar litt baksideplass til kunsten min pÄ Äpningsdagen.
UtgjÞre en forskjell pÄ folk
Jeg har malt konseptuelle vegger for ISFit (International student festival in Trondheim). Klikk deg inn for Ă„ se tanken bak det hele + bilder og video av veggene.
ISFiT tok kontakt med meg i fjorhÞst og lurte pÄ om jeg kunne lage en vegg for dem under Ärest festival. Det sa jeg selvsagt ja til. Isfit er en viktig festival bÄde for byen vÄr og for, ja faktisk, verden. De gir ut fredspriser, de setter fokus pÄ ting som fortjener Ä bli snakka om, de debaterer og inviterer og og og. Verdens stÞrste tematiske studentfestival. Selvsagt ville jeg male vegg for dem.
Temaet for Ärets festival er Diskriminering. Det temaet likte jeg. Er det noe vi trenger sÄ er det fokus pÄ det. Alle mennesker er like mye verdt uavhengig av farge, legning, kjÞnn og/eller hvor gode brÞd de baker. Jeg ville prÞve konseptualisere diskriminering pÄ en uventet og forhÄpentligvis litt morsom mÄte. For selv et alvorlig tema kan gjÞres litt naivt og fint innimellom.
Jeg hadde i utgangspunktet fÄtt tildelt den ene veggen opp hovedinngangen til Studentersamfunnets storsal. Meeeen, etter litt hjernetrim kom jeg pÄ at jeg ville ha to vegger. Jeg spurte sÄ pent jeg kunne, og jaggu lot det seg ikke ordne.
Det betyr at jeg fikk innlemme alle som gÄr til og fra storsalen i lÞpet av festivalen inn i kunsten. PÄ den ene veien inn til salen er veggen dekket med en i overkant avfeiende type. Du er ikke velkommen. GÄ hjem. Velger du den andre veien inn til salen blir du pÄ aller hjerteligst vis Þnsket velkommen. Selvsagt skal du inn her. SÄ jeg har laget et verk som forskjellsbehandler. Opplevelsen av Ä gÄ inn til storsalen blir ulik utfra hvordan du blir tatt i mot av veggene.
Verket heter "UtgjÞre en forskjell pÄ folk". Det heter det fordi jeg har morfet to uttrykk. "à utgjÞre en forskjell" er jo en positiv og fin ting. "à gjÞre forskjell pÄ folk" er derimot en forkastelig ting. Den hyggelige veggen er dermed "UtgjÞre en forskjell", den kjipe veggen er "GjÞre forskjell pÄ folk".
Det viste jo seg at dette verket er mye mer relevant nÄr jeg ferdigstilte det enn nÄr jeg begynte pÄ det. Dette takket vÊre en stk Donald der borte pÄ andre siden av dammen. Det har alltid vÊrt viktig Ä inkludere, men det kjennes ut som omdet er enda viktigere i disse Andebytider.
Uansett, her er veggene:
Veggene diskriminerer de som skal inn i storsalen.
400 silketrykk
Jeg har silketrykket igjen. Hele Ätte ulike motiver denne gangen. Noe for enhver smak skulle jeg mene.
Aah, jeg har sagt det fÞr og jeg sier det igjen: "I love the smell of silketrykk in the morning". à herje en hel dag sammen min venn Per i trykkeriet hans er sÄ innmari gÞy det at jeg nesten ikke fÄr sove natten fÞr jeg skal dit fordi jeg gleder meg sÄnn. Visste du at han blant annet trykker serigrafien til HÄkon Bleken, Bjarne Melgaard og Sverre Koren Bjertnes ogsÄ? Jeg er i godt og faglig tungt selskap med andre ord.
Refleksjon av en gladlaks
Grunnen til at jeg kjÞrte pÄ med en silketrykkrunde nÄ er jo selvsagt mine nÊrt forestÄende separatutstillinger. Dessuten sÄ er det hele to mÄneder siden sist, sÄ det var pÄ hÞy tid med litt silkeduker, fargeblanding, boller og rÞverhistorier igjen.
Motivene mine plottes ut pÄ transparent ark.
FÞr vi kan trykke mÄ motivene mine fÞres over pÄ silkeduker. Mye finjustering og millimetertelling mÄ til, men det blir alltid supersmooth.
De transparente arkene tapes pÄ silkeduken fÞr den skal inn i lysmaskina from outer space.
Etter lystriksinga vaskes silkeduken ren for emulsjonsfrÄd (som det ikke heter pÄ fagsprÄket)
Mens rammene tĂžrker, blander vi farger.
Det er sÄ gÞy Ä silketrykke. Alle leddene i prosessen har en egen sjarm. Fargeblandinga er helt kokko. "Litt mer gult. Nei, mindre. Nei, mer, men ikke sÄnn oker, mer syrlig. Og dypere rÞd." Hohoh frem og tilbake like langt. Men nÄr fargen er bestemt sÄ er det bare Ä peise pÄ.
Nesten sÄnn at jeg skulle ha tatt fare pÄ alle fargeprÞvearkene. Fine blir de.
Duken festes pÄ rett plass i maskina..
SÄ peiser vi pÄ med farge.
FÞrste farge pÄfÞrt og arket er pÄ vei inn i verdens stÞrste hÄrfÞner.
Ny farge betyr ny duk.
Resultatet.
Det er sÄ sjukt tilfredsstillende Ä se papiret komme ut av maskinen. Se hvordan fargenes metning jobber fram nye nivÄer i verket. Pokker sÄ digg. SÄ var det bare Ä kutte de sÄ var de klare for omverdenen.
Kutt kutt kutt
Ă
tte nye motiv klare for verden. Alle Ätte motivene blir Ä se pÄ mine utstillinger pÄ Galleri Krane og Galleri Barbara nÄ i februar og selvsagt pÄ Galleri SG i Trondheim. I tillegg sÄ kan jeg rÞpe at Galleri Fineart, Norges stÞrste galleri, formidle mine silketrykk. Det er jeg sÄ innmari stolt av! det sÞmmer seg med et lite jubelbrÞl: WOOOOHOOOOO!
I tillegg finner du alt jeg lager (ca) i min egen nettbutikk selvsagt.
Vel. Her er resultatet. Noe for en hver smak.
