Ståle Gerhardsen 10/4/18 Ståle Gerhardsen 10/4/18

Med Norge Rundt på slep

I to dager fotfulgte Norge Rundt meg. Tenkte det var passe kokko, så det må få litt utdyping her på siden.

I Januar (eller var det Februar?) i år tok Norge Rundt kontakt med meg og lurte på om jeg ville leke med de. Norge freakings Rundt. Lyden av fredagstaco og barndom. Katt som nesten faller ned fra treet. Skarrende barn. Jovialt og kos. God feeling over det hele. Selvsagt ville jeg leke med dem.

Det tok deretter en god dunge måneder før vi hadde synkronisert kalenderene våre. Så en dag i Mai ble de med meg på montering av skulpturer på Lade skole, de ble med å så meg male i atelieret mitt (Maleriet jeg malte heter “Stim” og er akkurat nå utstilt på Galleriet i Asker, om du lurte på det), de tok også turen innom Galleri SG og slo av en prat med galleristen min Sissel Fjærem Giæver.

Det tok en ny dunge måneder før innslaget havnet i de tusen hjem. Om du ikke hang med i gullrekka her for en fredag eller to siden trenger du ikke å gråte. Du kan smile og le.

Fordi—————> Her kan du se innslaget. ❤️

Nedenfor er litt bakombilder fra det hele. Det var innmari kos og både fotograf, journalist og jeg lolet og koste oss. To dager med prat og latter ble til fire og et halvt minutt tv. Skulle likt å sett en blooper reel. haha.

PS: jeg har også laget en silketrykkversjon av maleriet i saken.

Ståle Gerhardsen 9/14/18 Ståle Gerhardsen 9/14/18

Monsterproject i Berlin

I sommer ble jeg invitert til å delta på Urban Nation Project M14, The Monster Project. Det var gøy!

I sommer ble jeg invitert til å bidra med en monstertolkning på den Yasha Young og Katie Johnson kuraterte utstillingen “Project M14, The Monster Project” i Berlin. Jeg har lenge vært fan av Youngs Urban Nation og Johnsons Monster Project, så det at de to skulle gå sammen og lage en utstilling var intet mindre enn makalaust.

Det at de i tillegg valgte å invitere meg inn i varmen var hinsides awesome. Ikke bare fikk jeg et monster jeg skulle tolke og stille ut side om side med storheter som The London Police, Hayley Welsh, Hera, Akut, 1Up, Lora Zombie, Insane51, Nuno Viegas, Bustart med flere, jeg fikk male fasaden til museet (Urban Nation). Et kinderegg med andre ord.

Først fikk jeg tilsendt verdens søteste monster laget av 6 år gamle Sterin:

Dette monsteret skulle jeg altså tolke og herje med på min måte. Det var ytterst fristende å dra det inn i min verden, men jeg følte jeg måtte være tro mot Sterins strek. Så jeg forsteket heller det jeg tror Sterin tenkte da originalmonsteret ble laget. Her er min tolkning:

Salget av bildene gikk uavkortet til Kinderhospiz Berliner Herz, og det er jo bra, da det ble solgt bilder for ca 100K allerede første kveld.

Veldig hyggelig og ultrakos opplegg. Jeg hadde en hektisk uke (Bla. annet utsmykning på Mælan skole), men kunne ikke la Berlinveggen gå fra meg, så jeg fløy ned torsdag, malte hele fredag og fløy opp igjen lørdag. Men jeg hadde det megagøy og møtte masse herlige folk. Jeg begynte å male fredagsmorgen:

Det var hylvarmt men heldigvis ble jeg passet godt på. Lokal cola og beskjed om å bruke solkrem. Love it!

Megadyktige superfotograf Nika Kramer dokumenterer det ferdige verket “Eat Dreams”

Dungevis med folk og dungevis med god stemning.

Berlin er alltid gøy, men denne svippturen var veldig megastas. Egentlig skulle jeg lage en Podcastepisode derfra også, men det ble heller til at jeg spiste kebab og danset til tyske åttitallsslagere sammen musemusdirektøren og no kunstsamlerkarer. Veldig surrealistisk og veldig megagøy.

Gleder meg til neste gang.

Ståle Gerhardsen 9/12/18 Ståle Gerhardsen 9/12/18

Kaffe?

