HUS arkitekter lager verdiskapende arkitektur for framtida. Det har de gjort i 25 år og til sitt jubileum spurte de om jeg kunne lage en utsmykning i lokalene deres. Samtidig som det var 150 festglade gjester der. Dette så jeg på som en herlig utfordring. Og, da det er så mange mennesker i et rom utgikk det å bruke spray. Kjipt om alle kanapeene (skrives det sånn?) ble ufrivillig fargelagt liksom. Så jeg tok med meg maling i alle mulige varianter og satte i gang. Oh, ja, glemte å si at jeg hadde 2 timer på meg. Hoho. Hektisk af.
Lurt å komme forberedt.
Hele greia med at jeg skulle male veggen var en overraskelse. Så et kvarter ut i feiringen tråkket jeg inn over dørstokken, gikk rett bort til veggen, tok opp tusjen og begynte å male. Jeg hadde mentale skylapper og var fokusert som en ørn som stjeler en hare fra en rev (google it), men det var veldig gøy å ane reaksjoner på opptrinnet. Men arkitekter og likesinnede lar seg ikke vippe av pinnen av litt plutselig veggmaling. Så minglepraten gjenoppsto men underholdningen (veggen og undertegnede) ble en del av samtalen. Kos.
En strek i vegginga
Jeg hadde som alltid med meg Gerhardsen & Karlsen for å dokumentere hopprennet. Så jeg bøtter ut en dunge bilder av det hele. Detaljer, folk, vegg, trivsel og kos.
HUS hadde også en egen husfotograf på jobb. Så det ble en del knipselyder i lokalet. :)
Noen fester. Noen møter veggen (og fargelegger den).
Multitaskorama
Dresscode
Noen av arkitektene bak Lade skole (Eggen) slo av en prat også. Hyggelig :) Liten verden.
Fingertuppvinduer™
Fokus nå Ståle, snart deadline.
Trangt om plassen innimellom. Men der det er hjerterom er det HUSrom, som man sier. <3
Selv om tidsskjemaet var stramt var det hyggelig å slå av en kjapp prat med feststemte folk.
Lag på lag på lag på lag
Lurt å se ting fra avstand innimellom.
En siste finish.
Etter å ha malt vegg i to timer var den ferdig. Men, verket var ikke ferdig før jeg hang på punktumet. I et par måneder har jeg nemlig på forhånd malt et lerret som skulle være kronen på verket.
glade lakser
Følte meg litt Torodd Wigum her. Dirigentens avrunding lissm. hehe.
Resultatet.
Det er ikke noe vits i hverken hus eller HUS uten folk. Så jeg ville få med en familie som ser inn i den arkitektoniske framtiden gjennom det som åpner (og lukker) alle hjem, nøkkelhullet. Nøkkelhullet er en slags spåkule. Nøkkelhullet er plassert på en blåbakgrunn som er en nedskriblet arkitektblueprint. Altså en arbeidstegning over nye hus. Veggen og det som vises i nøkkelhullet er glasshus, uferdigehus, visjoner og drømmer om framtidige hus og hjem.
Detalj: akrylmaling, sprittusjrefill, blyant og fettstift.
Lerret / vegg
Detalj
Detalj.
Detalj.
Detalj.
Sliten / veldig fornøyd.
Dette var en meget gøyal dag på jobb. Utfordrende til tennene, men thats how I like it. Takk for tilliten HUS, håper dere nyter.
Nå, on to the next one. 😇