"4 timer og 19 minutter"
"Tenker etter"
"Odeskalle"
"Kink i nakken"
"Gull i enden av regnbuen"
"Tigerbalsam for sjelen"
"Monday"
"Jazz Hands"
SÄh. Phu. Det var det. En sjukt kos dag i trykkeriet drapert med en herlig nyhet om at selveste Galleri Fineart Þnsker Ä representere mitt arbeid.
Klem
Absolute Music 9
Min fÞrste separatutstilling har aldri blitt utbrodert pÄ siden her. Det er pÄ hÞy tid Ä gjÞre akkurat det.
NÄ er det ca akkurat 1 Är siden jeg fikk boltre meg pÄ Galleri SG i KjÞpmannsgata i Trondheim. Min fÞrste separatutstilling. Det var en heidundrende awesome greie, der jeg stilte ut malerier, tegninger, trykk, skisser, film, lydbok, tegneserie, bok og deler av atelieret mitt. Som jeg sa til D2 sÄ var "Absolute Music 9" en «best of akkurat nÄ»-utstilling.
Hyggelaget lagde denne finfine filmen om meg og mitt i forbindelse med utstillingen. Filmen ble selvsagt til en del av utstillingen etterpÄ. Jeg lagde ogsÄ en lydbok med smalltalk. Slik at folk som sÄ utstillingen uten at jeg var i lokalet. Da kunne de ha meg pÄ Þre og smalltalke med meg og skippe seg igjennom ulike temaer. Jeg stilte ogsÄ ut tegneserieboken jeg lagde om min venn Harald. Jeg snekret en bok som jeg trykket opp i 100 eksemplarer og signerte/nummererte. BÞkene som er igjen kan du sniktitte pÄ (og kjÞpe) her.
Jeg lagde ogsÄ en billigkrok der jeg la maaaaasse trykk og noen originaler. Jeg satte fram et syltetÞyglass og folk kunne betale det de ville for kunsten i billigkroken. Det var en svÊrt sÄ populÊr plass i galleriet. GÞy Ä gjÞre noe nytt.
I tillegg til at D2 ga spalteplass til utstillingen skrev Adresseavisen en veldig fin artikkel om utstillingen. Ellers kom det dungevis med fine folk pÄ Äpningen, og galleriet meldte om at det daglig kom folk innom for Ä titte og at de ble uvanlig lenge. Det synes jeg er stas. OgsÄ veldig gÞy at utstillingen satte salgsrekord. Slikt gir medsmak til en stakkar penselpjusker. Jeg legger noen bilder fra utstillingen som Gerhardsen&Karlsen tok jeg. SÄ kan du liksom kjenne litt pÄ at du var der du ogsÄ.
KLIKK PĂ BILDET UNDER HER, DET ER SĂ NN FĂNSI SLIDESHOW SERRU.
Jepp. Klem og slikt <3
Sveve/flyte
Jeg har malt toalettetene til Koteng Eiendom. Les og se mer om det hele da vel. *klikk*
Koteng flyttet inn i nye kontorlokaler pÄ Trondheim Maritime Senter mandag i uken her, og i den forbindelse spurte de om jeg kunne lage kunst pÄ toalettet pÄ nykontoret deres. Jeg spontanropte selvsagt JA. For jeg har skriblet min del doskriblerier oppigjennom, men aldri i dette omfanget. Jeg lagde verket i begynnelsen av november, men da det skulle vÊre en overraskelse for de ansatte i firmaet, har jeg ikke kunnet dele trivselsoppdraget med dere fÞr nÄ.
Verket heter Sveve/Flyte og spiller pÄ Kotengs logo av lÞvetannen som sprer frÞene sine. Jeg prÞvde Ä forestille meg hvordan det er Ä vÊre et sÄnn frÞ som svever bekymringslÞst avgÄrde. Resultatet av min forestillingsevne fÞlger:
Tre toaletter og et fellesrom som binder de sammen.
Svevende trivsel
Kos Ă„ sveve
Flytende flokk pÄ det andre toalettet
Noen av figurene befinner seg pÄ bÄde den ene og den andre siden av veggen som skiller to av toalettene.
En bonusluring i taket.
Ă rets TrĂžnderske Designer???
Jeg, StÄle Gerhardsen, er nominert til "à rets TrÞnderske Designer" av Adresseavisen. Du bestemmer om jeg blir det. Hjelp <3
Jeg synes innspurten pÄ fjorÄret var helt kokko, og var veldig fornÞyd med det hele. Men, tror du ikke at 2017 startet med full fres og flat pedal? Det hele begynte med at jeg var Ä hÞre pÄ radio 1. januar. NRK p1 sitt program Mellom himmel og jord intervjuet meg om mine tatoveringsvalg. I tillegg til Ä kle av meg (bÄde pÄ ekte og i overfÞrt betydning), pratet jeg om min kjÊre far, humor, arv og miljÞ, stillongsbruk, hverdagshelter og kunst. Lytt om du vil.
Deretter hadde jeg en Signert-artikkel pÄ trykk i Adresseavisen. Den artikkelen skrev jeg i romjula etter Ä ha hentet posten. Postkassa bugnet over med reklamete salgsrop og jeg mÄtte kaste opp litt i munnen. Makan til mas. En litt surmaget men svÊrt sÄ fornÞyelig tekst ble det. Les den i sin helhet her.
Men det stÞrste panget. Smellet. WTF in your whaaaaat!?? Var at jeg fikk vite at jeg er nominert til "à rets TrÞnderske Designer" i Adresseavisens Ärlige prisutdeling UtAwards. Det er sÄ sjukt stas det. Her er min spontane reaksjon:
Det er som sagt en stor Êre Ä bli nominert. Og det var litt rart og fint Ä lese nominasjonsteksten. Jeg ble imponert over hva han duden de skreiv om hadde gjort, ogsÄ var det jo jaggu meg meg...! Uvirkelig. Jeg har selvsagt innmari lyst til Ä vinne prisen. Det hadde vÊrt prikken over f'en som Ludvigsen sier. Derfor hÄper jeg du har lyst til Ä stemme pÄ meg. Det gÄr faktisk an Ä stemme hver dag vettu. Woho! Stem pÄ StÄle Gerhardsen som Ärets trÞnderske designer her.