Nei takk, jeg har urin…

For ca et år siden ble jeg kontaktet av Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital i Trondheim. De ønsket at jeg skulle utsmykke deres lokaler. Etter diverse administrative saker og flytting av lokaler har jeg nå endelig fargelagt hverdagen til de ansatte og de som kommer innom for å ta urinprøver.

Prøvetakingenheten (som er underlagt Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital) er nemlig der du må dra for å ta urinprøver. Prøvetakingen er tilrettelagt for at urinprøver kan avgis under tilsyn. Folk skal altså se på mens du later vannet. Prøvetakingen er for personer i situasjoner hvor de må bevise rusfrihet. Klientene er både rusmisbrukere og andre som må avlegge prøver for og f. eks få igjen førerkort eller før oppstart av ADHD-medisin og og og.

Det betyr at det kan være ganske trykket stemning der, ser jeg for meg. Ta urinprøver under tilsyn med kølappsystem og stigmatisering fra seg selv og andre. I utgangspunktet er det jo bare å tisse i en kopp, men ja, jeg ser for meg at det er et visst press.

Derfor ville jeg lage en vegg som lagde smilehull og senket skuldre. Jeg tok tak i det at klientene faktisk urinerer i brune plastkopper, som jeg forbinder mer med kaffe på foreldremøter på skolen, og lagde veggen “Kaffe?”.

Kaffe er jo det første vi byr gjester på. Det er en inkluderende måte å bryte isen. På veggen ser du dog at personen som blir tilbudt kaffe høflig takker nei, da han jo har en overfylt kopp med, vel, tiss i hånden.

I tillegg til denne gule veggen har jeg laget små små illustrasjoner på prøvetakningstoalettene:

Lyden av rennende vann hjelper ofte på når man skal tisse.

Toalettene hadde fiffige knagger som så ut som stoler. De måtte jeg jo bruke.

Jeg hadde en megakos dag på ST. Olavs, håper virkelig at veggene hjelper på stemning og humør i tiden framover.

Ståle Gerhardsen 9/12/18 Ståle Gerhardsen 9/12/18

Utsmykning på nye Lade skole

Alle teller, på Lade skole.

Dere som henger med i alle svinger vet at jeg har utsmykket nye Lade skole. Har du ikke hengt med i svingene kan du lese deg opp på disse seks bloggsakene om prosessen:

1, 2, 3, 4, 5 & 6 (prosess ftw)

Det er både megastas, befriende og vemodig å være ferdig med dette prosjektet. 2 år tok det fra første skisse til ferdig montert kunst. Jeg er veldig glad og stolt over resultatet.

«Alle teller», 2018, et hemmelig antall skulpturer plassert rundt på Nye Lade skole. foto: Gerhardsen&Karlsen — «Alle teller», 2018, et hemmelig antall skulpturer plassert rundt på Nye Lade skole.
foto: Gerhardsen&Karlsen

Til verket «Alle teller» har jeg tatt utgangspunkt i skolens slagord “Æ forandre / Æ for andre”. Vi må nemlig bry oss om hverandre i hverdagen. Se hverandre. Hva ser du når du ser medelever rundt deg? Hva med lærerne? Vår tolkning av situasjoner er viktig for hva vi oppfatter. Hva ser vi? Hva skjer egentlig? Hva legger vi i det? Hva blir historien vi tar med oss videre? Vi er viktige for andre og andre er viktige for oss. Alle teller.

Slik er det også med verket «Alle teller». Hva ser du? Er figuren lei seg? Gjemmer han seg? Teller han? Skammer han seg? Er han flau? Tar han en dobbel “facepalm”? Har han det vondt? Gjemmer han et smil? Hikster han? Gråter? Leker han?

Jeg vil invitere elver, lærere, ansatte, foreldre og andre besøkende inn i en leken verden fylt til randen med humor med stort rom for undring og refleksjon. En del knis og noe fnis, men også aha-opplevelser og ettertanke. Søtt og sart. Godt og blandet.

Jeg har gjemt et hemmelig antall skulpturer rundt om på skolen. Hvor mange klarer du å finne? Hvor mange tellere kan du nevne? Jeg har lagt til rette for at leken skal kunne vare i sju år. Sju gode år. Fra første til syvende trinn. Det er nye ledd i leken for hver etasje, nye skulpturer å finne, slik at du ikke blir ferdig lekt før du er helt ferdig på skolen.

