Du er stygg og feit!!!!!
De fem smÄ ordene, etterfulgt av like mange utropstegn, dannet en relativt enkel, men utrolig trist og provoserende setning.
De fem smÄ ordene, etterfulgt av like mange utropstegn, dannet en relativt enkel, men utrolig trist og provoserende setning.
Setningen sto i et kommentarfelt jeg tilfeldigvis scrollet forbi her en dag. Jeg stoppet midt i scrollingen og scrollet rolig tilbake. Jeg ble sittende og lese setningen om og om igjen.
Det slo meg at det har blitt en vane Ä lese internetthets. Fra alle kanter mugges og gulpes det. Presidenter gjÞr det, hattemakere gjÞr det, mÞdre, fedre, unger og fandens oldemÞdre. Det produseres sÄ mye drit i kommentarfelt rundt om at jeg har blitt tilnÊrmet blasert. Trist.
Jeg fikk en idé. Jeg ville lÞfte trollkommentarer som den ovennevnte ut fra Facebookveggene og over til en virkelig vegg, her ute i det virkelige livet. Hva ville skje nÄr hetsende utsagn materialiserte seg ut fra det digitale og opp stort pÄ en vegg? Hva skjer nÄr jeg synliggjÞr grumset og lÞfter den fram i lyset? Jeg skjÞnner nemlig ikke denne hangen til Ä hate. Denne trangen til Ä peke pÄ alt som ikke er akkurat som man selv er, og hÄne. Har aldri skjÞnt det. Jeg har vÊrt kvass i kjeften selv ogsÄ altsÄ, sÄ jeg har helt sikkert noen skjelett i skapet. (Selv om jeg tror jeg har beklaget til dem jeg feilaktig har trÄkket pÄ tÊrne.) Men Ä hate? NÞre opp under antivibes og kjiphet over en lav sko? Nei.
Jeg har fortsatt dÄrlig samvittighet for det jeg sa i sinne til Sunniva i sjuende klasse (unnskyld Sunniva). Sjuende klasse er lenge siden. Jeg har blitt voksen siden da.
Men disse menneskene der ute med tastatur som hamres i hjel dag ut og dag inn, er ikke de ogsÄ voksne? Har ikke de vokst opp, lÊrt at ting sÄrer, funnet ut at det er bedre Ä bygge opp folk enn Ä rive folk i fillebiter fordi de ikke passer inn i deres verdenssyn? Tydeligvis ikke.
For Ä kunne fylle veggen jeg hadde til rÄdighet pÄ Trondheim Gatekunstfestival med hets trÄlte jeg internett etter flere kjipe kommentarer.
Jeg trengte ikke lete lenge fÞr jeg fant alt fra rasisme, intoleranse, hersketeknikker, shaming av utseende, kjÞnn og legning. Jeg fant det pÄ Twitter, Facebook, Instagram og ymse blogger.
Jeg ble ikke overrasket, jeg vet jo det kryr av det der ute. Men det var liksom ikke en gÞyal dag pÄ jobb, for Ä si det sÄnn.
Folk hiver pÄ seg boksehansker og lÞper frÄdende ut i kamp over den minste ting. De er sÄ sinte. PÄ alt og alle. Hele tiden.
Andre har fokusert pÄ netthets fÞr meg. Jeg har ogsÄ skrevet om temaet tidligere, men sÄ lenge folk fortsetter Ä gulpe galle pÄ andre trenger vi Ä veie opp. Fylle verden, det vÊre seg den virkelige verden eller den som er bak skjermen, med smilehull og kjÊrlighet.
Jeg skammet meg der jeg sto og fylte veggen i Ila med sitatene jeg hadde funnet. Det fÞltes utrolig ekkelt Ä skrive utsagnene. BÄde for min egen del og med tanke pÄ at folk gikk forbi. Ikke visste vel de at de ordene jeg skrev pÄ veggen ikke var mine. Snakk om Ä male fanden pÄ veggen.
For det andre pÄvirket det humÞret mitt. à male er noe jeg setter stor pris pÄ, men Ä stÄ i timevis, ja dagevis, og sitere rasistiske budskap og med sprayboks, er absolutt ikke noe jeg kjenner jeg Þnsker Ä gjÞre mer av. Ei heller trakassering av legning eller utseende. Det gjorde vondt Ä skrive det. Hva da med dem som sitter Ä gjÞr dette hele tiden? De mÄ jo drukne i egen gallegulp foran datamaskinen sin etter hvert.
MisforstÄ meg rett. Jeg har ingenting imot konstruktiv kritikk av verken sak eller person. Det er nÄr hetsehyenene kaster seg over lÞveungene der ute jeg fÄr nok.
Etter Ä ha fylt veggen til randen med FacebookblÄtt gallegulp fra kommentarfeltene var det pÄ tide Ä ta affÊre. Dekke det hele med LOVE. Varme, naivitet og kjÊrlighet. Veie opp.
For meg var det ytterst ubehagelig Ä lage denne veggen. Skrive de sitatene, med skrivefeil og overforbruk av utropstegn og det hele. De ble mer virkelige enn pÄ nett.
Kanskje det kan vÊre en lÞsning for hetserne ogsÄ? Male ut frustrasjonen sin i en fysisk verden, bort fra dataen.
For sÄ Ä drapere det i kjÊrlighet til slutt selvsagt.
Â
LOVE pÄ Trondheim Gatekunstfestival
Jeg ble invitert til Ä male vegg under Trondheim Gatekunstfestival. Sammen 16ish andre kunstnere fra hele verden har jeg fargelagt Ila i uken som har gÄtt.
Jeg har tidligere skrevet om festivalen her. (sÄnn, om du vil lese deg opp litt lissm)
Som regel nÄr jeg er ute med malingsspann og spraybokser er jeg alene. Eller, ofte er fotografene i Gerhardsen&Karlsen med meg, men ja, alene som utÞvende kunstner. Bare meg og veggen. Men i uken som har gÄtt har jeg stÄtt Ä malt vegg sammen likeseinnede. Det har vÊrt utrolig kos. Disuktere farger og strektykkelse, shading og motiv. Klage pÄ underlag sammen og le av vÊret. Sosialt som bare det. Uvant kos. :)
Self med gutta i Skurktur i bakgrunnen.
Lineupen
Jeg ville lage en vegg som tok for seg internetthets. Sette "veggen" fra sosialemedier opp mot veggen i den virkelige verden. Jeg hentet hets og hat fra ulike kommentarfelt rundt pÄ nettet, malte det i sosialemedierblÄtt og sÄ dekket jeg det til med kjÊrlighet.
Skissen.
:(
:)
<3
En annen ting som var uvant var oppmÞtet pÄ Äpningen av festivalen. Det krydde av folk. All over. Freakings fabelaktig!
Folkemengden fanget av Caroline V. Gerhardsen
Fooooolk
Foooolk
Foooolk
Fooooolk (og self)
Superfotograf Marthe Amanda Vannebo tok et masse finfine fotos fra Äpningsfesten. De kan ses pÄ Adresseavisen sin internettside.
Foto: Marthe Amanda Vannebo
Foto: Marthe Amanda Vannebo
SupergÞy at Trondheim har fÄtt massevis kunst i bybildet. Jeg hÄper sÄ mange som mulig tar turen til Ila. Det ble awesome pÄ alle mulige mÄter.
Utsmykning for nye MĂŠlan skole
Lekenhet i flere etasjer pÄ splitter ny skole.
For en stund tilbake ble jeg spurt om jeg kunne utsmykke MÊlan skole i Indre Fosen kommune. De har bygget pÄ skolen sin og den nye delen ser veldig bra ut. Enn om man kunne ha fÄtt gÄtt pÄ en sÄ fin skole da man selv var barn. Vel, jeg er tredve Är for seint ute til akkurat det, sÄ da er det stas Ä fÄ komme inn i disse splitter nye byggene og tilfÞre litt lekenhet.
MĂŠlan skole i SĂžrfjorden.
Jeg liker Ä tenne gnister, lage litt undring, uthule smilehull og heve noen Þyenbryn. Det var ogsÄ mÄlet da jeg skulle male heissjakten (heter det heissjakt pÄ utsiden av heissjakten ogsÄ? Eller er det kun inni der heisen herjer som heter sjakt?). En heissjakt er jo mer enn bare en grÄ kloss. Inni den grÄ klossen fyker heisen opp og ned, alt etter hvilket humÞr den er i. Av og til er heisen tom, andre ganger full. Enten av varer eller folk. Slik er det med oss mennesker ogsÄ. Det bor mer i oss enn hva som fÞrst vises. Vi er ikke bare snille eller bare slemme. Vi er ikke bare glade eller bare sinte. Vi er ikke bare elev eller bare rektor. Vi er ogsÄ sÞster og/eller mor og nabo. Vi er sammensatte vesner med alle mulige variasjoner inni oss. Dette ville jeg ta tak i pÄ en leken mÄte. BÄde formatmessig, men ogsÄ innholdsmessig. Det var heissjakten og heisen som fikk meg til Ä tenke pÄ det, men mest fordi ungene har sÄ mye i seg. SÄ mye uforlÞst som bare venter pÄ Ä trigges. Venter pÄ Ä blomstre. (Folk lurer ofte pÄ hva som inspirerer meg, denne gangen var det tydeligvis heissjakt v.s. heis)
Jeg valgte Ä lage verket "Det som bor i oss". Jeg tok med meg halvparten av Gerhardsen & Karlsen sÄ jeg fikk dokumentert prosessen. Jeg synes alltid det er vondt Ä vise prosess. Det er noe sÄrbart i det hele. Men jeg er sÄ glad i Ä se prosess selv, at jeg mÄ practice what I preach.
Mye snadder Ä finne pÄ byggeplassen.
2,5 etasjer med stillaser og haugevis med maling.
Jeg skulle male to av heissjaktveggene, men Þnsket at de skulle se ut som en helhet om du sto pÄ en spesiell plass i rommet. SÄ jeg mÄtte "flate ut" perspektivet i veggene. Noe som var megalett pÄ skissenivÄ, men som jeg brukte en god del tid og hjerneceller pÄ for Ä fÄ til da jeg faktisk skulle gjÞre jobben fysisk.
Male en strek, lĂžpe ned for Ă„ se, male en strek, lĂžpe ned for Ă„ se, male en strek, lĂžpe ned for Ă„ se...
Stillas er stas, helt til du skal se om strekene du lager er slik de skal vÊre. NÄr jeg bruker lift og/eller stige er det lettere Ä fjÊrne dem for Ä se veggen, men stillasfjÊrning er ikke noe jeg er sÄ god pÄ.
Den tÞrsteste veggen noen sinne drakk sÄ mye maling, at jeg mÄtte fÄ bringt mer maling fra Trondheim.
Streker som ikke skal vises, males over.
Alle kriker og kroker skal med.
Alle...
Rektor sÞrget for kaffe og heiarop. Alltid godt Ä bli tatt vare pÄ midt oppi slike prosesser.
Tid for bakgrunnsstĂžy.
Jeg har for vane Ä fylle bakgrunnen med stÞy. Organisk og levende typografisk stÞy. OgsÄ denne gangen. Jeg fylte bakgrunnen med halvstilte spÞrsmÄl og frasen "Stol pÄ deg selv" gikk igjen mye. TÞrr Ä stÄ for noe. VÊr deg selv. Vi mÄ jo bygge opp disse barna litt.
Lavt.
Viktig Ă„ se hele bildet, og ikke bare detaljene.
Selv om detaljene er jo de som utgjĂžr hele bildet...
krik/krok
Lag pÄ lag pÄ lag pÄ lag....
..pÄ lag pÄ lag pÄ lag pÄ lag...
Jeg gjemte et par elger i motivet ogsÄ, da skolen har en elghodehistorie rundt seg..