Jeg har ogsÄ spilt inn en film pÄ 4 timer og 19 minutter til min utstilling Takk for at du venter (din samtale er viktig for oss). Fikk litt hjelp av Hyggelaget igjen. De er sÄ hyggelige og flinke og alle i hele verden bÞr kjÞpe tjenester av dem. I dag har jeg vÊrt hos Ambolt Audio og fikset lyd til bÄde installasjonen og filmen. Musikken til installasjonen og filmen er av min venn Ola Kvernberg. GLEDER MEG TIL à VISE DERE DET HELE!
Spiller inn no snedige saker hos Ambolt.
Hyggelaggutta la ut dette fiffige frampeket fra innspillingen:
Og i gÄr kveld fikk jeg en freakings superduper mail som gjorde at jeg satte i et jubelbrÞl og spontandanset rundt i stua. Men det kan jeg fortelle mer om siden. 2017 leverer forelÞpig mye mye mye bedre enn jeg tÞrr tenke pÄ. <3
Takknemlig hilsen og sÄ mye klemmer du vil, StÄle.
To separatustillinger samtidig
Februar blir en gÞyal mÄned. Jeg skal nemlig ha to ulike separatutstillinger pÄ to ulike plasser i landet. Les mer om de to ulike utstillingene da vel.
TromsĂž / Sunndal
Jeg har jo visst det en god stund. Men nÄ begynner det Ä dra seg til. Jeg har malt og herjet og trykket og tegnet i hele hÞst/vinter men alltid litt spennende Ä vite om det er nok. Eller, det er nok, men jeg mÄ begrense meg. Det er en kunst jeg ikke er sÄ rÄgod i.. Uansett. Tenkte Ä skrive litt om utstillingene her. SÄ kan du lese deg opp fÞr du stikker innom, for du stikker innom? ;)
Faximile fra Adresseavisens portrettintervju med meg hĂžsten 2016. Foto: Vegard Eggen
Takk for at du venter (din samtale er viktig for oss)
Separatutstilling med StÄle Gerhardsen
09/02âââââââââ03/03-2017
To dager ut i min utstilling Absolute Music 9 pÄ Galleri SG i Trondheim i januar 2016 fikk jeg en hyggelig telefon fra folkene pÄ Galleri Krane i TromsÞ. De likte det de hadde sett jeg hadde gjort og inviterte meg til Ä stille ut i deres lokaler i februar 2017. Selvsagt sa jeg ja til det. Et halvt Är etterpÄ fikk jeg muligheten til Ä befare galleriet og da hadde jeg med meg et ferdigklekket konsept (jeg er som du vet veldig glad i Ä konseptualisere). Jeg fikk ogsÄ mÞtt pressen, og de lanserte for TromsÞs befolkning hva utstillingen het. Slik ble avisens lesere ogsÄ en del av kunsten. De mÄtte ta del i ventingen. Jeg elsker nÄr jeg klarer Ä lÞfte prosjektene til meta meta nivÄ.
Grunnen til at utstillingen heter det den heter og har den tematikken den har er egentlig enkel. Vi venter ikke lenger. Vi zapper. Switcher. Bytter, velger noe annet. Vi har ikke tid/ork/gidd til Ä vente pÄ noe. Ingenting. Ikke pÄ at noe skal begynne pÄ den linjÊre TVen, ikke i butikk-kÞ, ikke pÄ bussen, og i allefall ikke pÄ at nettet er tregt. Vi chatter, multitasker, ser pÄ skam og snapper samtidig. Vi er kontant "pÄ". Da vi var smÄ ventet vi. FÞr fiber, smarte telefoner som vipser med 4G-hester i ulike stÞrrelser var det modem, sjekker og til og med pausefisk (spÞr moren din om du ikke vet hva pausefisk er). Denne utstillingen tar for seg venting. TÄlmodighet. Tid. Min, din og vÄr.
Det blir malerier, film, installasjoner, doodles, trykk og illustrasjoner. Og kanskje mer, jeg har jo enda litt tid til den Äpner...
Avstanden fra atelieret mitt i Trondheim til Krane galleri i TromsĂž.
Fredagstaco
En separatutstilling av StÄle Gerhardsen.
04/02âââââââââ28/02-2017
PÄ sensommeren i 2016 fikk jeg en melding i innboksen pÄ Fritiden Min med en hyggelig invitasjon. Sunndal Kunstlag lurte pÄ om jeg kunne ha en separatutstilling i deres lokaler pÄ Galleri Barbara. Selv om de Þnsket meg dit i februar, sa jeg selvsagt ja. JA! Hvorfor ikke liksom? To separatutstillinger samtidig mÄ det jo gÄ an Ä ha? Jeg har jo ikke hatt det fÞr, sÄ da fÞltes det lurt ut. Det fÞles fortsatt lurt ut.
SÄ, StÄle, hvorfor i all verden heter utstillingen i Sunndal Fredagstaco? Vel, StÄle, fredagstaco er noe "alle" har et forhold til. Gullrekka surrer i bakgrunnen. Stemningen er god og det ligger enn slags forventing i luften, drapert i lukten av taco. Bordet er dekket med alle mulige ting i smÄ skÄler. Mais, lÞk, chili, kjÞtt, tomater, ost etc etc etc. Hver for seg er disse rÄvarene sin egen herre, satt sammen til en enhet blir de taco. mmmh... Fredagstaco (sies med Homer Simpson stemme). Alt pÄ bordet er ikke for alle, men det er noe pÄ bordet for alle. Alle fÄr spist. Alle blir mette.
Det er akkurat sÄnn med denne utstillingen ogsÄ. Her er det ulike malerier, illustrasjoner og trykk. I ulike stiler. Hver for seg er de sin egen herre, satt sammen blir de Fredagstaco. Mmmmh... Fredagstaco... Alt er ikke for alle, men det er noe for alle pÄ bordet. Alle fÄr sett. Alle blir mette.
Utstillingen Äpner klokken 13:00 den 4. februar og det blir Jazzcafe og Tacotapas, i tillegg vil det bli en Performance der jeg kommer til Ä male live til live jazzmusikk. Resultatet av performancen selges til hÞystbydende og blir en del av utstillingen som stÄr ut februar.
