Gleden med å foredra

I går kveld var jeg på Høyskolen Kristiania (i Trondheim) og foredro om hvordan jeg har snublet meg målrettet, men mer eller mindre bevisst inn i bransjen. Jeg snakket til en flokk halvtrøtte studenter som allerede hadde vært igjennom en lang dag med input. Det som er så gøy med å få et slikt publikum er at de egentlig er motiverte til å høre på hva du har å melde, så de er så lette å snu. Og da snur de voldsomt. Så på en håndfull slides gikk de fra å være lunkne og trøtte til å sprudle og stråle i sin interaksjon med meg. Det er noe av det gøyeste jeg vet. Det å foredra til en litt broket forsamling, som i starten ser mer i taket og snapchatskjermen (jeg snappet bittelitt fra høyskolen i går, se Kreativoli på Snap) sin som på meg og hva jeg ønsker å formidle, men som etter hvert sitter ytterst på stolen og nikker og ler på de rette plassene. Det gir så mye. Da er det gøy å dele. Den symbiosen mellom foredragsholder og publikum er så fin. Vi lever i en boble. Vi kommer i flyt. Ingenting kan slå oss. 

Nå er jo studenter av faget jeg jobber med et takknemlig publikum i utgangspunktet. Et såkalt "easy target" vil kritiske røster kanskje si. Det er kanskje sant, men den boblefølelsen har jeg hatt med fylkeskommuner, kunstutvalg, kommunikasjonsforeninger, renovatører og teaterfolk også. Både på dårlig engelsk og syngende trøndersk i inn og utland. 

Dessuten var det en kar som kom bort til meg etter foredraget og sa at han at han aldri hadde tegnet. Men at han ble så inspirert og motivert av mine 164 (!) slides, at han bestemte seg for å lage kunst. Koste hva det koste ville.

"Det er sånn alle foredrag burde ha vært. Så engasjert og inspirert vil jeg bli hver gang"
 

Avsluttet han. Jeg ble målløs og glemte å takke han for en svært så oppløftende og inspirerende kommentar. Han husket å fortelle meg at han het Trym, så Trym; takk for at du tok deg tid til å gi meg your two cents. (Og ja, jeg husker navnet ditt. Ref. samtalen ;) )

Så gleden ved å foredra var stor i går, da de engasjerte studentene stilte spørsmål, deltok med ansiktet sitt, energien sin og lovordene de draperte meg med etterpå, men Trym tok kaka. Takk. 

En ekstra takk også til ivrig fotograf Steffen Johansen, som knipset bilder under og etter foredraget. (Bonustakk til Christine Calvert som minnet meg på at jeg måtte ha Twitternick på hver slide. Før hadde jeg det bare på første og siste slide. Rart egentlig. Logisk med hver slide. :) )

Åtte smakebiter fra foredraget "Veien fra hit           til hit":

Om du var på foredraget, så gjerne legg igjen en kommentar nedenfor her. Fortell meg hva du synes. Tolket jeg viben i rommet rett? Var støvlene mine til bry? Pratet jeg usammenhengende? Eller var alt One Love?