Dag 1. ferdig.
Jeg malte i haugevis med timer den fÞrste dagen. Helt til jeg ikke hadde muskelkraft igjen i fingertuppene. SÄ stakk vi til hotellet. Digg Ä chille med god mat og sÞvn etter en lang arbeidsdag. Det eneste som var litt snubbel i mosen var at jeg hadde booket rom pÄ mitt favoritthotell pÄ Fosen, som lÄ 40 km unna skolen... Det hadde jeg ikke dobbelsjekket. Jeg booket bare rom pÄ Fosen og tenkte ikke noe mer pÄ det. Men Brekstad er en times kjÞretur unna MÊlan, sÄ det var jo bra timing mtp sliten kropp. Heldigvis rakk vi Ä bestille mat i hotellrestauranten sÄ da var alt glemt igjen. Kveite er sÄ godt at da glemmer man lett den kjÞreturen.
Tegning og tekstil.
FÞr jeg begynte Ä male den andre dagen gikk jeg rundt pÄ skolen for Ä bare komme litt i modus. Igjen: skolen er nydelig. Elever som fÄr gÄ pÄ nye skoler som dette er heldige. TakhÞyde, lys, materialer og alt er top of the pops. Veldig kult.
Jeg fyller pÄ med innhold.
Det er mye som bor i oss, sÄ da er det bare Ä fylle pÄ.
Viktig Ä fÄ overblikk. Eller i dette tilfelle kanskje det heter underblikk.
Om alt du har i deg samarbeider blir du gladere enn en laks.
PÄfyll av karakter(er)
Viktig Ä male pÄ hele veggen samtidig. Ikke gjÞre seg ferdig pÄ Ún plass sÄ ta neste. Jobbe over det hele helt til siste slutt.
Passe kul han duden som holder Ăžye med det hele.
SĂ„, etter to dager med malingsbonanza ble jeg ferdig.
Den ene veggen.
Den andre veggen.
Hele hopprennet.
I dag er fÞrste skoledag, og jeg hÄper elever og lÊrere nyter den nye skolen og kunsten sin. Jeg koste meg noe veldig med Ä lage denne (ogsÄ).
Vandrerne som malbandt Nidaros
Det var en gang to vandrere som kom traskende inn til Nidaros.
Opprinnelig publisert i Adresseavisen 30.07.2018
Det var en gang to vandrere som kom traskende inn til Nidaros. De kom gÄende med sekk, stav og storsinn, litt som om Kittelsen og Caprino hadde fÄtt et kjÊrlighetsbarn. Med sjarmerende felemusikk, finvÊr og hele pakka.
Ei dame og en kar, begge ikledd sjumilsstÞvler og en vilje av stÄl. De kom gÄende fra en plass vestenfor sol og Þstenfor mÄneformÞrkelse. De hadde gÄtt langt og lengre enn langt, ja helt fra utlandet hadde de gÄtt. Fra kontinentet, med gnagsÄr og pÄgangsmot, omsider kommer de ned via ByÄsen og inn til Ila.
Vakre, vakre Ila lÄ der som en pose Godt & Blandet og bydde seg fram i solsteiken. Store industribygg og smÄ, sjarmerende trehus lekte sammen til lyden av bÞlgeskvulp pÄ kanten av byen de var kommet til. Det hele var som en lykkelig scene fra din favoritt terningkast-fire-musikal. Selv om store deler av denne vakre bydelen var i grÄeste laget, likte de det de sÄ og hÞrte. TÞrrforlukta la heller ikke noen demper pÄ stemningen. De sÄ potensialet.
à rene gÄr. Tre lange og tre breie. De to som kom gÄende har nÄ virkelig fÄtt byen under huden. De har bosatt seg her. De mestrer sprÄket. De jobber her og lever her. Som et kjÞleskap i en fancy kjÞkkeninnredning er de godt integrert. SÄ godt at verken nettroll, vetter eller drager kan vippe dem av pinnen. Men de vil noe mer. De vil se byen blomstre.
Mens futen insisterer pÄ Ä bygge monsterhaller pÄ deler av riket, som burde vÊrt park med hoppeslott, og fogden higer etter Ä Þdelegge hÞyskoleparker, ser vandrerne potensial i de grÄ fasadene i Ila. De vil utsmykke fasadene med kunst. Gatekunst. Bringe kunsten ut til folket. Slik at bÄde lokalbefolkning og turister kan se kunst utenfor slike trivielle ting som Äpningstider. LÞsningen ble Trondheim Gatekunstfestival.
Festivalen fargela forstaden og folk gikk fra forstanden i pur glede. Ila ble plutselig et «must see» for alle som var i byen, og kunsten trakk folk til seg som mÞll mot en lampe i mÞrket. Lokale butikker Äpnet pÄ gateplan, utesteder, konditorier, gallerier og forretninger gikk med heidundrende overskudd og spyttet igjen inn midler i nÊromrÄdet sitt. Bydelen vokser. Byen vokser. Kongeriket vokser og alle danser selv om Veslefrikk ikke spiller pÄ fela lenger (den har Tidal tatt).
Snipp snapp snute, sÄ var det eventyret ute.
I februar 2017 fÄr jeg en melding fra en av vandrerne (Thanh Doan). Han Þnsket Ä lÞfte byens fasader til nivÄer vi ellers ser rundt om i verden. Han lurte pÄ om jeg, som jo innimellom maler en del fasader, visste om noe stÞrre miljÞ. Jeg svarte som sant var at jeg ikke visste om sÄ veldig mange som drev med gatekunst her i byen.
Det stoppet ikke Thanh og den andre vandreren (Andrea Rakela). De arrangerte en debatt, sÞkte om midler, sto pÄ og landet nok midler til Ä begynne arbeidet.
Spol litt fram og vips, nÄ har de landet en av verdens absolutt herligste karameller nÄr det gjelder veggmalerier, nemlig italienske Millo. Sammen med en dunge andre kunstnere skal han nÄ fargelegge Ila. I love it!
Det er det jeg liker med kunst i gatene, det gjÞr byene bedre Ä bo i. Bedre Ä vÊre i, besÞke og oppdage. Ingenting gjÞr meg gladere enn Ä se turister ta bilder av kunst i gatene, i stedet for Ä fylle rullen til randen med bilder av Nidarosdomen, sukkerbiten Þverst i SmÄbergan og/eller tÄrnet pÄ Tyholt.
NÄ ble denne teksten litt vel fantasifull og malende, men jeg er oppriktig glad for at Andrea og Thanh har gjort dette. GjÞr dette. De fÄr byen vÄr til Ä spire. Blomstre! Dessuten tenkte jeg ut teksten da jeg padlet kajakk ned Nidelva her om dagen. Eller, jeg padlet nesten ikke, jeg lot meg drive med av elva. Forbi vakre hus, hager, graffiti, andeflokker og laksefiskere. En slik tur bÞr enhver unne seg. Man blir drÞmmende og slÞrete i blikket av mindre.
Makan til nydelig by vi bor i altsÄ, og den 25. august blir den enda vakrere. Takket vÊre de to «vandrerne», en hÄndfull kunstnere fra inn- og utland og et brennende engasjement for byutvikling og gatekunst. Jeg gleder meg!
Spraycation 2018
AaahâŠFerie. Null jobb, kun avslapping. I dagesvis. Deilig. Men, jeg tok med meg noen malingsbokser jeg. SĂ„nn for sikkerhets skyld.
Ferie med familen er ultradigg. Spesielt nÄr jeg fÄr ta med meg litt maling og leke pÄ veggene der vi ferierer. FjorÄrets spraycation ble seende slik ut. I Är lagde jeg 3 ganger sÄ mange vegger. Det ble det ogsÄ tre avisoppslag om veggene. Alle gode ting er tre. Eller hur? (three is a crowd er kanskje ikke en god ting.. men ja, jeg skjÞnner hva jeg mener.) Uuuansett. Jeg begynte ferien med Ä ta ferie en dag tidligere bare for Ä male en vegg for Ä feire hverdagene:
MÄsen Þverst til hÞyre prÞvde Ä drepe meg hele dagen, da den var bombesikker pÄ at jeg var der for Ä ta livet av barnene hennes. Ingen dÞde. Hverken mÄsene eller jeg. Flaks. Her kan du lese mine tanker om hverdagsfeiringen.
Den fÞrste veggen var i Trondheim. De neste to dukket opp i Steinkjer, og havnet jaggu tute meg pÄ forsiden av TrÞnder avisa... !
Jeg ville lage to vegger om vennskap, da huseierne er ca bestevenner eller noe sÄnn. 20 Är i tykt og tynt. Det fortjente et vennskapsbÄnd. Her er skisser og resultat. :)
Veggene sto slik i all sin egenhet i et lite dĂžgn fĂžr pressen ville hĂžre om det hele. Resultatet av praten ble overraskende nok et odigert oppslag og fĂžrstesidestoff dagen etter.
Etter Steinkjer var det Lofoten som sto for tur.
FÞrst en continer pÄ surfestranda pÄ Flakstad hos Kari Schibevaag.
SÄ en lÄve i Leknes.
Deretter to vegger i Stamsund:
Gratis high fives og litt love potion i Stamsund fĂžr jeg vendte nesen mot BodĂž. Men ikke fĂžr jeg tok en liten prat med lokalpressen.
OgsÄ i BodÞ kan du fÄ gratis high fives. :) HÄper mange klasker hÄndflatene sine mot veggen. :)
Alle trenger en hjelpende hÄnd. NÄ kan du fÄ en i en trapp i BodÞ. Heldige deg. :)
En liten artikkel i BodÞ ble det ogsÄ.
Men, nÄ er det nok ferievegger. 9 vegger pÄ en uke mÄ vel vÊre et ok antall...?
Vel, dette var oppsummeringa av min lille spraycation. HÄper du likte det du sÄ.
Digger at datteren min tar grep om sin egen historie
For noen uker siden satt min datter (9) og jeg (38) i sofaen og spiste kveldsmat, ristet brĂžd med mye smĂžr og brunost. I tillegg til matinntaket plĂžyde vi gjennom en TV-serie som handlet om luringer, oppfinnere og andre vitenskapsmenn. Dungevis av dem.
Opprinnelig publisert i Adresseavisen 02.07.2018
For noen uker siden satt min datter (9) og jeg (38) i sofaen og spiste kveldsmat, ristet brĂžd med mye smĂžr og brunost. I tillegg til matinntaket plĂžyde vi gjennom en TV-serie som handlet om luringer, oppfinnere og andre vitenskapsmenn. Dungevis av dem.
Etter noen episoder med alskens Beller, WrightbrÞdre og ymse Galileos og Edisoner samt en og annen gjesteopptreden fra Curie, spurte min datter meg: «Pappa, hvorfor er det sÄ fÄ oppfinnelser av damer? Hvorfor er det nesten bare menn som har funnet opp ting?»
Jeg tÞrket et par brÞdsmuler vekk fra skjegget og svarte etter beste evne: «Fordi damer, utrolig nok, ikke fikk lov til Ä finne opp ting og slikt fÞr, og om en dame likevel fant opp noe sÄ tok som regel en mann Êren for det. SÄ selv om det stÄr at det er en mann som har funnet det opp, kan det vÊre en dame som egentlig har gjort det.»Avkommet parerte med en velplassert «DÄrlig gjort av mennene!». Jeg svarte (lettere resignert og flau over hvor utrolig kjipe menn er innimellom): «Helt klart».
Dagen etter gikk jeg til innkjÞp av boken «Nattafortellinger for rebelske jenter» (etter tips fra internettfolk i feeden min). Kveldsmatsamtalen fra dagen i forveien ble nemlig en katalysator og en forgylt mulighet til Ä dykke ned i kvinnehistorien sammen datteren min. PÄ hennes premisser.
