Kunst StÄle Gerhardsen Kunst StÄle Gerhardsen

Kunst pÄ Lade skole prosessblogg pt.2

Deadlinemonsteret begynner Ă„ brumme der borte i horisonten...

Scary movie 2
NÄ sitter jeg her Ä (eller og, driter litt i rettskrivning akkurat nÄ. Det bobler av skapertrang i hodet og da er det ikke plass til den jÊvla og/Ä-regelen) prÞver Ä dra ned alle tankene mine. Konkretisere uten Ä Þdelegge idéen. Dessuten, som jeg har blogget om tidligere, er brukerinvolvering i kunsten viktig i dette oppdraget. Jeg klemmer pÄ og involverer alle. Selv om det jeg skriver om nÄ, eller viser fram i dag, absolutt ikke trenger Ä bli resultatet. Det er sjukt skummelt Ä dele disse tankene sÄ tidlig i prosessen, men samtidig litt godt at det da manifesterer seg og blir til noe konkret (i form av dette blogginnlegget). Dessuten leser jeg Martin Kellerman sin bok "En serietegners dagbok" for tiden, og den er i bunn og grunn en printet versjon av bloggen hans fra 2006 til 2007. Der utleverer han i bÞtter og spann og forteller om prosjekter det blir noe av, og de som ryker. Veldig gÞyal og inspirerende, sÄ jeg henger dette blogginnlegget pÄ den Äpnekort-knaggen han kjÞrte pÄ da og hÄper pÄ det beste.

FĂžrstesiden i presentasjonen min (p.t.)

FĂžrstesiden i presentasjonen min (p.t.)

Keynote for life
Jeg elsker Keynote. Jeg har jo holdt en hel brÄte med foredrag, presentasjoner, workshops og annet snacks opp igjennom Ära, og har bare blitt mer og mer glad i Keynote. Jeg bruker programmet til Ä strukturere det som spinner rundt under capsen min. Slenger inn alt, stokker om, rydder, skriver, trikser og fikser. Ikke noe fancy, men det er innmari godt Ä bygge opp en presentasjon der du tar med folk igjennom tankeprosessen du har vÊrt igjennom. Vise hva so har gjort at du har tatt de valgene du har gjort og sÄ videre. De fleste Keynotene jeg lager blir pÄ flere hundre slides, jeg har nÄ kommet til slide 1.. Det er laaaaangt igjen til Royal Albert Hall.

Utenfor komforsonen
Jeg liker Ä gjÞre ting jeg ikke har gjort fÞr. Har jeg gjort ting fÞr, sÄ liker jeg Ä gjÞre de pÄ en ny mÄte. Alltid utvikle. La ting leve i takt med meg, mitt og omgivelsene. SÄ, veldig tidlig i idéfasen fant jeg ut at jeg ville jobbe skulpturelt pÄ dette kunst i offentlig rom oppdraget. Jeg har fortsatt planer om Ä bruke humor, banalitet og visuell appell for Ä skape aha-opplevelser som gjÞr at brukeren kan finne pÄ Ä undre seg litt. Men nÄ i tre dimensjoner. SÄ, de av dere som har fulgt med pÄ min Instagram og/eller Fritidsbook har sikkert sett deler av mine skulpturelle tester og krumspring. Jeg har sÄgar vÊrt i fjÊra for Ä fÞle litt pÄ balanse.

Balansetest 1

Balansetest 1

Balansetest 2

Balansetest 2

Æ forandre / Æ for andre
En av elevene pĂ„ Lade skole har kommet opp med skolens mantra: Æ forandre / Æ for andre. Slagordet var et resulatatet av en slagordkonkurranse blant Trondheims elever i 2012. Oppgaven var Ă„ fremheve hva det vil si Ă„ vĂŠre skoleelev i Trondheim. Det var en elev ved Lade skole som kom opp med vinnerforslaget; Æ forandre / Æ for andre. Lade skole bruker dette slagordet aktivt i sin hverdag, og jeg synes det er naturlig Ă„ bruke dette som et utgangspunkt nĂ„r jeg jobber idĂ©. 

Persepsjon
Samtidig som det er gĂžy Ă„ spinne videre pĂ„ dette slagordet sĂ„ vil jeg leke med persepsjon. For vĂ„r tolkning av situasjoner er viktig for hva vi oppfatter. Hva ser vi? Hva tolker vi? Hva blir da historien vi tar med oss videre? Dette synes jeg er uhyre spennende. Jeg har jobbet mye med persepsjon tidligere, men da mer i en bokstavlig form. AltsĂ„, verket har endret seg ut i fra hvor du stĂ„r fysisk Ă„ ser det. Et nyere eksempel pĂ„ dette er jo veggene jeg lagde for Te & TĂžy. Men jeg har ogsĂ„ lekt med slikt pĂ„ soverommet mitt, samt i andre settinger i mitt virke. Men idĂ©en jeg nĂ„ har er pĂ„ et annet plan. Det er mer hva du tolker ut av verket som er viktig og ikke hvor du fysisk befinner deg nĂ„r du ser det. 

Les meg som en Ă„pen skissebok
Selv om jeg har lagt ut deler av skisseboka her, sĂ„ er det jo ikke sikkert de skissene sier dere sĂ„ mye, men de sier meg mye og det teller mest. Jeg har ogsĂ„ jobbet med en idĂ©skisse til en skulptur. Det er faktisk 18 Ă„r siden jeg lagde noe skulturelt sist, men jeg synes det gikk svĂŠrt sĂ„ godt. SĂ„ jeg kjenner at feelingen i det hele fortsatt er rett. Jeg mĂ„ bare lande materiale og kostnader og alskens fĂžr jeg bestemmer meg 100% for Ă„ gĂ„ for skulptur. IdĂ©en fungerer godt i to dimensjoner ogsĂ„, sĂ„ det hele stĂ„r ikke og faller pĂ„ det. Det er bare jeg som virkelig har lyst til Ă„ fĂ„ det til. Jeg har snakket med 3D-animatĂžrer, produktdesignere og andre kunstnere som kan dette med tre dimensjoner. Jeg har fĂ„tt super mange gode tips, rĂ„d og vink, men uansett hvordan jeg snudde og vendte pĂ„ det sĂ„ mĂ„tte jeg lage figuren min selv. Fysisk. FĂ„ det taktile i mellom hendene. Jeg har forresten laget meg et Pinterest board der jeg har samlet inspirasjon. Alt i fra materiell, til teknikker og optisk moro. FĂžlg med der om du vil. Nedenfor ser du bilder fra min fĂžrste skulptur pĂ„ 18 Ă„r.

Det var supertilfredstilende Ă„ forme fyren fysisk.

Det var supertilfredstilende Ă„ forme fyren fysisk.

Jeg brukte Fimo-leire, isopor og stÄltrÄd for Ä fÄ alt pÄ plass.

Jeg brukte Fimo-leire, isopor og stÄltrÄd for Ä fÄ alt pÄ plass.

Etter steking. 

Etter steking. 

Detaljene mÄ pÄ plass. Selv pÄ en skisse.

Detaljene mÄ pÄ plass. Selv pÄ en skisse.

Ferdig fyr.

Ferdig fyr.

Situasjonstest.

Situasjonstest.

Varmer opp globalt til innlevering.

Varmer opp globalt til innlevering.

Situasjonstest 2.

Situasjonstest 2.

PĂ„ sin forelĂžpig nye adresse: atelieret mitt. 

PĂ„ sin forelĂžpig nye adresse: atelieret mitt. 

Mye men ikke alt
Ja, jeg vet at jeg ikke har fortalt om selve idĂ©en. Jeg har "bare" snakket om utfĂžrelse. Det fĂ„r dere tĂ„le. Jeg mener det ligger tjukt med info mellom bĂ„de linjene og kerningen sĂ„ om du er ivrig nok, fĂ„r du nok tilfredstilt din indre Nils. 

Jeg mÄtte jo kjÞpe meg en sÄnn skjorte jeg ogsÄ.. foto: Eira Kristine Gerhardsen

Jeg mÄtte jo kjÞpe meg en sÄnn skjorte jeg ogsÄ.. foto: Eira Kristine Gerhardsen

Read More
Kunst StÄle Gerhardsen Kunst StÄle Gerhardsen

Striper & Papirfly

Jeg fikk en melding pĂ„ Facebook her om dagen: "Vi har en alt for hvit vegg i portromme vĂ„rres pĂ„ Svartlamon *hinthint*. Va stor stemning for at du skull fĂ„ leik dĂŠ".  Les om resultater av lekingen og se dungevis med bilder fra det hele. 

Uinspirerende portrom.

Uinspirerende portrom.

Skogsrop fÄr svar
Etter at jeg la ut denne posten pĂ„ Facebook sĂ„ fikk jeg dungevis med gĂžyale og relevante forespĂžrsler om Ă„ gjĂžre slikt. En av meldingene jeg fikk var fra Siri og gjengen i Strandveien pĂ„ Svartlamon i Trondheim. Jeg, ba om Ă„ fĂ„ tilsendt bilder av vegger og tak og etter en liten runde rundt det administrative bordet landet vi pĂ„ en herlig enighet, og jeg heiv meg ut i det. 

UtÄlmodighetskrem
Det tok ikke mange dagene fra praten til jeg sto nede pĂ„ Østerlies for Ă„ plukke farger. De hadde desverre ikke inn de fargene jeg hadde tenkt pĂ„. En eller annen fjott hadde alt kjĂžpt opp det de hadde av de valĂžrene (fjotten er meg. red. anm.). Det var egentlig sabla bra, for da ble jeg liksom tvunget til Ă„ leke med andre kombinasjoner. SĂ„, kjĂŠre Albert og gjengen, selv om jeg svor og sutret sĂ„ er jeg svĂŠrt happy med at det faktisk var tomt den aktuelle dagen. 

Paperplanes

Paperplanes

Idéutvikling
Jeg hadde egentlig to andre idéer til hva jeg skulle gjÞre med portrommet, men begge involverte Ä gjÞre om postkassene til et belte pÄ én fyr. NÄr jeg kom til Strandveien 25b og fikk se proposjoner pÄ bÄde vegger og postkasser og plassering og alskens, sÄ skjÞnte jeg at jeg mÄtte legge om planene (hvis ikke hadde fyrene blitt utilsiktet vannskapt). Jeg sto derfor der i portrommet og pÞnsket og plottet og skjÞnte plutselig at postkassene selvsagt mÄtte spille en stÞrre rolle enn bare som et belte. Hva forbinder jeg med postkasser? Vel, regninger. SÄ, jeg valgte Ä lage en flokk lekne karer som lagde papirfly av alle regningene som kommer inn i portrommet (men, kjÊre kreditorer, jeg tar ikke pÄ meg noe ansvar om regningene som blir sendt til den adressen ikke blir betalt altsÄ).

Viktig Ä legge farge pÄ hele flaten nÄr man jobber, slik at man ikke dynger pÄ i et hjÞrne av "papiret" og glemmer at det skal stÄ til resten.

Viktig Ä legge farge pÄ hele flaten nÄr man jobber, slik at man ikke dynger pÄ i et hjÞrne av "papiret" og glemmer at det skal stÄ til resten.

BlÄtoner i hud var nytt for meg, men sabla givende!

BlÄtoner i hud var nytt for meg, men sabla givende!

Forme kropp med striper
Det var spesielt gÞy Ä se formen pÄ kroppene bli til ved hjelp av stripene. Jeg har jo sett det fÞr, men de kroppene har vÊrt bÄde stor, stÞrre og stÞrst, sÄ virkningen var ikke like in my face. Jeg var heldigvis lur nok til Ä huske hvor flink min kjÊre bror (og moromann pÄ Instagram) bruker Ä leke med timelaps da jeg holdt pÄ i spraytÄka, sÄ:

Noe av det gÞyeste er Ä la figurene bryte skillet mellom tak og vegg. De gir blanke i regler de gutta der altsÄ.

Noe av det gÞyeste er Ä la figurene bryte skillet mellom tak og vegg. De gir blanke i regler de gutta der altsÄ.

Sykt hvor mye personlighet det ligger i de tre strekene. Øye,Ăžye og munn. Og, selvsagt  sĂ„ teller kroppsholdningen, men ja, jeg skjĂžnner hva jeg mener. 

Sykt hvor mye personlighet det ligger i de tre strekene. Øye,Ăžye og munn. Og, selvsagt  sĂ„ teller kroppsholdningen, men ja, jeg skjĂžnner hva jeg mener. 

Scruffy
Jeg har en scruffy stil pÄ veggmaleriene mine. Egentlig pÄ det meste jeg gjÞr. Jeg liker at det lever litt, at det ikke er for rent. SÄ nÄr linjene mine blir for fine gÄr jeg over og "skitner de til". Selv om det er aldri sÄ tilfredsstillende Ä lage en jevn og tight outline i en move, sÄ mÄ jeg alltid slarke det til litt etterpÄ. Det vises ekstra godt nÄr figurene mine blir sÄ "smÄ". Rart t det ligger sÄ mye arbeid bak Ä gjÞre noe skittent.

Happy flokk, forelÞpig uten papirfly. Haha! Ser nÄ at det er kun han duden som bretter papirfly som har blitt sÄ heldig Ä fÄ skygge. Resten fÄr nÞye seg med sin egen flathet. Jaja. Artig lÊll.

Happy flokk, forelÞpig uten papirfly. Haha! Ser nÄ at det er kun han duden som bretter papirfly som har blitt sÄ heldig Ä fÄ skygge. Resten fÄr nÞye seg med sin egen flathet. Jaja. Artig lÊll.