Avstanden fra atelieret mitt i Trondheim til galleriet. You taco to me?
Jeg gleder meg som en unge til Ă„ se begge utstillingene ferdigmontert i sine respektiv gallerier.
Facebookstunt fikk inn 20 000,- til Aleppo
Jeg ville gjĂžre noe for innbyggerne i Aleppo. Jeg lĂžste det ved Ă„ gi bort et silketrykk til en av de som kommenterte at de hadde gitt 200,- til RĂžde Kors i en Facebookstatus jeg la ut. Se hvem som vant trykket her.
Forrige helg ble jeg sÄ innmari trist. SÄnn inn til beinet. Jeg klarte liksom ikke Ä gjÞre noe. Ble bare apatisk og dvask. Det resulterte i denne statusen pÄ Facebook:
"Jeg er nummen. MakteslĂžs. Trist. Jeg har prĂžvd Ă„ skrive ned, skrive ut, skrive om Aleppo og alt det sjukt unĂždvendige som skjer der og her og overalt i kjĂžlevannet av det. Men det blir bare rasende babbel og fĂžlelsesladde leddsetninger. Jeg slettet det og lot tusjen gjĂžre jobben.
Jeg er heldig som kan gi mine nÊre en klem nÄr jeg vil eller trenger det. FÄ trÞst og gi det. Smile. Glede meg.
I Aleppo har ingen noen.
Det er sÄ fucked det at jeg ikke har ord."
Tom for ord. Full av fĂžlelser.
Det skulle gÄ to dager fÞr jeg klarte Ä riste meg ut av tristhetsvakuumet. Jeg hadde alt sendt en bÞtte meldinger til 2272 med "Syria" som julegaver til mine kjÊre, men tenkte at jeg mÄtte gjÞre noe mer. SÄ da lÞste jeg det ved Ä skrive fÞlgende status pÄ min Facebookside:
"Okei internett. La oss bidra til at verden blir bittelitt bedre. Her er greia: jeg har lest, sett og hĂžrt sĂ„ mye om alt det nitriste som foregĂ„r i Aleppo i det siste. Jeg ble sĂ„ trist og lei her om dagen at jeg imploderte nesten. Jeg er sĂ„ uendelig langt unna men jeg vil hjelpe. Jeg har selvsagt sendt "Syria" til 2272, men jeg fĂžler ikke det holder. SĂ„ da tenkte jeg pĂ„ dere. Mine internettbuddies. Hva om dere ogsĂ„ sender en melding med "Syria" til 2272 (det er nummeret til RĂžde Kors altsĂ„, ikke til no triksete opplegg), og poster i kommentarfeltet under her at du har gjort det. Mange bekker smĂ„ osv. EDIT: en mld koster 200,- â€
Som en ekstra motivasjonsgulrot trekker jeg en av kommentarene som fÄr et ex av det silketrykket jeg holder pÄ bildet. Trykket heter "HÞre mye" og er trykket opp i kun femti ex. Det koster opprinnelig 2400,-
HÄper dere vil vÊre med pÄ "leken".
klem
StÄle"
"HĂžre Mye"
Jeg hadde tenkt at jeg kanskje skulle klare Ä fÄ inn like mye som trykket var verdt. Det hadde jeg i allefall blitt veldig fornÞyd med. Jeg hadde tenkt Ä trekke vinner dagen etter, men responsen var sÄ massiv, og folk kommenterte over en lav sko. SÄ jeg lot statusen fÄ leve litt lenger. Facebookposten har nÄdd flere enn 20 000 folk og i gÄr lurte NRK TrÞndelag pÄ om jeg ville komme pÄ besÞk og snakke om stuntet mitt pÄ radio i morgentimene i dag. Det ville jeg selvsagt. HÞr seansen her om du vil.
Jeg og trykket pÄ besÞk hos NRK <3
I skrivende stund har det i fÞlge en opptelling i kommentarfeltet pÄ den opprinnelige posten kommet inn over 20 000,- til RÞde Kors. Tjuuuue tusen! DET ER Sà SJUKT FINT DET! Jeg blir sÄ rÞrt og stolt og takknemlig og glad over at vi sammen har klart Ä fÄ inn sÄ mye. Enn at vi snudde tom apati til yrende engasjement og glede. Tusen takk alle som har delt, likt, kommentert, gitt, bidratt og generelt gjort dette mulig. Dere er herlige!
Vinneren av trykket
NÄ er det vel pÄ tide Ä fortelle hvem som fÄr trykket. Etter Ä ha kastet terning i blinde og trukket lapper opp fra lua og brukt en random nummertrekker pÄ internett ble navnet pÄ vinneren: SynnÞve Bjordal. Gratulerer SynnÞve! Send meg en mail pÄ staale@staalegerhardsen.com sÄ finner vi ut av detaljene. Takk igjen!
GOD JUL TIL ALLE SAMMEN. ALLE!
God jul <3
IÂŽm not a businessman i'm a business, man
I to mÄneder har jeg nÄ stÄtt pÄ egne bein. Det har vÊrt sÄ sjukt mye Ä gjÞre at jeg mÄ oppsummere litt, om ikke annet for min egen del.
Jeg hadde som mange vet min siste arbeidsdag pÄ Tibe T ReklamebyrÄ for kort tid siden. Der hadde jeg jobbet som Art Director i hele seks Är. En fin jobb jeg var glad i. Men, det har jeg skrevet om tidligere, sÄ nÄ skal det handle om de siste to mÄnedene. NÄr jeg tenkter meg om, sÄ mÄ jeg faktisk bare prÞve Ä oppsummere uke for uke. Det blir sikkert en helsikes lang post, men det er verdt det (for min del i allefall). Heng med om du gidder.. ;)
Uke 43 (25. â 30. oktober)
Min siste arbeidsdag i herlige Tibe T ReklamebyrÄ var den 24. oktober. Det var en dag i et slags vakuum. En trist, vemodig, god, rar og fin dag. Jeg fikk avskjedsgaver (spraybokser, stillongs og tegneserier... de kjenner meg godt.) I tillegg ble det nydelig lusj og klem og kos og tÄrer og latter. Fin avrunding pÄ Seks Är i Tibe T (som filmen burde ha hett om det var en film). Nyheten om at jeg sa opp drÞmmejobben ble ogsÄ den mest leste saken pÄ bloggen min i Är.
