Kunst StÄle Gerhardsen Kunst StÄle Gerhardsen

PĂ„ dypt vann

Jeg har malt dyp kjÊrlighet pÄ en vegg i Pirbadet i Trondheim. Se bilder fra prosessen.

Pirbadet ringte meg her om mÄneden og lurte pÄ om jeg kunne male en 13 meter lang vegg de har satt opp i forbindelse med utbyggingen av Trondheims fuktigste storstue. Jeg sa som sant var, at det ville jeg helt klart gjÞre. Jeg stakk en tur til svÞmmehallen for Ä se pÄ veggen og pÞnske ut motiv.

Idéskissen.

Idéskissen.

Jeg drodlet mine tanker ned pÄ et ark som jeg bar pÄ innerlommen i en uke, slik at jeg kunne plukke fram skissen nÄr som helst for Ä kjÊle med den. (Ja jeg veit at det hÞres rart ut, men deal with it.)

Da dagen for Ă„ lage selve veggen var kommet, startet jeg ballet med Ă„ kritte opp motivet med pastellkritt. Det var innmari digg, for da fikk jeg laget motivet slik jeg ville ha det. Kunne prĂžve og feile i stort format. Godt. Jeg er vant til Ă„ hive meg rett pĂ„ sprayingen, men siden klimaet i en svĂžmmehall er heller fuktig valgte jeg bort spray helt og holdent denne gangen. Kun maling og bengalakk. 

Oppkritting fanget pĂ„ film av Pirbadet sjĂžlv. 

Oppkritting fanget pĂ„ film av Pirbadet sjĂžlv. 

Da oppkrittinga var ferdig malte jeg kvadratmeter for kvadratmeter, mens svetten fosset. Det er sĂ„ innmari varmt inne i en svĂžmmehall altsĂ„. I alle fall nĂ„r den er stappfull med folk. Jeg drakk nesten like mye vann som jeg brukte maling, sĂ„nn for Ă„ holde tritt med nisvettinga. 

En forbipasserende kid stilte velvillig som fotograf.

En forbipasserende kid stilte velvillig som fotograf.

Det som er gĂžy med Ă„ male vegger mens det er haugevis av folk rundt er Ă„ se hvor glade veggmalingen gjĂžr de. Selv fĂžr det er ferdig. Gamle som unge kom entusiastisk bort og viste interesse for det hele. Moro! Ungene lurer som regel pĂ„ om jeg har malt alt selv, og om jeg har fĂ„tt lov. De som er voksne er mer imponert over hvor kjapt jeg maler. Hehe. Jeg kan fortelle at jeg har malt hele veggen selv, jeg fikk lov og det tok meg 1,5 dag. :) 

Den stĂžrste fargeflaten er dekket. Bare resten igjen. 

Den stĂžrste fargeflaten er dekket. Bare resten igjen. 

Jeg liker Ă„ lage veggmalerier som lager smil i ansiktene til de som ser veggene. Det er mer enn nok dritt i verden og i mediebildet, ingen tar skade av Ă„ fĂ„ servert litt visuell kjĂŠrlighet i naiv strek. Det blir dessuten ekstra virkningsfullt nĂ„r motivet er 30 kvm stort. Motivet jeg malte i Pirbadet heter "DypfĂžlt" og handler like mye om Ă„ tro pĂ„ kjĂŠrligheten, som Ă„ jakte pĂ„ det du higer aller mest etter, eller om Ă„ sette seg mĂ„l og nĂ„ de uansett hvor vanskelige forhold du opererer i. VĂŠr ekte. VĂŠr ĂŠrlig. Ikke gi opp, selv om du nesten gĂ„r tom for pust. Da treffer du blinken i all plutselighet.

Enn det. SĂ„ mye tanker bak en naiv svĂžmmedame. :) 

Alltid lurt Ă„ se ting fra avstand innimellom.

Alltid lurt Ă„ se ting fra avstand innimellom.

Huden begynner Ă„ poppe opp fra "lerretet".

Huden begynner Ă„ poppe opp fra "lerretet".

Jeg digger forresten Ă„ ta mange bilder underveis. GĂžy Ă„ se prosessen. Se stegene. Huske hvordan det var. 

Et herlig kaos. Men jeg har orden altsÄ. Lover.

Et herlig kaos. Men jeg har orden altsÄ. Lover.

Slik sĂ„ det ut etter dag en var over. 

Slik sĂ„ det ut etter dag en var over. 

Etter x antall timer i varmen var det pĂ„ tide Ă„ hente i barnehagen. SĂ„ da fikk veggen hvile til neste Ăžkt dagen etter. 

Dag-to-mannen.

Dag-to-mannen.

Outline fĂ„r det hele til Ă„ poppe enda mer. 

Outline fĂ„r det hele til Ă„ poppe enda mer. 

SvĂžmmerinnen (heter det det?) i sitt rette miljĂž

SvĂžmmerinnen (heter det det?) i sitt rette miljĂž

Detalj 1.

Detalj 1.

Detalj 2.

Detalj 2.

Litt mindre stĂŠsj i forgrunnen. :) 

Litt mindre stĂŠsj i forgrunnen. :) 

Veggen stÄr der den stÄr midlertidig og skal fjernes nÄr den nye delen av svÞmmehallen er ferdig. Det gÄr dog rykter om at den kommer til Ä fÄ et nytt hjem til framtidige badegjesters glede. Det synes jeg er kult!

đŸ€Ą

đŸ€Ą

Jeg ble veldig happy med veggen, og synes det var moro Ă„ jobbe med "bare" maling og ikke spray for en gangs skyld. Hva synes du om det hele?

Read More
StÄle Gerhardsen StÄle Gerhardsen

Kulturministerens Ă„ndsverkebyll

Denne artikkelen skulle egentlig stĂ„ pĂ„ trykk i Adresseavisen 19. mai. 

Denne artikkelen skulle egentlig stÄ pÄ trykk i Adresseavisen 19. mai. Men Stortinget har heldigvis gitt lovendringsforslaget jeg skriver om i artikkelen avslag, sÄ derfor jubler jeg i skjegget og publiserer den her istedet:

For nÞyaktig to uker siden ble jeg oppringt av Norsk Komponistforening. De hadde skrevet en kronikk sammen en haug andre tunge kunstnerorganisasjoner, blant annet Norsk Skuespillerforbund, Den Norske Forfatterforening, Norske Billedkunstnere og Norske FilmregissÞrer samt 11 andre. De ville at jeg skulle illustrere kronikken som skulle pÄ trykk i Klassekampen. Temaet var regjeringens forslag til ny Ändsverklov.

Jeg takket hĂžylytt ja til Ă„ illustrere og satt meg til Ă„ lese den for Ă„ fĂ„ en idĂ© om hva jeg skulle tegne. Jeg rakk Ă„ sette den litt for kalde kaffen i halsen opptil flere ganger i lĂžpet av lesestunden i atelieret. Dette kunne ikke vĂŠre et ekte forslag fra en ekte minister i en ekte regjering? En kulturminister som er opptatt av at kunstnere skal bli mer nĂŠringsdyktige kan ikke ta vekk noe av det som sikrer inntekt og beskytter kunsten over tid. Tanken pĂ„ Ă„ overdra rettighetene til det jeg lager til andre uten kontraktfestet avtale gir en ekkel smak i munnen og  hjerteklapp. Ikke sĂ„nn god klapping (les: applaus), men sĂ„nn kjip klapping man fĂ„r om man drikker fjorten espresso pĂ„ rappen.

Forfatter Marte Huke sa det sĂ„ fint i et sosialt kommentarfelt her om dagen: ” Det evige maset om "kultur og nĂŠring" handler mao ikke om Ă„ gjĂžre kunstnerne mer Ăžkonomisk selvstendige - men til rĂ„vareprodusenter. For de som driver nĂŠring.”

Jeg liker egentlig at det er et generelt fokus pÄ kultur og nÊring som en slags hÄnd i hanske. Ikke at det skal Þdelegge for den frie kunsten, men jeg liker at kunstnere skal kunne leve av sin egen kunst. Men om man da har et slikt fokus kan man ikke ta vekk den store kakebiten som eiing av Ändsverk er, og la kunstneren sitte igjen med smuler, likes, kred og kudos.

Jeg kan ikke nok om dette sĂ„ jeg googlet og fant ”Prop. 104 L” pĂ„ regjeringen.no. Der mĂžtte jeg noe som framsto som kilometervis med tekst om Ă„ndsverklov, opphavsrett, og hĂžringer. Jeg leste at gjeldende rett er: ”Utgangspunktet etter norsk rett er at opphavsretten oppstĂ„r hos opphavsmannen, dvs. den fysiske personen som skaper verket, jf. Ă„ndsverkloven § 1 fĂžrste ledd. Dette gjelder ogsĂ„ nĂ„r verket skapes i arbeidsforhold.” Jeg skjĂžnner ikke hvorfor dette skal endres. Den som skaper et Ă„ndsverk skal vĂŠre den som eier rettighetene til det. Det vĂŠre seg en tekst, et maleri, en skulptur, en illustrasjon, en komposisjon eller et hva som helst. Det er skal ikke vĂŠre eventuelle arbeidsgivere og/eller oppdragsgivere som eier Ă„ndsverket med mindre det blir avtalt fĂžrst.

Det er selvsagt alltid lurt Ä ha kontrakt med oppdragsgivere, men i de tilfeller det av en eller annen grunn ikke finnes, mÄ ikke Ändsverket automagisk overdras til oppdragsgiver, men forbli hos kunstner.

Hvis felefyrverkeriet Ola Kvernberg lager et bestillingsverk til Jazzfest, blir det jo helt riv ruskende galt at Ändsverket ikke skal forbli Ola sitt i ettertid? Om Ola vil gi ut en vinyl med det bestillingsverket ti Är etterpÄ blir det helt bak mÄl (for Ä bruke litt fotballsjargong i kunstsammenheng) at han skal betale penger til Jazzfest for Ä fÄ lov til Ä gi ut sin egen musikk. Ikke det at jeg tror Ernst Wiggo Sandbakk trÞbler det til for Ola altsÄ, det var mer for Ä bruke lokale fininger i eksempelet.

Det nye leddet i paragraf 71 er en stor verkende majoneskvise pÄ regjeringsnesen. NÄ er ikke jeg noen hudspesialist, men jeg foreslÄr at den dynkes i en eller annen olje fra Body Shop og fjernes fra ansiktet/lovforslaget.

Som et eksempel pÄ Ändsverkbruk, bruker jeg illustrasjonen jeg lagde pÄ oppdrag for Norsk Komponistforening til Ä illustrere denne artikkelen. Siden det er mitt Ändsverk har jeg lov til det, da det ikke er overfÞrt til Komponistforeningen. Hadde paragraf 71 (andre ledd) vÊrt gjeldende hadde jeg mÄttet betale penger for Ä bruke illustrasjonen. Kokko tanke, da det jo er jeg som har skapt den. (Jeg er selvsagt sÄpas ryddig av meg at jeg har informert Komponistforeningen om bruken.)

Read More
Illustrasjon, Forlagsvirksomhet StÄle Gerhardsen Illustrasjon, Forlagsvirksomhet StÄle Gerhardsen

Slik tegnet jeg God Morgen Norge

I dag illustrerte jeg alt som skjedde pÄ TV-programmet God Morgen Norge pÄ TV2. Tre hektiske og sÊrs gÞyale timer.

I gĂ„r fikk jeg en melding fra VĂ„r Staude (programleder i God Morgen Norge, men det visste du jo). Hun lurte pĂ„ om jeg ville komme pĂ„ besĂžk hos dem i dag. Jeg dobbelsjekket timeplanen med kona, fĂžr jeg svarte at jeg gjerne ville komme pĂ„ besĂžk. 

Planen var at jeg skulle livetegne (lage visuelt referat fra) hele sendingen. Tre timer med innslag skulle foreviges med akryltusj pĂ„ kapaplate. Live. PĂ„ TV. I tillegg skulle jeg, sammen Christer Falck, prate om crowdfounding. 

Etter Ä ha spesialdesignet en Tshirt med trykk pÄ ryggen for anledningen (som jeg heldigvis fikk trykket opp i all hast hos snille Xmedia som heiv seg rundt og hjalp en stakkar) og flyttet noen mÞter var jeg mer eller mindre klar for hopprennet.

Heldigvis fÄr matt nytt fjes nÄr man skal pÄ TV klokken 0630 en fredags morgen.

Heldigvis fÄr matt nytt fjes nÄr man skal pÄ TV klokken 0630 en fredags morgen.

Christer og undertegnede prater om crowdfounding. Innmari koselig.

Christer og undertegnede prater om crowdfounding. Innmari koselig.

Det ble en hektisk dag med innhold som strakk seg fra Donald Trump, sparkede FBIsjefer, Terrorfrykt pĂ„ 17. mai, vĂ„rruller, superkul og sterk rullestolbruker, gullruten, blomster, bipolaritet, sofahopping og jah, alt mulig annet. Og selvsagt en finfin sak om crowdfounding. ;) 

Resultatet av tegninigen ser pĂ„ VĂ„rs Insta: 

I tillegg er det alltid superstas Ă„ logge seg pĂ„ sosiale medier etter slike stunt. Alle innbokser i alle kanaler pusher varsler i min retning. Fryktelig kos. Jeg leser alle jeg ser. Svarer sĂ„ godt jeg kan. 

Screenshotbonanza 1

Screenshotbonanza 1

Screenshotbonanza 2

Screenshotbonanza 2

Screenshotbonanza 3

Screenshotbonanza 3

Screenshotbonanza 4 eller noe. . nok nÄ.

Screenshotbonanza 4 eller noe. . nok nÄ.

En veldig gÞy dag pÄ jobben. Jeg grugleder meg til Ä se opptaket. God helg til alle som gidder Ä lese sÄ langt i innlegget.

Read More
Skriverier, Tekst StÄle Gerhardsen Skriverier, Tekst StÄle Gerhardsen

Å fargelegge hverdager

Jeg fikk smertelig erfare at det Ä male vegger uten Ä spÞrre om lov fÞrst, ikke var mÄten Ä gjÞre det pÄ om man ville vÊre pÄ den rette siden av loven. SÄ jeg sluttet.

Opprinnelig publisert i Adresseavisen 19. april, 2017

Helt siden jeg, i mangel av barnevakt, mÄtte bli med min mor nÄr hun holdt makeup kurs med tilhÞrende fargeanalyse av vintergrÄ trÞndere pÄ slutten av Ättitallet, har jeg vÊrt opptatt av farger.

Mamma var pÄ den tiden makeup artist og hadde ulike vifter og permer fylt til randen med fargeprÞver. Mammas sminkekoffert var som en skattkiste Ä regne for oss ungene. Ikke bare var det gÞy Ä sette sammen ulike farger med fargeprÞvelappene, men vi fikk herje fritt med sminken ogsÄ.