Regningflyℱ incomming.

Regningflyℱ incomming.

FÞlte at det var helt pÄ sin plass med en regningeknÞvlende powerfist.

FÞlte at det var helt pÄ sin plass med en regningeknÞvlende powerfist.

Post no bills

Post no bills

I just put baby in the corner... HĂ„per ikke Swayze gir meg trĂžbbel.

I just put baby in the corner... HĂ„per ikke Swayze gir meg trĂžbbel.

Hint til forbipasserende
Jeg laget ogsÄ et lite hint til alle de som ikke bor i akkurat den blokka der dette portrommet ligger. De av dere som tusler forbi Ramp i Strandveien og ser en stripete arm med papirfly i hÄnden kan stikke hodet inn i portrommet og nyte galskapen jeg har lagt igjen pÄ veggene. Velbekomme.

Et lite hint pÄ utsiden av bygget.

Et lite hint pÄ utsiden av bygget.

Ferdig portrom. Ikke lenger sÄ hvitt og dÞdt.

Ferdig portrom. Ikke lenger sÄ hvitt og dÞdt.

Read More
Skriverier, Illustrasjon, Forlagsvirksomhet StÄle Gerhardsen Skriverier, Illustrasjon, Forlagsvirksomhet StÄle Gerhardsen

Takk Forlaget

I dag startet jeg like greit et forlag.

Ekstronerd designer
I dag var jeg hos trykkeriet som skal trykke boken min (Pappaperm) for Ă„ fĂžle pĂ„ ulike papirtyper til jeg fant den rette. Jeg brukte lang tid. SĂ„ pĂ„ ulike hvithetstyper (ja, det er forskjell pĂ„ naturhvit og elfenben), luktet pĂ„ trykksverte, falset bĂ„de en og to retninger, sjekket bulk og lot utallige sider papir fĂ„ kos. Kontakten min pĂ„ trykkeriet, Aage, mĂ„tte sĂ„gar heises opp flerfoldige meter med truck for Ă„ hente ned et bestrĂžket, men likevel matt i finishen, papir pĂ„ 130 gram. Jeg endte ikke opp med det papiret, men hvordan kunne jeg vite det da? Jeg fĂžler meg alltid som Charlie i sjokoladefabrikken nĂ„r jeg fĂ„r vĂŠre i trykkelokaler Ă„ se, lukte, fĂžle (og noen ganger smake). 

Har du sett noe sÄ vakkert? En palle med papir. mmmh.

Har du sett noe sÄ vakkert? En palle med papir. mmmh.

Strekkode i regningen
Etter mye frem og tilbake med dette papiret, sÄ landet jeg pÄ et papir jeg fÞler meg komfortabel med. Det skal jo vÊre digg Ä bla i boka, ikke bare moro Ä lese eller Ä se etter eastereggs i illustrasjonene. Etter Ä ha funnet ut blokktykkelsen pÄ boken med akkurat det papiret og akkurat sÄ mange sider sÄ penset samtalen inn pÄ omslaget. Omslaget skal selvsagt vÊre hardt og laminert med en matt laminering sÄ den blir slitesterk men ikke glossy. Aage lurte pÄ om jeg hadde ISBN-nummer pÄ boka, og det hadde jeg selvsagt ikke. Men, hey, jeg mÄ jo ha strekkode pÄ boka. Butikkene rundt om kring mÄ jo kunne scanne boka.

LĂžsningsorientert
For Ă„ fĂ„ ISBN-nummer mĂ„tte jeg ha et forlag. SĂ„, da brettet jeg opp ermene og lagde et forlag. Og hva var vel mer naturlig, med tanke pĂ„ prosessen denne boken har hatt fram til nĂ„, enn Ă„ kalle forlaget for Takk Forlaget? Jeg og en kompis hadde allerede fablet om Ă„ starte et forlag,  sĂ„ nĂ„ nĂ„r jeg mĂ„tte, hoppet jeg like greit i det. 

“Takk Forlaget er et forlag som gir ut ting som er laget. Vi takker for det som er laget. De som har laget det som er laget, takker forlaget.”
— Forlagssjefen

Forlagsframtiden
Det er mye spennende planer i forlaget, men forelĂžpig er det fullt fokus pĂ„ den fĂžrste utgivelsen. Bli med pĂ„ eventet her (kjĂžper du billett fĂ„r du med boka). Jeg gleder meg til Ă„ gi ut boka. BĂ„de som forlegger og forfatter og pappa.

Read More
Illustrasjon, Forlagsvirksomhet StÄle Gerhardsen Illustrasjon, Forlagsvirksomhet StÄle Gerhardsen

Å Kickstarte en bok

En liten solskinnshistorie om crowdfounding. 

PĂ„ tide Ă„ brette opp ermene
Mange av dere husker sikkert min lille snarvisitt til helvete. Vel, jeg gadd jo selvsagt ikke Ă„ vĂŠre der lenge. Men, boken som jeg trodde skulle bli gitt ut nĂ„ til hĂžsten ble liggende nederst, underst, bakerst mye annet. Jeg glemte den med vilje. MĂ„tte finne pĂ„ noe annet. Men, etter drĂžye tre mĂ„neder kjente jeg at boka hadde fĂ„tt ligge lenge nok. Det var pĂ„ tide Ă„ gjĂžre noe med den. 

“For dette prosjektet skal ut. Det fortjener bĂ„de jeg og dere. Promise. ”
— Meg, 16. mars 2016

Kickstart
Midt pÄ natta den 13. juni i Är bestemte jeg meg for at, pokker heller, jeg gir ut boka sjÞl. SÄ, etter Ä ha fÄtt prisoverslag pÄ hva det ville koste meg Ä trykke et opplag pÄ 500 bÞker, lagde jeg en Kickstarter der jeg spurte om akkurat nok penger til Ä trykke opp de nevnte 500. Jeg tegnet selvsagt en liten film til det hele:

Tre dager
Jeg ba om 25 000,-. Med den summen kunne jeg trykke opp en soft cover bok pĂ„ litt over 80 sider. Det tok kun tre dager fĂžr den summen kom inn. SĂ„ etter Ă„ ha brukt mĂ„neder pĂ„ Ă„ styre og herje med forlag og alskens administrativt kaos, sĂ„ tok det tre dager med ekte engasjement fra de som faktisk vil ha boka. Tre. Det er helt utrolig godt. Det betyr at det selvsagt blir bok. 

Reaksjonsillustrasjonen etter tre dager :)

Reaksjonsillustrasjonen etter tre dager :)

30 dager
En Kickstarter stÄr i 30 dager. I dag gÄr den ut. Eller den gikk akkurat ut. Og det som er enda kulere enn at det tok tre dager for boka Ä bli en realitet, er at den nÄ er finansiert hele 225%! Det betyr at jeg kan legge lista pÄ trykksaken litt hÞyere. Det blir hardcover i stedet for soft, og det blir litt flere sider. Jeg ba om 25 000,- og fikk inn 56 260,-. 225%!

I tillegg til Ă„ selge i overkant av 70 bĂžker (nesten 1/5 av opplaget) sĂ„ har jeg solgt 5 av originalene. En person har ogsĂ„ kjĂžpt seg inn i boka, slik at jeg tegner han inn i en av situasjonene. Og en person har kjĂžpt en hel side, der jeg skal "tegne en omfattende illustrasjon av deg og ditt virke.". Dette gjĂžr boka mer dynamisk og levende. 76 stk fĂ„r navnet sitt i en takkeliste i boka ogsĂ„. Det skulle bare mangle. 

SÄ, hva skjer nÄ?
Vel, jeg sitter Ă„ lager originaler av skissene, fargelegger og skriver om tekstene. Tegner inn de som skal tegnes inn. Justerer det som skal justeres og planlegger et heidundrende bokslipp i starten av november (i god tid fĂžr farsdag og jul...). Dessuten lurer jeg pĂ„ om jeg skal klinke til Ă„ Ăžke opplaget til 1000 bĂžker nĂ„r vi fĂžrst er i grooven. 

 

En sniktitt pÄ en av de mange illustrasjonene. (endringer kan forekomme fram til lansering)

En sniktitt pÄ en av de mange illustrasjonene. (endringer kan forekomme fram til lansering)

Hva synes du? Skriv gjerne en kommentar i kommentarfeltet. Har du kjĂžpt boka? Vil du kjĂžpe den? Skal jeg lage liste? Gruer du deg til boka kommer? Har du en far? Skal du i pappaperm? Ja, du skjĂžnner. Feed me back. 

Anyhow. TUSEN TAKK til alle dere som har hjulpet meg med prosjektet. Det vĂŠre seg kjĂžpt bok, delt link, sett film osv osv. Det er tusenvis av dere. Takk! 

Read More
Kunst StÄle Gerhardsen Kunst StÄle Gerhardsen

"Usett" – en historie om Ă„ selge skinnet fĂžr bjĂžrnen er skutt.

I uken her solgte jeg 24 silketrykk fĂžr noen hadde sett de. Les mer om hvordan da vel.

BjĂžrneskinn
Som regel er det Ă„ selge skinnet fĂžr bjĂžrnen er skutt en slags negativ greie. Men i uken her oppdaget jeg hvor positivt det kan vĂŠre. Jeg postet pĂ„ Fritiden Min fĂžlgende idĂ©: 

“NĂ„ til helgen skal jeg silketrykke 24 ex a4 trykk i to farger med mine egne to hender. Motiv og farger er forelĂžpig hemmelig, men jeg forhĂ„ndselger de for 1250,- pr trykk til de som kjĂžper et trykk usett nĂ„. (NĂ„r de blir offentlig vil de koste 2000,- pr stk) Ta kontakt fĂžr helga om du er gira pĂ„ Ă„ kjĂžpe kunst usett.”
— StĂ„le "Lurt innfall" Gerhardsen

"Usett" utslogt usett
Til min store overraskelse begynte bestillingene Ă„ rulle inn. Daglig kom det inn, og nĂ„ nĂ„r jeg skriver dette, fĂžr noe som helst av trykket har blitt vist til en eneste person er ALLE trykkene solgt. Alle. Jeg mĂ„ til og med skuffe noen som ikke rakk Ă„ vĂŠre med pĂ„ leken. Jeg kunne altsĂ„ ha solgt flere. Det er sĂ„ hjertevarmende og magisk at jeg ikke veit hvilken fot jeg skal stĂ„ pĂ„, sĂ„ jeg velger Ă„ sitte. NĂ„ (litt lenger ned i saken her) offentliggjĂžr jeg trykket, og hĂ„per sĂ„ inderlig at de som har kjĂžpt det blir like glad i det som jeg har rukket Ă„ blitt. 

Grafill 💙
Grunnen til at jeg skulle silketrykke i dag var at Grafill arrangerte en dag i silketrykkens navn pĂ„ Lademoen kunstnerverksteder. Det var alldeles super kos. Godt selskap og flinke folk Ă„ leke med. Inspirerende og gĂžy var det. Nedenfor legger jeg ogsĂ„ ut bilder av hele trykkeprosessen. 

TROMMEVIRVEL.............:

USETT 24/24

USETT 24/24

Phu
Der var det. Endelig. Katta ut av sekken og jeg er naken for deres dom. Selv er jeg i overkant fornÞyd med trykket og hadde egentlig hÄpet pÄ Ä ha det pÄ veggen selv, men, ja.. utslogt. 24 ulike varianter av samme motiv. Alle unike i sin sammensetning.

Prepping av rammer og slikt til gjennomlysning. 

Prepping av rammer og slikt til gjennomlysning. 

Vasking av duk. 

Vasking av duk. 

Nyvaska og klar for trykking. (BĂ„de jeg og ramma)

Nyvaska og klar for trykking. (BĂ„de jeg og ramma)

Tunga rett i munnen for Ä treffe sÄnn som jeg vil.

Tunga rett i munnen for Ä treffe sÄnn som jeg vil.

Spennende fĂžrste trykk..

Spennende fĂžrste trykk..

Vakkert skue.

Vakkert skue.

FĂžrerhunden i et slags ufokusert nĂŠrbilde.

FĂžrerhunden i et slags ufokusert nĂŠrbilde.

Ny farge og fokusert kunstnarkar

Ny farge og fokusert kunstnarkar

FĂžrste fullstendige trykk ferdig. 

FĂžrste fullstendige trykk ferdig. 

Stacks <3

Stacks <3

Detaljene ser nesten linotrykket ut, men sÄnn ser det altsÄ ut nÄr du tusjer pÄ transferpapirene istedet for Ä printe.&nbsp;

Detaljene ser nesten linotrykket ut, men sĂ„nn ser det altsĂ„ ut nĂ„r du tusjer pĂ„ transferpapirene istedet for Ă„ printe. 

Godt Ä fÄ hjelp til Ä se nÄr det meste er usett..

Godt Ä fÄ hjelp til Ä se nÄr det meste er usett..

TUSEN TAKK til alle dere som har vĂŠrt modige og kjĂžpt "Usett" usett. HĂ„per dere ble fornĂžyd med kjĂžpet. Tusen takk ogsĂ„ til alle dere som prĂžvde men ikke rakk Ă„ kjĂžpe "Usett", hverken usett eller sett. Neste gang kanskje..  :) Tusen takk til Trond Aslak Øvrum og Lise Blomseth som hjalp til bĂ„de med trykking og med Ă„ dokumentere prosessen. HĂ„per jeg var til hjelp i deres herlige silketrykkprosesser ogsĂ„. Takk til Louis Everard for kyndig faghjelp og takk til Grafill som gjorde det hele mulig. 