Uansett, jeg hoppet rett ut i Jobben Min AS og startet ballet med Ä male en tre etasjer stor mural (veggmaleri) hjemme hos noen fininger pÄ Tiller i Trondheim.
Tung trapp
I samme Ändedraget lagde jeg en jordbÊrplukkende kompis pÄ fasaden til et hus med tilhÞrende garasje. Les mer og se bilder fra begge prosessene her.
JordbĂŠrplukking
Begge de to jobbene var sjukt moro Ă„ starte med som selvstendig business. Helt fritt. Null fĂžringer. Bare love, maling og kaos. Digg!
Videre den uka, lagde jeg en kunstinstallasjon for Barnas Verdensdager pÄ Kulturhuset Isak. Der skulle barn og unge bli opplÊrt i streetdance av pensjonister (!), sÄ Trondheim Kommune lurte pÄ om jeg ikke kunne lage et uttrykk som gjenspeilte akkurat det. Ung vs gammel and all that jazz. Det kunne jeg selvsagt. Resultatet ble at jeg ringte finingene pÄ Fretex og fikk boltre meg fritt pÄ sorteringslageret og plukke nasjonalromantiske reproduksjoner jeg kunne remixe. Resultatet:
I tillegg hadde jeg denne artikkelen pÄ trykk i Adresseavisen (der jeg skriver fast én artikkel i mnd) den uka her. Jeg signerte Jobben Min AS sin hittil stÞrste kontrakt (WOHO!!!) og jeg ble intervjuet av Trondheim24.no. En helt sjukt gÞyal fÞrsteuke i min nye jobbtilvÊrelse. Lista ble lagt hÞyt. Det er flaks jeg har god spenst.
Uke 44 (31. okt - 06. nov)
Uka startet med Ä befare et bygg jeg skulle utsmykke i all hemmelighet (har ikke blogget om det enda, sÄ dere fÄr bare fortsette Ä vente pÄ bilder derfra, men jeg ble veldig fornÞyd med resultatet). Etter utsmykningsbefaringen brukte jeg en hel dag ho PS-Serigrafi for Ä silketrykke nye trykk. Les mer om den herlige dagen her, og kjÞp trykkene her (om du er gira pÄ det).
Jeg flÞy ogsÄ ned til Oslo for Ä vÊre med pÄ God Morgen Norge Ä prate om boka mi "Pappaperm". PÄ vei til Oslo stoppet jeg innom Helsekonferansen 2016 for Ä livetegne litt. Helt herlig hektisk. Og da jeg satt meg ned for Ä puste litt i mellom helsedirektorat og morgen-tv sÄ ringte de jaggu fra statsministerens kontor for Ä fÄ meg til Ä tegne noe for dem. Det ble ikke noe av, men det kokte greit under lua i noen timer der for Ä fÄ kabalen til Ä gÄ opp.
Tilbake i Trondheim etter TV2-seansen malte jeg en evigvarende high five hjemme hos et fint par pÄ Nardo i Trondheim:
Den milepÊleste milepÊlen var selvsagt at jeg lanserte boka mi "Pappaperm" den 4. november med en separatutstilling pÄ Galleri SG. Det var stas som bare pokker. Startet dagen hos NRK TrÞndelag der jeg oppdaget at D2 hadde en halvside om boka mi (jeg visste det skulle komme en artikkel altsÄ, men i alt kaoset hadde jeg glemt det litt). NRK P1 programmet "Mellom himmel og jord" ble med ned og dokumenterte at jeg og Anniken pÄ Galleri SG monterte utstillinga og vi ordna og styra noe voldsomt. Fineste dagen pÄ lenge.
Jeg rundet av uken med Ä lÊre en haug 8 Är gamle jenter Ä leke med sprayboks. DET var gÞy det.
Uke 45 (07. nov - 13. nov)
Jeg startet ballet med Ă„ holde foredrag om boka mi.
Deretter malte jeg den forelÞpig hemmelige plassen og besÞkte noen jeg muligens skal male hos i Mai neste Är. Var ogsÄ pÄ trivselsbasert treff med alle som er gjesteskribenter for Adressa og hadde en ut av kroppen opplevelse da jeg fikk samtalet med en av mine store helter HÄkon Bleken. Resten av uka gikk med pÄ Ä lage den utsmykningen som jeg ikke har blogget om enda, og male i atelieret. Jeg hadde ogsÄ to boksigneringer pÄ to ulike Norlisjapper. En god uke.
Uke 46 (14.-20. nov)
Sjuuuukt mye utsending av bÞker. Var innom postkontoret to ganger per dag. Helt kokko. Jeg var i spennende mÞter om mulige gÞybaserte oppdrag i 2017. Jeg tok ogsÄ en tur til Toten og signerte bÞker og hadde et mini bokbad pÄ bokhandelen pÄ Lena. Sjukt kos. Jeg fikk mÞte mange gamle kjente og det var moro Ä se igjen huset jeg bodde i pÄ tidlig nittitall. Det ble ogsÄ en plutselig spontantur til Oslo for Ä bli med en kunde i et mÞte, og Retro lanserte klÊrne jeg har designet med Holzweiler. Midt oppi og innimellom alt dette illustrerte jeg masse finfine saker for MobilePay, Nordea og Danske Bank. De trengte no snacks til sin stand pÄ P3gull. SÄ jeg jobbet pÄ flyplasser, flytog, hotellrom, vanligtog, taxi, bakrom, heiser, sofa, seng og alskens for Ä rekke alt. Det gikk akkurat. Men, det var i overkant hektisk. Dessuten sniksignerte jeg litt bÞker pÄ Ark Oslo S.
Uke 47 (21. - 27. november)
Mye maling i atelieret, og planlegging av de to separatutstillingene jeg skal ha i februar. Den ene skal jeg male et bilde samtidig som folk spiller jazz, den andre lager jeg en installasjon som folk kan kjÞpe deler av. Og mye mer. Jeg var ogsÄ i Oslo en svingom og livetegnet i 6 timer pÄ Balansekunstkonferansen. Det var moro. Helt inn til beinet. BÞker ble selvsagt sendt ut i en rasende fart denne uka ogsÄ, og jeg holdt et foredrag i (pÄ?) Steinkjer. Det er sÄ digg Ä reise til steder med tog. Reiste til og fra Steinkjer og med tog og rakk bÄde Ä sove og Ä jobbe. Herlig.