Jeg lĂŠrte meg om kalde og varme farger, om komplementĂŠrfarger som enten kunne fremheve eller dempe hverandre, om nyanser og ja hele hopprennet.

Spol noen Är fram i tid. Mens Gullars venter pÄ at Marianne skal bli ferdig med Ä steke pannekaker, lÊrer jeg om ROGGBIF og fargelegger veggene pÄ rommet mitt. Alt blir finere i farger. Mer levende. Lekent. Enn Ä hete Indigo da!

Vi spoler litt til. Jeg har fĂ„tt kviser. Kviser, dun pĂ„ overleppa og sprayboks. Jeg er ute og fargelegger vegger nĂ„r andre sover og gjĂžr mitt for at byen skal bli finere og mer levende.

Vi brydde oss bÄde om linjer og om farger og hvordan de sto til hverandre og fasadene vi herjet pÄ. I skissebÞkene testet vi ut kombinasjoner og lekte. Jeg fikk dog smertelig erfare at det Ä fargelegge vegger uten Ä spÞrre om lov fÞrst, ikke var mÄten Ä gjÞre det pÄ om man ville vÊre pÄ den rette siden av loven. SÄ jeg sluttet. Men fortsatte Ä sette pris pÄ graffiti som et visuelt lÞft i en betonggrÄ verden.

Spol mer. Kvisene kommer sjeldnere. Jeg gÄr pÄ videregÄende, lÊrer om Ryggens mÄte Ä blande blÄfarge pÄ, pugger lÊren til Johannes Itten og farger hÄret i minst én ny farge hver mÄned. I timene hermer jeg etter fargespillet i bildene til Munch, Miro, Monet og Matisse.

Jeg malte dÄrlige kopier. Opp ned. Blandet farger til jeg sÄ mannen med ljÄen. Jeg bannet og svor, men malte pÄ. Jeg husker enda hvor intenst jeg hatet Ä blande og male ti nyanser av blÄtt. I dag er jeg glad for at jeg gjorde det. For i dag lever jeg av Ä sette farge pÄ verden.

Grunnen til at jeg tar deg med pĂ„ min private fargereise er at jeg leste en artikkel i avisen du nĂ„ holder og/eller scroller i, her om dagen, som het; Â«FargelĂžs arkitektur gjĂžr deg dum og trist» . Den artikkelen gjorde meg sĂ„ glad.

Eller, jeg blir ikke glad av at folk er dumme og triste (noe jeg regner med er satt pÄ spissen for Ä fÄ klikk), men jeg liker at det blir et fokus pÄ farger. Jeg hadde ikke hÞrt om hun der farge-Dagny fÞr, men jeg bejubler hennes kampsak om Ä fÄ farger ut til folket.

Det er jo akkurat det jeg ogsĂ„ jobber med. Fargelegging av hverdager. Verden er nemlig for grĂ„. Den er det. GrĂ„, konform, trygg og kjedelig.

Av og til er det som om vi alle heter Epp og bor i blokk 982. Verden og hverdagen vÄr har helt klart godt av Ä bli bÄde sÞlet til, fargelagt og herjet litt med.

I dag fargelegger jeg verden som best jeg kan. Enten i form av malerier, tekster, klÊr, illustrasjoner eller hva-jeg-mÄtte-finne-pÄ. En av de mÄtene jeg liker aller best er Ä fargelegge fasader. Gi bygg en oppmerksom ansiktslÞftning. Jeg fÄr oftere og oftere forespÞrsel fra folk om jeg kan fargelegge fasadene de innehar.

Det vÊre seg folk som har mistet hjemmet sitt i brann, folk med gÄrder (bÄde bonde- og by-), folk som skal rive huset sitt og vil gi det en siste salutt, utbyggere, innbyggere, private eller offentlige hattemakere. Det liker jeg. Det at folk Þnsker mer farge inn i livene sine.

Jeg hÄper og tror at det kommer flere vegger, bÄde fra meg og andre. For, for hver grÄ fasade som blir fargelagt blir befolkningen litt mindre dum og trist (om jeg kan hive meg pÄ den overskriftsbÞlgen fra tidligere). Og det er jo en bra ting.

Jeg bruker Ă„ si Â«jeg tegner pĂ„ alt, alltid». Men det er mulig jeg mĂ„ justere den setningen litt.

Farger har jo vÊrt en mer eller mindre bevisst del av livet mitt siden jeg sminket lillebroren min pÄ slutten av Ättitallet.

Jeg fargelegger nemlig alt, alltid.

Bloggbonus –> Reaksjonsmeldingen fra lillebroren i overnevnt tekst:

Kos at folk leser <3

Kos at folk leser <3

Jeg ble dessuten sÄ ivrig i skrivinga denne gangen, at jeg like greit skreiv en liten artikkel til. Den sto pÄ trykk i gÄr:
 

Faximile Adresseavisen.

Faximile Adresseavisen.

Read More
Kunst StÄle Gerhardsen Kunst StÄle Gerhardsen

Gi et lite piiiip...

I dag lekte jeg gjemsel pÄ noen vegger ved ladestien i Trondheim

Her for noen uker siden fikk jeg en hyggelig mail i inboxen min. Et par huseiere lurte pĂ„ om jeg ikke kunne fargelegge huset deres. Huset skulle rives om noen mĂ„neder og de ville at det skulle utstrĂ„le lekenhet og nestekjĂŠrlighet de mĂ„nedene det hadde igjen. De hĂ„pet jeg ville hjelpe dem med det. 

Jeg takket selvsagt ja til utfordringen. Jeg har ikke malt noen vegger enda i Är. Eller, jo jeg malte jo for ISFiT i januar, men det var innendÞrs. Jeg tok med meg trillebÄra mi og trasket nedover (da jeg bor bare noen steinkast unna huset).

Legg merke til stigefĂžringen..&nbsp;

Legg merke til stigefĂžringen.. 

Jeg herjet i et par/tre timer uten Ă„ ha noen plan eller skisser. SĂ„ verket ble til mens jeg sto der i pĂ„skesola. Verket heter "Gi et lite piiiip..." Og inneholder tre karer som gjemmer seg for en kompis som leter etter beste evne etter gutta sine. 

Jeg knipset litt fotos etter endt session, men heldigvis rundet min fotosĂžster Amanda av dagen med Ă„ knipse resultatet med sitt fjonge kamerautstyr: 

For dere som vil se det first hand. Der er det..&nbsp;

For dere som vil se det first hand. Der er det.. 

Read More
Kunst StÄle Gerhardsen Kunst StÄle Gerhardsen

Kunst, kos og kaos.

Kona og jeg dro til RÞrosgalleriet Kunst og kaos for Ä avduke av fem splitter nye silketrykk, avslÞre navnet pÄ min neste separatutstilling for media og for Ä ta mÄl av gallerivegger... Det ble kaotisk og veldig veldig kos.

Det er bare Ă„ ringe inn datoen allerede nĂ„: 25. juli er det vernissage pĂ„ min neste separatutstilling. Det hele foreskjer pĂ„ det sprudlende galleriet Kunst og kaos som ligger et halvt steinkast unna RĂžroskirka. 

Jeg og Caroline kjĂžrte opp til RĂžros i gĂ„r med en handfull silketrykk i bagasjen. Vi var innlosjert pĂ„ det som mĂ„ vĂŠre verdens fineste pensjonat, nemlig Solheim pensjonat. Å trĂ„kke over dĂžrstokken i det huset var som Ă„ tre inn i en tidsmaskin. En sjarmerende og smilerynkefrembringende tidsmaskin. OMG sĂ„ kos det var. Og betjeningen var sĂ„ hyggelig og imĂžtekommende at jeg nesten fĂžlte meg hjemme. Slengte nesten beina pĂ„ bordet liksom. Nydelig frokost ogsĂ„. Nei og nei, dit skal vi tilbake. ThatÂŽs for sure.

Caroline nyter kaffe, utsikt og good vibes.

Caroline nyter kaffe, utsikt og good vibes.

Sollys leker med interiĂžr.

Sollys leker med interiĂžr.

Det var ikke TV pÄ rommet, men det var bÞker overalt. Love it!&nbsp;

Det var ikke TV pĂ„ rommet, men det var bĂžker overalt. Love it! 

Det var vakre detaljer uansett hvor jeg la blikket.

Det var vakre detaljer uansett hvor jeg la blikket.

Jeg ble forelsket i plassen, og synes virkelig det var en opplevelse jeg vil ha flere ganger. Det var ogsÄ litt kos at pensjonatet selv satte pris pÄ vÄrt besÞk:

FĂžr vi stakk innom galleriet hadde vi litt tid til Ă„ vĂŠre turister. Spise vaffel, se pĂ„ kirke og myse pĂ„ andre gallerier og butikker. Jeg rakk sĂ„gar og sniksignere noen pappapermbĂžker pĂ„ den lokale bokhandelen. 

Turist &lt;3

Turist <3

Etter vi var ferdige med turisme stakk vi til Kunst og kaos for Ă„ vise fram silketrykkene og for Ă„ mĂžte Nea Radio der jeg skulle fortelle hva utstillingen i sommer heter, og hvorfor den heter det. Intervjuet kommer pĂ„ lufta i neste uke, sĂ„ dere fĂ„r vente til da med Ă„ fĂ„ hĂžre hva utstillingen skal hete.  

Gladlaks snakker om kunst pÄ radio

Gladlaks snakker om kunst pÄ radio

LOL:

Men, selv om dere mĂ„ vente med Ă„ hĂžre hva utstillingen heter, kan dere jo fĂ„ se de fem silketrykkene som er laget til utstillingen, og som fungerer som en slags oppvarming til den 25. juli. Disse trykkene vil, i tillegg til Ă„ finnes pĂ„ Kunst og kaos, ogsĂ„ komme til Galleri FineArt, Galleri SG, Galleri Krane, Bryggeutstillinga i RĂ„kvĂ„g og ogsĂ„ i min nettbutikk. Etter hvert. Det med "Etter hvert" gjelder ogsĂ„ priser, stĂžrrelser og andre detaljer rundt trykkene. 

"Leker med ilden"&nbsp;

"Leker med ilden" 

"Lidenskap"

"Lidenskap"

"Kveldsmat"

"Kveldsmat"

"KjÊrlighet pÄ pinne"

"KjÊrlighet pÄ pinne"

"Foreldskelse"

"Foreldskelse"

Jeg er superfornÞyd med trykkene. Er sÄ happy med at jeg brukte sÄ mye tid og energi hos PS-Serigrafi for Ä blande fargene heeeeeelt rett. Gjerne fortell meg i kommentarfeltet hva du synes om trykkene, kanskje du fÄr en umiddelbar favoritt?

Men, som noen av dere vet, hadde jeg en konkurranse pÄ min kjÊre Facebook page her om dagen. Der over hundre konkurransebidrag kom inn. Jeg skulle gi bort to prÞvetrykk. Og nÄ har jeg plukket ut to stk av de 100something. Og vinnerne er....*trommevirvel*....

En stk "Kveldsmat" til hver av vinnerne.

En stk "Kveldsmat" til hver av vinnerne.

.... Ann Therese By (for historien om bartebrenning pga takvelting) oooog Mona Berger (for đŸ”„)

Grattis! Ta kontakt sÄ finner vi ut av overleveringen.
 

Hele flokken samlet.

Hele flokken samlet.


 (Pssssst: jeg gir bort et ekstra trykk i radiosendingen som kommer pĂ„ Nea radio til uka. SĂ„ for dere som ikke vant nĂ„; Ăˆn av dere fĂ„r et trykk... SĂ„ be patient og lytt til radio.)

Husk:
1) UtstillingsĂ„pning den 25. juli pĂ„ Kunst og kaos
2) Lytt til Nea radio til uka
3) Fortell meg hvilket av motivene du likte best.

Read More
Illustrasjon StÄle Gerhardsen Illustrasjon StÄle Gerhardsen

Kommunikasjonsdagen 2017

For tredje Ă„r pĂ„ rad livetegnet jeg #Komdagen pĂ„ Det Norske Teatret i Oslo. I tillegg til Ă„ tegne alt som skjedde, hadde jeg laget 17 smĂ„ filmsnutter og 1 stĂžrre. No t-shirts og en totebag. Mye snacks med andre ord. 

Det er alltid sÄ kos Ä fÄ telefon fra Kommunikasjonsforreningen. I Är (som i fjor, og Äret fÞr der igjen) Þnsket de at jeg skulle tegne alt det som skjedde fra scenen under deres konferanse "Kommunikasjonsdagen". Konferansen var pÄ nydelige Det Norske Teatret og jeg skulle til en forandring tegne ett motiv for hver foredragsholder. I alt tolv ulike illustrasjoner.

I tillegg til Ă„ tegne visuelt referat live, lagde jeg pĂ„ forhĂ„nd en vrimle-illustrasjon som bĂ„de skulle vĂŠre en teaser til selve dagen og trykkes pĂ„ tote bags og t-shirts. Jeg filmet at jeg lagte illustrasjonen. Filmen fungerte som teaser i forkant (som nevnt over her) og som "igangsetter" etter pauser. 

Alltid gĂžy Ă„ se strekene sine i stort format:

Jeg lagde ogsĂ„ hele 17 smĂ„ 6 sekunder lange filmer som introduserte hver foredragsholder, konfransier, paneldeltager og og og. SĂ„ egentlig ble Kommunikasjonsdagen 2017 pakket inn av mine naive streker. Det ble veldig fint. En helhet som bandt alt sammen sammen. 
 

T-shirt pÄ de frivillige &lt;3&nbsp;

T-shirt pĂ„ de frivillige <3 

Tote bag. Synes den ble svÊrt sÄ finfin!

Tote bag. Synes den ble svÊrt sÄ finfin!

En av de 17 smÄ filmene &lt;3&nbsp;

En av de 17 smĂ„ filmene <3 

IdĂ©en om Ă„ lage slike smĂ„ filmer synes jeg var genial. Det var kunden (Kommunikasjonsforeningen) selv som foreslo det. Og det ble veldig veldig fint. SĂ„, kudos i bĂžtter Ă„ spann til dem for det altsĂ„! 

Etter endt foredrag ble resultatet hengt opp i foajeen pÄ Det Norske Teatret.

Etter endt foredrag ble resultatet hengt opp i foajeen pÄ Det Norske Teatret.

Erlend HĂžyersten fra det sagnomsuste AroS holdt et fabelaktig foredrag.

Erlend HĂžyersten fra det sagnomsuste AroS holdt et fabelaktig foredrag.

Ingeborg Volan er alltid on point. OgsÄ denne gangen hadde hun smartness Ä komme med.

Ingeborg Volan er alltid on point. OgsÄ denne gangen hadde hun smartness Ä komme med.

Christian Brosstad gjorde offentlig sektor sexy

Christian Brosstad gjorde offentlig sektor sexy

Som alltid var det en glede og en ĂŠre og fĂ„ illustrere Kommunikasjonsdagen. Masse herlige folk. Mye godt innhold. Max uttelling! 