Gjerne legg igjen en kommentar. Om hva du synes om bildet, eller prosessen eller opplegget generlet. Kos Ă„ hĂžre.

EDIT: Adresseavisen skreiv jaggu en fin sak om dette stuntet :) 

Read More
Kunst, Illustrasjon StÄle Gerhardsen Kunst, Illustrasjon StÄle Gerhardsen

En stor klem

Alle kan trenge en klem innimellom. Uavhengig av genserfarge, kjĂžnn, sinnstilstand eller politisk overbevisning. Jeg har laget et veggmaleri som er en hyllest til de som klemmer.

Naiv. Super.
En klem er sÄ enkelt, men ogsÄ sÄ vanskelig. Det er lett Ä klemme de man er glad i, de man er enig med, de som speiler en selv. De som ikke har det samme tankesettet eller legning eller bakgrunn eller hvadetmÄttevÊre er vanskeligere Ä klemme. Her mÄ jeg skyte inn at en klem her kan godt vÊre en metafor. Jeg synes vi mÄ klemme mer. Omfavne annerledeshet. Holde rundt og bare vÊre litt. Verden blir nok bedre da. Naivt, helt sikkert, men det er godt Ä vÊre naiv innimellom.

Disse tankene var utgangspunktet da jeg tok kontakt med Koteng for Ä spÞrre om Ä fÄ lov til Ä male pÄ bygget de eier. De hadde sett hva jeg hadde gjort pÄ Lade skole og pÄ Te&TÞy, sÄ jeg fikk lov til Ä herje pÄ veggene. Jeg hadde lyst til Ä male en stor klem. En skikkelig stor klem. SÄ jeg stakk bort til min faste leverandÞr av utstyr til kunstlaging, Østerlies, og tÞmte de for noen spraybokser.

Before..

See this Instagram photo by @kreativoli * 45 likes

Dokumentasjonsdosere
Deretter stakk jeg til Nardo Video og Betong AS, ogsĂ„ kjent som atelieret til Harald og meg selv, og begynte Ă„ male. Jeg spontanringte min kjĂŠre fotosĂžster som heldigvis hadde tid til Ă„ dokumentere det hele. Hun tok med seg sin partner in crime, Sindre som ogsĂ„ dokumenterte. Nedenfor legger jeg en dunge bilder fotografene Gerhardsen & Karlsen har tatt av prosessen. Enjoy.

Det kjedelige men svÊrt sÄ viktige grunningsarbeidet. (Sorry Harald for at jeg malte over vinduet ditt)

Det kjedelige men svÊrt sÄ viktige grunningsarbeidet. (Sorry Harald for at jeg malte over vinduet ditt)

Det er sjukt moro Ă„ tegne stort. Litt vanskelig Ă„ se for seg hvordan ting bĂžr vĂŠre, men sabla moro.

Det er sjukt moro Ă„ tegne stort. Litt vanskelig Ă„ se for seg hvordan ting bĂžr vĂŠre, men sabla moro.

Lurt triks i Ludo: GÄ pÄ avstand for Ä se hvor ting bÞr vÊre. Gjerne oftere enn du orker.

Lurt triks i Ludo: GÄ pÄ avstand for Ä se hvor ting bÞr vÊre. Gjerne oftere enn du orker.

Lager en hÄnd pÄ frihÄnd.

Lager en hÄnd pÄ frihÄnd.

En av fyrene jeg malte hadde StÄle pÄ hjernen.

En av fyrene jeg malte hadde StÄle pÄ hjernen.

Fokusert type.

Fokusert type.

LillesÞster er ikke bare god til Ä ta bilder, hu holder stigen som en brannmann nÄr jeg mÄ sloss mot kranglete innsÞkk i veggen.

LillesÞster er ikke bare god til Ä ta bilder, hu holder stigen som en brannmann nÄr jeg mÄ sloss mot kranglete innsÞkk i veggen.

Det er herlig Ä legge pÄ stripene i genserne til folka mine. Det er da de begynner Ä poppe ut fra veggen.

Det er herlig Ä legge pÄ stripene i genserne til folka mine. Det er da de begynner Ä poppe ut fra veggen.

Bruker alltid Ä ta bilder med mobil for Ä sjekke om ting funker. Hele tiden under veis knipser jeg, for Ä se pÄ alt fra plassering av Þyne til scruffynes i streken. VIktig det.&nbsp;

Bruker alltid Ă„ ta bilder med mobil for Ă„ sjekke om ting funker. Hele tiden under veis knipser jeg, for Ă„ se pĂ„ alt fra plassering av Ăžyne til scruffynes i streken. VIktig det. 

Ferdig resultat. Ferdig kunstner.

Ferdig resultat. Ferdig kunstner.

Jeg digger Ă„ lage slike veggmalerier. Gjerne der jeg kan leke med perspektiv og herje med naivitet. Det kommer nok mer sĂ„nn etterhvert, men inntil da fĂ„r dere nyte denne. 

Takk til: Amanda og Sindre som orker Ä holde ut med meg nÄr jeg jobber konsentrert og med skylapper. Sissel og Koteng for Ä la meg fÄ besudle veggene deres (hÄper dere ble fornÞyd). Albert for Ä alltid ha det jeg trenger i butikken (kjÞp inn mer spray). Alle folkene pÄ sosiale og usosiale medier som har gitt meg gode ord. Og sist og mest; Caroline for at du inspirerer meg og lar meg fÄ utfolde meg pÄ denne mÄten i tide og utide. Du er <3

Read More
Skriverier, Illustrasjon StÄle Gerhardsen Skriverier, Illustrasjon StÄle Gerhardsen

Hvor mange mennesker kan en liten kopp kaffe varme?

BlĂ„ mandag mĂžter BlĂ„ Java. 

Opprinnelig publisert (i en litt kortere utgave) i Adresseavisen 27.05.2016

Det er mandag. En sĂ„nn skikkelig mandag-mandag. En klisje-mandag av den blĂ„ typen. Utvannet grĂ„lig-blĂ„ og plĂžsete. Du er sur, eller kanskje ikke sur, men sĂ„nn skikkelig utilpass og grumsete. Du er langt i fra uthvilt og dagen starter med at du trĂ„kker pĂ„ en leverposteibrĂžd. Du bytter sokker, de nye sokkene er hullete men det glemmer du fort da du selvsagt har stein i skoa. Du slĂ„r hodet i garasjeporten, setter fast haka i klipsen pĂ„ sykkelhjelmfestet og det er lite luft i dekkene pĂ„ sykkelvogna men du finner ikke pumpa. Veien til barnehagen har dessuten i lĂžpet av natten blitt en slags lokal variant av Mount Everest. Vel fremme i barnehagen legger, den ellers svĂŠrt sĂ„ sprudlende, arvingen seg ned som en slags sjĂžstjerne i bru og pĂ„ en Tony Harnell aktig mĂ„te nekter han Ă„ kle av seg stĂžvlene fordi han vil nemlig hoppe i sĂžledammen som jo er rett utenfor porten. Det skjĂžnner du godt, du kunne ha tenkt deg Ă„ plaske rundt i sĂžledammen sammen junior resten av dagen du ogsĂ„. Men det gĂ„r jo ikke, du er voksen, har deadlines og du er visstnok tjue minutt bak skjema (klokken ligger igjen pĂ„ nattbordet). Du stresser videre. Mens resten av landet Instagrammer filtrert finvĂŠr viser Trondheim seg fram fra sin beste side og blĂžtlegger byen pĂ„ sin sursjarmerende mĂ„te. Svett som en fribryter tropper du opp pĂ„ jobb og rekker akkurat dagens fĂžrste mĂžte. Etter mĂžtet setter du deg ned for Ă„ jobbe. Du stanger i arbeidsoppgavene, mailene hoper seg opp og du kommer ingen vei. 

Det var en sĂ„nn mandag jeg hadde. Mer eller mindre. Klokken var ikke en gang rukket Ă„ blitt ti, og jeg hadde avskrevet dagen. Men, jeg tok meg selv i nakken og skjĂžnte at lĂžsningen mĂ„tte vĂŠre Ă„ gĂ„ ut, lufte hodet, restarte maskineriet og bruke det ellevte stempelet pĂ„ kaffekortet mitt til Ă„ fĂ„ fingrene i en drikk som kunne minne om et varmt smil. VĂŠret utenfor var fortsatt surt sĂ„ jeg gikk med hurtige skritt og lutet nakke for Ă„ komme meg til kaffebaren hurtigst mulig, uten Ă„ mĂžte kjente. Vel inne bestilte jeg drikken jeg Ăžnsket og merket at jeg begynte Ă„ virke. Jeg kunne ane et slags lys i tunellen. Med litt brattere nakke gikk jeg dagen i mĂžte. NĂ„ hadde jeg en kopp med sĂžt/sterk kaffe i hĂ„nden og jeg var klar for hva som helst. Til og med kjentfolk. 

FĂžr jeg fortsetter vil jeg bare si at jeg har et litt ambivalent forhold til hverdagshelter. Jeg synes det er helt fabelaktig at folk bryr seg, men enkelte blir av og til litt vel ivrige i tjenesten. Det kan ha noe Ă„ gjĂžre med at jeg har en i overkant ivrig og notorisk blodhundaktig hverdagshelt til far. La oss bruke litt tid pĂ„ min far; En svĂŠrt sĂ„ likandes kar som stort sett er glad i alt og alle og sprer om seg med glede og herlig fjas. Han har ogsĂ„ en godt utviklet rettferdighetssans og er ikke redd for Ă„ gripe inn i hvilken som helst situasjon. Uten tanke pĂ„ konsekvenser. En handlingens mann. En hverdagshelt. Han har lĂžpt etter, og fanget, butikktyver som bĂ„de var tjue Ă„r yngre og femti kilo lettere enn han selv. Han har funnet syklister i veikanten med Ă„pne brudd og kjĂžrt de til sykehus (og besĂžkt de noen dager etterpĂ„). Han har lĂžftet en kjeltring brĂžlende opp etter nakkehĂ„rene da han stjal fra en kasse pĂ„ Rema der min far (og en pinlig berĂžrt fjorten Ă„r gammel meg) tilfeldigvis sto i kĂž for Ă„ handle is og avis. Jeg kunne ha fortsatt lenge, listen med hans bragder slutter aldri. Men, nĂ„ var det ikke han dette skulle handle om. Det skulle handle om det Ă„ bry seg. Om hverdagshelter. Det som er det beste med hverdagshelter, uavhengig av hvordan de utspiller sin rolle, er at de ser andre.  Som min far. Han kjĂžrte ikke forbi gutten i veikanten, han lot ikke tyven fĂ„ slippe unna med spekepĂžlsa (eller hva det var), han sĂ„ og brydde seg. 

Tilbake til mandagsmÄrra blues. For da jeg kom traskende litt lettere til sinns nedover Nordregate ser jeg en skjortekledd herremann stÄ Ä prate med en heller sliten type som satt pÄ en av benkene og ikke hadde det helt greit. Mannen med skjorten (som jeg i ettertid skjÞnte jobber pÄ Krogh Optikk) gav benkmannen noe sÄ enkelt som en liten kopp kaffe. I forbifarten hÞrer jeg ogsÄ fyren fra brillebutikken si "Her har du litt kaffe, sÄ fÄr du vÄkna litt" til den slitne kameraten pÄ benken. Han tar i mot kaffen og de smÄprater litt til fÞr brillemannen gÄr inn i butikken sin igjen. Den kaffekoppen varmet mer enn kameraten pÄ benken for Ä si det sÄnn. Det jeg var vitne til var medmenneskelighet. En liten kopp med medmenneskelighet. Jeg ble spontant kjempeglad, enda jeg ikke hadde noe med situasjonen Ä gjÞre. Alt jeg gjorde var Ä lÞfte hodet nok i en blÄ hverdag til Ä se denne uselviske handlingen. Jeg mÄtte dele denne varmen med noen. Det logiske var Ä dele opplevelsen pÄ Facebook.

Jeg ble sÄ glad for hva jeg hadde sett at jeg glemte Ä drikke min egen kaffe der jeg satt forfattet en status. I skrivende stund har kaffekoppen mannen fra brillebutikken gav til mannen pÄ benken varmet flere hundre pÄ Facebook, sÄ jeg bestemte meg for at flere skulle fÄ kjenne varmen. Adresseavisen nÄr ut til langt flere enn jeg klarer selv, nÄ er jeg er spent pÄ hvor mange kaffekoppen varmer igjennom avisen. Del artikkelen med alle du kjenner, vips sÄ har kanskje den ene koppen med kaffe varmet hele Trondheim. Tenk det.

PS: MĂ„tte hverdagshelter aldri slutte Ă„ bry seg, og mĂ„tte flere av oss lĂžfte blikket og se. Se de rundt oss, og dele varmen. Det skal nemlig ikke sĂ„ mye til. Hverken for den ene eller den andre. 

PPS: Denne teksten dediseres forresten til han fyren som jobber pÄ brillebutikken Þverst i Nordre. Du inspirerer meg! Takk.

Read More
Kunst StÄle Gerhardsen Kunst StÄle Gerhardsen

Kunst pÄ Lade skole prosessblogg pt.1

Jeg fikk tidligere i Är tilbud om Ä lage kunst i det offentlige rom, nÊrmere bestemt pÄ Lade skole i Trondheim. Jeg har tenkt Ä dokumentere prosessen pÄ bÄde godt og (eventuelt) vondt.