Â
Uke 48 (28. nov - 4. des)
Denne uka gikk med til Ä male en massiv vegg pÄ Mercursenteret midt i Trondheimsentrum. Det var sÄ gÞy Ä dra den "vanlige" veggstreken min litt lenger. Jeg var ogsÄ pÄ befaring til et prosjekt jeg skal male i januar. Det gleder jeg meg til. Kan fort bli fett. MÄ huske Ä skisse litt pÄ det i jula. Jeg hadde en signertartikkel pÄ trykk. En av mine sinteste, mÞrkeste tekster. Men noen ganger mÄ det til.
Uke 49 (5. des-11. des)
Jeg var syk. Ungene var syke. Kona var syk. SĂ„ denne uka ble det "tid" til Ă„ lage budsjett for 2017. Det var en spennende Ăžvelse. Jeg gleder meg til Ă„ se om jeg treffer eller bommer pĂ„ min excel-sjonglering. Jeg ble ogsĂ„ intervjuet av Marianne Danielsen pĂ„ hennes podcast "Fine folk". HĂžr den her (med sjukdomsstemme and all.) Passende nok hadde jeg en bonusartikkel i Adressavisen om fenometet Manflu denne uka. Jeg signerte ogsĂ„ bĂžker pĂ„ to Coop Obs og lagde enda flere illustrasjoner for MobilePay. Malte masse og ble ogsĂ„ ferdig et av mine beste bilder (som ble solgt med en eneste gang).. Jeg livetegnet fra en prekestol (!) under frivillighetsdagen. Jeg lagde meg en splitter ny nettbutikk. Pappaperm ble dagens luke i julekalenderen til Ăyvind Holen. I tillegg ble skissene mine til kunstprosjektet jeg har pĂ„ Lade skole godkjent. En finfin uke!
Uke 50 (12.-18. des)
Hadde ristet av meg sykdom og fikk besÞk av NRK P1 i atelieret mitt. De tok opp noe til et program som kommer pÄ nyÄret (om kabalen legges rett). Jeg malte mye. Begynner Ä merke at det er litt heftig Ä skal fylle to gallerier med egne verker samtidig, men pokker heller sÄ innmari fett det blir. Signerte en dunge bÞker pÄ Ark pÄ Sirkus shopping. Jeg var med Oskar Lure pÄ scenen for Ä lure litt under Trondheim Julemarked. Og jeg illustrerte noe nytt snacks for MobilePay og jeg begynte noe som kan bli en moro mÄte Ä oppdatere Facebooksiden til Jobben Min:
Uke 51
NÄ er vi visstnok i uke 51. Jeg sender ut bÞker i en jevn strÞm enda, er pÄ en goooood malegroove og har fÄtt kjempemange spennende forespÞrsler som tyder pÄ at 2017 kan starte gÞyalt. :) Jeg har ogsÄ en ekstremt bitteliten og spontan innsamlingsaksjon til Aleppo gÄende.
Gleder meg til Ä fortsette Ä forme hverdagen min, lage kunst, tegne, produsere og fikse hva som ligger mitt hjertet nÊrmest. HÄper du vil fÞlge med pÄ reisen. Lover Ä inkludere deg og dine i leken sÄ mye som jeg kan.
Kontoret mitt.
NĂ„ skal jeg male mer, sende ut noen bĂžker og skrive en artikkel for Adressa. <3
God Jul. Du er kul. (rimet var bevisst)
PS: sorry om jeg har glemt Ä skrive om noe jeg og du har gjort sammen de siste to mÄnedene. Det har som du sikkert skjÞnner vÊrt litt hÊla i taket, sÄ noe kan ha gÄtt under radaren. Si i fra, sÄ lemper jeg deg og ditt inn i rett uke :)
PPS: fotokred til Gerhardsen & Karlsen for nissebildet Ăžverst i saken.
PPPS: meld deg gjerne pÄ mitt kjÊre nyhetsbrev. Er sÄ kos Ä sende brevduen rett hjem til folk lissm <3
Kunst pÄ Lade skole prosessblogg pt. 4
Jeg har justert skissene en liten bonusrunde etter tilbakemeldinger fra juryen. Det ble til det bedre.
Skissene mine ble veldig godt mottatt. De digge konseptet og idéen min veldig. Men. Ja, det kom dessverre en men. Eller, sÄnn sett i etterpÄklokskapens lysfontene, var det kanskje ikke dessverre men mer heldigvis. De syntes nemlig at figuren min var for trist i sin framtreden. Eller som det heter i referatet fra mÞtet:
"Juryen liker godt skisseutkastets idégrunnlag, men det har kommet noen reaksjoner fra lÊrere og elever i forhold til uttrykket figuren i kunstverket har. Figuren har et lukket og trist uttrykk ifÞlge de reaksjoner som har kommet og det er Þnskelig Ä opprette en dialog omkring evt. mindre endringer vedr. uttrykket."
Jeg var jo uenig. Eller, ikke uenig, men jeg synes ikke den er FOR trist. Den har rent umiddelbart noe trist ved seg, eller har den det? Kanskje figuren leker? Gjemmer seg? Jeg Þnsker Ä utfordre brukerne av skolen til Ä legge sin egen persepsjon inn i figuren. Men mitt kunstneriske poeng og idé var ikke umiddelbar nok. Den ser jeg. SÄ jeg har sammen med 3Dmagiker Joakim Ulseth justert figuren slik at den ved fÞrste Þyekast kanskje kommuniserer det samme, men om du gÄr nÊrmere ser du at den nÄ bÄde smiler litt lurt og smugtitter ut igjennom fingrene sine. Da henger ikke det eventuelle triste fÞrsteintrykket lenge. Da blir det hele snudd mye fortere. Utrolig hvor smÄ endringer her og der endrer uttrykket pÄ ting. Spennende!
Justeringer front.
Justeringer profil.