Gjemsel i høyden foto: Gerhardsen&Karlsen — Gjemsel i høyden
foto: Gerhardsen&Karlsen

Gjemsel er en gøyal lek. Den er lett å leke og man kan være så mange man bare orker. Alle kan bli med. Alle kan telle. En inkluderende og spennende måte å oppdage verden sammen. Skulpturene leker gjemsel. Med hverandre og med publikum. De kommer i tre størrelser. Hovedskulpturen står i første etasje, trygt omfavnet av den majestetiske tretrappen (OMG den trappen er så nydelig). Den største skulpturen er 100 cm høy, den er robust men skjør. Den tåler det meste men må ikke herjes med for mye. Akkurat som mennesker flest må den passes på, bli en del av gjengen. Inkluderes. Rundt om på skolen gjemmer et hemmelig antall mindre skulpturer seg. De er malt på en slik måte at de glir inn i miljøet de står i. Noen er svarte, andre er kanskje grønne og/eller sandfarget. De varierer mellom 18 og 10 cm i høyde.

En av de små… foto: Gerhardsen&Karlsen — En av de små…
foto: Gerhardsen&Karlsen

Jeg håper at skulpturene mine vil skape glede og nysgjerrighet hos både store og små i mange år fremover.

🙈 foto: Gerhardsen&Karlsen — 🙈
foto: Gerhardsen&Karlsen

Kanskje finner du en skulptur du ikke har sett før, en dag du er litt skolelei eller trist. Og kanskje, bare kanskje, blir du litt glad av akkurat det funnet og forteller det videre til enn venn. Dere to tar med en tredje venn på leting etter flere skulpturer. Plutselig er dere en liten klynge med ivrige gjemselslekende ivrigknopper som er på jakt etter enda en 10 cm stor figur som smiler lurt fordi den har klart å snu en gråblå dag til å bli en fnisete regnbuedag.

Kanskje. ❤️🙈

Ståle Gerhardsen 9/4/18 Ståle Gerhardsen 9/4/18

Usett 3

Det tredje motivet i Usett-serien ble utsolgt på 17 timer. Usett. Nå kan du endelig se silketrykket.

Jeg har snart ikke en plass på kroppen uten blåmerker. Jeg må nemlig til stadighet klype meg selv for å se om jeg lever i en drøm eller ei. Jeg drømmer ikke. Utrolig nok.

Tidligere har jeg laget "Usett" og "Usett 2". Begge trykkene ble utsolgt før jeg trykket de. Henholdsvis 24 trykk på fem dager og 50 trykk på 12 dager. Da jeg skulle lansere "Usett 3" tenkte jeg at det hadde vært kult å slått den 12 dagersrekorden, så jeg satt en deadline på 10 dager. Det skulle vise seg at det var 9 dager og 8 timer for lenge. Alle 50 silketrykk ble nemlig solgt på 17 timer. Det er freakings kokko. Jeg er så utrolig takknemlig og glad for at dere der ute vil leke med meg på en daglig basis. Det at dere også hiver dere rundt og blir med på slike stunts som Usett-stuntene er helt fantastisk. Egentlig skulle jeg offentliggjøre trykkene 09. september, men ser ikke noe grunn til å vente når alle trykk er solgt.

Vel, nok sjokk og glede, lets get down to avdukingen.

Med "Usett 3" ønsket jeg å rive meg løs fra eventuelle forventninger. De to foregående trykkene er støpt i samme form. På et vis. Motivene er at en figur fra torsoen og opp. Så for å ikke gå i repetisjonsfella gikk jeg helt bort fra å ha med en person i motivet. Jeg ville heller forevige det vi alle foreviger og det vi aldri vil ha usett nemlig en solnedgang. For det første er solnedganger en klassiker innen kunsten (både med og uten elger), for det andre snappes og instagrammes solnedganger så utrolig mye now days at det er et motiv jeg helt klart ønsket å leke med. Men folk fortjener en flott solendgang på veggen sin også, ikke bare på instastories og snaps...