Jeg hadde ventet pÄ denne muligheten, dette initiativet. I bokhylla sto allerede «60 damer du skulle ha mÞtt» av radarparet Jenny Jordahl og Marta Breen samt illustrerte biografier om alt fra Frida Kahlo til Anne Frank, men mye vil ha mer. NÄr blodhunden har fÄtt ferten av noe, er det ikke noe poeng Ä stoppe. Det er veldig gÞy Ä lese om detektivbyrÄer, bestefedre pÄ rÞmmen og trehytter altsÄ, men det er ekstra stas Ä dykke inn i hverdagen til ekte jenter og kvinner som har pÄvirket verden rundt seg pÄ en god mÄte.
For oss kan det virke veldig rart at det i andre deler av verden oppleves som frigjÞrende og banebrytende at en kvinne kjÞrer bil, gÄr pÄ skole eller er tilskuer til en fotballkamp. Det vi tar for gitt mÄ andre kjempe for. Ofte med liv og helse pÄ spill. Vi heier pÄ de som stÄr pÄ barrikadene, vi blir inspirert og tar oss selv i Ä fortest mulig finne ut om damene vi leser om er levende eller dÞde. For om de lever, er sjansen stÞrre for at vi kan fÄ mÞtt dem og gitt dem en velfortjent high five. Vi kan for eksempel ikke mÞte Astrid Lindgren, Camilla Collett eller Kleopatra, men Malala eller Michelle Obama er det en mulighet for Ä kunne mÞte. En ultraliten mulighet er som kjent fortsatt en mulighet.
I tillegg til Ä bli inspirert har vi lÊrt oss at kvinner har funnet opp massevis. Massevis! Takk Google. De har blant annet funnet opp regnemaskiner, Þl, bleier, oppvaskmaskinen, kevlar (som ligner litt pÄ kaviar, men det er bare i skrivemÄten, kevlar stopper nemlig kuler bedre enn kaviar, det er i alle fall vÄr tese), vindusviskere, livbÄter, og brettspillet Monopol (som bÄde er kjempegÞy og megakjipt, alt ettersom om du trekker «deres hus og hoteller brenner») og mye mer.
Den siste uken har datteren min gÄtt pÄ forskerskole som en sommersyssel. Hver dag har hun kommet hjem som en eneste stor lyspÊre, med ulike dingser og ny visdom Ä vise fram og dele med oss andre rundt middagsbordet. Vi har fÄtt hÞre om lufttrykkstudier, edderkopper i mikroskop, raketter, gode og «slemme» bakterier, resirkulering, hjemmelaget popcornmaskin og hvordan aluminium kan lede strÞm.
Det er utrolig givende og ikke minst lÊrerikt, for bÄde liten og stor, Ä ta barns undring og spÞrsmÄl pÄ alvor. Ikke alle spÞrsmÄlene selvsagt. Det er ikke like givende Ä gÄ i dybden pÄ spÞrsmÄl som «Er vi framme snart?», «Kan jeg vÊre oppe litt til?» og «Kan jeg fÄ en is?».
Jeg digger at «Hvorfor er det nesten bare menn som har funnet opp ting?» har blitt til at hun nÄ kobler ledninger til batterier, lager raketter og leser om heltinner. I stedet for bare Ä stoppe ved det Ä synes at det er teit at menn har tatt for mye plass i historien, tar hun grep om sin egen historie. Finner ut av og gjÞr. Inspirerende.
Sorgenfrihet
For 11 Är siden lagde jeg det fÞrste coveret av Gatemagasinet Sorgenfri. Derfor var det ekstra gÞy Ä bli spurt om Ä gjÞre det igjen.
Dette har jeg gledet meg lenge til Ă„ fortelle om: Jeg var pĂ„ Ărlandet pĂ„ befaring i forbindelse med min utstilling "Havet" og rotet meg litt bort da det heldigvis ringte en hyggelig kar. Jeg glemte helt at jeg hadde rotet meg bort, og snakket heller med denne hyggelige karen. Trond Ola, som karen het, var redaktĂžr i Gatemagasinet Sorgenfri. Han lurte pĂ„ om jeg ikke ville leke litt med dem.
Selvsagt ville jeg det.
For 11 Är siden hadde jeg Êren av Ä lage det fÞrste coveret til magasinet. Derfor var det supergÞy Ä kunne leke med dem igjen.
Sorgenfri nummer 1, her som innrammet plakat pÄ redaktÞrkontoret.
Denne gangen ble det selvsagt cover, men et cover er en smule midlertidig, jeg Þnsket Ä lage noe mer varig for de som jobber i og med magasinet. Jeg foreslo Ä male en av veggene i Sorgenfrilokalet i Trondheim, og deretter fÄ Gerhardsen&Karlsen til Ä avfotografere veggen og bruke bildet som cover. PÄ den mÄten fÄr selgerne et gÞyfriskt sommernummer Ä selge, men ogsÄ en gÞyfrisk vegg Ä mÞte i hverdagen. Uavhengig av Ärstid, vÊr og sinnstilstand.
Â
En solrik ettermiddag i Mai lagde jeg motivet "Sorgenfrihet". Frihet er vel det vi alle sÞker etter. Frihet til Ä gjÞre som vi vil og ikke som vi mÄ. Fri for Sorg. Frihet til Ä sÞrge. SÞrge for Ä ha frihet. Jeg ville lage en fargepoppende, sommerlig og fresh vegg. HovedmÄlet med veggen er at alle som er innom Sorgenfrilokalene skal fÄ en bedre dag.
Begynnelsen. Hvit vegg skal bli fargerik og smilehullmakende.
Bunnfargen rulles pÄ.
Bakgrunnen fylles med typografisk kaos.
Bakgrunnen (evt bakgrÞnnen) begynner Ä ligne pÄ noe.
Lite lufting i lokalet, sÄ litt innendÞrstÄke er pÄ sin plass.
Sliten dude tar en pust i bakken.
Ny farge i sola.
Ta den du Ê e sÄ fÊl pÄ hÄret.
Baksiden av coveret.
Halvparten gÄr til selger.
HÄrstrek (typografireferanse... Google it)
GrĂžnne fingre. Nesten som en gartner Ă„ regne.
Ferdig.
Dette var en veldig givende og gÞy vegg Ä lage. Nettopp fordi den skal lyse opp grÄ hverdager og magasincover. Jeg hÄper virkelig alle i hele Trondheim og alle sommerturistene kjÞper Sorgenfri, og da kanskje to utgaver av sommerutgaven. Slik ser veggen ut som magasincover:
Legg merke til hvor casual jeg stÄr midt i atelieret mitt og leser. Det er slik jeg alltid slapper av med et magasin. StÄende rett opp og ned midt i et rom.
Veldig moro Ä se at veggen gikk Ä overfÞre slik jeg hadde tenkt. Tunga var med andre ord pÄ rett plass i rett munn da jeg pÞnsket ut komposisjonen.
Front
Hele coveret.
Sorgenfri lagde ogsÄ en liten feature om hvordan forsiden ble til.
Det er noe eget med det trykte mediet altsÄ. Stas!
I tillegg til veggen/magasincoveret har jeg laget ett sett flerbrukskort for Sorgenfri, som selgerne kan selge pÄ tampen av sommeren. Fem kort du kan kjÞpe og enten sende til en venn, henge pÄ veggen eller brette papirfly av (helst ikke brett papir fly da, men ja, du skjÞnner hva jeg mener).
De fem ulike kortene satt sammen. Kommer for salg i august.
Det har vÊrt veldig givende og gÞy Ä leke med Sorgenfri igjen. NÄ hÄper jeg du gÄr ut Ä kjÞper et magasin av en selger i sommer. KjÞp ett til vennene dine ogsÄ.
Vegger for nye Te & TĂžy
For to Är siden lagde jeg vegger for gratisbutikken for flykninger, Te & TÞy. I dag gjorde jeg det igjen.
Jeg malte vegger for Te & TÞy i Ila da de Äpnet butikk der for to Är siden.
Veggene i de gamle lokalene til Te & TĂžy
Veggene i de gamle lokalene var imÞtekommende. NÄ nÄr de mÄtte flytte lokaler synes jeg det var pÄ sin plass Ä bidra med litt imÞtekommende og smilehullfrembringende kunst igjen. Dessuten malte jeg jo en vegg i Oslo for litt siden, der jeg fikk betalt en symbolsk sum. Denne summen ville jeg gi til en veldedig organisasjon, og spurte pÄ Facebook om noen hadde et forslag til hvem som skulle nyte godt av Osloveggpengene. Se nedenfor:
Det kom inn mange forslag, men jeg endte opp med Ă„ kjĂžpe maling slik at jeg kunne male vegger og gjĂžre de nye lokalene til Te & TĂžy freshe. Derfor tok jeg med meg maling og Gerhardsen & Karlsen for Ă„ herje litt i de nye lokalene.
Jeg valgte Ă„ lag to vegger. En vegg om heter "Te" og en annen vegg som heter "TĂžy". Nedenfor finner du bilder av prosessen jeg hadde for Ă„ lage de.
FĂžrst: "Te"
Begynnelsen
Uvant nok sÄ mÄtte jeg tegne opp hele greia med svart fÞrst, for Ä lande typografien i motivet.
Tedrikkeren tar form.
Detaljer
Slowly sipping some tea. Varmt vettu.
"Te"
Det var "Te". SÄ var det "TÞy" da. Der hadde jeg en idé som var litt vanskelig Ä se for seg pÄ veggen. SÄ jeg ble sittende Ä skissere det ut pÄ en handleliste og det gikk faktisk sÄ langt at jeg mÄtte "skissere" det ut fysisk med kroppen. Se bare her:
Kroppsskissering
Handlelisteskisser.
Ble flau over kroppsskisseringa mi da jeg skjÞnte at fotografen hadde fanget det hele pÄ "tape".
Tynne streker.
Begynnelsen (av en vegg og ett nys)
Striper <3
Dokumentering av dokumentering
Signeringstid
"TĂžy"
Veldig veldig moro Ä nok en gang leke med Te & TÞy gjengen. Gleder meg til Ä se hvordan lokalene blir seende ut med innredning ogsÄ.
â€ïž
Utstilling pÄ Galleri Hans
I dag Ă„pnet utstillingen min âHavetâ pĂ„ Galleri Hans. Det var kos.
PÄ begynnelsen av 2018 spurte Galleri Hans om jeg hadde lyst til Ä ha utstilling i galleriet. Jeg synes det var stas da Hans var delaktig i Ä lage Hannah Ryggens "PotteblÄ"... Jeg takket ja med en betingelse: Jeg ville male pÄ galleriveggene.
Et halvt Är etter den overstÄende mailutvekslingen kjÞrte undertegnede og hÄndtlangerne/fotoflinkisene i Gerhardsen & Karlsen til Brekstad og Galleri Hans for Ä rigge utstillingen min "Havet". Det holder ikke Ä "bare" male bilder, de mÄ henges opp og settes sammen til en helhet i galleriet ogsÄ. SÄ da er det godt med hjelp.
Gallerist Gunnhild bidro med utpakking, god stemning og opphenging.
Bruker noe som minner om Tai-Chi for Ă„ forklare ideen bak maleriet i bakgrunnen.
Testing av hvilke malerier som skal henge sammen.
Flytte, bytte, justere, fikse.
Tenkepause.
Litt dokumentering til Instaface underveis
Multitasking
Enda mer tenking mÄ til.
NÄr alle bildene omsider hadde funnet sin plass, var det pÄ tide Ä finne fram tusjene og herje litt pÄ veggene.
Havet
FjĂŠre
Flo
Detalj
En liten illustrasjon av Rune Rudberg var logisk Ä ha pÄ veggen.