Åpen prosess
Jeg har allerede skisset masse, tenkt og skrevet og virkelig jobbet. Men jeg har forelĂžpig valgt Ă„ forkaste alle idĂ©er. Vel, de kuleste henger med enda en stund, men jeg tillater meg Ă„ jobbe i andre retninger bare for Ă„ teste. Jeg skal levere skisser og budsjett i august, sĂ„ jeg har jo litt tid, men jeg kjenner jeg har behov for Ă„ lande idĂ©en snarlig. Jeg har tenkt Ă„ legge ut om prosessen her pĂ„ siden sĂ„ jeg selv kan henge med i svingene mine og slik at skole, elever, kommune og Lade-beboere ogsĂ„ kan holde fĂžlge (om de vil). Det er i overkant uvant og vĂŠre sĂ„ Ă„pen i prosessen. Men jeg har valgt Ă„ gjĂžre det sĂ„nn. Dette er min mĂ„te Ă„ inkludere brukerne av kunsten i prosessen. BĂ„de brukere og andre er hjertlig velkommen til Ă„ kommentere i kommentarfeltet under her om det skulle vĂŠre noe meninger ute Ă„ gĂ„. 

En smakebit av en liten klistremerkeidéskisse (som kanskje allerede kan vÊre forkastet).

En smakebit av en liten klistremerkeidéskisse (som kanskje allerede kan vÊre forkastet).

To dager input
Jeg ble et eneste stort jubelbrÞl da jeg tidligere i Är fikk en telefon fra Trondheim kommune. Et par mÄneder etter brÞlingen hadde gÄtt over var det et to dager langt oppstartsmÞte i forbindelse med kunst pÄ nye Lade skole. Dagene var fylt til randen med masse spennende input. MASSE. Info fra arkitekt, landskapsarkitekt, gartner, prest, skoleelever, rektor, musikere, lokalkjente, kulturelle skolesekker, kunstkonsulenter og byantikvar ble blandtet nydelig sammen gjennom vandringer pÄ Lade, i botaniske hager, kirker, skolegÄrder og parker. Det hele ble skylt ned med vafler, tapas, laksewraps, verdens stÞrste gulerotkake og bÞttevis med kaffe.

NÄr alle mÞttes pÄ Ringve museum for gjennomgang av det hele, skulle vi selvsagt presenentere oss i plenum. Kunstnere kom fra fjern og nÊr, bÄde inn og utland, og presenterte seg og sitt virke. Jeg ble selvsagt mer og mer imponert over hva denne samlingen mennesker hadde laget opp igjennom. Alt fra Operaen i BjÞrvika, til tunellkunst i Asia, svevende tyngdekraftbasert kunst og og og. Jeg lÞste min presentering av selvet pÄ fÞlgende mÄte:

LOLbefengt introduksjon til selvet.

LOLbefengt introduksjon til selvet.

Trygghetsveske
NĂ„ har jeg jo smykket ut bĂ„de det ene og det andre og herjet ganske mye bĂ„de innenfor kunst, illustrasjon og design, men dette er det fĂžrste offentlige kunstoppdraget. Ydmykheten og ĂŠrefrykten lĂ„ tjukt uten pĂ„ min bleke vinterhud og jeg var helt klart litt smĂ„nervĂžs da jeg trasket de fire minuttene fra min bopel og til Ringve museum der vi skulle mĂžtes. Heldigvis hadde jeg med meg en tote bag med et trykk fra en annen Lade-kunstner og hans danske partner in crime, nemlig Ingar Dragset (Elmgreen&Dragset). Jeg er superfan av Ingars arbeid, sĂ„ det hjalp Ă„ ha med seg denne tote baggen (samme hvor barnslig det hĂžres ut).

Useum

Useum

Arkitekt Lars BĂžlviken forteller om den nye skolen.

Arkitekt Lars BĂžlviken forteller om den nye skolen.

Det er dessuten ekstra moro at en av arkitektene bak nye Lade skole er Lars BĂžlviken. Lars er Ladegutt og vi to gĂ„r waaaay back, men det er en annen historie (som inkluderer platespillere og raptekster). 

#Arkitektselfie med Lars

#Arkitektselfie med Lars

Signalbygg og lokalkunnskap
Det var som nevnt sabla gĂžy Ă„ fĂ„ oppleve nabolaget sitt med guide. Og gĂžy Ă„ hĂžre historien til signalbygg og kirke. Presten pĂ„ Lade er jo sagnomsust for Ă„ vĂŠre fabelaktig (funfact, han og jeg har vĂŠrt med i en musikkvideo sammen. Der begge rappet!), og han gjorde absolutt ikke skam pĂ„ sitt rykte. Masse god historie om kunsten i kirka. Til og med hundrevis av Ă„r gammel graffiti. Det likte jeg. 

FĂŠnsi gravsted midt i kirka.

FĂŠnsi gravsted midt i kirka.

Graffiti fra de som bygde kirka.&nbsp;

Graffiti fra de som bygde kirka. 

Prekestolen sett fra undersiden.

Prekestolen sett fra undersiden.

Byantikvaren forteller om horisontlinjer, stedets historie og historiske viktighet. Det var grisekaldt, men superinteressant.

Byantikvaren forteller om horisontlinjer, stedets historie og historiske viktighet. Det var grisekaldt, men superinteressant.

Lade GÄrd ble kun beskuet fra utsiden, men jeg har heldigvis fÄtt sett innsiden tidligere og det har jeg friskt pÄ minnet enda. Reitan har vÊrt flink til Ä ta vare pÄ dette praktfulle bygget.

Lade GÄrd ble kun beskuet fra utsiden, men jeg har heldigvis fÄtt sett innsiden tidligere og det har jeg friskt pÄ minnet enda. Reitan har vÊrt flink til Ä ta vare pÄ dette praktfulle bygget.

Om igjen?
Etter Ä ha sett og hÞrt mye fint om signalbyggene pÄ Lade gikk turen til skoletomten. Det jeg synes er kulest med den nye skolen er hvordan arkitekt og landskapsarkitekt har klart Ä implementerer og utnytte GrÞnnlia pÄ en helt fabelaktig mÄte. Det er sÄ clever Ä fint at jeg vurderer Ä gÄ om sjuende klasse bare for Ä ta del i det fine. Elevene pÄ skolen kan glede seg til 2018.

Utsikten ned mot skolen fra toppen av GrĂžnnlia.

Utsikten ned mot skolen fra toppen av GrĂžnnlia.

Helt OK omvisning. Mer en OK faktisk. Veldig fabelaktig var det.

Helt OK omvisning. Mer en OK faktisk. Veldig fabelaktig var det.

Vi fikk dessuten omvisning av tidenes triveligste og kunnskapsrike gartner pĂ„ Ringve botaniske hage. Hans kunnskap smittet sĂ„ mye at jeg nesten fikk grĂžnne fingre.  

PÄbygget pÄ Ringve Museum = &lt;3

PÄbygget pÄ Ringve Museum = <3

Trommegerilljaen pÄ Lade skole ledet av flinkistrompetist Jan Magne FÞrde

Trommegerilljaen pÄ Lade skole ledet av flinkistrompetist Jan Magne FÞrde

Inspirerende elever legger lista
Elevene pĂ„ Lade skole hadde virkelig lagt seg i selene for Ă„ vise oss hva de Ăžnsket at vi skulle lage for dem. De danset, skreiv haiku, trommet, tegnet og gav masse av seg selv. De inspirerte meg noe veldig. Jeg hadde en liten stand i dramasalen pĂ„ skolen der ungene kunne komme Ă„ bidra med ord og tanker. Det formelig kokte rundt meg og barna bidro med masse gode og herlig kokko innspill.

Inkluderende kunstprosess

Inkluderende kunstprosess

Det beste med disse to dagene var allsidigheten. Vi fikk liksom drikke kunnskap rett fra alle kildene. Jeg gleder meg til Ă„ jobbe mer med dette prosjektet. Lista ligger skyhĂžyt og jeg skal hoppe over. Noe innmari. Lover.

Jeg forbreder den nye skolen pÄ min inngripen.&nbsp;

Jeg forbreder den nye skolen pĂ„ min inngripen. 

Beklager rotete og lang blogg, men sÄnn ble det denne gangen. Du tÄler det.

Read More
Kunst StÄle Gerhardsen Kunst StÄle Gerhardsen

Interaktiv veggkunst

Jeg har laget et verk som endrer seg ut i fra hvor du stÄr i lokalene til Te&TÞy (gratisbutikken for flyktninger i Trondheim). KjempegÞy!

Her om dagen fikk jeg denne meldingen pÄ Facebook-chatten:
"Hei! Jeg og en gjeng andre er i ferd med Ă„ etablere en gratisbutikk for flyktninger. Vi har tatt over lokalet, som ligger pĂ„ Ila, og har begynt Ă„ planlegge innredning. I tillegg til klĂŠr og utstyr, skal vi ha en sittegruppe og en lekekrok for barn. I den forbindelse lurer vi pĂ„ om du kunne tenke deg Ă„ hjelpe oss med utsmykning av en vegg."

Selvsagt ville jeg det. Jeg mÄtte bare finne tid fÞrst, og tid fant jeg i dag. SÄ i dag har jeg formgitt én fyr fordelt pÄ fire vegger.

Idéen
Tanken med Ă„ lage Ăšn fyr (som med fĂžrste Ăžyekast ser ut som tre ulike fyrer) pĂ„ fire vegger er todelt. Jeg hadde lyst til Ă„ bruke sĂ„ mye av lokalet som mulig, slik at det fikk en helhet, og jeg hadde lyst til at veggmaleriet skulle forandre seg ut i fra hvor du var i butikken. Butikken, som heter Te&TĂžy, hadde et fint men veldig sjellĂžst lokale. 

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter

Lokalet mĂ„ jo vĂŠre stappfullt med sjel, for som en av grunnleggerne sier pĂ„ Facebook: "Vi skal drive gratisbutikken Te&TĂžy med tilhĂžrende lager, som skal ha fokus pĂ„ inkludering og integrering. Butikklokalene vil ogsĂ„ ha en kaffekrok hvor vi byr pĂ„ te, kaffe og imĂžtekommenhet. MĂ„lgruppen for butikken og lageret vil vĂŠre asylsĂžkere, flyktninger og vanskeligstilte familier. Vi har vĂŠrt sĂ„ heldige at vi har fĂ„tt lĂ„ne butikklokaler av Coop i Ilsvika og lagerlokale av Trondheim Kommune pĂ„ Gamle Breidablikk Skole. 
Ved Ä Äpne en gratisbutikk, vil vi gjÞre arbeidet veldig mye enklere for de som vil gi, de som skal dele ut og ikke minst de som skal motta. Det er en stor forskjell pÄ Ä selv kunne plukke ut klÊr man trenger selv, og prÞve om det passer, i forhold til Ä fÄ utlevert en pose med ting som er plukket ut av andre. Vi Þnsker Ä styrke menneskers fÞlelse av medbestemmelse, i en situasjon som for mange flyktninger preges av stor usikkerhet og liten mulighet til Ä kunne pÄvirke sin egen hverdag."

Liker Ä skisse med Posca-tusjer nÄr jeg skal lage store vegger. Da tvinges jeg til Ä drite i detaljer.

Liker Ä skisse med Posca-tusjer nÄr jeg skal lage store vegger. Da tvinges jeg til Ä drite i detaljer.

Prosessen
Jeg satt i lokalet og bare sĂ„, fĂžlte, kjente, prĂžvde Ă„ se for meg og skisse fram litt ulike lĂžsninger. Etter en stund skjĂžnte jeg at jeg ikke bare skulle bruke flere vegger til veggkunsten, men det var viktig Ă„ fĂ„ til en historie, samt at uttrykket skulle se ulikt ut avhengig av om du gikk forbi ute pĂ„ gaten, eller om du sto pĂ„ ulike plasser inne i lokalet.
 

Tunga rett i munnen nÄr en mann skal fordels pÄ fire flater.

Tunga rett i munnen nÄr en mann skal fordels pÄ fire flater.

Samme mann, men samtidig ikke samme mann.

Samme mann, men samtidig ikke samme mann.

Litt gÞy at de to ulike har litt ulik personlighet, spesielt nÄr de er den samme mannen..

Litt gÞy at de to ulike har litt ulik personlighet, spesielt nÄr de er den samme mannen..

LĂžsningen
Jeg landet pÄ at nÄr du kommer inn ser du en stor fyr som hvisker noe i Þret pÄ en kar du ikke ser hvem er. Hviskefyren er i mitt hode en smule sjenert, men hÞflig.

Sjenert og hĂžflig.

Sjenert og hĂžflig.

Du kommer altsĂ„ inn i lokalet og lurer pĂ„ hva denne mannen hvisker til den andre. Du gĂ„r videre innover i lokalet, hilser pĂ„ betjeningen, titter pĂ„ klĂŠr og blir litt mer husvarm. Jo mer husvarm bu blir, jo mer husvarm blir mannen pĂ„ veggen. Halvveis inn i lokalet fĂ„r den andre mannen ansikt, og du ser at han utfĂžrer et aldri sĂ„ lite "hei" med armen etter ordre fra hviske-mannen. Du er med andre ord Ăžnsket velkommen. 

Hviskingen blir imÞtekommende kroppsprÄk.

Hviskingen blir imÞtekommende kroppsprÄk.

GÄr du helt til hjÞrnet innerst i lokalet, har du pÄ en mÄte vÊrt i hele hjemmet til mannen pÄ veggen. Derfor er han nÄ blitt sÄ fortrolig med ditt besÞk at han viser seg fra sin sanne side. Ingen beskjedenhet igjen, kun trivsel og imÞtekommende tegnsprÄk. Dere er blitt venner.