Noen tweets er pÄ sin plass nÄ:

Jeg gleder meg alt til neste Ă„r. (HĂ„per jeg fĂ„r bli med da ogsĂ„ ✏)

Read More
Forlagsvirksomhet StÄle Gerhardsen Forlagsvirksomhet StÄle Gerhardsen

Bok nummer 2 fra Takk Forlaget blir en realitet

OMG! Da blir det bok! Kickstarterkampanjen landet pÄ rette mÄten, og barneboken min blir noe av!

WOOOOOO freakings HOOOOOOOOOO!

Det gikk fanden tute meg! SĂ„ innmari kult! Jeg hadde for lengst gitt opp Kickstarterkampanjen jeg satt i gang for en mĂ„ned siden. Jeg hadde fĂ„tt inn 18 000,- pĂ„ mandag, og hadde satt mĂ„let pĂ„ 40 000,- for Ă„ ha rĂ„d til Ă„ trykke opp herligheten. Jeg tenkte at med kun fem dager igjen, sĂ„ var det ikke noe hĂ„p. Det var helt til jeg mĂžtte en crowdfoundingekspert pĂ„ en konferanse nĂ„ pĂ„ mandag. Han mente at jeg ikke kom til Ă„ klare det, fordi jeg klarte det forrige gang... Tall vil ha det til at det Ă„ crowdfunde en ny ting etter en suksess er ca umulig. I allefall sĂ„ kort tid etter. 

Det utsagnet ga med blod pÄ tann. Jeg ble litt fandenivoldsk og tenkte at nei, dÊven heller, jeg skal ikke gi meg fÞr jeg mÄ. SÄ pÄ vei hjem fra konferansen ble jeg sittende pÄ bussen og pÞnske. Etter Ä ha hoppet av bussen lagde jeg denne filmen:

Den fikk litt bein Ä gÄ pÄ, og folk begynte igjen Ä engasjere seg i kampanjen. Dagen etter lagde jeg en video til. Et siste rop om hjelp liksom. Og den slo an. Noe veldig. Folk sÄ, delte, likte og stÞttet. Her er videoen jeg postet:

Denne lille snutten traff bĂ„de venner og ukjente. Folk heiv seg rundt, og ville bidra pĂ„ alle mĂ„ter de kunne. Jeg spurte et fĂ„tall venner om litt delehjelp og resten gjorde seg selv. 💚

Folk er finest i verden!

Folk er finest i verden!

I gÄr var jeg var i Oslo for Ä gjÞre litt jobb for en kunde (skal blogge om det snarlig), og det siste jeg gjorde fÞr jeg satt meg pÄ flyet hjem i Ätte-tiden var Ä skrive en siste status pÄ min egen vegg, der jeg oppsummerte kampanjen litt. Da hadde jeg egentlig gitt opp igjen, fordi det var 7 000,- igjen og kun fÄ timer til deadline. Jeg var selvsagt supertakknemlig for det engasjementet som hadde kommet inn siden mandag, men fÞlte at jeg hadde skvist appelsinen tom for jus. SÄ jeg postet denne statusen, klappet sammen Macen og lot det stÄ til.

Da jeg slo pĂ„ nett etter Ă„ ha landet pĂ„ VĂŠrnes peip det i alle mulige retninger. Folk hadde tydeligvis fulgt med utviklingen, fordi nĂ„r jeg kom hjem til kone og kids sĂ„ var boka finansiert gitt! Jeg hadde klart det. VI HADDE KLART DET! Det er sĂ„ innmari tilfredsstillende og herlig moro at jeg ikke har ord. 

Moro Ä se prosessen. Makan til skippertak pÄ slutten :)&nbsp;

Moro Ă„ se prosessen. Makan til skippertak pĂ„ slutten :) 

96 mennesker der ute i den store fine verdenen har stĂžttet prosjektet Ăžkonomisk. Kampanjen ble 102% finansiert. Det kom inn 41 052,- og alle de pengene skal bli til en veldig fin barnebok.

Jeg gleder meg til Ă„ jobbe videre med boken. Og lover Ă„ jobbe pĂ„ for Ă„ fĂ„ den ferdig til hĂžsten. SĂ„ fĂ„r vi lage en fin fin boklansering der alle kan komme Ă„ leke med blyanter. 

SÄnn ser bok-coveret ut akkurat nÄ. Det kan hende det endrer seg. Det kan hende det blir sÄnn.

SÄnn ser bok-coveret ut akkurat nÄ. Det kan hende det endrer seg. Det kan hende det blir sÄnn.


Tusen takk alle sammen! Tusen, tusen takk!

(Om du vil forhÄndsbestille boka sÄ send meg en mail)

 

Klem, StÄle

Read More
Skriverier, Illustrasjon StÄle Gerhardsen Skriverier, Illustrasjon StÄle Gerhardsen

En dans pÄ roser

Det er gÞy Ä leke butikk. Det er lett Ä leke butikk. Men det er vanskelig Ä gjÞre butikk av Ä leke butikk. For selv om det gÄr sÄ det griner i dag, hvordan er det i morgen?

Lyden av regn mot en litt i overkant skitten rute blander seg med vage industrilyder. Det er grÄtt og tÄken spiser det meste av horisonten, men jeg ser fortsatt Munkholmen fra mitt kontor pÄ Nyhavna, sÄ ille er det ikke. BÄtene kommer med varer og historier, Hurtigruta tuter snart nordover med turister med fulle minnekort, trailerne fÄr pÄfyll av alskens mÞrtel eller hva det er, mens en andefamilie rolig krysser bukta. Utenfor gÄr verden sin vante gang. Men det gjÞr den jaggu her ogsÄ. I tusen kilometer i timen.

Jeg legger siste ukes kvitteringer inn pÄ den supersmarte kvitterings-appen min, sÄ jeg slipper stiftmaskinkaos og haugevis med ark. Reiser, mÞter, kontorrekvisita, spraymaling og dopapir. Alt mÄ registreres. Ryddig opplegg. FÞr kvitteringsrunden, vasket jeg kopper, vannet blomster, hadde et kjapt telefonmÞte og gikk ut med sÞpla.

Etter kvitteringene skal mailer besvares, regninger betales og regnskapsfÞrer befales (egentlig ikke befales, men det rimte og jeg klarte ikke Ä la vÊre). Dette gjÞr jeg hver mandag. FÞr jeg setter i gang med den kreative og skapende biten av dagen. MÄ ha rutiner. Leker ikke butikk. Eller, jo, det er jo det jeg gjÞr. Jeg gjÞr virkelig det. Men, selv om jeg jobber med det jeg elsker Ä drive med, er det ikke bare en dans pÄ roser. Eller, jeg danser pÄ roser alt jeg er kar om, men jeg mÄ tÄle Ä trÄkke pÄ noen torner innimellom. Det er jo roser for pokker.

Det er ikke disse blĂ„russ-aktige kvitterings-syslene som er torner. Ei heller det Ă„ vaske og rydde. Å nei du, i en Ăžrken der hvert sandkorn er en idĂ©, et prosjekt, en utstilling, en utfordring, er de syslene mer som smĂ„ pauseoaser Ă„ regne. Tornene er inne i hodet de. I tankene. Det er mange av dem. SĂ„ mange at de sikkert kunne jobbet som statister i filmen «Tornerose». Dekket slottet liksom.

Det er gÞy Ä leke butikk. Det er lett Ä leke butikk. Men det er vanskelig Ä gjÞre butikk av Ä leke butikk. For selv om det gÄr sÄ det griner i dag, hvordan er det i morgen? Hva med i juni? Eller til jul? Neste Är? Hjernen min jobber pÄ hÞygir. Konstant. Den ser etter muligheter, forserer fartsdumper, finner innfallsvinkler, endrer pÄ dem, regner pÄ utgifter, sjekker likviditet og hundre andre ting. Og det samtidig som den jobber med Ä skape, lage ideer og konsepter, sette farge pÄ verden og ja, skrive artikler som denne. Jeg er ikke sÄ flink til Ä trene pÄ treningssenter og slikt, men hjernen min fÄr kjÞrt seg. Det skal den ha.

Jeg bruker bĂžttevis med timer pĂ„ grubling, pĂžnsking og luring. Det Ă„ vĂŠre grĂŒnder eller entreprenĂžr eller hva du mĂ„tte kalle bĂ„ten, er dessuten overraskende ensomt. Ikke sĂ„nn pĂ„ en trist mĂ„te, men man er alene om det. Selv om folk heier, slĂ„r en god gammeldags floke og High fiver, eller buer, sutrer og snubler, er man liksom alene i stormens sentrum.

Jeg bygger et legotÄrn med klosser jeg mÄ lage selv. Jeg er ikke ingeniÞr, sÄ jeg vet ikke hvor tÄrnet har sitt svakeste punkt. Jeg kan male tÄrnet slik at det ser superfresht ut, men det mÄ jo vÊre superfresht fra bunnen av ogsÄ og ikke en eneste av klossene kan vÊre dÄrlig hÄndverk.

Sist helg delte en av mine entreprenÞrvenner en artikkel pÄ Facebook. Den satte ord pÄ noe jeg ogsÄ har kjent pÄ kroppen. Ikke alt selvsagt, men jeg kjente meg igjen. Den handlet om den psykologiske prisen entreprenÞrer betaler i kulissene.

I den artikkelen, som flere og flere av mine grĂŒndrete venner begynte Ă„ dele jo nĂŠrmere mandagen vi kom, sto det sĂ„ fint; Ă„ bygge opp et firma er som Ă„ ri pĂ„ en lĂžve. Folk rundt ser en modig person som rir en lĂžve, mens personen tenker «hvordan i alle dager kom jeg meg opp pĂ„ denne lĂžven, og hvordan kan jeg unngĂ„ at den spiser meg?».

Det synes jeg var en god beskrivelse av tilvÊrelsen. Men, jeg nyter altsÄ hvert sekund pÄ lÞveryggen, dessuten blir legotÄrnet mitt knakende fint.

Read More
Kunst StÄle Gerhardsen Kunst StÄle Gerhardsen

KvadrArt - Skandinavias stĂžrste street art utstilling

Stemningsrapport og bilder fra den massive vernissagen i Stockholm.

I gÄr tok jeg en snartur til Stockholm for Ä delta pÄ Äpningen av skandinavias stÞrste street art utstilling, KvadrArt, i regi av Wallery Gallery. Jeg var en av 100 kunstnere fra hele verden (eneste fra Norge) som stilte ut. Tidligere i Är ble jeg nemlig invitert av galleriet til Ä bli med pÄ hopprennet, og selvsagt sa jeg ja til det. Alle kunstnerne mÄtte lage verket sitt pÄ et 110x110 cm lerret. PÄ den mÄten ble det hele herlig ryddig i et 1000 kvm stort utstillingslokale fortelt pÄ to etasjer bundet sammen med rulletrapper. Rulletrapper!

I tillegg til masse digg gatekunst var det hip hop konsert, spontan taggesession, beerpong, fri bar, sjĂžmat, hyener, fire-fem djÂŽs, masse popcorn, en bil (!) og en aldri sĂ„ liten brake dance battle. Det var superkos, og selv om jeg kom dit alene, ble jeg godt tatt vare pĂ„ og mĂžtte mange finfine folk. "Svenske tilstander" er i mine Ăžyne kos, kram og high fives. 

Meg / verk

Meg / verk

Jeg ble litt starstruck av at bildet mitt hang side om side med Insane 51 fra Hellas. Han er, vel ja, Insane...&nbsp;

Jeg ble litt starstruck av at bildet mitt hang side om side med Insane 51 fra Hellas. Han er, vel ja, Insane... 

1500 gjester ble sirlig loset inn i lokalet av ryddige vakter. Sto ikke navnet ditt pÄ lista, kom du ikke inn. Mitt sto heldigvis der..&nbsp;

1500 gjester ble sirlig loset inn i lokalet av ryddige vakter. Sto ikke navnet ditt pĂ„ lista, kom du ikke inn. Mitt sto heldigvis der.. 

Folkemengde

Folkemengde

Masse god sjĂžmat

Masse god sjĂžmat

Hyener. Love it! Les mer om de her.

Hyener. Love it! Les mer om de her.

Hip hop konsert pÄ gulvet midt i crowden. Akkurat sÄnn som det skal vÊre.&nbsp;

Hip hop konsert pĂ„ gulvet midt i crowden. Akkurat sĂ„nn som det skal vĂŠre. 

Nyfiken pÄ Nyfiken

Nyfiken pÄ Nyfiken

SÄ innmari fett Ä se sÄnne dongeryvester igjen. Lenge siden jeg har sett noen bruke sÄnne.&nbsp;

SĂ„ innmari fett Ă„ se sĂ„nne dongeryvester igjen. Lenge siden jeg har sett noen bruke sĂ„nne. 

Jeg vurderte Ä kjÞre hjem et sekund der.. Men kom pÄ at det var kjipt Ä brenne inne med flybillettene hjem.&nbsp;

Jeg vurderte Ă„ kjĂžre hjem et sekund der.. Men kom pĂ„ at det var kjipt Ă„ brenne inne med flybillettene hjem. 

Flere bilder, og en dude med sjukt kul outfit. Jeg mÄtte gi han et kompliment, og endte opp med Ä henge med han og flokken hans resten av kvelden. Skriver mer om det nedenfor.

Flere bilder, og en dude med sjukt kul outfit. Jeg mÄtte gi han et kompliment, og endte opp med Ä henge med han og flokken hans resten av kvelden. Skriver mer om det nedenfor.

Det siste jeg gjorde i Trondheim fĂžr jeg flĂžy til Stockholm var Ă„ holde et foredrag pĂ„ NTNU. Det var vanskelig Ă„ ikke sovne pĂ„ vei til utstilling, da Ă„ foredra jo tĂžmmer kroppen litt. Men, jeg klarte meg fint og nĂ„r jeg kom dit ble jeg som nevnt tatt i mot med Ă„pne armer. Og gallerist Ida, sĂžrget for Ă„ hooke meg opp med Krister (mannen med den nydelige outfiten) og Ziggy (Sveriges fĂžrste og stĂžrste graffitikunstner.) Krister er flinkismusiker og lager, i tillegg til egen awesomenes, blant annet prisbelĂžnnet filmmusikk, varmer opp for Beyonce, musikk til reklamer for store brands som Chanel, Lagerfelt, H&M og alle de der. Sjekk ut musikken hans. Han har helt sikkert laget noe du har hĂžrt. 💚 Krister og Ziggy tok vare pĂ„ meg og viste meg hvordan Stockholm virker om natten. Stockholm virker bra om natten. Veldig! I tillegg til at de var helt fabelaktige mennesker som raust delte av seg og sitt var de herlige verter. Jeg fĂžlte meg hjemme i Stockholm i gĂ„r. Det skal de og gjengen deres ha stor takk for. 