I tillegg ville jeg videreføre det typografiske (og humoristiske) i arbeidet mitt (ref dette maleriet eller kanskje dette maleriet eller dette maleriet (og trykket) ). Jeg bruker mye tekst i bildene mine, det være seg silketrykk, maleri eller murals. Men som regel er teksten gjemt bak, under, inni og rundt. Denne gangen ønsket jeg at det skulle være teksten som var hovedpersonen. SÅ "Usett 3" inneholder både motivet og kommentaren til motivet i et og samme motiv.. ja. Det høres logisk ut i hodet mitt, men det så litt rart ut når jeg leste den setningen, men jeg skjønner hva jeg mener.

"USETT 3"

"Usett 3" er et seks-farget silketrykk av en utrolig flott solnedgang. Der en og en farge er håndblandet til jeg ble nummen i kroppen. Trykket måler 26,5 x 35,5 cm og er trykket på deilig syrefritt papir.

Jeg er superhappy med resultatet og glad for at man fortsatt ikke kan vite hva man kan forvente seg når man kjøper et Usettbilde. En gang er det selvlysende maling som er brukt, en annen gang en førerhund i ansiktet. En gang to farger, en annen gang seks farger. Uventet, uvisst og usett. <3

Det som også er gøy er at det dukker opp en hel haug med spørsmål fra privatpersoner og organisasjoner om det går an å få tak i de to første trykkene. Så om du sitter på noen trykk, er det mange som er gira på å eie et.

Takk igjen for at dere er med på leken. Jeg håper så inderlig vi kan gjøre dette flere ganger. For det er like spennende for meg hva motivet blir som for deg. Om ikke mer. De første som får vite om et eventuelt nytt usett-stunt eller andre gøyskaper er de som mottar nyhetsbrev fra meg. Så, vil du vite om ting og/eller tang først, abonner på nyhetsbrev. :)

Ståle Gerhardsen 8/26/18 Ståle Gerhardsen 8/26/18

LOVE på Trondheim Gatekunstfestival

Jeg ble invitert til å male vegg under Trondheim Gatekunstfestival. Sammen 16ish andre kunstnere fra hele verden har jeg fargelagt Ila i uken som har gått.

Jeg har tidligere skrevet om festivalen her. (sånn, om du vil lese deg opp litt lissm)

Som regel når jeg er ute med malingsspann og spraybokser er jeg alene. Eller, ofte er fotografene i Gerhardsen&Karlsen med meg, men ja, alene som utøvende kunstner. Bare meg og veggen. Men i uken som har gått har jeg stått å malt vegg sammen likeseinnede. Det har vært utrolig kos. Disuktere farger og strektykkelse, shading og motiv. Klage på underlag sammen og le av været. Sosialt som bare det. Uvant kos. :)

Jeg ville lage en vegg som tok for seg internetthets. Sette "veggen" fra sosialemedier opp mot veggen i den virkelige verden. Jeg hentet hets og hat fra ulike kommentarfelt rundt på nettet, malte det i sosialemedierblått og så dekket jeg det til med kjærlighet.

En annen ting som var uvant var oppmøtet på åpningen av festivalen. Det krydde av folk. All over. Freakings fabelaktig!

Folkemengden fanget av Caroline V. Gerhardsen

Superfotograf Marthe Amanda Vannebo tok et masse finfine fotos fra åpningsfesten. De kan ses på Adresseavisen sin internettside.

Supergøy at Trondheim har fått massevis kunst i bybildet. Jeg håper så mange som mulig tar turen til Ila. Det ble awesome på alle mulige måter.

Ståle Gerhardsen 8/20/18 Ståle Gerhardsen 8/20/18

Utsmykning for nye Mælan skole

Lekenhet i flere etasjer på splitter ny skole.

For en stund tilbake ble jeg spurt om jeg kunne utsmykke Mælan skole i Indre Fosen kommune. De har bygget på skolen sin og den nye delen ser veldig bra ut. Enn om man kunne ha fått gått på en så fin skole da man selv var barn. Vel, jeg er tredve år for seint ute til akkurat det, så da er det stas å få komme inn i disse splitter nye byggene og tilføre litt lekenhet.