Man fÄr forresten herlig beinbyggning om man taes bilde av med panorama-funksjonen pÄ mobilen.

Man fÄr forresten herlig beinbyggning om man taes bilde av med panorama-funksjonen pÄ mobilen.

Som en bonus nÄr du gÄr derfra er det en litt tynnere variant som sier sitt "pÄ gjennsyn hei".
 

Hei &lt;3

Hei <3

Takk
Jeg synes hele opplegget ble riktig sÄ finfint, og anbefaler alle en tur til Ila for Ä besÞke Te&TÞy. Det er noe ekstra gÞy med Ä prÞve ut veggkunsten i fÞrsteperson. Avsluttningsvis vil jeg Takke Maria Lund og hennes flokk for at de tok kontakt og ga meg muligheten til Ä bidra til Ä gjÞre hverdagen til flyktninger i Trondheim og omegn bittelitt gÞyere.

Om du legger igjen en kommentar nederst i saken her, der du forteller meg hva du synes, blir jeg forresten glad. 

A OK

A OK

Read More
StÄle Gerhardsen StÄle Gerhardsen

Onkel Reisende Snap

I dag har jeg holdt to foredrag. Ett i skogen og ett i byen. Ett for NRK og ett for Plan International Norge. Jeg bestemte meg for Ă„ SnapChatte dagen. Det ble mye rarfint.

Begynnelsen
En mekanisk lyd higer etter min oppmerksomhet pÄ nattbordet. Jeg reagerer ikke pÄ det fÞrst. Det er to grunner til det; jeg er vant til Ä bli vekket av en mer levende skapning pÄ 1,5 Är og klokken var 04:50. Lyden ga seg ikke. Den ville ha og skulle ha min oppmerksomhet. Jeg snubler ut av den komalignende og drÞmmelÞse sÞvnen og lister meg inn i dagen for Ä ikke vekke flokken som sover. Jeg og Macen min skal nemlig ut Ä reise. Ut Ä foredra. Igjen. <3

Snapchat
Dagen fĂžr avreise bestemte jeg meg for Ă„ dokumentere turen pĂ„ Snapchat, om du leser dette innlegget fĂžr sandkornene i timeglasset Snapchat har gitt meg sĂ„ kan du nyte min reise pĂ„ @kreativoli.  Storyen ble 3 minutter lang, og inneholder alt i fra styrtregn til lafta hus, soving og dansende forsamling. 

Moro funfact; jeg filmet selv og LATET bare som jeg sov.&nbsp;

Moro funfact; jeg filmet selv og LATET bare som jeg sov. 

Hektisk dag
Dagens agenda var tight og spennende. FĂžrst skulle jeg foredra for markedsavdelingen i NRK, sĂ„ skulle jeg foredra om de strategiske illustrasjonene jeg har laget for Plan International Norge for, ja nettopp, Plan International Norge. 

FÞrst; ut i tÄkeheimen
15 minutter sammen en litt forvirret taxisjĂ„fĂžr og en pratsom GPS var det som mĂ„tte til for Ă„ komme fram til det laftede paradiset Kringler GjestegĂ„rd. Der skulle jeg foredra for NRK. Jeg rakk en rolig kopp kaffe (Eller kaffelafte som min kjĂŠre fru sĂ„ konseptuelt kommenterte) fĂžr det ble 2-3 timer med prat om engasjement i sosiale medier. Jeg pratet om hvordan jeg og mine kolleger pĂ„ Tibe har skapt reaksjoner, relasjoner og ryggradsrĂžsking i og utenfor sosiale plattformer. Det var svĂŠrt sĂ„ gĂžy og selv om jeg ikke er en blodfan av Ă„ foredra til folk som sitter i hesteskoformasjon sĂ„ gikk det tipp toppers. Og som alltid nĂ„r jeg jobber med NRK, sĂ„ er de flinke til Ă„ spĂžrre, kontrollere, dobbeltsjekke og etterprĂžve mine utsagn. Det er sĂ„ innmari givende (og krevende) og mĂ„tte stĂ„ til ansvar for det jeg sier. 
 

Den sliden flest avfotograferer nÄr jeg er rundt Ä prater.

Den sliden flest avfotograferer nÄr jeg er rundt Ä prater.

SĂ„; inn til asfaltjungelen
Etter endt foredrag (pĂ„ 289 slides (!)) sĂ„ ble jeg hastet tilbake til Gardermoen sĂ„ jeg kunne hive meg pĂ„ flytoget i retning Oslo. Der klarte jeg selvsagt Ă„ gĂ„ meg vil (se Snapchat), men ved hjelp av iherdighet sĂ„ fant jeg fram. PĂ„ Plan mĂžtte jeg mange flere enn jeg hadde forestilt meg. Alt fra General sekretĂŠren og "nedover" (disclaimer: det der "nedover"-greiene hĂžrtes kjipere ut enn jeg mener det altsĂ„. Jeg vet bare ikke hva stillingsbeskrivelsene til alle de oppmĂžtte var. :) ) MĂžtet startet med at ALLE (utenom feige meg) danset i 2,5 minutter. Maken til trivelig start pĂ„ et mĂžte. Herlig fint og herlig flaut og bare kos. Det lĂžsnet opp bĂ„de kropp og stemning og alle var klare for at jeg skulle gĂ„ igjennom hvordan jeg jobber i illustrasjonsprosesser. Hvordan fĂ„ 50 sider med strategi til Ă„ bli en lettfattelig to-sidig illustrasjon. Det er nemlig ingen enkel oppgave. Det er en gĂžyal oppgave, men tidkrevende og omfattende. Uansett sĂ„ pekte og forklarte jeg og vi lo og kosa oss. OgsĂ„ pĂ„ Plan kom det gode spĂžrsmĂ„l fra forsamlingen. Og jeg mĂ„tte sitte ytterst pĂ„ stolen og spisse hjernen for Ă„ kunne levere svar jeg kunne leve med. 

Foto lÄnt av Plan International Norge sin egen kommunikasjonssjef Siv Meisingseth (Hei Siv).

Foto lÄnt av Plan International Norge sin egen kommunikasjonssjef Siv Meisingseth (Hei Siv).

Output vs. Input
Etter en svĂŠrt sĂ„ hektisk og ganske sĂ„ krevende dag fant jeg ut at jeg mĂ„tte fĂ„ litt pĂ„fyll selv ogsĂ„. SĂ„ jeg kjĂžpte ca halve innholdet pĂ„ Tronsmo og stakk pĂ„ restaurant for Ă„ la bĂ„de mage og hjerne fĂ„ litt fĂžde:

I've been lecturing @nrk and @plannorge all day. Super fun! Now it's time for some input; Indian food & graphic novels about art.

"I've been lecturing @nrk and @plannorge all day. Super fun! Now it's time for some input; Indian food & graphic novels about art."

Deretter dro jeg pĂ„ sĂ„ mange gallerier jeg rakk (ca 7) fĂžr himmelen i Oslo prĂžvde Ă„ drukne meg. Da kjĂžpte jeg meg en paraply, gikk til flytoget, ga bort paraplyen til noen back-packere og toget mot flyet til barteby. NĂ„ sitter jeg pĂ„ Gardermoen og spiser potetgull til 700000,- og drikker en Ăžl til 90000000,-. Dagen har vĂŠrt stappfull av inntrykk og nĂ„ skal jeg fordĂžye det hele. Avrunder med bittelitt feedback fra foredragene: 

Read More
Kunst StÄle Gerhardsen Kunst StÄle Gerhardsen

Avkobling i atelieret

Ingenting er som Ä sÞle, leke, male, spraye og herje i atelieret. NÄr jeg er der havner jeg i flyt og fÄr skylapper. I dag ble resultatet uvant. Uvant og gÞy.

80 kvadrat fri utfoldelse
PĂ„ sensommeren i fjor spurte min venn og kollega Harald om vi ikke skulle ordne oss et atelier sammen. Jeg tok en telefon til noen jeg har kjĂŠr som forvalter en god porsjon eiendom i byen og det viste seg at de hadde lokaler vi kunne leie og sĂžle i. Det med sĂžling var superviktig for oss, sĂ„ vi signerte leiekontrakt og vips vi hadde 80 kvadrat med sĂžleplass. Plassen mĂ„tte selvsagt ha et navn. Etter en overraskende lang idĂ©runde havnet vi pĂ„ det svĂŠrt logiske navnet Nardo Video & Betong AS. 

Om vi brukte lang tid pÄ navnet, sÄ brukte vi enda lengre tid pÄ logodesignet. Vi mÄtte jo ha den minst designede og mest mulig wordartete logoen ever. Slikt er vanskelig Ä lage nÄr man lever av form. Men, vi fikk det til slutt til. Det ble sÄ proft at nÄr vi laget Facebooksiden fikk vi begge massevis av spÞrsmÄl om vi hadde sluttet i Tibe T og startet opp for oss selv. Og nÄr vi fÞrst startet for oss selv, hvorfor skulle vi drive med video og betong? Vi avkreftet alle rykter. For selv om det stÄr "AS" pÄ Facebook, er det ikke nÞdvendigvis et ekte firma. :) Det er enkelt og greit bare vÄrt fristed. VÄrt studio. VÄrt atelier. (Ja, forresten, atelieret ligger pÄ Lade i Trondheim. Ikke pÄ Nardo. Men det skjÞnte du kanskje.)
 

Forklarende stedsbeskrivelse.

Forklarende stedsbeskrivelse.

Flyt
I dag var jeg pĂ„ Nardo Video & Betong AS i noen timer. Jeg trenger ikke mer. En liten oase av tidsvakuum. Jeg mister litt tid og sted og gĂ„r i ett med bildene jeg maler. Om det er fordi jeg bruker mye spray og blir rusa/lĂžsemiddelskadet av det eller om jeg havner i en slags skapende transe vet jeg ikke, men jeg liker det. 

En levende flytebrygge fra noen uker siden. foto: Amanda Gerhardsen

En levende flytebrygge fra noen uker siden. foto: Amanda Gerhardsen

Schizofren stil
Som regel nĂ„r jeg maler sĂ„ maler jeg flere bilder i samme slengen. Dette for at bildene skal rekke Ă„ tĂžrke litt i mellom slagene, men ogsĂ„ for at hjernen min skal bli vant til hvordan lerretet har forvandlet seg. For sĂ„ Ă„ pĂžnske ut den videre reisen til lerretet. Bildene jeg maler samtidig blir litt i slekt.  De fĂ„r en slags samme vibe. Men de tre maleriene jeg herjet med i dag ble sĂ„ ulike at det nesten er forvirrende. Jeg liker de, og de er alle wip (work in progress) men makan til ulikhet da. Moro uansett. Her er de tre rĂžverne jeg har jobbet med i dag.

Arbeidstittel: "Noe pÄ Þyet".&nbsp;

Arbeidstittel: "Noe pĂ„ Ăžyet". 

Arbeidstittel: "..."

Arbeidstittel: "..."

Arbeidstittel: "Åpne opp"

Arbeidstittel: "Åpne opp"

Hvilket av motivene appellerte mest til deg?

Read More
Skriverier, Sosiale medier StÄle Gerhardsen Skriverier, Sosiale medier StÄle Gerhardsen

Bursdag pÄ Face

Gratulerer med dagen. Grattis. Hurra. Jippi. GMD. Grattis, klem! Grattis, kompis. Dancing_unicorn.gif Grattla gamle Ăžrn. Grattus med dan. Tillykke! Feir med ”mĂ„te”. Huzzah! HĂŠla i tapeten! Grattis pĂ„ etterskudd <3

Opprinnelig publisert i Adresseavisen 26.03.2016


Gratulerer med dagen. Grattis. Hurra. Jippi. GMD. Grattis, klem! Grattis, kompis. Dancing_unicorn.gif Grattla gamle Ăžrn. Grattus med dan. Tillykke! Feir med ”mĂ„te”. Huzzah! HĂŠla i tapeten! Grattis pĂ„ etterskudd <3

FĂžr, da telefonen hang fast i veggen, var det lurt Ă„ vĂŠre hjemme til gitte tider nĂ„r man fylte Ă„r. Slik at folk og fe kunne ringe for Ă„ synge og gratulere inn i rĂžret. Gratulasjonene var forholdsvis fĂ„, men de var fylt til randen med varme og kjĂŠrlighet. NĂ„ kommer gratulasjonene fra alle kanter. Haugevis. Hele bursdagen. Ikke alle er fylt med varme og kjĂŠrlighet men det synges fortsatt i telefonen og klemmer blir utdelt i logiske samlinger. Men, SnapChat, Twitter, Instagram og hĂžvdingen av alle bursdager; Facebook har tatt den stĂžrste biten av bursdagskaka. Det gratuleres sĂ„ mye at det sliter ut smarttelefonens pushmeldingssystem. 