Ziggy og jeg ber om hjelp i baren.

Ziggy og jeg ber om hjelp i baren.

Rulletrapp = &lt;3

Rulletrapp = <3

Mer hyener.

Mer hyener.

Legendefisken PEZ var ogsÄ representert &lt;3 DET gjorde meg glad!&nbsp;

Legendefisken PEZ var ogsĂ„ representert <3 DET gjorde meg glad! 

"Nyfiken Gul BlÄ" 110 x 110 cm.&nbsp;

"Nyfiken Gul BlĂ„" 110 x 110 cm. 

Se der, nÄ kan du kjÞpe norsk kunst i Sverige om du vil..&nbsp;

Se der, nĂ„ kan du kjĂžpe norsk kunst i Sverige om du vil.. 

Jeg var herlig anonym i alt kaoset med alle folkene. Alle kjente alle. Jeg kjente ingen (enda). Helt til jeg plutselig stÞtte pÄ noen superhyggelige nordmenn. De ble oppriktig glade for Ä se meg og kunne fortelle at de hadde full kontroll pÄ hva jeg herjet med til en hver tid (Takk sosiale medier <3 ) Det var veldig veldig stas Ä fÄ mÞte folk som satte pris pÄ meg og mitt ogsÄ i det store utland. SÄ, Joakim og Joakim, takk for deres entusiasme. Den taes med videre. Lover!

En litt for ivrig meg og galleristene Ida og Jimmie

En litt for ivrig meg og galleristene Ida og Jimmie

Spontan breakdance battle &lt;3

Spontan breakdance battle <3

Plutselig var alle writere og bombet ned noen ledige lerret. Herlig.&nbsp;

Plutselig var alle writere og bombet ned noen ledige lerret. Herlig. 

Det har vĂŠrt et slitsomt dĂžgn. En svipptur til Stockholm liksom. Men det var sĂ„ innmari verdt det. Herlige mennesker. Inspirerende mennesker. Kul stemning. Og ikke minst: Mye fet kunst. 

Takk for meg Stockholm! Jag kommer tillbaka!

Read More
Illustrasjon StÄle Gerhardsen Illustrasjon StÄle Gerhardsen

PĂ„ lag med alle barn

Barn som har flyktet til Norge har fortalt Redd Barna hva som er viktig for dem. Jeg har illustrert det hele.

Redd Barna tok kontakt med meg i romjula i fjor og lurte pÄ om jeg ikke kunne illustrere en kampanje for dem. Selvsagt ville jeg det. Hvorfor? Vel, jeg digger Redd Barna oooog jeg elsker Ä illustrere. HÄnd i hanske. Fot i hose.

NÄ er kampanjen "PÄ lag med alle barn" ute. Og du kan lese mer om den her. Jeg tenkte jeg skulle vise illustrasjonene og prosessen bak det hele. Ofte nÄr jeg illustrerer bruker jeg fÞrst Ä skisse ut idéer og retninger med iPad og Apple pencil. Det er godt Ä jobbe med, og jeg kan lage mange kjappe tanker. NÄr jeg har landet idéene fortsetter jeg med enten blyant eller blÄ fargeblyant. Deretter, nÄr jeg fÞler jeg har landet feelingen i illustrasjonen finner jeg fram det gode gamle lysbordet og rentegner det hele med tusjpenn. Min favorrittpenn nÄ fortiden er en Japansk touch-pen fra Pentel. Den svikter litt, sÄnn at jeg kan bestemme tykkelse pÄ streken ved rÄ muskelmakt. Etter tusjinga, sÄ scanner jeg inn illustrasjonene og herjer med de i Photoshop til de ser ut som jeg vil at de skal se ut. Ble spurt her om dagen om jeg vektoriserer tusjstreken, men det gjÞr jeg ikke. Jeg liker at mest mulig av magien mellom tusj og ark skal bli med videre. Jeg vektoriserer bare om illustrasjonen/streken skal brukes gigasvÊrt. Jupp.

FĂžrsteutkastet til plakatmotivet laget med iPad.

FĂžrsteutkastet til plakatmotivet laget med iPad.

En variant der jeg har jobbet ut noen idéer litt tydeligere.

En variant der jeg har jobbet ut noen idéer litt tydeligere.

Det som er kult med Ä starte Ä skisse med iPad er at skissene kan lett gjÞres om til en Keynote som kan oversendes kunde for korrektur. PÄ dette stadiet er jo alt lov, det handler mer om Ä fÄ over idéen enn selve utformingen. Det Ä farge enkelte ting og teste nivÄ av fÞlelse i streken er helknÊsjt pÄ dette stadiet. Noen av idéene blir med videre og foredles, andre blir igjen i skissestadiet.

Rentegnet og klar for farging. En liten subtil hiphop-referanse er alltid gÞy Ä fÄ med.&nbsp;

Rentegnet og klar for farging. En liten subtil hiphop-referanse er alltid gĂžy Ă„ fĂ„ med. 

Jeg filmet prosessen for Redd Barna, slik at man kunne fĂ„ ta del i det hele. :) 

Ferdig farget og juster. Klar for Ă„ settes inn i ulike formater.&nbsp;

Ferdig farget og juster. Klar for Ă„ settes inn i ulike formater. 

EDIT: Var akkurat nedom Rockheim for Ă„ se om ryktene var sanne. Det var de. En bit av illustrasjonen min dekker hele bygget. SĂ„ sjukt fett. Fargene popper noe innmari i nattemĂžrket.

Ganske sÄ amazing Ä se altsÄ. Er du i Trondheim, sÄ stikk innom!

Ganske sÄ amazing Ä se altsÄ. Er du i Trondheim, sÄ stikk innom!

Sett fra en annen vinkel. Like freakings poppin'

Sett fra en annen vinkel. Like freakings poppin'

EDIT 2: Adressafotograf Vegard Eggen tok et finfint bilde av Rockheim. Fikk lov til Ă„ dele det her. 

Nydelig lys/stemning med Reddbarna i det gyldende snitt. © Vegard Eggen

Nydelig lys/stemning med Reddbarna i det gyldende snitt. © Vegard Eggen

I tillegg til hele illustrasjonen som en stor greie, Ăžnsket kunden at deler av illustrasjonen kunne funke for seg selv. 

Å dele tradisjoner er en fin mĂ„te Ă„ inkludere pĂ„.

Å dele tradisjoner er en fin mĂ„te Ă„ inkludere pĂ„.

UndersĂžkelser jeg fikk lese sa at det ikke skulle mer til for Ă„ starte en inkluderingsprosess enn et lite "Hei".&nbsp;

UndersĂžkelser jeg fikk lese sa at det ikke skulle mer til for Ă„ starte en inkluderingsprosess enn et lite "Hei". 

I tillegg til at Redd Barna ville at jeg skulle sjonglere med blyanter og farger, intervjuet de meg til magasinet sitt. Det var hyggelig. De postet det pÄ sin FB-side, sÄnn om du ikke har papirversjonen liggende:

Dessuten er det innmari kult Ă„ se alle de engasjerte folka drapere seg i kampanjeillustrasjonen:

@reddbarna #pÄlagmedallebarn #ingenbarnskaldÞimiddelhavet #69minutterav89dager

A post shared by Cathrin FlĂžgstad (@loekki25) on

Read More
Illustrasjon StÄle Gerhardsen Illustrasjon StÄle Gerhardsen

Visual Note Taking

Noe av det mest utfordrende og givende jeg gjĂžr er Ă„ tegne det andre sier nĂ„r de sier det. 

Visual Note Taking, Live drawing, Livetegning, Visuelt referat. KjÊrt barn har mange navn. Uansett, er det noe jeg har gjort mye av de siste Ärene sÄ er det Ä visuelt fange konferanser og happenings med tusj mens det skjer. Live. Jeg tenkte det var kult Ä lage en liten bloggpost der jeg viser litt det jeg har gjort, og skriver litt om hvordan jeg tenker rundt det.

Journalist Mette Bugge i Aftenposten synes det var stas Ä bli tegna pÄ Kommunikasjonsdagen 2016.

Journalist Mette Bugge i Aftenposten synes det var stas Ä bli tegna pÄ Kommunikasjonsdagen 2016.

Visual Note taking. AltsĂ„ Ă„ lage visuelle notater av alt som skjer. Det vĂŠre seg om det blir sagt fra scenen, overhĂžrt i forbifarten eller plukket opp pĂ„ Twitter. Jeg er opptatt av Ă„ fange essensen av de arrangementene jeg tegner. Jeg tegner ikke alltid det som er "korrekt" men jeg tegner alltid det som er rett. Om publikum responderer pĂ„ en vits foredragsholderen slenger fra seg i mellom poengene sine, er det nesten viktigere Ă„ illustrere den vitsen. Det gjĂžr nemlig at publikum husker situasjonen og dermed det rundt lettere. Jeg prĂžver ogsĂ„ Ă„ fange personligheten til de som prater. I mĂ„ten jeg tegner de pĂ„, eller i fargeleggingen eller i hvordan jeg skriver ned det de sier. I tillegg til Ă„ fĂ„ ned viktige poenger, vitser og sprĂ„klige bilder skal sluttresultatet fungere som et visuelt avtrykk av eventet. SĂ„ det er viktig Ă„ fĂ„ med seg de smĂ„ detaljene ogsĂ„. Ikke bare de store ordene. Dagen mĂ„ syde ut igjennom kapa-platene. 

Det som er gĂžy er at det alltid blir sĂ„ godt tatt i mot. BĂ„de av arrangĂžr, foredragsholdere og ikke minst publikum. BĂ„de Salomon og hattemakeren. De tar bilder og stĂ„r lenge Ă„ ser pĂ„ veggene jeg lager. Ler litt innimellom da de kjenner igjen situasjonene jeg har illustrert, men jeg har kanskje overdrevet de, eller fremhevet noe annet enn det de selv hadde tenkt. Men det er det som gjĂžr dette sĂ„ herlig. Og det skal vĂŠre sikkert, dette brenner seg fast pĂ„ netthinnen til folk. 

Helseminister Bent HÞie liker ogsÄ live-tegninger. Her fra Ungdomshelsekonferansen i 2016

Helseminister Bent HÞie liker ogsÄ live-tegninger. Her fra Ungdomshelsekonferansen i 2016

I tillegg til at det funker som en kule som et samlingspunkt i "dĂždperioder" pĂ„ konferansene, sĂ„ er det superstas Ă„ stĂ„ Ă„ fĂ„ med seg sĂ„ mye input fra bransjer jeg i utgangspunktet ikke er sĂ„ dypt inni. Men, etter hver endte konferanse er jeg sikker pĂ„ at jeg har lyst til Ă„ jobbe med det de jobber med. hehe. Her om dagen Ăžnsket jeg Ă„ jobbe i Samfertselsdepartementet, da jeg hĂžrte en paneldebatt om havnene i Norge og synes det var sĂ„ interessant at jeg nesten glemte Ă„ tegne. Nesten. Dessuten tok det ikke mange minuttene fĂžr jeg synes personvern og datatilsynet var noe jeg kunne ha viet tiden min fullt og helt til. SĂ„ det engasjerer. Kanskje det er fordi jeg Ă„pner meg sĂ„ veldig. Jeg skal jo vĂŠre en analog printer, sĂ„ da mĂ„ jeg prĂžve Ă„ fĂ„ med alle "pixlene". 

Jeg har tegnet mye kult. Mest konferanser selvsagt, men ogsĂ„ mye annet. Jeg ble sĂ„gar flĂžyet ned til Oslo i ens ĂŠrend for Ă„ tegne et pitch-mĂžte. Jeg har tegnet fra prekestol i kirke, i mĂžterom, i store saler og i trapper. Den stĂžrste illustrasjonen brukte jeg 22 timer pĂ„ og den kjappeste kun en halvtime. Det er en herlig fleksibel greie dette, og jeg blir bare mer og mer glad i Ă„ gjĂžre det. MĂžter masse nye folk. FĂ„r reist bĂ„de hit og dit og fĂ„r gjort det jeg elsker. Nemlig, det Ă„ tegne alt alltid. 

Detalje fra en illustrasjon jeg lagde pÄ en Helsekonferanse pÄ Fornebu

Detalje fra en illustrasjon jeg lagde pÄ en Helsekonferanse pÄ Fornebu

Jeg digger ogsĂ„ at det er en ĂŠrlig tegnestil. Det er ikke viktig om det blir stygt, fint eller korrekt. Bare det fĂ„r fram budskapet og er interessant for publikum. Det er veldig i Ăžyeblikket, og ufiltrert. Det liker jeg. Spontant. Ekte. 

Nedenfor legger jeg ymse utdrag fra ulike konferanser. Skulle du Ăžnske Ă„ leie meg inn til din konferanse eller ditt arrangement, ikke nĂžl med Ă„ ring/mail/chat/snap meg. 

Fra ungdomshelsekonferansen pÄ Lillehammer i 2016

Fra ungdomshelsekonferansen pÄ Lillehammer i 2016

Kommunikasjonsdagen 2016 pÄ Det Norske Teatret i Oslo. &nbsp;Med analoge ReTweets og det hele.

Kommunikasjonsdagen 2016 pĂ„ Det Norske Teatret i Oslo.  Med analoge ReTweets og det hele.

Fullt fokus pÄ NTNU LÊrerutdanninga, der jeg tegnet en forelsning.

Fullt fokus pÄ NTNU LÊrerutdanninga, der jeg tegnet en forelsning.

Detalj fra Balansekunstkonferansen i Oslo.

Detalj fra Balansekunstkonferansen i Oslo.

Fra NM i Slappa pÄ Aker Brygge sensommeren 2016.&nbsp;

Fra NM i Slappa pĂ„ Aker Brygge sensommeren 2016. 

Detalj fra Balansekunstkonferansen i Oslo

Detalj fra Balansekunstkonferansen i Oslo

Fra Kommunikasjonsdagen 2015.

Fra Kommunikasjonsdagen 2015.

KS Bedrift sin konferanse "Bedriftenes mĂžteplass 2017" i uka her.

KS Bedrift sin konferanse "Bedriftenes mĂžteplass 2017" i uka her.

Detalj

Detalj

&nbsp;Sykehuset Innlandets perspektivkonferanse 2017

 Sykehuset Innlandets perspektivkonferanse 2017

Omfattende tegning for #helsekom2016 i BodĂž

Omfattende tegning for #helsekom2016 i BodĂž

Og mange flere vegger har det vĂŠrt, og flere skal det bli. 

Les forĂžvrig Universitetsavisa sin dekning av en av mine tegnesessions.

Tegn pÄ alt. Alltid.

StÄle

Read More
Forlagsvirksomhet, Skriverier, Illustrasjon StÄle Gerhardsen Forlagsvirksomhet, Skriverier, Illustrasjon StÄle Gerhardsen

Hva er det eeeegentlig plass til inni en blyant?