Detalj
Installasjonen "Forventingspress": en bunke blanke ark og en blyant med pÄskriften "Hva som helst".
#humor
Detalj
Utstillingen var montert. Veggen fylt med tegning. Det var bare en ting Ä gjÞre: Stikke ut i dritvÊret og kjenne pÄ fÞlelsen av hav.
Havnyting
SÄnn, da kunne publikum bare komme :) (uheldigvis (for meg) hadde Gerhardsen & Karlsen andre fotooppdrag Äpningsdagen), sÄÄÄÄ dere fÄr nÞye dere med mobilskjelvende snapshots:
Det kom ikke megamange mennesker i skitvÊret men jeg lurer pÄ om det poppet innom 40 stk i lÞpet av de to timene vi var der. Det som var sÄ fint var at de koste seg noe veldig. De fleste lo, noen grÄt og alle koste seg. Klemmer ble gitt og fÄtt. Bilder ble solgt (noen bilder kunne ha blitt solgt flere ganger) og alle hjerter var glade.
Utstillingen stÄr til 04. august, sÄ stikk gjerne innom om du er i omrÄdet. Fortsatt mye snadder Ä se pÄ. Jeg kommer ogsÄ til Ä legge ut ett og ett maleri pÄ Instagram og/eller Facebook, sÄ heng med i svingene der om du er keen.
SpÞrsmÄl fra salen
Jeg har laget en Podkast som setter av nok tid til alle spÞrsmÄlene fra salen. Les mer om hvordan det funker.
Jeg har leeeeenge pÞnsket pÄ det Ä lage en Podkast. NÄ hopper jeg bare i det. Nok pÞnsking. Tanken min er at det aldri settes av nok tid til spÞrsmÄl fra salen. Ofte kommer de beste spÞrsmÄlene nettopp fra salen. Jeg tenker at det er mange spÞrsmÄl i mange saler som forblir ubesvart. Derfor har jeg bestemt meg for Ä prÞve Ä besvare dem. Uavhengig av tema.
Noen ganger har jeg med hemmelige gjester, andre ganger sitter jeg mutters aleine for Ä besvare de spÞrsmÄl som mÄtte komme fra salen. Hvem den eventuelle gjesten er fÄr du ikke vite fÞr Podkasten er ute. Kanskje blir vi klokere av Ä spÞrre og svare litt sammen, kanskje blir vi dummere, uansett trur (og hÄper) jeg at vi kommer til Ä ha det gÞy.
FÞrste program kommer hit nÄr jeg fÄr inn nok spÞrsmÄl fra salen. SÄ, det er litt opp til deg dette.
FÞlg Podkasten pÄ Facebook, og send for all del inn dine spÞrsmÄl.
En tegning sier mer enn tusen bilder
Jeg tegner pÄ alt. Alltid.
Opprinnelig trykket i Adresseavisen 05.06.2018
Det sies at nordmenn flest er fÞdt med ski pÄ beina. Jeg har lenge lurt pÄ om jeg kanskje heller var fÞdt med blyant i hÄnda.
For jeg er langt fra noen KlÊbo i sporet og jeg synes dessuten snÞen er litt for glad i Ä sitte fast i skiene mine. Jeg har ikke spurt min mor om jeg hadde en blyant med meg da jeg svalestupte ut i fanget pÄ jordmora, sÄ det er fri fabulering.
Jeg tegner altsÄ hele tiden. Jeg har gjort det sÄ lenge jeg kan huske. Jeg tegner med alt fra blyanter pÄ papir, til vann pÄ sommervarm asfalt eller med ketchup i snÞ pÄ pÄskefjellet. Jeg tegner i mÞter, pÄ bussen (for tjuefem Är siden tegnet jeg fysisk pÄ bussen ogsÄ). Jeg tegnet i timene pÄ skolen. I marger, pÄ pulten, i bÞker, pÄ hva som helst. I min nÄvÊrende bopel har vi en vegg alle besÞkende kan tegne pÄ. Tegn. Tegn. Tegn.
Jeg har lenge trodd denne tegnskapen (et nyord jeg akkurat fant pÄ og som jeg hÄper blir tatt inn i ordboka til Lomheim. Galskap + Tegne = Tegnskap. Ditt trekk Sylfest.) «bare» har vÊrt et behov for Ä fÄ et utlÞp for alle ting jeg svamper til meg. Alle inntrykk mÄ ut.
For min del kommer inntrykkene best ut gjennom blyanten. Men, jeg har i det siste skjÞnt at blyanten ikke bare er en visuell forlenger av hjernen, men ogsÄ en slags bÄndopptaker. En sylkvass mikrofon som tar opptak av omgivelsene. BÄde det jeg faktisk tegner, men ogsÄ lukter i rommet, vÊret, stemninger og all mulig info som relaterer seg til Þyeblikket jeg fanger.
Min mor ga meg nylig noen permer med gamle tegninger fra da jeg var barneskolebarn. Tegningene var som en tidsmaskin. Plutselig husker jeg hvilket klistremerke som var pÄ dÞren ved pulten pÄ rommet mitt, da jeg tegnet det dÄrlig sydde arret pÄ skurkens venstre kinn.
En tegning av en skateboardrampe og/eller drapsfabrikk kunne, mellom linjene, fortelle meg at min mormor serverte sprÞ og saftig vannmelon pÄ terrassen den dagen og at vi samlet blÄmenn i grensen mellom hagen og Äkeren etterpÄ.
Jeg ble nysgjerrig pÄ alle minnene som poppet opp. SÄ jeg plukket opp en dunge nyere skissebÞker jeg har stÄende i atelieret og begynte Ä bla. Og jaggu dukket det opp bÄde lyder, dufter, smaker og alskens minner opp fra strekene. Fram kom plutselig uvanene til han duden pÄ flyplassen i Stockholm, den gode fiskemiddagen i BodÞ, den litt overmodne bananen som lÄ i fruktskÄlen ved siden av skisseboken min, da jeg tegnet en kjapp #enstÄleomdagen pÄ kjÞkkenet, og jeg husket den svenske sjefsfigurens talefeil pÄ flyet pÄ vei til Berlin.
Jeg fÄr nemlig ikke like mye minner av et bilde. Et foto gir meg mye, men klarer ikke Ä stille opp med like mye som en tegning. Ikke i samme liga en gang. En kjapp skisse er fylt med mer minner enn et mobilsnapshot. Er det fordi jeg er mer til stede nÄr jeg tegner? Uavhengig om jeg drodler eller tegner konsentrert? Har alle det sÄnn, eller er det bare jeg som er merksnodig?
Ivrig som jeg er, gjorde jeg som man gjÞr nÄr nysgjerrigheten og utÄlmodigheten inviterer til fest i hjernebarken, jeg googlet. Dette tegneminneopplegget mÄtte noen ha skrevet noe om en eller flere ganger. Noen andre mÄ ha opplevd det samme. Eller i alle fall noe i nÊrheten.
Ganske riktig. Dette er det forsket pÄ i det store utland. IfÞlge artsy.net forsket Jeffrey D. Wamme fra Yale pÄ det han kalte «Drawing effect» i 2016. Man husker bedre nÄr man tegner. Det har noe med semantikk, motorikk og det visuelle Ä gjÞre.
Mye tyder dog pÄ at det er de to fÞrste punktene som er viktigst. I 2009 testet psykolog Jackie Andarde husken til folk som hÞrte pÄ babling i telefonsvarere. De som drodlet seg gjennom bablingen husket 29 prosent mer enn de som bare brukte Þrene.
Dette var moro lesning. For selv da jeg gikk pÄ barneskolen hjalp min mor meg Ä gjÞre teori om til tegninger. Slik husket jeg bedre og prÞvene ble (tydeligvis) 29 prosent lettere.
Jeg er langt fra ferdiglest pÄ emnet enda, jeg ser nemlig for meg at det er et hav av info om dette der ute.
Uansett, blyant kan herved omdĂžpes til minnepinne.
Et veggmaleri rundt et kvartal pÄ BerkÄk
Jeg har tegnet rampestreker i Rennebu. Flere smĂ„ og en diger vegg har blitt til verket âPĂ„ samme lag noe sammenâ.
FÞr, i gamle dager, var BerkÄk en plass jeg kjÞrte gjennom. Eller ikke gjennom, mer forbi enn gjennom. Til eller fra Trondheim, Toten, Oslo, What ever. Jeg visste lite om BerkÄk. Nesten ingenting. Jeg visste de hadde en knakende bra veikro der og at jeg muligens hadde en barnevakt derfra da jeg var liten. Kanskje het hun Mette. Eller noe som ligner pÄ Bente, tror jeg. Det er ikke mye informasjon Ä inneha om BerkÄk. En veikro og kanskje en barnevakt. Uansett, det var fÞr. NÄ er det ikke sÄnn lenger. Heldigvis.
Grunnen til denne kunnskapshevingen om BerkÄk (eller BjÞrkeÄker som navnet opprinnelig stammer fra *sies med i overkant mansplainete stemme*) er at Rennebumartnan tok kontakt med meg pÄ senhÞsten i 2017. De lurte pÄ om jeg ville lage en vegg i BerkÄk og bli med som utstiller pÄ martnan. Som martnasgeneral Kenneth sa til avisen opp.no:
âAllerede fĂžr temaet var bestemt tok vi en tur inn til Trondheim og snakket med Gerhardsen. Han var nesten grunnpilaren og grunnmuren i temavalget.â
Jeg takket ja til Ä vÊre med pÄ litt herjing i BerkÄk. Veggen sÄ forlokkende ut og de sa de kunne fikse container(e) til meg som jeg kunne ha utstilling i. Deretter tok det noen mÄneder. Jeg jobbet med mitt og min deltagelse og lek pÄ BerkÄk og Rennebumartnan sÄ ut til Ä renne ut i sanden. Jeg takket nemlig ja til Ä leke om jeg bÄde kunne lage vegg og ha containerutstilling. Ikke det ene uten det andre. Dette viste seg Ä vÊre litt av en kabal Ä fÄ til Ä gÄ opp, men Kenneth og flokken har tydeligvis spilt noen runder vri Ätter tidligere for plutselig etter mengder med intens jobbing i kulissene fikk jeg en telefon: Formannskap, ordfÞrer, kommunefolk og fandens oldemor hadde gitt utsmykning og utstillingsstunt tommelen opp. Vi kunne sette igang veggprosessen.
Jeg tok en tur til BerkÄk for Ä gjÞre research. Jeg lÊrte om tresorter, steinsorter, steinfarger, om frivilligheten, om engasjementet, om VebjÞrn Rodahl, om Astrid S, om stier, gruver, barn, voksne, skulpturer og nÊringsliv. Jeg lÊrte om slagord og visjoner, jeg befarte skoler og haller. Hilste pÄ innbyggerne og spiste ostehorn. Jeg tok med meg inntrykkene hjem til Trondheim, og pÄ veien hjem vibrerte hele bilen. Om det var fordi de sprengte inni fjellet eller fordi jeg var sÄ ivrig og klar for Ä lage en vegg vet jeg ikke. Men, resultatet av all research, samtale og skissing ble til veggen jeg lagde pÄ to dager i slutten av mai.
Jeg hadde med Gerhardsen & Karlsen som dokumenterte det hele. De tok 1600 bilder og en dunge film. Jeg kutter det hele ned her, men det var sÄ mange kule bilder at dere mÄ tÄle og se en liten haug i alle fall. Enjoy:
Kjapp befaring pÄ morgenkvisten fÞr jeg hadde en tegneworkshop for femteklasse pÄ barneskolen. Inspirerende Ä starte dagen med litt blyantlek sammen kidsa.
Begynnelsen.
Trangt oppi kĂžrja, men teleskopstanga svikter ikke.
Grunning
Avstandsintervju med lokalpressen.
Ikke bare stÄ der, lag noe!