Det hele begynner 00:00 med de ivrigste (gjerne sĂžsken eller mĂždre) og avrundes med noen etternĂžlere rundt lunsj dagen etter bursdagen (gjerne tidligere lĂŠrere eller skolekamerater). Jeg elsker det. Jeg likte telefonene fra bestemĂždre og tanter pĂ„ Ă„ttitallet ogsĂ„ altsĂ„, men bursdag pĂ„ face er noe helt eget. Grunnen er ikke all oppmerksomheten, den er gĂžy den misforstĂ„ meg rett, men bursdag pĂ„ Face Ă„pner opp en lekenhet i folk. Ola og Kari slipper seg lĂžs. SĂžker opp gĂžyale animasjoner, gjĂžr seg flid med dikt, folk deler filmer, lager tegninger pĂ„ SnapChat som de skjermdumper og poster pĂ„ veggen til bursdagsbarnet og leker med emojis. De bruker tid og energi pĂ„ Ă„ glede. Det funker. Jeg som daglig jobber med kommunikasjon og sosiale medier synes dette er spennende. BĂ„de faglig og personlig. For det viser jo at om folk bryr seg nok sĂ„ strekker de seg for Ă„ bidra. Og jo nĂŠrmere relasjon eller Ăžnsket relasjon er jo mer omfattende og kreativ er gratulasjonen. 

Det er det som er sĂ„ fint med bursdag. Folk slipper skuldrene ned litt, og leker seg med form, innhold, farge og fjas. Det settes pris pĂ„. Det trenger ikke en gang Ă„ vĂŠre min bursdag. Det er moro Ă„ se hvordan folk legger seg i selene for Ă„ lage skĂžyskap til vennene sine. Kyniske rĂžster skal ha det til at man blir blasert, men det klarer jeg ikke Ă„ tro pĂ„. For, selv om det kanskje ikke ligger like mye omtanke i hver eneste av de hundrevis av gratulasjoner innboksene renner over med, sĂ„ er en tanke sendt. Et frĂž er sĂ„dd. Og selv om bursdagsbarnet ikke omfavner hver eneste lykkeĂžnskning med like stor iver, sĂ„ gjĂžr mengden gratulasjoner inntrykk. Mange frĂž, blir fort til en eng av trivsel. Man blir tenkt pĂ„. Deler et Ăžyeblikk i hverdagen. Det er noe fint med det. 

Jeg har en kompis (pĂ„ ekte, det er ikke en sĂ„nn det-er-egentlig-meg-jeg-snakker-om-kompis) som bevisst ikke Ăžnsker sine Facebookvenner til lykke med dagen. Han gjĂžr dette for Ă„ bekrefte og/eller avkrefte en teori om at folk bare zombiegratulererℱ hverandre, som levende dĂžde, pĂ„ de sosiale mediene. Uten kjĂŠrleik eller at de egentlig mener noe med det. Eller, at de kun gratulerer andre for at andre skal gratulere en selv. Jeg skjĂžnner hva han mener, men jeg er uenig i sluttningen. Selv om det gĂ„r automatikk, rutine og kotyme i gratulasjonene, sĂ„ teller det. Det varmer pĂ„ ekte. Man blir sett. Man ser. 

Jeg gjĂžr mitt ytterste for Ă„ takke alle som har giddet Ă„ gratulere. Det gĂ„r fort automatikk i det ogsĂ„, men jeg gjĂžr det fordi de har brukt noen minutter pĂ„ meg og da fortjener de Ă„ fĂ„ noen minutter tilbake. Det er det minste jeg kan gjĂžre. Fortsett Ă„ gratuler. Alt og alle. Selv om du synes det blir sjel-lĂžst eller samlebĂ„ndaktig, sĂ„ gjĂžr det. Selv om du hastet avgĂ„rde en smiley pĂ„ vei inn i et mĂžte, sĂ„ varmer den smileyen mottakeren. Og er du lur, sĂ„ utbroderer du gratulasjonen en smule. Utbrodering fĂžrer til mer varme, og vips vi er tilbake til den tiden da telefonen hang pĂ„ veggen. 

FĂžr var bursdager en hjemmelaget muffins. NĂ„ er den en fire etasjes gulerotkake med lekker pynt fra Dromedarbakeriet. Jeg liker begge, men den kaka varer lenger. Det betyr at flere kan smake, sĂ„; du mĂ„ gratulere sĂ„ inderlig vel den bursdag som ikke rammer deg selv. 

Read More
Skriverier, Kunst, Illustrasjon StÄle Gerhardsen Skriverier, Kunst, Illustrasjon StÄle Gerhardsen

Kunsten Ă„ ta avskjed

En historie om hvordan et snodig innfall kan gjĂžre en tusenvis av mennesker glade.

Bussinnfall
For under to uker siden sitter jeg pÄ bussen og ser ut ruta. Lar tankene fare. Blikket mitt havner etterhvert pÄ Lade skole. Skolen skal rives og bydelen skal fÄ en splitter ny skole i 2018. Jeg er sÄ heldig at jeg skal fÄ lov til Ä vÊre en av kunstnerne som utsmykker skolen med kunst. Du kan lese mer om hvordan jeg reagerte pÄ Ä fÄ tildelt den oppgaven fra Trondheim kommune her, dette innlegget handler om noe annet nemlig. Dette innlegget handler om Ä stole pÄ egne idéer og visjoner, og hvordan Ä ikke forkaste et innfall. Jeg satt der pÄ buss nummer tre og sÄ den stengte skolen og plutselig slo det meg: Har noen noen gang laget avskjedskunst pÄ et bygg som skal rives? Hadde det ikke vÊrt innmari gÞy Ä malt en figur eller to som tok farvel med skolen og dens elever igjennom 60 Är? De to spÞrsmÄlene satte seg fast under lua mi, og vokste seg stÞrre og stÞrre.

Ikke la gode idéer dÞ ut i skuffen
FĂžr bussen hadde nĂ„dd mitt stoppested hadde jeg hoppet i det og sendt innfallet videre til skolens rektor, Bente Moholt. Det vĂŠrste som kunne skje var jo at hun sa nei, men hun ga gass og meldte kommunen som igjen involverte entreprenĂžrselskapet som formelt hadde tatt over byggmassen. Jeg ble satt i kontakt med den triveligste mannen jeg har mĂžtt pĂ„ lenge og vips snapp snute: Jeg skulle lage rivningsvennlig kunst for beboerne pĂ„ LadehalvĂžya. Eller, egentlig til alle som hadde gĂ„tt pĂ„ skolen i de siste seksti Ă„rene. Enn det! Det som kunne virke som et kokko innfall av en dagdrĂžm ble realitet ved hjelp av en sjukt kul rektor, en super kommuneperson og en herlig entreprenĂžr. Jeg digger nĂ„r folk blir med pĂ„ leken. 

Effektiv tÄlmodighetsprÞve
Jeg heiv meg rundt, stakk ned pĂ„ Østerlies og handlet spraybokser, dro videre til Obs bygg for Ă„ handle utendĂžrsmaling og ruller. Østerliesgjengen hevet ikke pĂ„ et Ăžyenbryn en gang nĂ„r jeg kom for Ă„ handle, de er vant til mine spillopper, men malingskvinnen i skranken pĂ„ Obs hadde et lettere sjokkert ansikt da jeg fortalte jeg skulle male utendĂžrs. Hun mĂ„tte pĂ„ lageret for Ă„ finne maling. Det er nemlig ikke sesong for slikt nĂ„. Men, hun geleidet meg fjongt igjennom det hele og jeg handlet i bĂžtter og spann. SĂ„ mĂ„tte jeg sitte Ă„ vente pĂ„ oppholdsvĂŠr. Sol sommer og snĂž, vi e i Trondheim sjĂž. 

Kunsten Ă„ ta avskjed
I dag klokken halv ni var jeg i gang. Min kjĂŠre onkel kom med industri-stigen sin slik at jeg kom meg opp i veggen. Det har vĂŠrt en supertrivelig dag. Folk kom med kaffe til meg, slekt og venner kom innom for Ă„ si hallo, fremmede syklet fnisende forbi og ropte "derre skulla du ha gjort fĂžr" og jeg fikk bistand nĂ„r jeg trengte at folk holdt stigen da jeg sto 7-8 meter opp i veggen og malte. Heldigvis kunne min fotosĂžster ta turen innom for Ă„ dokumentere meg herje, sĂ„ nedenfor ser du et utplukk fra fotograf Amanda Gerhardsen dokumentering av prosessen. 

 

Verdens tĂžrsteste vegg slukte maling. Masse maling!

Verdens tĂžrsteste vegg slukte maling. Masse maling!

To odigre figurer med samme bekledning gjorde at jeg mÄtte male begge samtidig.

To odigre figurer med samme bekledning gjorde at jeg mÄtte male begge samtidig.

Det var utfordrende Ă„ finne ut av stĂžrrelsesforhold. Jeg er vant til Ă„ tegne i skisseboka jeg, ikke 7,5 meter hĂžye illustrasjoner.

Det var utfordrende Ă„ finne ut av stĂžrrelsesforhold. Jeg er vant til Ă„ tegne i skisseboka jeg, ikke 7,5 meter hĂžye illustrasjoner.

Viktig Ä fÄ ting pÄ avstand for Ä se hvordan proposjoner og slikt blir.&nbsp;

Viktig Ă„ fĂ„ ting pĂ„ avstand for Ă„ se hvordan proposjoner og slikt blir. 

Jeg er 190 cm hÞy... Det er ikke han duden pÄ veggen.

Jeg er 190 cm hÞy... Det er ikke han duden pÄ veggen.

Heldigvis var jeg pÄ den lille stigen den ene gangen jeg holdt pÄ Ä falle ned.

Heldigvis var jeg pÄ den lille stigen den ene gangen jeg holdt pÄ Ä falle ned.

FirkantrĂŠv

FirkantrĂŠv

Blomsterbuketten bestÄr av ordene "Takk" og "Lade" og et og annet hjerte og litt smÄsnacks. (En liten "Love" ogsÄ faktisk)

Blomsterbuketten bestÄr av ordene "Takk" og "Lade" og et og annet hjerte og litt smÄsnacks. (En liten "Love" ogsÄ faktisk)

Du finner fort ut om du har hÞydeskrekk nÄr du maler fasader.&nbsp;

Du finner fort ut om du har hĂžydeskrekk nĂ„r du maler fasader. 

Idéskissene. Ca 7,5 cm hÞye. (Han tredje duden fikk ikke vÊre med)

Idéskissene. Ca 7,5 cm hÞye. (Han tredje duden fikk ikke vÊre med)

Ble egentlig ganske happy med uttrykket kompisen fikk. (Legg ogsÄ merke til bladene som faller fra buketten.

Ble egentlig ganske happy med uttrykket kompisen fikk. (Legg ogsÄ merke til bladene som faller fra buketten.

Ferdig knisende kompis.&nbsp;

Ferdig knisende kompis. 

Ringer kona (HMS-ansvarlig) for Ă„ si at jeg er trygt nede fra stigen.

Ringer kona (HMS-ansvarlig) for Ă„ si at jeg er trygt nede fra stigen.

Som en ekstra karamell har jeg gjort det mulig Ă„ leke "Hvor er Willy" fra Kjerringberget i Korsvika.

Som en ekstra karamell har jeg gjort det mulig Ă„ leke "Hvor er Willy" fra Kjerringberget i Korsvika.

"Close up" av gutta krutt.

"Close up" av gutta krutt.

Sosial minieksplosjon
Jeg postet bildet pÄ Instagram og Facebook nÄr jeg var ferdig. I skrivende stund har jeg nÄdd over 22000 folk med motivet, og det tikker stadig inn pushmeldinger. Jeg mÄ si jeg er litt satt ut. Hundrevis med interaksjoner og goodvibes. Tusen takk for alle gode ord. Om du legger bilde av veggen ut pÄ dine sosiale flater sÄ gjerne tagg det med @Kreativoli og/eller #GerhardsenpÄveggen

OPPDATERING:
Hellige Hamster! BĂ„de NRK og Adresseavisen har skrevet saker om kunstverket. SupergĂžy!

OPPDATERING 2:
Woh! NĂ„ har jeg jaggu slĂ„tt av en prat med NRK p3 om veggen og kunsten og det Ă„ falle ned fra stiger. Lytt om du vil. 

Kommenter gjerne under her hva du synes om det hele. Og spre det glade budkskap. For snart rives veggen. Og da erre historie. :)

Read More
Skriverier, Sosiale medier StÄle Gerhardsen Skriverier, Sosiale medier StÄle Gerhardsen

Hittil og litt til

Jeg har blogget i en uke og dette er det jeg har erfart pĂ„ min lange reise. 

Jeg er mye pĂ„ sosiale medier. Jeg bor nesten der. NĂ„r jeg fĂ„r fysisk besĂžk pĂ„ kontoret og jeg tilfeldigvis ikke er der og den besĂžkende (gjerne min mor) spĂžr hvor jeg er, sĂ„ svarer mine kolleger nesten samstemt uten Ăžving: 

"Han er pÄ Facebook"

ogsĂ„ ler de. Alle sammen. Det er egentlig fint det. BĂ„de det at de ler og at jeg bor pĂ„ Facebook. Det er en stor del av jobben min. BĂ„de det Ă„ fĂžlge med pĂ„ hva som skjer, hvordan ting utvikler seg og lage kampanjer og innhold til kunder. Jeg liker det. Det er noe ekstra gĂžy med Ă„ kommunisere med folk en til en. Se folk. Det vĂŠre seg de gangene jeg figurerer som en merkevare eller som meg selv. 