Jeg har skrevet en knakende kul bok. NĂ„ trenger jeg din hjelp til Ă„ realisere den.

NÄ har det seg sÄnn at jeg trenger deres hjelp. Jeg har nemlig skrevet en bok. Eller, stooore deler av en bok. Og denne boken skal jeg gi ut pÄ mitt kjÊre forlag, Takk Forlaget. Men, selv om jeg har tenkt Ä gi den ut koster det jo minst en bÞtte penger Ä trykke den opp. Derfor prÞver jeg Ä gjenta suksessen fra forrige bokutgivelse, nemlig Ä Kickstarte den. Det hadde hjulpet mye. I skrivende stund er boken backet 9%, og det er vel og bra, men jeg har superduper lyst til Ä lande 100%. Derfor trenger jeg din hjelp.

Det er ikke bare bare. Det Ă„ be om penger fra folk til et produkt som ikke finnes enda, er faktisk vanskelig. Og bra er det. Folk kan jo ikke drive Ă„ Ăždsle av sine goder bare fordi noen (jeg) sier det. Men, nĂ„ har det seg sĂ„nn at jeg trur du kommer til Ă„ kjĂžpe denne boka uansett. Den er nemlig dritbra. Og, er det ikke da litt kulere Ă„ kjĂžpe den med navnet sitt trykket sirlig i boka? At du er grunnen til at boka finnes liksom. Det er noe Ă„ skrive hjem om det. 

SĂ„, kjĂŠre deg, vĂŠr sĂ„ snill Ă„ stĂžtt Bokprosjektet mitt. Det blir innmari bra. Lover. 

Litt om boka
Hva rommer en blyant? Har fantasien grenser? Kan de fysiske grensene til en blyant stoppe fantasien? Hva fĂ„r egentlig plass inni en blyant? Jonas er 8 Ă„r og har tenkt Ă„ finne ut akkurat det. FĂ„r for eksempel pappa plass inni blyanten? Hva med en elefant? Eller hundre non stop? 

Boken er for barn i alderen 5-10 Ă„r. (og sikkert eldre altsĂ„). Boken leker seg igjennom en historie der Jonas forsker pĂ„ hvor mye som faktisk fĂ„r plass inni en blyant. Boken er en fantasifull og kreativt lekende bok, med stor takhĂžyde og mye fjas, men som likevel har et underliggende budskap om det Ă„ Ă„pne opp for kreativitet i hverdagen. 

Jeg har sĂ„ godt som skrevet ferdig historien, og har akkurat begynt pĂ„ illustrasjonene. Konseptuelt nok skal jeg bruke mye blyant. Boken blir stappfull av illustrasjoner og kreative krumspring. 

Bonus
I tillegg til boken og historien har jeg laget egne blyanter. "Hva som helst"-blyanter. Samt en "Hva som helst"-skissebok. Der barn (og voksne) selv kan utfolde seg og utforske sin egen fantasi. Boken legger til rette for at barne selv skal kunne komme pĂ„ ting som kan vĂŠre i en blyant. Disse tingene kan ungene tegne i skisseboken. Plutselig er deres tegninger en del av "hva som helst"-verdenen. 

Jeg har stor tro pÄ denne boken, og har superlyst til Ä fÄ den ut. Erfaringsmessig fra forrige bokprosjekt sÄ er det sjukt mye arbeid og masse kostnader med Ä lage/gi ut bok. Derfor er Kickstarter en herlig mÄte Ä ta brodden av kostnadsbiten pÄ. Alle pengene som kommer inn gjennom Kickstarter gÄr rett til produksjon. Jeg er ikke interessert i de pengene. Jeg vil bare lage en fetest mulig bokopplevelse for leserne.

PS, om du ikke har lyst eller rĂ„d eller ork til Ă„ stĂžtte prosjektet, sĂ„ stĂžtt det gjerne med Ă„ dele denne bloggposten. 

Takk. Klem.
StÄle

Read More
Forlagsvirksomhet, Kunst, Skriverier StÄle Gerhardsen Forlagsvirksomhet, Kunst, Skriverier StÄle Gerhardsen

Fem dager i Berlin – dag 5

Takk for nÄ Berlin. Det var gÞy.

Vips, sÄ var jeg i Sverige igjen. Ja, jeg veit at jeg ikke bor her og at det da betyr at reisen ikke er slutt, men come on.. NÄr jeg kommer hjem vil jeg heller henge med kona enn Ä skrive her. Derfor skriver jeg siste Berlinkapittel for denne gang her pÄ Arlanda. Det sitter dog noen Tyskere her og snyter seg (og snapchatter det til sine venner...), sÄ det er litt som Ä vÊre i Berlin.

Jeg startet dagen i dag med Ă„ spise opp all maten de hadde pĂ„ hotellet. Jeg mĂ„tte tyne siste lille bit av luksus ut av plassen fĂžr jeg dro, sĂ„ de fikk virkelig kjĂžrt seg de kokkene. 

Litt av monsterfrokosten.

Litt av monsterfrokosten.

Fuck, nĂ„ fikk jeg melding om at flyet er forsinket. HĂžrer rykter om massive snĂžmengder i Trondheim, sĂ„ dette blir spennende. Kanskje jeg blir svenne banan for life. Uansett, Etter frokost var det selvsagt tid til Ă„ pakke ned kontoret mitt. Litt vemodig. Mest godt. 

Rester etter kreativ utfoldelse i fremmed by.

Rester etter kreativ utfoldelse i fremmed by.

Jeg skreiv kort til ungene og satte med pĂ„ en eller annen U bahn for Ă„ finne flyplassen. 

Artsy kort til kidsa &lt;3

Artsy kort til kidsa <3

Vel fremme pĂ„ flyplassen sĂ„ jeg politi med freakings gevĂŠr. Det gjorde at jeg valgte Ă„ trĂžste spise en curry wĂŒrst. Dessuten hadde jeg lovt min venn Aasmund Ă„ spise en curry wĂŒrst for han, men enda ikke gjort det. SĂ„ Aasmund denne er til deg: 

Det smakte som det sÄ ut.

Det smakte som det sÄ ut.

Etter wĂŒrsten satt jeg meg pĂ„ flyplassgulvet og jobbet med idĂ©er til et kunstprosjekt jeg vurderer Ă„ gjĂžre noe med. Det ble faktisk noen timer med drodling pĂ„ gulvet fĂžr vi flĂžy mot Skandinavia. Vi landet samtidig som solen gikk ned. Det var litt kos.

Men, nÄ er det nok. NÄ skal jeg sjekke hvor mange som har stÞttet Kickstarterprosjektet mitt siden i gÄr. Krysser fingrene for at det er noen flere enn 4 (som det da var i gÄr). Drumroll...

Read More
Kunst, Skriverier StÄle Gerhardsen Kunst, Skriverier StÄle Gerhardsen

Fem dager i Berlin – dag 4

Takket vÊre et mÄltid fra Vietnam ble det ogsÄ i dag konsumert en dunge kunst.

Dag fire startet skjelvende og tregt. Fri bar er ikke en bra ting. Dagen i dag ble derfor litt amputert i starten, men min venn AsbjĂžrn sĂžrget for Ă„ skremme vekk bakrusen med Ă„ invitere til lunsj pĂ„ Monsieur Vuong. En diggorini plass for Vietnamesisk fĂžde. Litt kvass nuddelsuppe og glasscola gjorde jobben. 

Greit Ä vÄkne til liv med litt rÞverhistorier over et godt mÄltid.

Greit Ä vÄkne til liv med litt rÞverhistorier over et godt mÄltid.

Etter maten gikk vi til en bakgĂ„rd (OMG sĂ„ sjukt mange fete oaser av noen bakgĂ„rder de har her i byen. Virkelig digg utnytting av byareal!) for Ă„ kjĂžpe litt kaffe. FĂžr AsbjĂžrn fulgte meg til museumsĂžya sĂ„nn at jeg kunne fĂ„ min dose kunst i dag ogsĂ„. BTW: Jeg sitter Ă„ hĂžrer pĂ„ AsbjĂžrns herlige podcast "Kompasset" mens jeg skriver dette, det er helt klart en podcast du bĂžr fĂ„ med deg. 

Uansett, jeg plÞyde igjennom en stor mengde kunst i dag ogsÄ. FÞrst ut var Neues Museum. Der jeg fikk et omfattende innblikk i sargofager, bronsjealderkunst, verktÞy, hatter, statuer og selvsagt Nefertiti. Den vakre Nefertiti. Jeg tok ikke sÄ mye bilder, men som alltid ble jeg imponert av den mektige arkitekturen.

Etter en tur i skulpturbonanzaen var jeg sugen pÄ Ä se maleri. SÄ da passet det bra at Alte National Galerie lÄ et steinkast unna. (Nei, jeg kasta ikke stein.. Jeg lover) Jeg digga Ä kunne gÄ rundt Ä se pÄ all den herlige kunsten. StÄ i samme rom som de store. "Hva gjorde du i dag da StÄle?" "Jeg hang med Van Gogh, Monet, Manet, Liebermann, Gauguin, Degas, Rodin og enda flere"... Enn det, Ä bli starstruck av Ä se bilder. (Ja jeg vet Rodin var skulptÞr, men jeg ble starstruvk jeg as). Jeg gikk faktisk sÄ nÊre noen av bildene for Ä se pÄ nyanser og penselstrÞk at jeg utlÞste alarmen.. sorry mamma. Jeg fikk kjeft pÄ tysk av en streng liten mann med comb over og for stor dress. Heldigvis fikk jeg fortsette Ä titte, men jeg turde ikke studere penselstrÞkene sÄ nÞye lenger.. Men jeg blir sÄ imponert over hvordan de fanger lys. Jeg digger det nÄr bilder har et lysspill. Bruker hele spekteret. Noen av favorittbildene mine pÄ dette museet var alikevel de bildene som sÄ halvferdige ut. Det var noen portretter der bare ansiktet var malt ogsÄ var resten skisset ut med blyant pÄ mÞrk linduk. Herlig effekt. BÄde Liebermann og Lenbach hadde noen sÄnne "Halvferdige" portretter. FÞkkings bjutifull. Digger at ting ikke blir pent. Pent er kjedelig. Anyhow, her er en hÄndfull inntrykk fra Alte National Galerie:

Digger mÄten malingen er lagt pÄ her. Spesielt pÄ sverdet.

Digger mÄten malingen er lagt pÄ her. Spesielt pÄ sverdet.

Bildet som gjorde at jeg fikk kjeft av vaktene og at det ulte fÊlt pÄ hele museet..&nbsp;

Bildet som gjorde at jeg fikk kjeft av vaktene og at det ulte fĂŠlt pĂ„ hele museet.. 

PenselstrĂžk &lt;3

PenselstrĂžk <3

Se sÄ levende! Det formelig bobler pÄ lerretet.&nbsp;

Se sĂ„ levende! Det formelig bobler pĂ„ lerretet. 

Vincent &lt;3

Vincent <3

Bakklandet Blomster bĂžr begynne Ă„ male ukens bukett. Just saying. &lt;3

Bakklandet Blomster bĂžr begynne Ă„ male ukens bukett. Just saying. <3

Rodin har en variant av denne pÄ gravsteinen sin ogsÄ.&nbsp;

Rodin har en variant av denne pĂ„ gravsteinen sin ogsĂ„. 

Se pÄ denne. Se pÄ den. SÄ lett og ledig i strÞk/strek Ä underlaget fÄr masse plass. Sjukt nydelig.

Se pÄ denne. Se pÄ den. SÄ lett og ledig i strÞk/strek Ä underlaget fÄr masse plass. Sjukt nydelig.

Jeg sa meg fornÞyd med museumsrunden og gikk for Ä se om jeg fant no gaver til ungene. Men det viste seg at gavekjÞping mÄtte vente, jeg fant nemlig et shcvÊÊrt hus fylt med kontemporÊr sweetness. Masse navn jeg ikke aner noe om, men mye forfriskende kokkoting i tre etasjer. Se selv:

Det var dag fire. NĂ„ skal jeg se litt Narcos pĂ„ hotellrommet, sende en sukkersĂžt melding til kona og legge meg Ă„ sove. Jeg mĂ„ jo vĂŠre litt kvassere i formen i mĂ„rra, mye reising i vente. 
 

Read More
Kunst, Forlagsvirksomhet, Skriverier StÄle Gerhardsen Kunst, Forlagsvirksomhet, Skriverier StÄle Gerhardsen

Fem dager i Berlin – dag 3

Lansering av bokprosjekt, besÞk pÄ jÞdisk museum og et dykk ned i en fri bar...

Jeg mĂ„ bare begynne med Ă„ si beklager. Denne posten skulle blitt postet i gĂ„r. Men, det har sine nok sĂ„ logiske grunner til at denne kommer en dag for seint. Les videre, sĂ„ henger du med pĂ„ logikken. 

Jeg startet hardt pÄ dag 2. Gikk sÄ mye at de stakkar fÞttene mine vurderte Ä legge opp. Derfor var jeg lur og startet dag tre med en erkesunn frokost og noen timer jobb pÄ "kontoret"

Like fÞr jeg la ut mitt andre bokprosjekt pÄ Kickstarter. NervÞs.

Like fÞr jeg la ut mitt andre bokprosjekt pÄ Kickstarter. NervÞs.

Jeg satt Ä fintunet og lagde Kickstarter-film og alskens, for jeg bestemte meg for at jeg hadde hatt det nye bokprosjektet mitt for meg selv lenge nok nÄ. Det er overraskende dritskummelt Ä legge ut boka. Det gikk jo sÄ bra sist gang, men det er jo ingen garanti for at det skal funke nÄ? Dessuten hÄper jeg pÄ mer penger, og det krever at flere folk bidrar pÄ et tidlig tidspunkt. I skrivende stund har 4 vakre sjeler spyttet penger inn i prosjektet, jeg hÄper det kommer flere. Da prosjektet er 3% finansiert nÄ. 97% igjen. :) Har sÄ trua pÄ denne boka. Les mer om boka og se filmen her:

Brukte som nevnt fĂžrste del av dagen pĂ„ Ă„ fĂ„ denne babyen ut i verden. Deretter var det ut i regnet for Ă„ finne kunst. Jeg hadde sett meg ut ett museum og ett galleri. Det fikk holde. Jeg skulle ogsĂ„ mĂžte min venn Christian som jobber som fotograf i byen. Vi skulle pĂ„ utstillingsĂ„pning senere pĂ„ kvelden, sĂ„ ett galleri og ett museum hĂžrtes mer enn nok ut. PĂ„ vei til fĂžrste stopp, Det jĂždiske museumet, var det et par-tre nydelige vegger. 

PÄ vei til museet fant jeg ogsÄ et par stengte gallerier og en mann som tydeligvis bare tenker innenfor boksen..

Humorfaglig snikfoto.