Eksponeringsteknikk. HĂžydeskrekk no more.
Ligge i grĂžnne enger <3
Holdning over underholdning.
Lager hengebjĂžrk.
Dag to, sola stÄr opp og veggen begynner Ä ta form.
Vanskelig vannskille i visuell vannsklie
Liveradio mÄtte vi kunne unne oss Ä ta tid til.
Muligens pÄ mitt aller, aller tÞffeste her. LOL
Etter tÞffingpausen pÄ radio er det rett opp i veggen igjen.
Begynner Ä nÊrme seg nÄ.
Stige i bakke er ikke dritlett men det gÄr.
Litt og litt. StÄ i det, sÄ blir det til slutt.
flau vind i bjĂžrkebladet.
Et godt sted Ă„ lage.
Stripene đ
FERDIG!
Detalj
Detalj.
Detalj.
Detalj.
Detalj.
I tillegg til hovedveggen ville jeg lage noen vegger pÄ E6-siden av kvartalet. Slik at forbipasserende slutter Ä forbipassere, men heller kjÞrer innom og nyter vegg og befolkning.
Begynnelse.
Glad for Ä fÄ kunst. Trykker det til sitt bryst i pur glede.
Flyvende kunst.
Der stÄr han pÄ knÊr og er sjeleglad for all kunst som kommer hans vei.
Jeg er 190 cm hĂžy...
Popper opp i landskapet <3
«PÄ samme lag noe sammen»
En skapende vegg for en skapende bygd. Der den ene er avhengig av den andre for Ä fÄ til sitt virke. Gutten er avhengig av at jenta tegner og produserer kunst, og trenger flere blyanter for Ä gjÞre dette. Jenta er avhengig av guttens blyantmakeri for Ä fÄ spre sitt buskap om kjÊrlighet ut til verden. Begge er de avhengige av hÄndverket sitt for Ä leve og lage, og begge er avhengig av hengebjÞrka fra Rennebu som de lager blyanter av og hviler trygt pÄ. Rennebu er dermed fylt til randen av skaperkraft. Det er skaperkraft i hver eneste innbygger. Hvert eneste tre. Hver eneste flis. HÄndverk og fantasi slipper skaperkraften lÞs. Kortreist og selvgjort. Sammen. Resultatet blir inspirerende kreativitet som mottakeren (som stÄr lykkelig pÄ knÊr pÄ veggen ved E6) trykker til sitt bryst. PÄ denne mÄten blir hele av bygda inkludert i det hele. Alle har sin rolle og alle er avhengig av hverandre. De er «PÄ samme lag noe sammen».
Tankefull etter to dĂžgn i veggen.
Dessuten sÄnn pÄ tampen sÄ var det veldig gÞy (for meg i alle fall, men ogsÄ kanskje deg) Ä kunne fÞlge progresjonen pÄ veggen via media. Her er noen av sakene:
Skjermdump fra opdalingen.no
Skjermdump fra Avisa SĂžr-TrĂžndelag
Les "Her blir det rampestreker" her.
Skjermdump fra opp.no
Les "Dette blir et gigantmaleri" her.
Skjermdump fra opdalingen.no
Skjermdump fra opp.no
les "Her dĂžper han kunstverket" og se video her
Takk for meg BerkÄk! Jeg gleder meg til Ä komme tilbake. Dere er awesome!
Foto: Rennebumartnan
Utsmykning for HUS arkitekter
HUS arkitekter lager verdiskapende arkitektur for framtida. Det har de gjort i 25 Ă„r og til sitt jubileum spurte de om jeg kunne lage en utsmykning i lokalene deres. Samtidig som det var 150 festglade gjester derâŠ
HUS arkitekter lager verdiskapende arkitektur for framtida. Det har de gjort i 25 Är og til sitt jubileum spurte de om jeg kunne lage en utsmykning i lokalene deres. Samtidig som det var 150 festglade gjester der. Dette sÄ jeg pÄ som en herlig utfordring. Og, da det er sÄ mange mennesker i et rom utgikk det Ä bruke spray. Kjipt om alle kanapeene (skrives det sÄnn?) ble ufrivillig fargelagt liksom. SÄ jeg tok med meg maling i alle mulige varianter og satte i gang. Oh, ja, glemte Ä si at jeg hadde 2 timer pÄ meg. Hoho. Hektisk af.
Lurt Ă„ komme forberedt.
Hele greia med at jeg skulle male veggen var en overraskelse. SÄ et kvarter ut i feiringen trÄkket jeg inn over dÞrstokken, gikk rett bort til veggen, tok opp tusjen og begynte Ä male. Jeg hadde mentale skylapper og var fokusert som en Þrn som stjeler en hare fra en rev (google it), men det var veldig gÞy Ä ane reaksjoner pÄ opptrinnet. Men arkitekter og likesinnede lar seg ikke vippe av pinnen av litt plutselig veggmaling. SÄ minglepraten gjenoppsto men underholdningen (veggen og undertegnede) ble en del av samtalen. Kos.
En strek i vegginga
Jeg hadde som alltid med meg Gerhardsen & Karlsen for Ă„ dokumentere hopprennet. SĂ„ jeg bĂžtter ut en dunge bilder av det hele. Detaljer, folk, vegg, trivsel og kos.
HUS hadde ogsÄ en egen husfotograf pÄ jobb. SÄ det ble en del knipselyder i lokalet. :)
Noen fester. Noen mĂžter veggen (og fargelegger den).
Multitaskorama
Dresscode
Noen av arkitektene bak Lade skole (Eggen) slo av en prat ogsÄ. Hyggelig :) Liten verden.
Fingertuppvinduerâą
Fokus nÄ StÄle, snart deadline.
Trangt om plassen innimellom. Men der det er hjerterom er det HUSrom, som man sier. <3
Selv om tidsskjemaet var stramt var det hyggelig Ä slÄ av en kjapp prat med feststemte folk.
Lag pÄ lag pÄ lag pÄ lag
Lurt Ă„ se ting fra avstand innimellom.
En siste finish.
Etter Ä ha malt vegg i to timer var den ferdig. Men, verket var ikke ferdig fÞr jeg hang pÄ punktumet. I et par mÄneder har jeg nemlig pÄ forhÄnd malt et lerret som skulle vÊre kronen pÄ verket.
glade lakser
FĂžlte meg litt Torodd Wigum her. Dirigentens avrunding lissm. hehe.
Resultatet.
Det er ikke noe vits i hverken hus eller HUS uten folk. SÄ jeg ville fÄ med en familie som ser inn i den arkitektoniske framtiden gjennom det som Äpner (og lukker) alle hjem, nÞkkelhullet. NÞkkelhullet er en slags spÄkule. NÞkkelhullet er plassert pÄ en blÄbakgrunn som er en nedskriblet arkitektblueprint. AltsÄ en arbeidstegning over nye hus. Veggen og det som vises i nÞkkelhullet er glasshus, uferdigehus, visjoner og drÞmmer om framtidige hus og hjem.
Detalj: akrylmaling, sprittusjrefill, blyant og fettstift.
Lerret / vegg
Detalj
Detalj.
Detalj.
Detalj.
Sliten / veldig fornĂžyd.
Dette var en meget gÞyal dag pÄ jobb. Utfordrende til tennene, men thats how I like it. Takk for tilliten HUS, hÄper dere nyter.
NĂ„, on to the next one. đ
Fargelegg hverdagen din
Jeg har laget en oppmuntrende vegg som en motvekt til alle de grÄ hverdagene der ute. Velbekomme.
Jeg ble superglad og gira da yndlingsbutikken min Ăsterlie kunst og farve tidligere i Ă„r spurte meg om jeg kunne fargelegge inngangspartiet demses. Selvagt ville jeg det!
Straks Trondheim ikledde seg litt sol, stakk jeg bort til sjappa og begynte Ä male. FÞrste gang jeg har kommet til en plass jeg skal male UTEN maling. Det var jo bare Ä traske inn i butikken til Albert og hente det som mÄtte trenges. Luksus.
Jeg valgte Ä lage et motiv som kan oppmuntre folk drapert i grÄ hverdager, til Ä heller sette farge pÄ dem. Men, nok snakk, la heller bildene Gerhardsen&Karlsen knipset av prosessen snakke for meg:
TÞrt tre suger til seg farge som om det var en svamp pÄ nittitallet og malingen var skolemelk.
What? Me?
Tar i et tak.
Alltid kos med litt skitprat innimellom slagene.
Herlig struktur pÄ deler av veggen.
Begynnelsen pÄ en blyant.
Enkelte ganger er det sÄ mye arbeid at jeg gjÞr lurt i Ä klone meg selv for Ä rekke over alt. #smart
Herlig sommervĂŠr i Trondheim = <3
JordbÊrpause er pÄkrevd nÄr sola smiler.
Inngangen blir imellom beina til kreatĂžren.
Albert gjÞr Trondheim til en kulere plass Ä vÊre. Kult Ä fÄ sette farge pÄ fasaden hans.
Detalj
Det er alltid kos Ä male vegger ute, for da mÞter jeg sÄ mye fine folk og fÄr samtaler jeg ikke hadde fÄtt innendÞrs.
Striper <3
Fotografen Amanda <3
Det nĂŠrmer seg noe.
Detaljer mÄ pÄ, bÄde hÞyt og lavt.
HumÞret er pÄ topp.
MÄtte flere ganger krysse gaten for Ä fÄ litt perspektiv pÄ ting. Det er egentlig en fin metafor pÄ generell basis ogsÄ det...
Fargelegg...
...hverdagen din.
Herlig Ă„ se at butikkens kunder allerede leker med figuren.
Ferdig.
To joviale typer.
Fin fyr pÄ avstand.
Hele hopprennet.
HÄper veggen fargelegger hverdagen din. Det fargela i alle fall min.
Â
Â
Inspirasjon og telehiv
Ungene. De er sÄ Äpne de. SÄ rene. SÄ ufiltrerte. SÄ rett pÄ. De sitter der og bobler mer eller mindre over av ideer.
Opprinnelig publisert (med en annen tittel) i Adresseavisen 07.05.2018
Nylig var jeg pÄ en forfatterturné arrangert av TrÞndelag fylkesbibliotek. Oppgaven var Ä kjÞre til skoler rundt om i fylket for Ä snakke med ungene om kreativitet og boken min «Hva som helst?». Jeg skulle ut og inspirere, tenne gnister og skaperglede i distriktet. Lite visste jeg om at det var jeg som skulle sitte igjen proppfull av inspirasjon, gnist og skaperglede etter at turneen var over.
NĂ„ har ikke jeg vĂŠrt pĂ„ turnĂ© siden jeg brukte hver helg som trettenĂ„ring pĂ„ Ă„ spille opp til dans pĂ„ den famĂžse «Nintendo dance tour â93». Det var en lang og omfattende turnĂ© ispedd backstagelekser, «Terminator 2»-maraton i turnĂ©bilen, oppvarming for Rednex, kjĂŠrlighetsbrev og besvimelse pĂ„ scenen pĂ„ bakgrunn av en glassflaske som kom susende fra publikum og landet i panna mi.
Du kan trygt si at jeg var spent pÄ Ä igjen skulle legge ut pÄ tur. Med god grunn vil noen si. Men, jeg ansÄ faren for kjÊrlighetsbrev og backstagelekser som heller lav, dessuten kommer brusen i plast nÄ for tiden, sÄ jeg lot det stÄ til.
Fylkesbiblioteket hadde arrangert turneer fĂžr. Jeg kom til dekket bord. Tidsskjema, leiebil, kontaktpersoner og fandens oldemor var organisert og klart. Fabelaktig.