Uansett, jeg startet denne bloggen for Ă„ fĂžlge et av de rĂ„dene jeg gir kunder og som jeg utbasunerer nĂ„r jeg er rundt Ă„ holder foredrag om merkevarebygging i sosiale medier. Jeg sier ting som: "Det er lurt Ă„ bruke de sosiale flatene som forlengede armer." Eller:  "La hjemmesiden din vĂŠre moderskipet og FacebookInstaTwitterSnap vĂŠre tentaklene til alienet som styrer moderskipet" (Den siste der har jeg sagt, men jeg hadde akkurat sett Men in Black eller no. SĂ„nn til mitt forsvar.). Poenget mitt er uansett alltid at det er smart Ă„ bruke SoMe som plassen du prater med folk og inviterer de med hjem. Til hjemmesiden din. Henger du opp et bilde pĂ„ veggen hjemme sĂ„ har du en smule mer kontroll over det enn om du henger det opp pĂ„ veggen i et offentlig bygg. Dessuten vet du jo ikke nĂ„r det eventuelt kommer en interiĂžrarkitekt og omĂžblerer det bygget. Nei, jeg tok mitt eget rĂ„d og tok eierskap til min egne ting. 

Jeg har sÄ mange prosjekter og sÄ mange flater jeg deler ting i, at det er nesten merkelig at jeg ikke har hÞrt etter meg selv fÞr. Men, nÄ hÞrer jeg etter. Og etter Ä ha vÊrt bloggende i en uke og en dag har jeg allerede hatt over tre tusen unike folk innom. Tretusenogettellerannet har vÊrt her for Ä smake pÄ kaffen, se litt pÄ tapetet og noen har sÄgar slÄtt av en prat. Det synes jeg er hinsides stilig. For meg en overvelmende mengde mennesker som har brydd seg om meg og mitt. HÄper noen av dere har fÄtt noe ut av det jeg har ytret. Jeg har i allefall kost meg.

Jeg kommer til Ä fortsette Ä publisere innhold pÄ de ulke flatene, men det er her pÄ nettsiden jeg kommer til Ä gi, de som gidder Ä fÞlge med, dybde. Bak kulissene. Bak det ferdige produktet. Mer av det gode. Og teasere pÄ hva som ligger i lÞypa fremover.

Jeg skal avslutte med Ă„ fortelle deg pĂ„ hvilke sosiale flater du finner meg, og hva jeg poster der. SĂ„ er du velkommen til Ă„ fĂžlge om du vil. 

PĂ„ SnapChat heter jeg Kreativoli og poster alt i fra "StĂ„les SnapKitchenℱ" til tegninger jeg tegner nĂ„r jeg venter pĂ„ bussen, og innblikk i skisseprosesser og annet snacks. Noen ganger ogsĂ„ fra nĂ„r jeg maler pĂ„ atelieret.

PÄ Instagram heter jeg Kreativoli og poster mye #Matpakketegninger, #GerhardsenpÄveggen, #EnStÄleOmDagen og andre innblikk i jobber jeg gjÞr, utstillinger jeg har og alskens visuelle Þyeblikk

PÄ Twitter heter jeg Kreativoli, der poster jeg sporadisk smartness, klaging pÄ busstilbud, RT ting jeg synes er gÞy og prater drit med de som orker.

PĂ„ Facebook har jeg en side som heter Fritiden Minℱ, der legger jeg ut disse blogginnleggene, bildealbum fra utstillinger, skisser, tegninger, tanker og LOL

PĂ„ Vine heter jeg Kreativoli. Der er jeg nesten ikke lenger. Men, aldri si aldri.

PĂ„ Periscope er jeg Kreativoli. Der livestreamer jeg svĂŠrt sjeldent men det er innmari gĂžy. Skal vurdere Ă„ ta det opp igjen. 

Jepp. Der har du litt Ă„ velge i. 

Siste tease fra et kommende prosjekt:
 

Read More
Illustrasjon, Skriverier StÄle Gerhardsen Illustrasjon, Skriverier StÄle Gerhardsen

Tegnepauser i hverdagen

NĂ„r det koker under lua, er det greit Ă„ trykke pĂ„ pauseknappen i fem minutter, ta av lua, senke skuldrene og Ă„pne litt opp for inntrykk. 

Morgenstress
Jeg er en rĂžver pĂ„ Ă„ ase meg opp pĂ„ morgenen. Jeg er i utgangspunktet en trivelig type, men jeg er pĂ„ mitt dĂ„rligste pĂ„ morgenen. (NĂ„ skal det sies at morgenen min starter mellom halv fem og halv seks. Det synes jeg er formildende.) Uansett, jeg har en tendens til Ă„ se pĂ„ en hver oppgave som odiger. Det vĂŠre seg Ă„ kle pĂ„ minstemann (1,5 Ă„r), fylle en kopp til randen med bekmĂžrk kaffe, kle pĂ„ meg sokker eller pusse tennene. Hodet er fylt med alle dagens gjĂžremĂ„l, og prĂžver intenst Ă„ strukturere kampanjer, illustrasjoner, idĂ©-mĂžter, statusoppdateringer og alskens reklamebyrĂ„aktige aktiviteter. De er det mange av. Det blir trangt under lua.

Matpakketegningene tar brodden
Jeg mater og kler pĂ„ unger og fikser og herjer litt pĂ„ autopilot. Det er fĂžrst nĂ„r jeg tegner matpakketegningene til ungene jeg begynner Ă„ vĂ„kne til. Det kickstarter hjernen. Litt spontan kreativitet og tegnelek. Da kommer jeg til meg selv. Da roer kaoset i hodet seg. 

7Ă„ringens matpakke; stappfull av merksnodigheter.

7Ă„ringens matpakke; stappfull av merksnodigheter.

Minstemann sine matpakker preges ofte av hans gjĂžren og laden.

Minstemann sine matpakker preges ofte av hans gjĂžren og laden.

Av og til er det ikke nok
Matpakketegningene holder som regel hodekaoset pÄ avstand til jeg fÄr satt meg ved pulten pÄ jobb og begynt Ä produsere. Men det er de dagene hvor mailboksen er fullere enn Jokke og Valentinerne, oppgavene stÄr i kÞ og jeg blir rÄdvill. Da bremser jeg. Stopper opp. Legger alt til side i fem minutter, tar opp Moleskinen og tegner. Hva som helst. Tilfeldige saker som ramler ned pÄ papiret og samtidig lager ro inni der tÞmmerhuggerne og idéklekkerne mine deler hybel.

Her er noen eksempler pÄ slike livsviktige tegnepauser:
 

Min lÞsning er altsÄ Ä gjÞre blanke ark ublanke. Hva gjÞr du nÄr du trenger en pause? (ikke si rÞyker)

Read More
Illustrasjon StÄle Gerhardsen Illustrasjon StÄle Gerhardsen

Analoge selfies

Jeg har bestemt meg for Ă„ tĂžrre Ă„ tegne selvportrett. Uten blygsel og/eller hviskelĂŠr.

Helt siden jeg hadde kunsthistorie med den fantastiske Edel Gran (ja, ekte navn pÄ faktisk lÊrer) pÄ vk1 for ca 1000 Är siden, har jeg sett sikkert en milliard selvportretter. Kunstnere, tegneseriemakere, illustratÞrer, fotografer og alskens selfies-snekkere rundt om. Alt fra Picasso sine (bÄde de naturalistiske han tegnet i skissebÞkene sine som ung og de kokko kubistiske herlighetene), Dali sine surialistiske merksnodigheter, Munch sine utallige og tidvis sykelige portretter, Fiske sine kantete tegninger, Kvernland sin nydelige strek, Van Gogh sine kjappe penselstrÞk, Frida Kalho sine stoiske og fargerike selvportrett og Rembrandt og Christopher Nielsen og GullvÄg og Bleken og og og ja..listen slutter aldri.

Jeg har alltid syntes at det har vĂŠrt noe ekstra fint med selvportretter. Man sitter der Ă„ ser pĂ„ seg selv. Forbi seg selv. Inn i seg selv og skal formidle det man ser sĂ„ ĂŠrlig som mulig. Det er noe mer enn forfengelighet. Det er en studie av alt fra personlighet, humĂžr, frage, tekstur, lys, skygge, retning og alskens. Dessuten er modellen tĂ„lmodig ogsĂ„. Jeg har aldri turt Ă„ tegne meg selv sĂ„ mye. Ikke sĂ„nn ordentlig. Har prĂžvd litt her og der men det ender alltid opp som en tegneseriefigur. NĂ„ har jeg imidlertid lagt alle hemninger og selvsensur til side og tegner et selvportrett hver dag (mer som en gang i uka eller sjeldnere, men det hĂžres ikke sĂ„ fjongt ut som hashtag) og legger det ut pĂ„ Instagram under hashtaggen #enstĂ„leomdagen.

Reglene er enkle: tegn en tegning og legg ut. Ikke to eller tre. Ikke bruk viskelĂŠret. Ikke bruk lang tid. Kun tegn det du ser og publiser straks. Det er herlig inspirerende, det er god trening bĂ„de for blikk og penn og det er moro Ă„ se hvor ulik/lik bildene blir. Om du har lyst kan du sjekke det ut. Jeg setter i allefall pris pĂ„ om du gidder. 

Legger ved en tilfeldig utvalgt dunge av #enstÄleomdagen. Vil du se alle, sÄ klikk her

Read More
Sosiale medier StÄle Gerhardsen Sosiale medier StÄle Gerhardsen

Utfordringer i sosiale medier fÄr fÞlger

NĂ„r du slenger med leppa og utfordrer noen i sosiale medier, bĂžr du kunne "put your money where your mouth is".  Eventuelt "put your body where the needle is"

Utfordringnens herrer
Min kjÊre venn og svoger Frode og meg selv har utfordret hverandre i sosiale medier i tide og utide sÄ lenge vi har hatt sosiale kanaler tilgjengelig. Det har fÞrt til alt fra kunstutstillinger, kjÞttspising, sykkelrelaterte greier, veggbygging og som dette innlegget handler om; tatoveringer.

Gnisten tennes
I det herrens Är 2013 postet Frode et bilde pÄ Twitter av at vÄr felles kompis Trommas tatoverte han. Det var jo logisk, da Trommas er en flink tatovÞr og bra fyr. Bildeteksten var noe i retningen av "Dette er den eneste fyren som fÄr komme sÄ nÊre meg" (fritt etter hukommelsen). Den tweeten fikk ikke stÄ ubesvart, sÄ jeg parerte med noe som "Enn jeg da?". Frode spurte om jeg kunne Ä tatovere, jeg svarte som sant var: "Nei". Men fulgte pÄ med: "Om jeg fÄr tatovere deg, sÄ fÄr du tatovere meg." (Her mÄ jeg legge til at Frode ikke kan Ä tegne. At all. Han kan mye annet tÞft som Ä mekke bil, sykkel, smÄfly eller hva som helst. Han kan 3D-printe og bygge vegger. Han lager roboter og er en jÊvel pÄ Ä lage taco. Men tegne, nei.). Frode beit pÄ, og vips jeg mÄtte finne oss en mulighet til Ä tatovere hverandre.

Kyndig hjelp
Vi mĂ„tte jo gjĂžre dette ordentlig. SĂ„, jeg ringte mine venner pĂ„ Onkel Henrys Tattoo Shop, og hĂžrte om ikke de kunne stille lokale, utstyr og kunnskap til rĂ„dighet en sen kveld i januar. De sa selvsagt ja, og tok et aldri sĂ„ lite kurs med hvordan Ă„ tatovere. 

LĂžsningsorientert
Vi hadde noen utfordringer med dette lille stuntet;
1: Frode kan som nevnt ikke tegne
2: Frode mÄtte ha noe nautisk/sjÞ-relatert da han hadde en sleve in the making.
3: Vi skulle ha samme tattoo (BFFs foevva)  
4: Ingen av oss hadde tatovert noen fĂžr.
Men, det lĂžste vi glatt. Se filmen nedenfor for hvordan vi lĂžste det, og hva motivene ble.
 

Smerte og glede
Det mĂ„ sies at det ble den gĂžyeste og mest smertefulle kvelden pĂ„ evigheter. Frode grov nĂ„la sĂ„ langt ned i huden at jeg mistenker at min tattoo er gravert inn i beinbygningen min. Men det var verdt det. 

Konklusjon
Flytt det sosiale fra mediene og inn i IRL av og til. Det er supermoro og helt klart minneverdig. Dessuten om du starter en lek i SoMe, sĂ„ blir ofte mange fler med. Enten ved Ă„ engasjere seg fĂžr, under eller etter stuntene som det ender opp i.  Kanskje det er pĂ„ tide med en ny utfordring Frode? Lenge siden nĂ„.

Read More
Skriverier StÄle Gerhardsen Skriverier StÄle Gerhardsen

NÄr ting gÄr til helvete

Jeg danser ikke bare pĂ„ roser. Det er ikke bare honning og glansbilder i melken. Hva gjĂžr jeg nĂ„r hĂžnesparkene bestemmer retningen prosjektene tar? 

Lykkelig lyn fra klar himmel
I November i fjor ble jeg kontaktet av et forlag som ville gi ut bok med meg. De hadde sett et av mine mange prosjekter omtalt i media, og hadde lyst til Ă„ fĂ„ det ut til folket. Jeg ble strĂ„lende glad. StĂ„lendeℱ glad faktisk. Det kokte rundt meg akkurat da, og dette kom som en herlig fĂžrjulsgave. FĂžkk Lotto-Hilde, det er sĂ„nne telefoner som fĂ„r mitt hjerte til Ă„ hoppe over et par dunk.