Humorfaglig snikfoto.

PĂ„ det jĂždiske museet var det sjukt strengt opplegg. Flyplassvibber. Men etter Ă„ ha kommet meg igjennom sikkerhetssjekken sĂ„ kunne jeg la meg bergta av den nydelige arkitekturen. Massiv, konseptuell og ren. Jeg ble veldig preget av stundens alvor. Det var forferdelig Ă„ lese alle de personlige historiene til enkeltskjebner under andre verdenskrig. Mine tanker gikk til Syria og alle andre krigsoffer der ute. Mennesker mĂ„ virkelig slutte Ă„ vĂŠre onde. Vi mĂ„ aldri glemme det onde som har vĂŠrt, slik at vi ikke gĂ„r ned den veien igjen. Ever. Et rom i museet gjorde meg fysisk kvalm. Det var et rom med eneste lysinnslipp fire etasjer opp. Poenget var at man skulle fĂ„ fĂžle hvordan det var i en forbrenningsovn. Eller, jeg fikk den fĂžlelsen i allefall. Har aldri hatt klaus fĂžr, men der fikk jeg det umiddelbart og ble sĂ„ tung til sinns at jeg mĂ„tte ut derfra fortest mulig. 

Arkitekten har tegnet det hele rundt &nbsp;diagonale linjer. Leste en del om det og tankene var veldig spennende. Jeg orker ikke Ă„ gjengi alt her, men drar du til Berlin, besĂžk dette museet. BĂ„de pga den historiske viktigheten og arkitekturen.

Arkitekten har tegnet det hele rundt  diagonale linjer. Leste en del om det og tankene var veldig spennende. Jeg orker ikke Ă„ gjengi alt her, men drar du til Berlin, besĂžk dette museet. BĂ„de pga den historiske viktigheten og arkitekturen.

Store, harde flater med gjennomtenkt innslipp av naturlig lys. Mektig!

Store, harde flater med gjennomtenkt innslipp av naturlig lys. Mektig!

Nydelig!

Nydelig!

Dette var en av mange historier som rÞrte meg. Den grafiske designeren Friedrich Taussig ble tvunget til Ä tegne div dokumenter for Tyskerne, men i det skjulte malte han smÄ malerier av konsentrasjonsleiren han satt i og gjemte maleriene i veggene. 


Dette var en av mange historier som rÞrte meg. Den grafiske designeren Friedrich Taussig ble tvunget til Ä tegne div dokumenter for Tyskerne, men i det skjulte malte han smÄ malerier av konsentrasjonsleiren han satt i og gjemte maleriene i veggene. Det lille maleriet i bildet er av en forbrenningsovn. :(

Det var sĂ„ mye tungt stoff. Viktig stoff. Jeg ble litt matt. Men jeg ble litt glad av Ă„ se ungdommen svampe til seg utstillingen med stĂžrste alvor. 

Youth

Youth

Det var svÊrt befriende Ä se den utstillingen som var i andre etasje i museet. Den tok for seg de klassiske vitsene "A Muslim, A Christian and a Jew" og trakk likheter mellom folk og religioner. Vi-er-alle-like-aktig opplegg. Og med en strek som var en blanding av tegneserier i avisen pÄ 50-tallet og street art. Jeg likte det. Fikk ledd litt oppi alt alvoret. Det er godt Ä se at humor kan brukes ogsÄ i slike settinger. Jeg liker nemlig humor. Det fÄr meg til Ä le.

Etter Ă„ ha runda det jĂždiske museet trasket jeg til et galleri som skulle ha en fet samling kontemporĂŠr kunst. Men selvsagt var det stengt. SĂ„ jeg bannet litt inni meg og tok heller banen for Ă„ treffe min kompadre Christian. Vi hadde ikke mĂžttes pĂ„ Ă„revis sĂ„ det var mye Ă„ ta igjen. 

&lt;3

<3

Etter litt catching up stakk vi til Urban Nation Berlin som hadde utstillingsĂ„pning. Det var packed med folk. PĂ„ ekte. Stappfullt. 

Jeg var linselus og frekventerte den frie baren mer enn hva som sundt var. SmĂ„barnsfedre og fri bar er ikke en sĂ„kalt "hĂ„nd i hanske". Der er mer som ugle i mosen. Jeg prĂžvde Ă„ ta bilder av kunsten, men det var sĂ„ sjuuuukt mye folk sĂ„ det ble som det ble. Vel, folket forsvant brĂ„tt da en av de besĂžkende hadde kastet fra seg en stinkbombe i lokalet. Plutselig lukta hele galleriet dritt. Men med litt gjennomlufting, og gulvvasking sĂ„ ble det finfint igjen. Men da var det pĂ„ tide Ă„ sende unge herr Gerhardsen til hotelsenga. Han hadde fĂ„tt for mye av det gode. Han rakk dog Ă„ bli starstruck av Ă„ mĂžte en av 1up gutta, da han tilfeldigvis sto i dokĂž bak han. Og det luktet fersk tag pĂ„ do. 

Rosa gladlakser

Rosa gladlakser

Vel, det var dag tre. En svÊrt sÄ omfattende dag. Moro fra start til nesten slutt. <3

 

Read More
Kunst, Illustrasjon, Forlagsvirksomhet, Skriverier StÄle Gerhardsen Kunst, Illustrasjon, Forlagsvirksomhet, Skriverier StÄle Gerhardsen

Fem dager i Berlin – dag 2

Dag to inneholdt over 20 000 skritt og noe som fĂžles som like mange galleribesĂžk. 

Velkommen til dag 2. Her er dag 1 (om du skulle Ăžnske Ă„ begynne pĂ„ begynnelsen). Eller, jeg mĂ„ jo skrive litt mer om hva som skjedde i gĂ„r etter at jeg publiserte bloggen. Ikke at det var sĂ„ himla oppsiktsvekkende, men jeg skriver en gang denne bloggen for Ă„ LOGGE turen, og da kan jeg ikke ha sorte hull og/eller vakuum i historien. SĂ„, tilbake til i gĂ„r. 

Jeg hadde mest lyst til Ă„ sitte pĂ„ hotelrommet og se hip hop dokumentar. Men, sĂ„ kom jeg pĂ„ at jo strengt tatt var i Berlin, og at jeg burde stikke ut for Ă„ se om jeg fant mat og noe Ă„ tegne. Det gjorde jeg. Jeg stakk ut i regnet og trasket forbi den ene restauranten etter den andre. Russisk, Tyrkisk, Kinesisk, Italiensk. Ingenting fristet. Dritsulten og kresen. Mye vits.. SĂ„ jeg endte opp med Ă„ gĂ„ litt rundt pĂ„ mĂ„fĂ„. Blikket vandret. SĂ„ pĂ„ skilt og graffiti (noe av det gĂžyeste jeg vet Ă„ gjĂžre i nye byer. Svampe inn graffiti og skilt. Er sĂ„ mye fint, men like mye stygt. Og alt inspirerer.) Mens jeg gikk der og myste mot regnet sĂ„ jeg plutselig en dame som glĂždet. Ja, ikke metaforisk men rett og slett glĂždet. Hun var opplyst so to speak. 

En hellig kvinne i luften?

En hellig kvinne i luften?

Jeg fikk sakrale assosiasjoner og knipset hurtig et foto fĂžr jeg passerte ryggende. Det viste seg Ă„ vĂŠre alt annet enn jomfru Maria eller en av hennes sĂžskenbarn, det var bare en vanlig nyhetsreporterdame med kreativ plassering for annledningen. Kameralyset gjorde at hun pĂ„ avstand sĂ„ ut som hun gjorde. Skuffet, men ogsĂ„ lettet gikk jeg videre og hadde lĂžsningen for hva jeg skulle spise krystallklart for meg. CurrywĂŒrst. 

Under all den curryketchupen ligger det no pĂžlser.

Under all den curryketchupen ligger det no pĂžlser.

Jeg endte opp med Ă„ spise maten min pĂ„ gata sammen en flokk punkere som just hadde vĂŠrt pĂ„ en eller annen svĂŠrt sĂ„ bra konsert (etter den glade mĂ„ten de spiste mat pĂ„ Ă„ dĂžmme). Etter inntatt pĂžlse stakk jeg til hotellet for Ă„ lounge litt i de sjukt digge sofaene de har, drikke pale ale og tegne what ever. 

Det er aldri feil med Sufjan Stevens pÄ anlegget, en pale ale i glasset og en rolig tegnesession i en dyp sofa.&nbsp;

Det er aldri feil med Sufjan Stevens pĂ„ anlegget, en pale ale i glasset og en rolig tegnesession i en dyp sofa. 

Baren

Baren

Etterhvert forflyttet jeg meg til baren og tegnet litt der ogsÄ. Men sÄ fikk jeg litt noia. Hvem pokker var jeg til Ä sitte Ä tegne alle de folka liksom? (jeg tror det var alle pale alene som gjorde at jeg freaka bittelitt ut. Men jeg lÞste det lett:

Self

Self

Jeg tegnet meg selv som tegna dem. Da ble det likt for alle. Case closed. Men selvinnsikten tok meg i nakken og ba meg gĂ„ pĂ„ rommet. SĂ„ da gjorde jeg det. Jobbet med boka og endte opp med Ă„ se pĂ„ Narcos til jeg sovnet. 

FÞr jeg kom meg opp pÄ rommet tok jeg bilde av bakgÄrden pÄ hotellet. Bare sÄnn for Ä ha gjort det. #turist.

kos

kos


Phu. SĂ„nn.

Dag 2:

Dagen startet med at jeg mĂ„tte gĂ„ ned trappa (sic!) fra senga og ned til badet pĂ„ rommet. Etter litt snubling og rengjĂžring var det tid for en nydelig, og da mener jeg ny de lig, frokost. Sikkert bĂ„de kortreist og Ăžkologisk og miljĂžterapautvennlig og alskens. Og kaffen var himmelsk. Nesten sĂ„ god, at jeg vurderer Ă„ legge meg nĂ„ for Ă„ raskere fĂ„ kaffe i morgen tidlig. 

En utfordring for morgentrĂžtte fugler.

En utfordring for morgentrĂžtte fugler.

Etter frokost var jeg klar for input. Jeg skulle se street art, jeg skulle se kunst, jeg skulle oppleve Berlin. Jeg hadde en plan. Mange gallerier lÄ i lÞypa. Jeg bommet pÄ alle... Men fant heldigvis sjukt mange andre <3 Det fÞrste jeg gjorde var Ä ta et passfoto av meg selv i en fotoboks som tilfeldigvis sto plassert pÄ en litt sliten stillas ikke langt unna hotellet. Det ble en prÞvelse. BÄde fordi det blÄste regne og faenskap rett inn i boksen og fordi jeg mÄtte vente i fem minutter pÄ at bildene skulle bli ferdig. Jeg startet min lille ekspedisjon med fem minutter venting. (ja det hÞres lite ut, men come on. Det fÞÞÞÞltes lenge.)

SÄnn ser det ut nÄr man prÞver Ä ta bilde i liten kuling med regn og storm i kastene.&nbsp;

SĂ„nn ser det ut nĂ„r man prĂžver Ă„ ta bilde i liten kuling med regn og storm i kastene. 

Etter fem minutter i pinsel gikk jeg rundt og knipset bilder av street art og graffiti som inspirerte. Enten pÄ den ene eller den andre mÄten. Fargebruk eller strek, eller kombinasjonen eller ja. Inspirerende var stikkordet:

De ulvene (eller revene) hadde no dada-aktig Fiske-preg over seg. I alle fall sett opp imot resten.

De ulvene (eller revene) hadde no dada-aktig Fiske-preg over seg. I alle fall sett opp imot resten.

Herlig kaos. Levende. Organisk. Fylt til randen med historier.&nbsp;

Herlig kaos. Levende. Organisk. Fylt til randen med historier. 

Moro at de har bygget fuglen av skrot fĂžr de malte den.&nbsp;

Moro at de har bygget fuglen av skrot fĂžr de malte den. 

Jeg veit ikke jeg. Det var noe herlig med streken. SÞmmene. ØrehÄret.

Jeg veit ikke jeg. Det var noe herlig med streken. SÞmmene. ØrehÄret.

Etter en god dunge gatekunst befant jeg meg plutselig pĂ„ en storslĂ„tt plass med Joniske sĂžyler og omfattende bruk av spir og kupler. Der, midt oppi all denne arkitektoniske storheten var det et galleri som stilte ut noe som traff meg i hjertet. Nemlig: Prosess. Alt var selvsagt pĂ„ tysk, men Galerie Im Trum var helt klart en fin fin plass Ă„ starte min gallerirunde. Galleristen gjemte seg nĂ„r jeg kom, men jeg fikk titte i ensomhet. Det var fint det ogsĂ„. 

En bit av utstillingen "Work Play Display

En bit av utstillingen "Work Play Display

Peres Projects var et enda fetere galleri. Stort, luftig og rett go slett digg. Der hadde amerikaneren Dan Attoe utstilling med sine oljemalerier. Ved fÞrste Þyekast synes jeg de var ok. Litt sÄnn, fine malerier av natur som jeg etterhvert glemmer. Men luringen Attoe hadde tatt med seg humorenn inn i bildene sine. Og da er jo jeg solgt. Om mann gikk nÊre nok maleriene sÄ dukket det opp fiffige detaljer gjerne malt i sÞlv, med noe som mÄ vÊre verdens minste pensel. Jeg likte opplegget jeg. Og nÄr jeg fÞrst var nÊrmere bildene fikk jeg nyte penselstrÞk, drypping, lag, og hele hopprennet. Takk gode Trude for at jeg ikke avfeide bildene pÄ avstand (noe jeg lett kunne ha gjort da selve motivene ikke var min bag).

Et av maleriene. Ikke helt min kopp te. FĂžr jeg gikk nĂŠrmere...

Et av maleriene. Ikke helt min kopp te. FĂžr jeg gikk nĂŠrmere...

..vips: Min kopp te!&nbsp;

..vips: Min kopp te! 

Oppstemt etter Ä ha hengt pÄ Peres Projects, og slÄtt av en lang prat med bÄde skrankefolka og direktÞr tuslet jeg videre ned Karl Marx sin AllÚ og fant en café som hadde en slags offesiell Marxutstilling, som var sÄ dritakjedelig at jeg ente opp med Ä bruke mer tid pÄ Ä beundre caféskiltets typografiske trivsel enn den nedstÞvete biten (helt sikkert veldig viktig, men akk sÄ kjedelig satt opp) historie. Men, hey, kul typografi skal man ikke kimse av.

Skulle nesten ha sett det i mÞrket ogsÄ vettu, men det gidda jeg ikke Ä vente pÄ altsÄ.

Skulle nesten ha sett det i mÞrket ogsÄ vettu, men det gidda jeg ikke Ä vente pÄ altsÄ.