Leiebilen var verdt hele hopprennet alene. Familiens koksgrÄ stasjonsvogn hadde fint lite Ä stille opp med imot jordbÊret fra framtiden. Verken den uhorvelige mengden telehiv, omkjÞringer, stengte veier, vÊr, GPS-feiltolkninger, dyr i og ved veien, tungtransport, langtransport, breitransport hattkailla eller helikopter med vindmÞlledeler svevende centimet er over veien, gjorde kjÞreopplevelsen dÄrlig. Til og med fraktbiten av turneen var altsÄ givende. Dessuten er TrÞndelag nydelig. Det vÊre seg i Budal, Tydal, KlÊbu, Roan eller Osen. Kontrastfylt og vakkert fra ende til annen. Inspirerende.
SÄ var det mÞtet med folket da. La oss ta de voksne fÞrst. Uansett om jeg ble mÞtt av «à ÄÄh er det deg ja! Nei, nÄ ble jeg bra glad.» eller «HÊ, er DU forfatteren?», ble jeg tatt imot av hjertevarme, smilende lÊrere og bibliotekarer.
De tok meg imot pÄ fabelaktig vis med kaffe og hjelpende hender. Det var kult Ä se at ungene rundt om i fylket blir tatt hÄnd om av sÄ mye bra folk. De brenner for fagene sine og for ungene. Det var gÞy Ä se det gnistre i kreativitet i Þynene til elevene, men det var nesten enda mer stas Ä se lÊrerne bakerst i klasserommet smile stolt over elevenes pÄfunn.
Ungene. De er sÄ Äpne de. SÄ rene. SÄ ufiltrerte. SÄ rett pÄ. De sitter der og bobler mer eller mindre over av ideer. Tar det for lang tid fÞr de fÄr ordet, koker noen faktisk over av kreativitet.
Og ikke bare er ideene rÄ og ubesudlet av tvil og «hva om» og «enn hvis», de tar ikke fem Þre for Ä jobbe videre med andres ideer heller. Sier noen «tegn en blyant», sÄ roper noen andre (etter Ä ha fÄtt ordet) «GjÞr blyanten om til en blokk med masse vinduer i», «Da mÄ du tegne King Kong pÄ toppen av blyantblokka».
Jeg tegner og herjer pÄ, men ville heller tegne Teddy Kong (en triveligere teddybjÞrnvariant av King Kong). Den vridningen tar ungene pÄ strak arm. «Teddy Kong mÄ holde Thea (karakteren i boken min)». Jeg lar Thea disse pÄ en disse som den store teddybjÞrnen holder. Og slik holder vi pÄ. Blyantblokken fÄr nabohus. Et viskelÊr og en blyantspisser blir til kulturhus og kjÞpesenter. Vi lager en hel verden av streker og tanker. Sammen har vi jobbet fram et bilde eller en historie som ikke hadde kommet fram om det ikke hadde vÊrt for alle i klasserommet. Samarbeid, latter, Äpenhet og tegning. Skole etter skole. Helt fantastisk.
Jeg koste meg pÄ de 12 stedene jeg besÞkte og jeg tror ungene ogsÄ koste seg, der de satt ytterst pÄ stolene og ivret etter Ä fÄ bidra til vÄr felles kreative kaoskompott. Jeg mÄtte dog skuffe en elev da han spurte hÄpefullt: «KjÊm du i mÄrra ogsÄ?».
Uka oppsummert:
- Jeg har fÄtt nesten 500 nye bestevenner i distriktet.
- TrÞndelag er sÄ innmari beautiful.
- LÊrere mÄ fÄ mer i lÞnn.
Forresten, mens jeg husker det, dere mÄ huske Ä tegne pÄ alt. Alltid.
Lansering av smykkekolleksjon
Endelig er smykkekolleksjonen min "Firkant" her. Jeg har produsert opp et eksklusivt antall smykker, ringer og Ăžredobber i sĂžlv. Kun 20 ex av hver...
Tidligere i Är laget jeg en ytterst eksklusiv smykkekolleksjon i gull. Dette fordi jeg i Ärevis har hatt disse smykkene i hodet men ikke klart Ä finne dem i butikk. Derfor brettet jeg opp ermene, tok opp blyanten og tegnet det hele selv. Jeg endte opp med Ä lage en serie med smykke, ring og Þredobb. Et ex av hver. Serien heter "Firkant".
One off "Firkant" i gull.
Jeg la ut bilder av kolleksjonen pÄ plattformene mine og innboksen min kollapset nesten av ivrige folk som ville ha. Dette gjorde meg stolt og veldig glad. Folk der ute likte mitt minimalistiske, stramme, elegante og rene design. Dette satte meg litt ut. Jeg er jo vant til Ä vÊre ganske sÄ maksimalistisk i uttrykket. Men, jeg likte smykkekolleksjonen og folk likte smykkekolleksjonen.
SÄ, jeg har nÄ nok en gang samarbeidet med Gullsmed KarlgÄrd for Ä fÄ laget et lite opplag i sÞlv. Jeg har laget 20 stk smykker, 20 stk ringer og 20 par Þredobber. Grunnen til at jeg lagde de i sÞlv er at det jo er rimeligere bÄde Ä produsere og dermed Ä kjÞpe for de av dere der ute som vil ha, og at jeg ville at det bare skulle finnes én i gull.
SĂžlvvarianten ble superlekker. Stilren og crisp. Veldig veldig friske ble de:
Firkanter sÄ langt Þyet kan se. Foto: Gerhardsen&Karlsen
Kolleksjonen er som nevnt laget i et megaekslusivt opplag. TÞrr ikke lage det for stort nÄ, men kanskje jeg lager mer siden. Kanskje ikke. Det avhenger litt av dere der ute.
Uansett, finingene pÄ Retro fikk se kolleksjonen min Þnsket Ä selge den i butikkene sine. Det synes jeg er megastas. Jeg har jo samarbeidet med Retro og Holzweiler tidligere, sÄ det fÞles veldig naturlig at Retro skal vÊre min utstrakte arm denne gangen ogsÄ. SÄ fra og med mandag av fÄr kun kjÞpt den i Retro sine butikker og i nettbutikken min. SÄ lenge det varer.
Foto: Gerhardsen&Karlsen
Funker bÄde til menn og kvinner. Her eksemplifisert av en jovial herremodell (aka undertegnede).
150 kvm vegg for DalgÄrd skole og ressurssenter
En intensiv, inspirerende og innholdsrik uke sammen elevene pÄ DalgÄrd resulterte i et 150 kvm stort kunstverk.
For noen mÄneder siden ble jeg kontaktet av DalgÄrd skole og ressurssenter. Et utpreget kjennetegn med DalgÄrd er at de har hatt kulturestetisk profil som en viktig side ved sin virksomhet. Samlingsrommet har vÊrt selve hjertet for denne virksomheten, og de Þnsket derfor Ä lage et permanent kunstverk i samlingsrommet. De lurte pÄ om jeg i samarbeid med en gruppe elever kunne lage dette kunstverket.
Selvsagt kunne jeg det!
Oppgaven var enkel og dritvanskelig: "Et kunstverk som i hjertet av DalgÄrd, uttrykker DalgÄrds identitet.". Mandag denne uken startet 10 ungdommer (fra bÄde skolen og ressurssenteret) og undertegnede pÄ oppgaven.
I utgangspunktet skulle jeg "bare" lage en 15 meter lang vegg, men nÄr jeg kom inn i samlingsrommet pÄ befaringen i februar i Är, og sÄ hvordan det sto til, tenkte jeg at jeg ikke kunne forskjellsbehandle veggene. Alle vegger mÄtte behandles likt. Likt for alle.
Deler av samlingssalen. Blanke ark, si.
SÄ mens de 10 herlige elevene var pÄ eksusjon i byen for Ä besÞke Galleri SG og se pÄ veggene jeg har laget rundt om, satte jeg i gang med malingen. Tanken min var Ä fylle alle vegger i salen med alt det elevene hadde fortalt meg at DalgÄrd var for dem. Og nÄr jeg hadde laget motivet skulle elevene og jeg sette farge pÄ enkelte elementer. For det er nemlig sÄnn at det er ungene, elevene, som setter farge pÄ hverdagen. SÄ meta tillot jeg meg Ä vÊre.
Dette er det eneste" work in progress"-bildet jeg tok.
All sprayingen tok 15 timer og jeg har aldri fÞr blitt sÄ utmattet. Etter endt spraying har jeg sovet alle ledige timer i dÞgnet. Heldigvis ga ungdommene sÄ mye av seg selv i den kreative prosessen at det ga meg energi til Ä lande prosjektet. Jeg ringte Gerhardsen & Karlsen for Ä hÞre om de kunne ta bilder av resultatet. Det kunne de. Heldigvis.
Alt som er i farger er det ungdommene som har laget.
Avdelingsleder og kjernekar Helge var tidt og ofte innom salen for Ă„ kvalitetssikre kaoset.
KjĂŠrlighetsbrev <3
Stolt jente viser fram kunsten sin. Kunsten er laget av tre av ungdommene fra DalgÄrd.
Detaljer
I lÞpet av skolegangen produserer elevene veldig mye. De fÄr mye input og lÊrer mye, men de produserer og skaper mye ogsÄ. Denne produksjonen flyver igjennom verket og binder veggene sammen.
Fargerik hverdag
Blomster, rullestol, knipsing og sang.
Dansing, deling, inkludering, skryt, mestring og kreativitet.
Entusiasme, forelskelse, humor, skaperkraft, inkludering, empati og samarbeid.
Unik, sprelsk, sulten, pĂžblete, belest jubel.
Til syvende og sist ga dette prosjektet meg sÄ inderlig mye, og jeg kommer til Ä huske det for resten av forever. Inspirerende barn og unge med ulik bagasje blomstret i samspill med veggene. Alle som kom inn i rommet hevet Þyenbrynene og WOWet noe veldig. Utrolig stas Ä oppleve reaksjonene til bÄde elever og ansatte.
FornÞyd, glad, sliten og stolt type. Jeg er heldig som har fÄtt jobbe med sÄ fine ungdommer i ei hel uke.
I dag avduket vi veggene for hele skolen og entusiasmen lÄ tjukt i lufta. Elevene som har vÊrt med Ä lage veggen ga med gaver, klemmer og high fives. Maken til fine folk skal jeg lete lenge etter. De hadde brukt gÄrdagen til Ä lage forslag til #Matpakketegninger og laget stÄltrÄdkunst og tegninger og alskens. Jeg er rÞrt som hjemmelaget syltetÞy her jeg sitter og skriver dette innlegget.
Matpakketegningforslag <3 <3 <3
StÄltrÄdkunst fra lÊrerene <3 <3
Motstand gir kreativ utfoldelse
BypÄska sneglet seg mot slutten. Folk ute dreiv med #plogging. PÄ internett strÄlte statusoppdateringene fra fjelltopper og hyttevegger om kapp med sola som blottla stuevinduenes higen etter en klem fra nalen.
Opprinnelig publisert i Adresseavisen
BypÄska sneglet seg mot slutten. Folk ute dreiv med #plogging. PÄ internett strÄlte statusoppdateringene fra fjelltopper og hyttevegger om kapp med sola som blottla stuevinduenes higen etter en klem fra nalen.
I sofaen lÄ ungene under en dunge pÄskeegg og gurglet fornÞyd. Klokka var ikke engang lunsj, men rulleteksten pÄ tegnefilm nummer fire eller fem for dagen hadde akkurat gÄtt i svart. Spurveungene ropte om mer.Slik ble det ikke. Tv-en forble svart. Kona satte heller pÄ litt LillebjÞrn Nilsen, til assorterte protester fra sofabrigaden. Nedoveransikt og tillÞp til mytteri. Kidsa gravde seg lenger ned i sofaen og gjorde det de kunne for Ä utbasunere sin snurthet.