Relevant digresjon
Jeg har lenge hatt lyst til Ă„ gi ut bok. Lenge. Typ tjue Ă„r. Jeg har skrevet barnebĂžker som ligger og stĂžver ned i diverse skoesker i kjelleren. Jeg har lekt med tekster, laget fanziner, artikler, halve bĂžker, tanketog og nĂ„ blogg. Jeg har til og med skrevet en bok som jeg ga ut selv etter fem avslagsbrev fra fem ulike forlag. Vil de ikke leke, sĂ„ leker jeg selv. Det er liksom mantraet. Det vĂŠrste jeg vet er Ă„ vĂŠre avhengig av noen. Jeg elsker Ă„ leke med, pĂžnske ut og samarbeide med folk, men det Ă„ vare avhengig av at en eller annen CĂŠsar tar tommelen opp eller ned nĂ„r jeg stĂ„r der i gladiatoruniformen er ikke kult. Om CĂŠsar vil komme ned i ringen Ă„ sloss sammen meg sĂ„ snakker vi. Sammen is awesome forever. Men jeg hadde ikke tĂ„lmodighet til Ă„ vente pĂ„ noens tommelfingervegring. Derfor trykket jeg opp boken "SmaksprĂžver" til utstillingen min "Absolute Music 9" tidligere i Ă„r.  (SmaksprĂžver fĂ„r du forelĂžpig kjĂžpt pĂ„ Galleri SG og Seams i Trondheim, og sikkert andre steder helt plutselig)

Alt det for ingenting?
Uansett. Tilbake til den boka som forlaget ringte meg om i fjor hĂžst. Jeg har jobbet entusiastisk med boka siden da. Fylt pĂ„, illustrert, tenkt, forkastet, skrevet, herjet og lekt. Fire mĂ„neder med blekk, svette og tĂ„rer. De fĂ„ som har fĂ„tt sett boka har fnist i skjegget og objektivt applaudert opplegget. NĂ„ pĂ„ sĂžndag sendte jeg fornĂžyd og stolt inn manuset.  Jeg holdt pusten i to knappe dager. SĂ„ kom mailen.

"Du har gjort en kjempejobb. Jeg har likevel dÄrlige nyheter til deg."

Jeg tar en tur ned i kjelleren
Avslaget fra forlaget var sĂ„ sykt hardt Ă„ ta. Overraskende tungt faktisk. Jeg tok de andre avslagene jeg hadde fĂ„tt tidligere med stor LOL og stoisk ro. Men dette. Slag i solar plexus. Lufta ut av ballongen. Vi hadde jo sparret og mailet og snakket sammen i mĂ„nedsvis. De hadde ikke lovet meg noe, hverken svart pĂ„ hvitt eller muntlig. Men det lĂ„ tjukt smurt mellom linjene at denne boka skulle matrialisere seg til hĂžsten. Avslaget var ryddig og fint begrunnet. Jeg tar det selvsagt ikke personlig, selv om jeg har lagt sjela ned i manuset. Dette er business, og forlaget hadde ikke den samme klokketroen som jeg trodde de hadde. Det er lov. Jeg ble bare sĂ„ sykt skuffa og trist. Men det gidder jeg jo ikke Ă„ forbli for evig og alltid. Jeg er ikke en sĂ„nn fyr som bare tenker at toget har seilt, sĂ„ jeg fĂ„r bare sitte her pĂ„ kaia og spikke pĂ„ pinnen min til skjegget gror fast i postkassa. Nei, jeg er mer den blod-pĂ„-tann-aktige typen.

Etter en tur til helvete fÄr jeg stÞrre muskler. foto © Amanda Gerhardsen

Etter en tur til helvete fÄr jeg stÞrre muskler. foto © Amanda Gerhardsen

Jeg heier ikke pÄ nederlaget
Turen ned i kjelleren var kort, mÞrk og intens. Jeg er fortsatt skuffa, men bokmanuset ligger nÄ pÄ tre ulike redaktÞrpulter hos et annet forlag. Og vil ikke de, sÄ vil noen andre. For dette prosjektet skal ut. Det fortjener bÄde jeg og dere. Promise. Jeg er ikke nederlagssupporter. Jeg heier pÄ vinnerlaget jeg. Jeg spiller pÄ vinnerlaget. Men av og til mÄ jeg tÄle Ä sitte pÄ benken. Selv om tresmaken ikke faller i smak der bak.

Til helvete og tilbake
Jeg vet ikke hvor taktisk lurt det er Ă„ skrive dette innlegget, men jeg har landet pĂ„ at det er lurt. BĂ„de for meg selv og for de av dere der ute som enten lar dere begeistre av mine velykkede prosjekter eller dere som synes at jeg draperer meg selv vel mye i positivt ladede superlativer (i know you're out there). Dessuten sto jeg pĂ„ scenen for kun fĂ„ dager siden og sa at jeg liker motstand. Jeg vokser av Ă„ gĂ„ pĂ„ en smell eller to. Jeg er avhengig av smell. (Jeg sa ikke at jeg liker de jĂŠvla smellene, men jeg vokser pĂ„ de.) Jeg driter litt i om det er taktisk smart eller ikke ogsĂ„. Jeg tror bĂ„de jeg og folk har godt av Ă„ se at det gĂ„r an Ă„ gĂ„ pĂ„ en smell. Alt handler om hvordan du forholder deg til smellen, og hva du gjĂžr ut av det. GĂ„r ting til helvete, sĂ„ bli med dit, ta med deg litt faen og bruk det til Ă„ fĂ„ igjennom prosjektet ditt. Det er det jeg gjĂžr. Lover. Jeg mĂ„ til helvete for at det skal gĂ„ en faen i meg.

Hva gjÞr du nÄr ting gÄr deg i mot?

Read More
Merkevarebygging, Kunst, Illustrasjon, Design StÄle Gerhardsen Merkevarebygging, Kunst, Illustrasjon, Design StÄle Gerhardsen

Gleden med Ă„ foredra

Det er alltid svÊrt givende Ä foredra. Slitsomt, men givende. I gÄr var det ekstra moro. Takket vÊre en fyr som heter Trym.

I gĂ„r kveld var jeg pĂ„ HĂžyskolen Kristiania (i Trondheim) og foredro om hvordan jeg har snublet meg mĂ„lrettet, men mer eller mindre bevisst inn i bransjen. Jeg snakket til en flokk halvtrĂžtte studenter som allerede hadde vĂŠrt igjennom en lang dag med input. Det som er sĂ„ gĂžy med Ă„ fĂ„ et slikt publikum er at de egentlig er motiverte til Ă„ hĂžre pĂ„ hva du har Ă„ melde, sĂ„ de er sĂ„ lette Ă„ snu. Og da snur de voldsomt. SĂ„ pĂ„ en hĂ„ndfull slides gikk de fra Ă„ vĂŠre lunkne og trĂžtte til Ă„ sprudle og strĂ„le i sin interaksjon med meg. Det er noe av det gĂžyeste jeg vet. Det Ă„ foredra til en litt broket forsamling, som i starten ser mer i taket og snapchatskjermen (jeg snappet bittelitt fra hĂžyskolen i gĂ„r, se Kreativoli pĂ„ Snap) sin som pĂ„ meg og hva jeg Ăžnsker Ă„ formidle, men som etter hvert sitter ytterst pĂ„ stolen og nikker og ler pĂ„ de rette plassene. Det gir sĂ„ mye. Da er det gĂžy Ă„ dele. Den symbiosen mellom foredragsholder og publikum er sĂ„ fin. Vi lever i en boble. Vi kommer i flyt. Ingenting kan slĂ„ oss. 

Analog likebutton i lufta er ikke feil. foto © Steffen Johansen

Analog likebutton i lufta er ikke feil. foto © Steffen Johansen

NĂ„ er jo studenter av faget jeg jobber med et takknemlig publikum i utgangspunktet. Et sĂ„kalt "easy target" vil kritiske rĂžster kanskje si. Det er kanskje sant, men den boblefĂžlelsen har jeg hatt med fylkeskommuner, kunstutvalg, kommunikasjonsforeninger, renovatĂžrer og teaterfolk ogsĂ„. BĂ„de pĂ„ dĂ„rlig engelsk og syngende trĂžndersk i inn og utland. 

Dessuten var det en kar som kom bort til meg etter foredraget og sa at han at han aldri hadde tegnet. Men at han ble sÄ inspirert og motivert av mine 164 (!) slides, at han bestemte seg for Ä lage kunst. Koste hva det koste ville.

"Det er sÄnn alle foredrag burde ha vÊrt. SÄ engasjert og inspirert vil jeg bli hver gang"
 

Avsluttet han. Jeg ble mÄllÞs og glemte Ä takke han for en svÊrt sÄ opplÞftende og inspirerende kommentar. Han husket Ä fortelle meg at han het Trym, sÄ Trym; takk for at du tok deg tid til Ä gi meg your two cents. (Og ja, jeg husker navnet ditt. Ref. samtalen ;) )

Moteriktig antrukket foredragsholder med vadestÞvler slÄr en god gammeldags floke. foto © Steffen Johansen

Moteriktig antrukket foredragsholder med vadestÞvler slÄr en god gammeldags floke. foto © Steffen Johansen

SĂ„ gleden ved Ă„ foredra var stor i gĂ„r, da de engasjerte studentene stilte spĂžrsmĂ„l, deltok med ansiktet sitt, energien sin og lovordene de draperte meg med etterpĂ„, men Trym tok kaka. Takk. 

En ekstra takk ogsÄ til ivrig fotograf Steffen Johansen, som knipset bilder under og etter foredraget. (Bonustakk til Christine Calvert som minnet meg pÄ at jeg mÄtte ha Twitternick pÄ hver slide. FÞr hadde jeg det bare pÄ fÞrste og siste slide. Rart egentlig. Logisk med hver slide. :) )

Åtte smakebiter fra foredraget "Veien fra hit           til hit":

Snapper at folk snapper at fotografen fotografiserer meg. foto © Steffen Johansen

Snapper at folk snapper at fotografen fotografiserer meg. foto © Steffen Johansen

Om du var pÄ foredraget, sÄ gjerne legg igjen en kommentar nedenfor her. Fortell meg hva du synes. Tolket jeg viben i rommet rett? Var stÞvlene mine til bry? Pratet jeg usammenhengende? Eller var alt One Love?

Sliten type midt i et blunk lurer pÄ om du var fornÞyd med foredraget. foto © Steffen Johansen

Sliten type midt i et blunk lurer pÄ om du var fornÞyd med foredraget. foto © Steffen Johansen

Read More
Kunst StÄle Gerhardsen Kunst StÄle Gerhardsen

Utsmykningsglede

En Ärelang drÞm blir til virkelighet. Jeg har lenge hÄpet pÄ, og i kulissene jobbet for Ä lande et kunstoppdrag av denne stÞrrelsen.

En Ă„relang drĂžm blir til virkelighet. Jeg har lenge hĂ„pet pĂ„, og i kulissene jobbet for Ă„ lande et kunstoppdrag av denne stĂžrrelsen. Men da jeg fikk en telefon i februar i Ă„r  fra Trondheim kommune om at de Ăžnsket Ă„ tildele meg et utsmykningsoppdrag pĂ„ Lade skole gikk jeg i svart. PĂ„ en god mĂ„te. Jeg lar min reaksjon pĂ„ Facebook tale for seg: 

Mitt gledesutbrudd pÄ Facebook:

"OMG SUPERBREAKING KUNSTNEWS:
Jeg har blitt plukket ut til Ă„ vĂŠre en av kunstnerne som skal utsmykke nye Lade Skole i Trondheim. Jeg har lenge drĂžmt om Ă„ gjĂžre kunst i offentlige rom, men har ikke landet slikt fĂžr nĂ„. Jeg er sĂ„ syyyykt stolt og veldig ydmyk over oppgaven som stĂ„r foran meg, at jeg ikke helt vet hvilket ben jeg skal stĂ„ pĂ„. Det som nesten er enda kulere er at jeg ble hĂ„ndplukket. AltsĂ„ DE (Trondheim Kommune <3 ) ringte MEG (meg) for et direkte kunstoppdrag. Jeg gleder meg til Ă„ vĂŠre med pĂ„ Ă„ forme hvordan akkurat denne skolen skal vĂŠre. Lade skole har betydd mye for meg i oppveksten, da nesten hele familien min har gĂ„tt der, og vil bety mye for meg i framtiden, da mine barn gĂ„r/skal gĂ„ der. Beklager rotete og kaotisk status, men jeg er sĂ„ himla gladstolt at jeg ikke har tid eller ork til Ă„ bry meg om setningsoppbygning. 
Jeg skal lage kunst i et offentlig kunstprosjekt og bli en del av nordens kanskje stĂžrste kunstsamling, nemlig Trondheim Kommune sin. 
Tusen takk til alle dere som fĂžlger, synser, stĂžtter og bryr dere om meg og min kunst. Uten dere, hadde ikke dette vĂŠrt fasit. Takk!" 

Adresseavisen fikk med seg gledesutbruddet og lagde en liten notis:


I forbindelse med en artikkel om gamle Lade skole ville Adressavisen skrive en liten notis om at jeg er en av kunstnerne som skal utsmykke nye Lade skole. Det er jo stas, men jeg vil dementere to ting:

1: Det kan se ut som om jeg fĂ„r fire millioner kroner alene. Dette er laaaaaangt i fra tilfelle. Jeg er en av 18 kunstnere i prosjektet. Og mitt prosjekt er en liten del av det store bildet. 

2: Jeg er myyyyye gladere enn det ser ut som jeg er pÄ bildet. BÄde for kunstoppgaven jeg har fÄtt tildelt og for at Adresseavisen vier meg spalteplass Uttrykksikonet heart

Jeg kommer til Ă„ skrive mer om dette oppdraget, og dokumentere prosessen grundig. SĂ„ stay tuned. 

foto: Line Berre & Faksimile Adresseavisen

Read More