SlukÞret humpet jeg videre. Men det tok ikke lange tiden fÞr jeg oppdaget Capitain Petzel. Jeg lÞp over gaten (ja jeg sÄ meg for, men det var ikke noe fotgjengerfelt i umiddelbar nÊrhet sÄ det var det nÊrmeste jeg kom en Jason Bourne scene.) og entret bygget. Der inne ble jeg mÞtt av odigre malerier. Eller, det var store lerret med pÄ printet og sjukt pixlete motiver som det var malt oppÄ. En morsom teknikk. Det at motivene i tillegg var en slags hverdagsrealisme kjÞrt igjennom kjÞttkverna og drapert i dropshaddow gjorde at taktiliteten i verkene ble veldig spesielle. Eller, jeg tok ikke i dem, sÄ jeg kan bare forestille meg det. Det ble sÄ mange nivÄ at jeg svimlet. Kunstneren bak alle de kokko verkene er Pieter Schoolwerth. GjennomfÞrt og imponerende opplegg. Her ogsÄ var det digg Ä se verkene pÄ avstand vs. nÊrt hold. Etter Ä ha googlet kunstneren sÄ merker jeg at jeg liker de tingene fra tidligere i hans karriere bedre enn det jeg sÄ i dag. Men, det er meg. (det betyr ikke at jeg ikke satt pris pÄ det jeg fikk se i dag altsÄ.)

Digital pixelbonanza med pÄmalte felter

Digital pixelbonanza med pÄmalte felter

NĂŠrbilde

NĂŠrbilde

Disse vakuum 3D bildene likte jeg bedre enn de pixlgreiene. Disse var sÄ rene men likevel fylt med action. Fragmentert hverdag. Det var fÞlelsen jeg satt igjen med etter Ä ha sett utstillingen her.&nbsp;

Disse vakuum 3D bildene likte jeg bedre enn de pixlgreiene. Disse var sĂ„ rene men likevel fylt med action. Fragmentert hverdag. Det var fĂžlelsen jeg satt igjen med etter Ă„ ha sett utstillingen her. 

Shit, dette blir en laaaang blogg. Men.. det har vÊrt en laaaang dag. Stappfull av inntrykk, sÄ det mÄ jeg tÄle. Du ogsÄ. Vi rekker en kunstpause i all kunstpraten:

Enig.

Enig.

Etter Ä ha gÄtt pÄ meg bÄde lumbago, brokk og leddgikt skjÞnte jeg at det var pÄ hÞy tid med litt for. Etter tips fra Elmgreen & Dragset (jeg fikk typ 350 Berlintips av dem, sÄ dette var en av de) gikk jeg for asiatisk for pÄ Chen Che. Fytti katta det var lurt. Nydeligste maten. Jeg begynte Ä tegne folk og interiÞr, men gadd ikke fullfÞre. Maten var for god til Ä drive Ä sysle med tusj og papir.

DIGG!

DIGG!

"Maten var sÄ digg at jeg ikke orker Ä tegne mer."

"Maten var sÄ digg at jeg ikke orker Ä tegne mer."

Etter maten fant jeg endelig en slags koagulering av gallerier. Ei gate (Auguststrasse) med nesten flere gallerier enn hus. Noen av galleriene var crap, andre sjukt kule. Her er bilder fra ca alle:

Aquabit Gallery. Herlig liten plass med inkluderende og trivelige folk. FĂžrste galleriet jeg har fĂžlt meg hjemme i i Berlin.&nbsp;

Aquabit Gallery. Herlig liten plass med inkluderende og trivelige folk. FĂžrste galleriet jeg har fĂžlt meg hjemme i i Berlin. 

En okseaktig type pÄ Anaid Art Gallery. Jeg pratet egentlig mer med innehaveren enn hva jeg sÄ pÄ verkene. Han var sjukt flink til Ä fortelle meg om alle andre galleri i gaten sin. Bra fyr.&nbsp;

En okseaktig type pĂ„ Anaid Art Gallery. Jeg pratet egentlig mer med innehaveren enn hva jeg sĂ„ pĂ„ verkene. Han var sjukt flink til Ă„ fortelle meg om alle andre galleri i gaten sin. Bra fyr. 

Fikk litt Bjarne Meldgaard feeling av bildene som mþtte meg Salongalerie. Men det var bare fþrsteinntrykket, for det var lite erigrerte lemmer og rosa pantere her. Dette var faktisk en herlig utstilling med bare damer. En forrening for tyske kvinnel


Fikk litt Bjarne Meldgaard feeling av bildene som mĂžtte meg Salongalerie. Men det var bare fĂžrsteinntrykket, for det var lite erigrerte lemmer og rosa pantere her. Dette var faktisk en herlig utstilling med bare damer. En forrening for tyske kvinnelige kunstnere fyller 150 Ă„r i Ă„r og galleriet her feiret med Ă„ ha en utstilling med bare kvinner. Digg! 

Etter en liten dunge gallerier snublet jeg over min favorittbutikk i Berlin. (Ja, jeg har vÊrt her fÞr. Flere ganger. Selv om denne sjukt detaljerte bloggingen kan antyde noe annet.. men ja.) Favorittbutikken = do you read me. Hellige hamster sÄ fet den butikken er. Jeg vil kjÞpe alt. Men klarte Ä bare handle tre magasiner/bÞker. Etter handel, sÄ vandret jeg videre. Og fant et galleri som hadde en utstilling som fikk meg til Ä le forblÞffet og riste imponert pÄ hodet. Galerie Deschler hadde en utstilling med hÄndarbeid. NÄl, trÄd, strikkepinner, vev og alskens hadde kunstnerne brukt for Ä lage denne supersmashing utstillingen. Nedenfor fÞlger en liten dunge bilder. Folk as, de er sÄ fine innimellom!

En rÞd trÄd (eller tusen)..

En rÞd trÄd (eller tusen)..

NĂŠrbilde. &lt;3

NĂŠrbilde. <3

Herlig sart.

Herlig sart.

NĂŠrbilde (insert wow here).

NĂŠrbilde (insert wow here).

Dette verket synes jeg var herlig smart.&nbsp;

Dette verket synes jeg var herlig smart. 

Dette verket la jeg i wtf/lol bagen.&nbsp;

Dette verket la jeg i wtf/lol bagen. 

Noen ganger var galleriene i seg selv kulere enn kunsten i dem. Men det var egentlig greit. Her eksemplivisert med Galerie Eigen + Art.

Noen ganger var galleriene i seg selv kulere enn kunsten i dem. Men det var egentlig greit. Her eksemplivisert med Galerie Eigen + Art.

Damien Deroubaix viste tegninger og noe som lignet pÄ tresnitt i et galleri som var ubemannet. Eller det satt noen pÄ bakrommet, men de var ikke interessert i Ä vise fram kunsten sin. SÄ..&nbsp;

Damien Deroubaix viste tegninger og noe som lignet pĂ„ tresnitt i et galleri som var ubemannet. Eller det satt noen pĂ„ bakrommet, men de var ikke interessert i Ă„ vise fram kunsten sin. SĂ„.. 

Et galleri viste noen svÊrt kjedelige fotografier. Det eneste positive med dem (oi, nÄ var jeg streng.. sorry. Jeg var lei og hadde gÄtt langt.) var at de minte meg pÄ utstillingen jeg sÄ tidligere pÄ dagen pÄ Peres Projects. Jeg gikk nÊrmere for Ä 


Et galleri viste noen svĂŠrt kjedelige fotografier. Det eneste positive med dem (oi, nĂ„ var jeg streng.. sorry. Jeg var lei og hadde gĂ„tt langt.) var at de minte meg pĂ„ utstillingen jeg sĂ„ tidligere pĂ„ dagen pĂ„ Peres Projects. Jeg gikk nĂŠrmere for Ă„ se om det var noe LOL pĂ„ lur. Nei. Det var det ikke. On to the next one.. 

Utenfor de to kjedelige galleriene, som sikkert hadde vÊrt superduper om enten A) betjengingen hadde vist seg, eller B) det var noe insane kult pÄ veggene, var det en strÞmboks som ga meg glede.

SÄnne ting liker jeg. Smart bruk av bybildet. Jeg mistenker at det er StrÞk som har gjort det, men er ikke helt sikker. Kanskje jeg tviler litt pÄ min egen mistanke tilogmed.

SÄnne ting liker jeg. Smart bruk av bybildet. Jeg mistenker at det er StrÞk som har gjort det, men er ikke helt sikker. Kanskje jeg tviler litt pÄ min egen mistanke tilogmed.

Det synes jeg er fett med Berlin. Her er det gallerier i andre etg i vanlige boligblokker. Kunne like greit ha vÊrt en leilighet, men nei, galleri. Tenk om det kunne ha vÊrt sÄnn i Trondheim ogsÄ. I Mellomveien for eksempel. Rydde en etg i en av blo


Det synes jeg er fett med Berlin. Her er det gallerier i andre etg i vanlige boligblokker. Kunne like greit ha vÊrt en leilighet, men nei, galleri. Tenk om det kunne ha vÊrt sÄnn i Trondheim ogsÄ. I Mellomveien for eksempel. Rydde en etg i en av blokkene og hatt galleri. hohoho!

PÄ Galerie Berlin var det tjukke oljemalerier som hadde sÄ mange lag at man mÄtte gÄ i bue rundt bildene for Ä ikke treffe dem, og store treskulpturer som gjaldt.&nbsp;

PĂ„ Galerie Berlin var det tjukke oljemalerier som hadde sĂ„ mange lag at man mĂ„tte gĂ„ i bue rundt bildene for Ă„ ikke treffe dem, og store treskulpturer som gjaldt. 

"My Abstract World" var en kul utstilling. me Collectors Room var stappfull av nonfigurativ crazyness. Og de hadde sittegrupper der man kunne ringe Ă„ bestille kaffe fra. Kult.&nbsp;

"My Abstract World" var en kul utstilling. me Collectors Room var stappfull av nonfigurativ crazyness. Og de hadde sittegrupper der man kunne ringe Ă„ bestille kaffe fra. Kult. 

Aner ikke. Men likte det. BÄde opphengsmÄte, format og motiv.

Aner ikke. Men likte det. BÄde opphengsmÄte, format og motiv.

Dette! hoho

Dette! hoho

Digga farge/formspillet her. Vet ikke hvorfor men det minte meg om Renate Thor pÄ en eller annen mÄte. HÞrer du det Renate?

Digga farge/formspillet her. Vet ikke hvorfor men det minte meg om Renate Thor pÄ en eller annen mÄte. HÞrer du det Renate?

CWC var stengt. Men det gjorde ikke sÄ mye. DÞrvakta alene var verdt trappetrinnene opp dit.

CWC var stengt. Men det gjorde ikke sÄ mye. DÞrvakta alene var verdt trappetrinnene opp dit.

Denne skulpturen ga meg assosiasjoner til mitt eget arbeid til Lade Skole.&nbsp;

Denne skulpturen ga meg assosiasjoner til mitt eget arbeid til Lade Skole. 

Det siste galleriet jeg rakk innom fÞr alle stengte var et hemmelig lite galleri i en kjeller i en bakgÄrd. Gallerimannen ble satt ut av at jeg fant dem. Men jeg fikk komme inn, og han fortalte ivrig om at alle deres kunstnere var enten pasienter me


Det siste galleriet jeg rakk innom fĂžr alle stengte var et hemmelig lite galleri i en kjeller i en bakgĂ„rd. Gallerimannen ble satt ut av at jeg fant dem. Men jeg fikk komme inn, og han fortalte ivrig om at alle deres kunstnere var enten pasienter med psykiske lidelser eller folk med nedsatt funksjoner pĂ„ en eller annen mĂ„te. Ikke var de skolert heller, skrĂžyt han av. Jeg likte det jeg fikk se jeg altsĂ„. Herlig spill mellom kaotiske tynne bicpenn-streker og store fargeflater. Artig. 

OBLIGATORISK.

OBLIGATORISK.

PĂ„ vei "hjem" mĂ„tte jeg selvsagt knipse et foto av det der tĂ„rnet. OgsĂ„ var det bare Ă„ traske hjem. Fylt med inntrykk og innspill. Sitter igjen med mange tanker som mĂ„ sorteres. Det er ikke sikkert jeg rekker Ă„ sortere de nĂ„, men de fĂ„r surre rundt der oppe under lua og godgjĂžre seg. 

Alt i alt gikk jeg over 20 000 skritt i dag, tok 133 bilder, drakk seks kopper kaffe, og like mange Ăžl (oi), besĂžkte 20 galleri og en god hĂ„ndfull butikker. KjĂžpte bare 1 gave, sĂ„ jeg har 2 igjen. Men det gĂ„r bra. I morgen er planen Ă„ besĂžke stĂžrre museum, mĂžte min venn Christian og stikke pĂ„ en utstillingsĂ„pning. Og blogge da, selvsagt. Men kanskje ikke sĂ„ mye som i dag. Tok jo timesvis dette. Men viktig Ă„ kjĂžre pĂ„ mens det er ferskt. 

"Kontoret" dag 2..&nbsp;

"Kontoret" dag 2.. 


High five.

StÄle

Read More
Forlagsvirksomhet, Illustrasjon, Kunst, Skriverier, Tekst StÄle Gerhardsen Forlagsvirksomhet, Illustrasjon, Kunst, Skriverier, Tekst StÄle Gerhardsen

Fem dager i Berlin – dag 1

Fem dager i Berlin. Slik var dag Ă©n.

Jeg har valgt Ä flytte min praksis til Berlin. Ikke permanent, men for en uke. Fem dager. Dette for Ä jobbe under andre forhold, som helt sikkert pÄvirker det jeg jobber med i en eller annen retning som er annerledes enn de forholdene jeg normalt jobber i. Jeg er ikke glad i vaner og rutiner. Jeg liker at ting endres. Organisk opplegg. Dessuten er Berlin fylt til randen med gallerier, museer, street art, arkitektur og kultur jeg ikke mesker meg med til daglig. SÄ, planen er Ä jobbe med en ny bok jeg har begynt pÄ (oooh, yes! Gled deg). Jeg skal fortelle mer om den i lÞpet av uken. Jeg skal ogsÄ jobbe med idéer og skisser til min neste separatutstilling som skal vÊre pÄ Kunst og Kaos pÄ RÞros i sommer. Jeg ble forresten invitert til Ä besÞke atelieret til mine idoler Elmgreen & Dragset, meeeeen tilfeldighetene skulle ha det til at de er i Johannesburg nÄr jeg er her. #Sadface SÄ, det fÄr heller bli en annen gang. Har ogsÄ innmari lyst til Ä fÄ malt en vegg her nede, men nÄ har jeg trukket i de trÄdene jeg hadde til rÄdighet, og de var ikke sterke nok, sÄ det ser mÞrkt ut. GalleribesÞk, skissing og boklaging fÄr holde. :)

Uansett. Klokka 05:05 kom flytaximannen til min kjĂŠre bopel for Ă„ begynne frakten av mitt legeme til destinasjonen, Michelberger Hotel i Berlin. Her sitter jeg nĂ„ og drikker kokkosnĂžttvann og ser pĂ„ en TV-kanal som viser filmen "The Big Lebowski" 24 timer i dĂžgnet, brenner ganen pĂ„ smeltet ost, blogger og justerer planene over hvilke gallerier og museum jeg skal innom i morgen. 