Men litt ut i lÄten «Inn i mitt hode» begynte det Ä bevege seg litt fnisende rytmisk under sofaputer og pÄskeegg. Minstemann pÄ tre la nemlig merke til at det var knipsing i lÄten. Det var ikke en mulighet han ville la gÄ fra seg. Aldri fÞr har lydlÞs knipsing (for han fÄr det ikke helt til med lyd enda) vÊrt sÄ hÞylytt. Han heiv seg i knipsinga med stor innlevelse og en rytmesans jeg bare kan drÞmme om.
SÞsteren var kjapt ute med Ä snu et par pÄskeegg for Ä lage trommer. Lillebror tok opp et pÄskeegg med den ledige lanken og brukte det som maracas. Plutselig var klagesangen pÄ mangel av TV forvandlet til en stompaktig forestilling folk hadde betalt gode penger for Ä se pÄ Broadway. Aldri fÞr har vel LillebjÞrn hatt et slikt komp.
Like etterpÄ, fortsatt med tv-en kledd i sort, sto barna pÄ badet. Med stor begeistring sÄ de pÄ tÞrketrommelen og vaskemaskinen som mekanisk snurret i utakt. De prÞvde Ä herme. Danse med. Kevin Costner danser med ulver. Her er i huset danser vi med hvitevarer. Det ene dansesteget tok det andre. Idet sentrifugalkraften makset og tok ny personlig rekord, kunne en andpusten danselÞve pÄ tre fortelle at han ville klippe hÄret.Plutselig hadde vi en aldri sÄ liten H2-salong pÄ badet der far etter alle kunstens regler, og med tunga litt for mye ut av munnen, prÞvde Ä klippe en pannelugg pÄ en treÄring som fortsatt trodde han var en tÞrketrommel.
Vi hadde ogsĂ„ litt «Trim for eldre» eller «Trim foreldre» som vi kaller det. Der barna bestemmer Ăžvelsene. Hadde det ikke vĂŠrt forbudt med barnearbeid hadde jeg tipset 3T om at jeg har to aerobicinstruktĂžrer som hadde danset bakenden av alle med treningskort. Ăvelser som «fingerlĂžping», «hoppe sprettetid», «Opp og ned triks» var gjengangere. Jeg er stĂžl enda.
Kreativitet i hverdagen er viktig. Ikke bare for meg som lever for og av Ä lage og skape, men for generell undring, lek, latter og trivsel. Gi seg hen. Faktisk danse med en tÞrketrommel om det er det som er «the flavor of the day». Eller knipse lydlÞst sÄ hÞyt man bare kan. VÊre lidenskapelig engasjert i Þyeblikket og frigjort nok til Ä klippe hÄret dansende.
Oftere enn av og til trigges kreativiteten av motstand. Kreativitet er problemlÞsning. Det handler ikke om Ä kunne tegne eller Ä vÊre god til Ä spille fele. Kreativitet er Ä vÊre fandenivoldsk, utfordre sannheter, prÞve, feile, leke og flyte. Der er barn gode. De er, unnskyld sprÄket, dritgode.
Jeg hĂžrte nylig noen sammenligne politikere med en barnehage. Sammenligningen var ikke i positive ordelag, noe den helt klart burde ha vĂŠrt. Vi burde nemlig alle vĂŠre mer som barnehagebarn.
Ikke bare er de veldig flinke til Ă„ lĂžse konflikter og til Ă„ si unnskyld. De er fulle av empati, er kreative og liker ikke urettferdighet. Barnehagebarn er rollemodeller for oss alle.
Tv-zombieungene mine fikk motstand da kona klokelig nok slo av tv-en. Det tok ikke lang tid fÞr det tvang seg fram litt utfoldelse. I tillegg til det ovennevnte lekte vi ogsÄ «Hemmelig gjemsel» (gjemsel der de andre ikke vet at de er med pÄ leken, noe som gjÞr de lett Ä finne), testet typografi til frÞskilt, illustrerte nynnende maneter, glemske fisker, vampyrsjiraffer og merkebevisste motelÞver.
Det ble nesten sÄ mye kreative krumspring at jeg mÄtte slÄ pÄ tv-en igjen. Nesten.
Lansering av "Usett II" og 6 andre silketrykk
Hele opplaget av "Usett II" ble solgt usett til 50 mennesker rundt om i landet. NĂ„ kan du endelig se hvordan jeg laget det, og 6 andre silketrykk.
For et par Är siden lanserte jeg usett-konspetet. Jeg solgte et helt opplag silketrykk usett. Veldig moro. BÄde for meg og folka som handlet og hang med i svingene. Mange ville ha, mange flere enn jeg bÄde kunne forestille meg og kunne tilfredsstille. Adresseavisen skrev til og med om stuntet. Folk har etterlyst et nytt usett-stunt siden da. SÄ nÄ, ca to Är etter, gjÞr jeg det igjen.
For tre uker siden startet jeg ballet. Jeg fortalte ingenting om format, antall farger ei heller motiv. Det fÞrste jeg gjorde var Ä fortelle de som mottar nyhetsbrev fra meg om stunet, slik at de kunne fÄ slenge seg pÄ fÞrst. Noe mÄ man jo fÄ igjen for Ä motta sporadiske nyhetsbrev om mine krumspring. Dagen etter la jeg ut denne posten pÄ Facebook:
NedpÄlegging. Foto: @Gerhardsen&Karlsen
EtterspÞrselen etter at "Usett II" ble utsolgt har ogsÄ vÊrt massiv. Folk har Þnsket seg ventelister og alskens. Derfor tenkte jeg, fÞlgende:
âOm folk ivrer sĂ„nn etter nye silketrykk, kan jeg vel lage flere motiv. SĂ„ fĂ„r de som ikke fikk tak i Usett litt Ă„ velge i liksom.â
FÞr jeg viser dere bilder av prosessen og det ferdige resultatet tillater jeg meg Ä sakse litt fra min Facebook-post om hvordan silketrykk foregÄr. Det er nemlig en omfattende prosess bak grafikken. SÄ les og nyt:
Mange har spurt meg hva silketrykk er, og hvorfor jeg synes det er sÄ sabla stilig lissm. Jeg tenkte Ä fortelle litt om hvordan jeg lager silketrykk. SÄ kanskje de av dere som er litt rusten pÄ det hele, fÄr vite litt om arbeidet bak et enkelt trykk.
Jeg starter med (etter Ä ha skisset) Ä male/tegne/spraye transparente filmer. Hver farge jeg skal trykke fÄr en egen transparent film. Det betyr at jeg mÄ male fargene separert fra hverandre og i bare sort. "Hvorfor bare sort?" Tenker du. "Les videre.." sier jeg.
NÄr jeg har malt det antall transparente filmer jeg Þnsker, overfÞres motivet fra filmene til en silkeduk ved hjelp av lys og emulsjon. Lyset kommer ikke gjennom der jeg har malt med svart. Maler jeg med noe annet enn svart, sniker lyset seg igjennom og alt blir fÞkka.
Maskene i silkeduken er sÄ fine at lyset og emulsjonen "lukker de", men siden lyset ikke kommer igjennom svartfargen blir det Äpent. En silkeduk per farge. Silkeduken monteres og 300 grams syrefritt kunstpapir lekkes under duken som presses ned pÄ arket. Fargen som jeg har blandet ut for hÄnd klemmes over duken med en giga svÊr nalaktig ting.
Fargen har blitt pÄfÞrt arket gjennom det motivet jeg har laget i silkeduken. Arket tÞrkes. Prosessen gjentas, i dette tilfellet, 50 ganger fÞr silkeduken byttes ut med en ny duk for neste farge. Slik holder jeg pÄ til motivet har fÄtt de fargene som det skal ha. 50 trykk per farge.
SĂ„ kuttes trykket, og nummereres og signeres. SĂ„ er det klart til Ă„ mĂžte verden.
Dette er en herlig mÄte Ä lage trykk pÄ. HÄndtverket, marginene, lukten, tiden og alle aspekter med prosessen er digg. Veien fra masse svarte transparente filmer til fargerik grafikk er magisk.
Jeg silketrykker alltid hos/med Per pÄ PS-Serigrafi. Kunnskapsrik og dyktig kar som i tillegg er artig og full av gode historier. Denne gangen tok jeg med meg Gerhardsen & Karlsen sÄ de kunne dokumentere prosessen.
Justering av filmene fĂžr de overfĂžres til silkeduken.
Per og jeg diskuterer fargeseparering.
Analog fargeseparering.
Jeg klipper bort det som ikke skal med.
Klar til Ă„ overfĂžres til silkeduk.
Ă blande farger er ingen spĂžk.
Fargeprat er LOL
Ser nesten ikke hvor malingsbĂžttene slutter og jeg begynner...
Justering av motiv del 100 :)
En siste justering av motivet gjÞr jeg rett pÄ silkeduken. Med tue og vann.
Trenger ikke lommer Ä ha henda i nÄr du har hÞl pÄ knÊrne.
Per og silkerammene.
Emulsjonen vaskes vekk slik at silkedukrammene blir klare til trykk.
Diskusjonens innhold: Gjennomsiktighetsgrad i en farge. #nerds
Sjekker tĂžrkeprosessen.
Midt i all trykkingen av alle farger og blandinger sÄ rÞyk silkeduken. Kjiiiipt! Eller, den ryker rett etter at siste farge ble trykket pÄ ark nummer 55. Det gikk med andre ord akkurat. "Usett II" ble trykket opp i tre farger (oooh... det visste du ikke) og i rett antall. Jeg fikk til og med til Ä lage en liten romertallserie pÄ 5. Kliss lik de andre, bare nummert en til fem i romertall. I en egen serie. Som ogsÄ ble revet bort pÄ et par timer pÄ Facebook.
Ădelagt silkeduk og malingssĂžl.
Reaksjon pÄ Þdelagt silkeduk og malingssÞl overalt.
Konsentrert type sjekker detaljer i arket som ble trykket pÄ idet silkeduken gikk til helvete.
Jeg trykket 7 ulike silketrykk i lÞpet av to dager. Det var to intense dager med blanding, justering, prÞving, feiling og jubel og latter. Dag en gikk det i blÄtoner. Dag to, var det rÞdfargene som skulle leke.
Befriende og skummelt Ä jobbe med rÞdt. Spesielt etter Ä ha jobbet mye med blÄtoner.
Fineste rĂždfargen. Mmmh!
Fargetettheten mÄ sjekkes.
Et siste overblikk
Signering av "usett II"
SÄ, etter to fine dager pÄ PS-Sergrafi endte jeg opp med sju ulike silketrykkmotiver. En serie i blÄtt og selvlysende farge og en serie i rÞdtoner og svart. "Usett II" er i den serien med selvlysende farge.... <3 Grunnen til at jeg ville leke med selvlysende farge og lys og mÞrke er at utstillingen jeg skal ha pÄ Galleri SG i hÞst er det lys og mÞrke jeg jobber med. SÄ dette kan du regne som en forsmak.
Men, nÄ... nok prat. *Trommevirvel*....... Mine damer og herrer, jeg presenterer trykkene:
Usett II
"Usett II", 2018, trefarget silketrykk. 55x37,5 cm. Avbildet i lyset.
NÄr trykket henger i et vanlig rom ser du bare blÄtonene. NÄr du ser trykket i et rom uten lys ser du dette:
"Usett II", 2018, trefarget silketrykk. 55x37,5 cm. Avbildet i mĂžrket med lang lukkertid.
Er rommet ikke helt mÞrkt, men veldig nesten ser du litt av begge varianter. Bildene er tatt med lang lukkertid for Ä fange opp effekten pÄ best mulig mÄte. Men det er ikke langt unna virkeligheten dette altsÄ. Jeg fniste som en forelsket skolejente da jeg sÄ resultatet. Det funka slik som jeg hadde planlagt. DIGG!