Jeg justerte holdningen til figuren. Den er rettet opp litt i ryggen, slik at han ikke henger like mye med hodet. og justert i fÞttene slik at den stÄr tryggere. Jeg har ogsÄ lagt til et lite "Mona Lisa"-aktig smil, som har som oppgave Ä avvepne betrakteren. NÄr noen ser figuren fÞrst kan de oppfatte at figuren er lei seg, men nÄr de nÊrmer seg figuren ser de umiddelbart at figuren smiler. Da setter fortsatt figuren igang de tankeprosesser om Ä bry seg om andre, vÊre der for andre. Men den forandrer mening med en gang du gÄ nÊrmere. Jeg har i tillegg til dette lagt til at figuren titter sÄvidt frem med et lurt blikk.
Holdningen, blikket og smilet er med pÄ Ä gjÞre kunstverket mye mer umiddelbart, og publikum trenger ikke Ä fÄ en utdypende forklaring av tanken bak. Den er mer intuitiv nÄ.
Skisse pÄ justert variant med farger.
Jeg venter spent pÄ tilbakemelding fra skolen igjen, og synes det er gÞy med prosess. Gleder meg til Ä komme videre fra skissenivÄ og til ferdiggjÞring.
Mannen i gata
Mitt mest omfattende utsmykningsoppdraget hittil (bortsett fra Nye Lade Skole) var supergĂžy Ă„ lage. Tre dager med maling, spray, blekk og tusj.
Jeg har laget et diiigert veggmaleri pÄ kjÞpesenteret Mercur i Trondheim her om uken. Det er alltid sÄ kult Ä bryne seg pÄ vegger. Underlaget forandrer seg pÄ hele flaten. Bulker, hakk, kriker og kroker er med pÄ Ä gjÞre resultatet levende. Jeg sa selvsagt ja takk til forespÞrselen med det forbehold om at jeg fikk full kunstnerisk frihet. Det fikk jeg (men det skjÞnte du jo kanskje da veggen stÄr der ferdig).
Hele veggen. Mannen i gata.
Mannen i gata
Jeg valgte Ä lage et motiv som gjenspeiler fÞlelsen av Ä vÊre i sentrum av byen. Man er litt alene, man er litt sammen. Noen tar stor plass, andre er gjennomsiktig. Noen er i sin egen verden andre i andres verden. Det er fÞlelsen jeg prÞvde Ä fÄ fram. Denne veggen er dessuten mer malerisk enn de andre veggene jeg har gjort. Mer dirty. Balansen mellom skitten og ren, vag og tydelig har jeg jobbet mye med. Transparente flater. Tydelige skiller. Jeg fÞler jeg har landet et godt motiv, og kjenner at jeg har lyst til Ä lage flere vegger i denne litt mer skittene stilen. MisforstÄ meg rett, jeg er veldig happy med de rene veggene jeg har laget, og det har helt klart vÊrt et hint av skitt der ogsÄ, men med denne veggen dro jeg pÄ litt mer. Det skal jeg fortsette med.
Fortell meg gjerne hva du synes om veggen.
Detalj. Noen personer i bybildet er mer transparente enn andre.
BÄde flytende og fast tusj, spray (med ulike dyser) og maling med bÄde rull og pensel mÄtte til for Ä fÄ rett feeling.
Moro Ă„ se veggen i samspill med omgivelsene.
Greit Ă„ ta bilde av veggen med meg som stĂžrrelsesindikator. Jeg er 190 cm. SĂ„ vet du det.
En middag med HÄkon Bleken
I dag spiste jeg middag med HÄkon Bleken. Hà KON fuckings BLEKEN!
I dag spiste jeg middag med HÄkon Bleken. Vel, jeg spiste, han drakk. Jeg drakk jeg ogsÄ altsÄ. Jeg fikk assosiasjoner til Christiania Bohemen. Vi drakk dog ikke absint men Munkholm.
Signert-samling
Grunnen til at jeg var sÄ heldig Ä drapere min gane med chili con carne sammen en av mine store kunstneriske helter, var at Adresseavisen hadde invitert sine skribenter i "Signert"-spalten til en samling pÄ Dokkhuset i Trondheim. Jeg fikk mÞte mange kjente og kjÊre kronikkforfattere, en del jeg kjente fra fÞr samt en dunge som jeg kun har stiftet bekjentskap til gjennom Ä ha lest artiklene deres.
Det var hyggelig som bare det, og alle ble presentert for alle og stemningen var trivelig. BÄde politisk redaktÞr Tone Sofie Aglen, debattansvarlig Kjell-Ivar Myhr og redaktÞr Tor Olav MÞrseth holdt fin fine innlegg om avisen. Interessant og gÞy Ä fÄ hÞre pÄ. Men det som for evig har brent seg inn i min husk er da HÄkon Bleken kom inn i rommet og ble plassert rett ovenfor meg. Jeg satt egentlig i samtale med et par av de som jobber i Adresseavisen, men ble plutselig stum. Hele meg sitret av Êrefrykt og jeg bare nÞt Þyeblikket. Alle rundt bordet hilste pÄ HÄkon, men ikke jeg. Jeg bare observerte. Det var ikke fÞr Kjell-Ivar tok ansvar og presenterte meg for Bleken at jeg vÄget Ä stikke hÄnden fram og si navnet mitt.
Det var synd du ikke likte de to HÄkonene da
Han svarte med Ă„ si "Ă
Äh ja. Du ja. Deg vet jeg om. Borgersen skrev en bra artikkel om en av verkene dine" (!!!) Jeg ble satt ut. Han visste hvem jeg var, og ikke bare det, men han hadde kontroll pÄ mitt kunstneriske virke. Han fortsatte: "Du hadde jo utstilling pÄ Galleri SG hadde du ikke?" Hohoho! Jeg kunne ikke tro mine egne Þrer. Mannen jeg ser sÄnn opp til hadde stÄlkontroll pÄ mine krumspring. Han avsluttet litt leende med "Det var synd du ikke likte de to HÄkonene da.." der han refererte til Adresseavisens portrettintervju av meg fra tidligere i hÞst der jeg jo vitterlig sier at de eneste jeg blir starstruck av er Bleken og GullvÄg. SÄ han hadde misforstÄtt mitt stÄsted. Jeg ryddet sporenstreks opp i det hele og han parerete med "Ah.. ja, men det var bedre" fÞr vi fortsatte samtalen rundt hvor gÞy det er Ä jobbe med Per Stene (silketrykkeren vi begge jobber med) og viktigheten av at "Slike som oss stiller krav til trykkerne slik at nivÄet heves".