&lt;3

<3

Etter Ä ha sittet i flyet og ventet pÄ av-ising i over en time, flÞy vi et bittelite fly til Stockholm der jeg heldigvis hadde lagt inn en lang pause. SÄ forsinkelsen fra Trondheim var ikke noe jeg brydde meg om, i motsetning til de stakkars folka som ikke rakk flyene sine. Jeg hadde sÄ god tid at jeg satt meg ned Ä tegnet det jeg sÄ.

Spesielt LOL: hu jenta som tok masse bilder av smoothien sin med et digert speilreflekskamera.&nbsp;

Spesielt LOL: hu jenta som tok masse bilder av smoothien sin med et digert speilreflekskamera. 

Det er noe herlig vakkert med Ă„ sitte Ă„ observere folk pĂ„ den mĂ„ten. Folk i sine egne bobler. De er ganske sĂ„ fine. Ærlige pĂ„ en mĂ„te. De tre timene med venting gikk uansett fort, og plutselig var jeg i Tyskland. Vel, ikke fĂžr verdens mest hĂžyrĂžstede svenske proklamerte sine styreverv i flyet... 

Etter litt Ubahning, bussing og gĂ„ing fant jeg hotellet mitt. (Hvordan fant man fram fĂžr gps og smartphone egentlig?) VERDENS FETESTE hotel. Bare sjekk den kokko nettsiden de draperer seg med. Ikke rart jeg booket rom her. 

Storbyen er litt overveldende innimellom.

Storbyen er litt overveldende innimellom.

Jeg har ordnet meg et hotellrom der jeg kan ha en arbeidsstasjon. Det var en lur avgjĂžrelse. I skrivende stund er jeg superinspirert, og gleder meg til Ă„ bryte meg pĂ„ byen i morgen. Men nĂ„, skal jeg jobbe med boka, og muligens gĂ„ ned i baren og tegne folk. SĂ„nn ser arbeidsstasjonen min ut pĂ„ dag 1: 

Her blir det liv. Rai. Rai.

Her blir det liv. Rai. Rai.

Vel. Det var dag 1. NĂ„ gleder i allefall jeg meg til dag 2. 

hadet.

Read More
StÄle Gerhardsen StÄle Gerhardsen

BrĂžd og usikkerhet til folket

Jeg hÄper og tror at Kreativt Norge kan bidra til at flere kunst- og kulturarbeidere kan bli kreative verdiskapninger som omfavner bÄde seg og sine omgivelser.

Denne artikkelen ble opprinnelig trykket i Adresseavisen 16. februar 2017.

Jeg sitter pÄ en gulmalt trestol foran stekeovnen pÄ kjÞkkenet med laptopen i fanget. Det er kveld. Det er sÄpass sent at jeg tror sÄgar mÄnen har tatt kvelden. Det er stille i huset. BÄde i vÄr og i naboens halvpart. Det er stille i hele nabolaget egentlig.

De eneste lydene som bryter stillheten er lyden av fingrene mine som farer over tastaturet pÄ sÞken etter ord, mening og sammenhenger. Og lyden av brÞd som stekes, selvsagt.

Jeg skriver fordi jeg er usikker. Jeg var sikker. SÄ ble jeg usikker. Det tok ikke lange tiden. Jeg hadde tatt brÞddeigen kona laget tidligere pÄ kvelden over i brÞdformer (ja, jeg smurte de fÞrst, selv om brÞdformene er teflonbelagt), satt pÄ ovnen og lot brÞdene heve i sine respektive former mens ovnen nÄdde sine 220 grader.

FÞr jeg satte brÞdene inn i ovnen var jeg altsÄ sikker. SkrÄsikker og mer eller mindre fornÞyd. Men, sÄ satte jeg brÞdene inn i stekeovnen og etter kun et par minutter ble jeg usikker.

Tidsrammen pÄ brÞdstekingen vi snakker om her er typ 33 minutter fra ovnsdÞr Äpnes fÞrste gang til den lukkes andre gang. Jeg venter i skrivende stund fortsatt pÄ at brÞdene skal bli ferdige.

Grunnen til at min skrÄsikkerhet har implodert og blitt en usikker kullbit i hjÞrnet av hjernen, er venting. Uventet venting. Lyn-fra-klar-himmel-venting. Jeg hadde skrevet en Signert-artikkel som handlet om den svÊrt gode nyheten Kreativt Norge.

Jeg hadde satt siste punktum etter de 3800 tegnene. Jeg hadde sÄgar skisset ut en to-tre ulike artikkelillustrasjoner. Men sÄ kom den lommen av tid jeg ikke hadde forutsett. De 30 minuttene fra en aktivitet til en annen. Jeg skulle bare steke brÞd, fÞr jeg, som resten av gaten, skulle lete etter skjÞnnhetssÞvnen min. I de 30 minuttene spiste jeg smash, drakk alkoholfritt Þl og sÄ en dokumentar om Ole SjÞlie.

Mer skulle ikke til. Sjokolade, Þl og SjÞlie. Hans skrÄsikkerhet var nemlig tydeligere enn min.

Vent litt. Jeg skal bare ta ut brĂždene.

SĂ„nn.

Jo. SjÞlie var kunstner og en sabla dyktig en ogsÄ. Det er jo bÄde vel og bra. Men det som gjorde at jeg ble usikker pÄ min synsing i artikkelen jeg hadde knatret ned pÄ maskinen tidligere pÄ kvelden var at han mente at man ikke skulle leve av kunst, men for kunst.

Mens jeg jo hadde snakket om kreativ verdiskapning og det Ä tÞrre Ä tjene penger pÄ sin skapertrang. For Ä sitere meg selv fra artikkelen jeg skrev tidligere i dag; «Jeg hÄper og tror at det nye kontoret skal hjelpe flere kunstnere, kreatÞrer, og kreative kokosmakroner til Ä bli kremmere.»

Ikke akkurat SjĂžlie-mat det utsagnet der.

SjĂžlie solgte nemlig ikke et eneste kunstverk de siste fĂžrti Ă„rene han levde. Med overlegg. Han lagde kunst for Ă„ leve. Han ville ikke leve av kunst.

Husleie hadde ingenting med kunst Ä gjÞre, som han sÄ fint sa det. NÄ kan det fort hende at jeg er en sÄnn enig-med-siste-taler-fyr her, men den skrale mannen pÄ tv-skjermen hadde en sÄ intens autoritet at jeg faktisk skjÞnner at jeg ble usikker pÄ mitt opprinnelige standpunkt. Jeg mener det jo fortsatt, jeg hÄper og tror at Kreativt Norge kan bidra til at flere kunst- og kulturarbeidere kan bli kreative verdiskapninger som omfavner bÄde seg og sine omgivelser.

SjÞlie snakket om kunst. Jeg snakket om alle skapende (nÊringer), men likevel traff SjÞlies ord meg. Selv lever jeg bÄde for og av kunst. Pose og sekk. Ønsker ikke Ä «ta en SjÞlie».

For min del handler det Ä selge kunst om Ä treffe noe i noen. Jeg vet det fint gÄr an Ä treffe noen uten at de vrenger lommeboken av den grunn.

Men nÄr noen velger Ä leve med kunsten din i hjemmet sitt, sÄ er det liksom noe ekstra.

Jeg lager kunst fordi jeg har en skapertrang og et Þnske om Ä kommunisere, som gjÞr at jeg til enhver tid mÄ lage. Hva som helst. Om du fÞler det jeg lager treffer deg, sÄ selvsagt skal du fÄ kjÞpe. Og jeg tÞrr fortsatt la deg gjÞre det, selv om salige SjÞlie hadde rynket pÄ nesen.

Read More
Kunst, Forlagsvirksomhet, Skriverier StÄle Gerhardsen Kunst, Forlagsvirksomhet, Skriverier StÄle Gerhardsen

Dad jokes

En fjĂŠr blir fort til fem hĂžns. Og som FBI sier, sĂ„ er det viktig Ă„ redde hĂžna. En slengkommentar i en biltur i hĂžst har fĂžrt til at jeg nĂ„ sitter pĂ„ Gardermoen med TV-sminke pĂ„. 

I fjorhĂžst lanserte jeg min bok Pappaperm med brask, bram og separatutstilling pĂ„ Galleri SG i Trondheim. Med meg pĂ„ opphengingen av denne utstillingen var en reporter fra NRK p1. Tilfeldighetene ville ha det til at hun satt pĂ„ med meg fra NRK Tyholt og ned til galleriet. I bilen pĂ„ vei ned pratet vi, som jo vanlig er, om bĂ„de lĂžst og fast. Av en eller annen grunn kom vi innpĂ„ temaet tatoveringer og betydningen av de. Jeg har en grei porsjon tattoos og jeg forklarte og herjet mens jeg styrte Avensisen i retning galleriet. Hverken jeg eller reporteren tenkte noe mer over dette, da jo vi begge var fokusert pĂ„ den nĂŠrt forestĂ„ende utstillingen og boklanseringen. 
 

Noen uker etter lanseringen tok journalisten igjen kontakt. Hun hadde hĂžrt igjennom tapen fra da vi smĂ„pratet i bilen. Der hadde jeg tatt opp temaet Dad Jokes. Eller pappavitser om du vil. Grunnen til dette er at jeg har tatovert min fars dĂ„rligste pappavits pĂ„ overarmen, for Ă„ hedre hans herlige person. 

"Ta den du, Ê e sÄ fÊl pÄ hÄret" - min fars mantra hver gang telefonen ringer.&nbsp;

"Ta den du, ĂŠ e sĂ„ fĂŠl pĂ„ hĂ„ret" - min fars mantra hver gang telefonen ringer. 

Tatoveringen og temaet pappavitser ble tema i en reportasje pĂ„ p1 pĂ„ nyĂ„ret, og nĂ„ nylig en lengere sak pĂ„ nrk.no. GĂžy. FjĂŠra hadde blitt til fem hĂžns. Men det var tydeligvis ikke nok. Forrige uke ringte TV2-programmet God Morgen Norge. De ville prate mer om temaet. Det sa jeg selvsagt ja takk til. SĂ„ i dag var det opp klokken 04:20 for Ă„ reise til Oslo. 

Vel fremme i hovedstaden, trÞtt som en ulke (hva er egentlig det?), ble jeg hastet inn i "sminken". Det fÞrste sminkÞren spirte meg om var om jeg kanskje ville ha litt clear eyes... Mine smÄbarnsforeldreÞyne var en smule blodskutt. Ikke bare for at jeg har stÄtt opp grisetidlig, men for at jeg jobbet med Ä lage en liten kort illustrasjonsfilm for NRK i gÄrkveld:

Anyhow, jeg fikk clear eyes, en dunge foundation og pudder og vips, jeg sÄ lys vÄken ut. Ute i greenroomet mÞtte jeg kunnskapsministeren. Jeg hadde heldigvis fylt sekken min med litt pappapermbÞker, sÄ jeg tenkte at om det var en fyr i landet her som burde eie en Pappapermbok, sÄ var det han. Han ble sÄ glad for gaven at han spontandelte sin glede pÄ sine sosiale flater:

Her skulle jeg strengt tatt ha limt inn en link eller noe til innslaget pĂ„ TV, men jeg finner det ikke her jeg sitter pĂ„ flyplassen og venter pĂ„ mitt forsinkede fly.  EDIT! JEG FANT DET. Men det ble en trivelig prat om kleine vitser med programlederen og humorekspert Jon Morten Melhus. Han fikk en pappapermbok han ogsĂ„. Skulle bare mangle. Det kule var at jeg fikk hans sagnomsuste bok om Humor og lĂžnnsomhet. GĂžy Ă„ bytte bĂžker. Litt som i gamledager da vi bytta basketkort. 

Foto sniklÄnt av Mette Frobenius

Foto sniklÄnt av Mette Frobenius

Etter endt sending tok jeg og sminken min en tur innom Kommunikasjonsforeningen for Ă„ planlegge litt skĂžyskap til Ă„rets kommunikasjonsdag. Etter det mĂžtet tuslet jeg ned til Galleri Fineart for Ă„ signere formidlingskontrakt, snakke litt kunst og knipse litt fotos. 

Etter jeg var ferdig med mĂžter og business-delen av dagen kjĂžrte jeg pĂ„ med input. FĂžrst: Astrup Fearnley Museet og den sjukt kokko utstillingen "Murakami by Murakami". Herlig inspirerende, lekende, massiv og stilren. Det gĂžyeste var Ă„ fĂžlge litt etter en flokk eldre damer som gikk rundt og kommenterte det hele. Mye gull der altsĂ„. Etter Murakami stakk jeg pĂ„ Galleri Haaken sĂ„ pĂ„ bildene til Henrik Kleppe Worm-MĂŒller. Digg!

Jeg tuslet smilende til Tronsmo for Ă„ handle litt bĂžker. Der fikk jeg vite at de var utsolgt for pappapermboka mi og at de ville ha mer. Det var musikk i mine Ăžrer, sĂ„ jeg skal sende ned no snacks i morgen den dag. Etter Tronsmo gikk jeg til Nasjonalmuseet. Der ble jeg bergtatt av maleriene. Spesielt Munch-rommet, men ogsĂ„ Krogh, MonĂ©t, Picasso, Tidemann, Gude, Balke, Vigeland, Matisse, Rubens og mange mange fler. Det var som Ă„ komme hjem. Jeg ble fnisende stĂ„ Ă„ beundre penselstrĂžk, fargevalg og alskens. Jeg hadde tydeligvis fulgt med i kunsthistorietimene for jeg kunne mye om de bildene altsĂ„. Men det var i Munch rommet jeg ble lengst. Der satt jeg i nesten en time og bare svampet til meg inntrykk. Jeg har alltid vĂŠrt Munchnerd (jeg prĂžvde sĂ„gar Ă„ male Livets Dans da jeg gikk pĂ„ skolen), men det er Steffen Kverneland som skal ha mye av ĂŠren for at jeg kan sĂ„ mye om bildene som jeg faktisk kan. Det Steffen ikke har skrevet og/eller tegnet om Munch er ikke verdt Ă„ vite. Nesten. 

Uansett, mye prat her nĂ„, men det er ikke min freakings feil at flyet er forsinket. Jeg gleder meg til Ă„ komme hjem sĂ„nn at jeg kan male mer. Male male male male. 

Klem, high five og en pappavits. 
StÄle

PS: om du lurer pÄ hva T-shirten jeg har pÄ meg betyr, spÞrr.

Read More