"Usett II", 2018, trefarget silketrykk. 55x37,5 cm. Avbildet i mĂžrket med litt lysinnslipp.
PĂ„/av
Detalj.
Detalj.
Som du vet er alle "Usett II" solgt. BÄde original opplaget og romertallserien. Men frykt ikke. Her kommer nye muligheter. Jeg ville utforske og leke mer med denne metamorfosen i trykkene. Lys/mÞrke. Hvordan kan et motiv bli endret av omgivelsene. Vel:
Elefanten i rommet
"Elefanten i rommet", 2018, trefarget silketrykk. 37,5x55 cm. Avbildet i lyset.
"Elefanten i rommet", 2018, trefarget silketrykk. 37,5x55 cm. Avbildet i mĂžrket med lang lukkertid.
"Elefanten i rommet", 2018, trefarget silketrykk. 37,5x55 cm. Avbildet i mĂžrket med litt lysinnslipp.
Om du kicket noe veldig pÄ dette trykket kan du kjÞpe "Elefanten i rommet" her.
Bestevenn
"Bestevenn", 2018, trefarget silketrykk. 55x37,5 cm. Avbildet i lyset.
"Bestevenn", 2018, trefarget silketrykk. 55x37,5 cm. Avbildet i mĂžrket.
"Bestevenn", 2018, trefarget silketrykk. 55x37,5 cm. Avbildet i mĂžrket med litt lysinnslipp..
Var "Bestevenn" din type trykk? Eller kanskje du skal hamstre inn gaver. Vel, kjĂžp det her.
Du er aldri helt alene
"Du er aldri helt alene", 2018, trefarget silketrykk. 55x37,5 cm. Avbildet i lyset.
"Du er aldri helt alene", 2018, trefarget silketrykk. 55x37,5 cm. Avbildet i mĂžrket.
"Du er aldri helt alene", 2018, trefarget silketrykk. 55x37,5 cm. Avbildet i mĂžrket med litt lysinnslipp.
Om du kunne tenkt deg Ä eid "Du er aldri helt alene" sÄ klikk deg inn her da vettu.
Det var de blÄ med selvlysende utbrodering. Jeg har ogsÄ laget to i rÞdtoner samt et enfarges silketrykk som folk har etterspurt. Jepp.
Love
"Love", 2018, trefarget silketrykk. 55x37,5 cm.
"Love" malte jeg i utgangspunktet pÄ Trondheim Kunstmuseum tidligere i Är. Bare sjÄ. Er du lysten pÄ Ä eie litt kjÊrlighet, sÄ kjÞp til du rÞdmer her.
DagdrĂžmmer
"DagdrĂžmmer", 2018, trefarget silketrykk. 55x110 cm.
Er du en dagdrĂžmmende type? Klikk klikk klikk.
Husk
"Husk", 2018, enfarget silketrykk. 55x37,5 cm.
"Husk" er opprinnelig et maleri jeg lagde til utstillingen min "Double Rainbow" pÄ Galleri Geo i Bergen. Maleriet ble ogsÄ solgt der. I ettertid har flere etterlyst trykk av dette. Derfor har jeg valgt Ä lage dette litt nostaligske motivet ogsÄ tilgjengelig i silketrykk. Vil du ha sÄÄÄ: klikk.
Det var hele hopprennet. Jeg er megahappy med resultatet og gleder meg til Ă„ hĂžre hva du synes. Takk for oppmerksomheten. Vi snakkes!
Historien om #Matpakketegninger
I to-tre Är har jeg i kulissene jobbet med Ä fÄ produsert opp #Matpakketegninger, slik at de kan komme seg ut i butikkhyllene. Her er historien om hvorfor det ikke har blitt en realitet.
I fem Är har jeg nÄ tegnet #Matpakketegninger. FÞrst tegnet jeg disse lunsjtegningene til min datter, sÄ etter at jeg ogsÄ fikk en sÞnn, illustrerte jeg lunsjene til begge to. Jeg har i skrivende stund tegnet 1200 tegninger. Dogmen min er at jeg mÄ tegne de pÄ morgenen. Midt i kaoset. Da minst en i familien er morgengretten (som regel meg), en er treg og en annen kanskje for kjapp. Akkurat slik som morgner skal vÊre. Kaos og kos og mat og sÞl og klÊr og tannpuss og ja, du vet. Midt oppi det der, tegner jeg #matpakketegninger.
Det begynte med at min venn Magne sendte meg en link til noen i utlandet hadde tegnet pÄ en papirpose som barnet hadde med seg pÄ skolen. Magne mente dette var noe jeg burde klare bedre. SÄ, dagen etter startet jeg det hele med Ä tegne den fÞrste av det som skulle bli himla mange #matpakketegninger.
Om dette ikke er den fÞrste tegningen, sÄ er det i alle fall en av de fÞrste.
Jeg tegnet og sendte med, min da fire Är gamle datter, tegningene i barnehagelunsjen. Jeg tok ogsÄ bilde av kreasjonen for Ä vise Magne at jeg hadde tatt utfordringen. I tillegg tenkte jeg at det var lurt Ä prÞve Ä samle opp tegningene i et kartotek pÄ internett og valgte Ä lage emneknaggen #matpakketegninger.
Jeg tegnet og tegnet og tegnet og tegnet. Det skapte glede. Ikke bare for datteren min og meg, men for de som jobbet i barnehagen, de som gikk i barnehagen sammen datteren min og for de som valgte Ä fÞlge emneknaggen pÄ Instagram.
De ti minuttene med morgentegning gjorde noe med mÄten jeg ser verden pÄ. Jeg tvinger hjernen min til Ä kickstarte med litt kreativitet. Noen ganger gÄr det lett, andre ganger er det tungt som pokker. Men jeg gjÞr det. Noen ganger bestiller ungene hva de vil jeg skal tegne. Andre ganger vil de ha overraskelser.
Det har blitt noen tegninger...
Enkelte ganger tegner de ogsÄ selv. Og det har hendt at de tegner matpakker til meg. Det er en utrolig fin mÄte Ä starte dagen pÄ. En samlende mÄte.
© Datteren min
Ungene har blitt godt vant, og setter hÞye krav. Etter Ä ha fÄtt #matpakketegninger i ett eller to Är lurte datteren min pÄ om jeg ikke ble noe flinkere til Ä tegne snart... Hahahaha. Og min kone (stakkar), som ikke lever av Ä tegne, har mÄttet tegne matpakker til ungene nÄr jeg har vÊrt pÄ reise. Noe jeg synes hun har klart med glans. Irriterende nok. Men sÞnnen min har ikke vÊrt like fornÞyd alltid. Men, det synes jeg er sÄ fint. At hele familien liksom er samlet rundt tegningene.
© Kona mi
Etterhvert fikk flere og flere opp Þynene for disse hverdagstegningene. BÄde folk i gata og media. Folk begynte Ä tegne #matpakketegninger, mÞdre og fedre rundt om i landet tegnet bÄde seint og tidlig, tegningene begynte Ä bli tema i lunsjen pÄ skole og barnehage. SÄ barna fikk noen annet enn pensum Ä prate om i plenum. Plutselig kunne klassen til datteren min diskutere hva skyer smaker, eller om man kan hÞre farger. Ungene i barnehagen til minstemann venter spent pÄ hva som skjuler seg i matpakken og bryter ut i latter nÄr det er en gutt med snabelnese. For gÄr det egentlig an Ä ha enn snabel til nese?
GÄr det an lissm?
Matpakketegningene har vÊrt rundt i alle slags medier. Barna og jeg har fÄtt blitt med.
Humorfaglig teringkast: 6
Kreativiteten, undringen og skapergleden smitter. Bredt. Pandemi. Det er sÄ veldig veldig fint. Engasjementet pÄ internett har ogsÄ vÊrt til Ä ta Ä fÞle pÄ. Folk lurer pÄ hvilke tusjer jeg bruker nÄr jeg tegner. De lurer pÄ om jeg tegner pÄ morgenen eller kvelden fÞr. De lurer pÄ om jeg er kokko i hodet og folk har higet etter Ä fÄ kjÞpt #matpakketegninger i butikken. I sÄ stor grad at jeg faktisk tok de pÄ ordet.
For tre Är siden valgte jeg Ä lÞfte vÄr lille kjÞkkenbenk opp og ut enda mer. Jeg var i kontakt med produsenter av matpapir og jobbet tett med de i to-tre Är for Ä fÄ produsert opp #Matpakketegninger, slik at de kan komme seg ut i butikkhyllene. Men det er pokkertute meg ikke bare bare. Jeg har mye energi og bruker den sÄ fornuftig jeg kan. Men nÄr det kommer til sÄ store ting som dette sÄ kan jeg ikke gjÞre alt selv. Jeg er avhengig av gode lekekamerater. Produsenten var ikke sÄ god til Ä leke som jeg hadde trodd. Vi kom sÄ langt at jeg laget et konsept, skisset ut et pakningsdesign som skulle skille seg ut i butikkhyllene og jeg jobbet ut masse andre saker.
Konseptet heter "Ha en fin dag". Ganske enkelt fordi det er akkurat det vi Þnsker hverandre nÄr vi gÄr til vÄre respektive arbeidsplasser/barnehager/skoler. Og fordi det er det #matpakketegninger gjÞr med deg, du fÄr en finere dag av dem.
Skisse til pakningsdesignet. Jeg har sensurert butikkjedelogoen, for jeg vil ikke oute noen.
Mer pakningsdesignskisser.
Denne esken hadde jo poppet greit ut av hyllen blant de eksisterende produktene.
I tillegg fant produsenten og jeg en fabrikk som kunne gjÞre dette uten at trykksverten forgiftet leverposteien om den skulle vÊre sÄ uheldig Ä smitte over. Jeg lagde en presentasjon og vi gjorde kalkyler pÄ hva det hele kom til Ä koste i butikk. SÄ stoppet det.
Dette er nÄ over et Är siden. Jeg har mistet litt motet og tenker at kanskje dette prosjektet faktisk ikke er gjennomfÞrbart. Jeg har det jo med Ä plÞye gjennom prosjektene jeg vil ha igjennom uanset hvor mye tÊle det er i Äkeren, men dette prosjektet er sÄ kostbart, sÄ stort og sÄ omfattende at jeg ikke klarer det alene. Jeg trenger noen med store nok muskler til Ä ta eierskap i det hele, fÞr jeg fÄr det ut i hyllene. Og sÄnn som det ser ut nÄ, er dette veldig lite sannsynlig.
Men det at jeg blogger om det nÄ, er liksom et siste krampeforsÞk pÄ Ä nÄ ut til noen som kanskje kan plukke opp prosjektet og fÄ det ut i butikk sammen meg. Grunnen til at jeg viser det fram nÄ er at jeg la ut noen bilder av #matpakketegninger pÄ Facebook i gÄr og sto opp til sÄnne kommentarer:
Jeg har sÄ innmari lyst Ä fÄ dette produktet ut i markedet. Jeg vet det er mange som hadde villet brukt det. Og jeg er sikker pÄ at vi kunne ha skapt mer undring, trivsel og glede i hverdagene rundt lunsjbordene der ute.
Jeg fortsetter Ä tegne til ungene mine uansett. Til de ber meg stoppe, og litt til... ;) Om du tilfeldigvis eier en matvarekjede eller en fabrikk eller har en lommebok som tÄler Ä satse mens jeg sitter pÄ skuldrene dine sÄ ta kontakt. Eier du ikke stor lommebok eller en matvarekjede sÄ gjerne del saken her med noen som gjÞr det. Har du kommet til Ä kjÞpt produktet sÄ legg igjen en kommentar i kommentarfeltet. Kanskje en vakker dag, sÄ popper "Ha en fin dag" opp i en butikkhylle nÊr deg.