Jeg dro hjem knisende og satte meg rett ned for Ä tegne og skrive om opplevelsen. Mest for Ä huske den selv, men sÄ synes jeg det er litt fint Ä dele den med dere. For det er viktig Ä ha helter. Viktig Ä la seg inspirere. Viktig Ä tÞrre Ä vÊre litt fnisete fan.
NÄ skal jeg ha pÄ meg forlagshatten og pakke bÞker for Ä sende ut til butikker i det ganske land. Ha en fnisete kveld.
Klem, StÄle.
Kunst pÄ Lade skole prosessblogg pt. 3
Intens jobbing pÄ kvelds- og natterstid har gjort at jeg nÄ nesten er helt klar for levering av skisser. Nesten...
Multitrasking
Det er hektiske og spennende tider. Mye som skjer i hverdagen, ting er pÄ gang, men det bryr ikke deadlines seg om. Derfor kan ikke jeg gjÞre det heller. Siden forrige oppdatering har mye skjedd. Idéen min er den samme. Den har bare blitt foredlet. Blitt tydeligere og bede. Det liker jeg. Det er en bonus av at jeg har virkelig mÄttet knekke noen utfordringer hva gjennomfÞring angÄr. Det har jeg klart. Men ikke alene.
With a little help from my friends
Jeg hadde jo kommet fram til Ä gjÞre utsmykningen i 3 dimensjoner. Dette bÞy pÄ noen utfordringer, da det jo var 18 Är siden sist jeg hadde laget en skulptur. Men, jeg handlet inn leire og formga faen i forventningsprester og annet unÞdig stÞy. Men, selv om jeg fikk kjenne hvordan det var Ä lage skulpturen jeg hadde i hode, klemme, formgi, velge vinkler og pÞnske ut luthet, sÄ ble ikke skulpturen akkurat slik jeg ville ha den. Den ble konseptuelt korrekt, men hadde ikke rett overflate, feeling, tyngde osv. Derfor mÄtte jeg ta en "Vil du bli millionÊr". Jeg mÄtte ringe en venn. Min venn Joakim er en klÞpper pÄ Ä lage ting i 3D pÄ EDB-maskinen sin. SÄ jeg ringte han, vi tok en kaffe og pÞnsket ut hvordan han kunne hjelpe meg. Det er moro Ä samarbeide med flinke folk. For Joakim kunne programvaren og hadde kontroll pÄ teknikk og triks, mens jeg visst hvordan jeg ville ha skulpturen min. SÄ stakkar Joakim mÄtte hÞre pÄ min krÞkkete brief og kommentarer i lÞpet av de to, tre dagene vi holdt pÄ og prÞve Ä tolke hva jeg sÄ for meg. Eksempler pÄ feedback han kunne fÄ: "Nei, ikke sÄ tissantrengt", "Mindre realistisk nese", "Mer pÞlsete fingre" og "Mer knekk og lut" eller enda bedre; jeg viste han ved hjelp av en slags eurytmi hvordan jeg Þnsket stemningen i skulpturen skulle vÊre. Det var viktig at figuren hadde den rette sjelen, og da mÄtte jeg ta i bruk alle kommunikasjonsformer jeg kunne komme pÄ (utenom fagterminologi selvsagt)
3D print
Etter Ä ha plaget Joakim i dagesvis, var det pÄ tide Ä la han fÄ slippe peset fra meg og heller flytte fokuset over pÄ min venn og svoger Frode. Frode er den jeg kjenner som er gladest i duppedingser, ledlys, motorer, roboter og alskens gÞyal teknologi. Flaks da at han er sjef for Trondheim Maker Fair (som du helt klart bÞr fÄ med deg). Jeg digger ogsÄ duppedingser og slikt, men jeg er mer interessert i sluttproduktet og ikke alt bakom. Det er helt sikkert min tabbe, men sÄnn er det. Derfor er det sjukt kos at Frode ofte stÄr pÄ Fix makerspace pÄ DIGS og bygger ting. For der har de 3D-printere. SÄ Frode hjalp meg Ä printe ut, ikke én men to skisseskulpturer. En pÄ 5 cm og en pÄ ca 20 cm. Selv om printeren snublet litt da Frode var ute og syklet litt sÄ landet vi skisseskulpturene aldeles finfint.
HÄndverk
NÄr Joakim og Frode hadde fÄtt gjort sitt med EDB- og Eplemaskiner, printere og plastikk sÄ var det pÄ tide at jeg tok fatt med pussepapir og maling. Jeg har forelÞpig kun testmalt den lille figuren, men hellige hopprenn sÄ gÞy det var. Plutselig ble figuren min levende. Han virket slik jeg ville ha det. Han mÄ kanskje ha litt lenger fotblad (hÞrer du Joakim) for Ä stÄ stÞdig, men ellers topp stemning i heimen. Jeg har ikke malt den store figuren enda, men trur jeg drÞyer det litt.
Veien videre
NÄ holder jeg pÄ med budsjett og tidsplan, vedlikeholdsplan og fandens oldemor sin hengekÞyevask. Det er ikke nok med en god idé og bra gjennomfÞring, det skal pÄ plass budsjetter og andre ting som gir voldsomme voksenpoeng. NÄ er det tre uker til alt skal leveres til kommunen. Jeg har kommet mye lenger enn sist, milevis, og jeg hviler litt pÄ lauvbÊrene (skrives det sÄnn?). Helt til jeg fÄr panikk igjen og stormjobber. Jeg er i dialog med et firma som kanskje blir de som faktisk produserer opp det ferdige resultatet. De har ogsÄ prÞveprintet skulpturen min. Men de bruker pulver og laser og alskens Sci-fi utstyr. Jeg gleder meg til Ä presentere dette for kommune, skole og brukerne av skolen. Jeg har trua. Om alt klaffer blir kunsten min en 7 Är lang lek. Det blir gÞy det.