Jeg liker å tenne gnister, lage litt undring, uthule smilehull og heve noen øyenbryn. Det var også målet da jeg skulle male heissjakten (heter det heissjakt på utsiden av heissjakten også? Eller er det kun inni der heisen herjer som heter sjakt?). En heissjakt er jo mer enn bare en grå kloss. Inni den grå klossen fyker heisen opp og ned, alt etter hvilket humør den er i. Av og til er heisen tom, andre ganger full. Enten av varer eller folk. Slik er det med oss mennesker også. Det bor mer i oss enn hva som først vises. Vi er ikke bare snille eller bare slemme. Vi er ikke bare glade eller bare sinte. Vi er ikke bare elev eller bare rektor. Vi er også søster og/eller mor og nabo. Vi er sammensatte vesner med alle mulige variasjoner inni oss. Dette ville jeg ta tak i på en leken måte. Både formatmessig, men også innholdsmessig. Det var heissjakten og heisen som fikk meg til å tenke på det, men mest fordi ungene har så mye i seg. Så mye uforløst som bare venter på å trigges. Venter på å blomstre. (Folk lurer ofte på hva som inspirerer meg, denne gangen var det tydeligvis heissjakt v.s. heis)

Jeg valgte å lage verket "Det som bor i oss". Jeg tok med meg halvparten av Gerhardsen & Karlsen så jeg fikk dokumentert prosessen. Jeg synes alltid det er vondt å vise prosess. Det er noe sårbart i det hele. Men jeg er så glad i å se prosess selv, at jeg må practice what I preach.

2,5 etasjer med stillaser og haugevis med maling.

Jeg skulle male to av heissjaktveggene, men ønsket at de skulle se ut som en helhet om du sto på en spesiell plass i rommet. Så jeg måtte "flate ut" perspektivet i veggene. Noe som var megalett på skissenivå, men som jeg brukte en god del tid og hjerneceller på for å få til da jeg faktisk skulle gjøre jobben fysisk.

Male en strek, løpe ned for å se, male en strek, løpe ned for å se, male en strek, løpe ned for å se...

Stillas er stas, helt til du skal se om strekene du lager er slik de skal være. Når jeg bruker lift og/eller stige er det lettere å fjærne dem for å se veggen, men stillasfjærning er ikke noe jeg er så god på.

Den tørsteste veggen noen sinne drakk så mye maling, at jeg måtte få bringt mer maling fra Trondheim.

Streker som ikke skal vises, males over.

Rektor sørget for kaffe og heiarop. Alltid godt å bli tatt vare på midt oppi slike prosesser.

Jeg har for vane å fylle bakgrunnen med støy. Organisk og levende typografisk støy. Også denne gangen. Jeg fylte bakgrunnen med halvstilte spørsmål og frasen "Stol på deg selv" gikk igjen mye. Tørr å stå for noe. Vær deg selv. Vi må jo bygge opp disse barna litt.

Viktig å se hele bildet, og ikke bare detaljene.

Selv om detaljene er jo de som utgjør hele bildet...

Jeg gjemte et par elger i motivet også, da skolen har en elghodehistorie rundt seg..

Jeg malte i haugevis med timer den første dagen. Helt til jeg ikke hadde muskelkraft igjen i fingertuppene. Så stakk vi til hotellet. Digg å chille med god mat og søvn etter en lang arbeidsdag. Det eneste som var litt snubbel i mosen var at jeg hadde booket rom på mitt favoritthotell på Fosen, som lå 40 km unna skolen... Det hadde jeg ikke dobbelsjekket. Jeg booket bare rom på Fosen og tenkte ikke noe mer på det. Men Brekstad er en times kjøretur unna Mælan, så det var jo bra timing mtp sliten kropp. Heldigvis rakk vi å bestille mat i hotellrestauranten så da var alt glemt igjen. Kveite er så godt at da glemmer man lett den kjøreturen.

Før jeg begynte å male den andre dagen gikk jeg rundt på skolen for å bare komme litt i modus. Igjen: skolen er nydelig. Elever som får gå på nye skoler som dette er heldige. Takhøyde, lys, materialer og alt er top of the pops. Veldig kult.

Det er mye som bor i oss, så da er det bare å fylle på.

Viktig å få overblikk. Eller i dette tilfelle kanskje det heter underblikk.

Om alt du har i deg samarbeider blir du gladere enn en laks.

Viktig å male på hele veggen samtidig. Ikke gjøre seg ferdig på èn plass så ta neste. Jobbe over det hele helt til siste slutt.

Passe kul han duden som holder øye med det hele.

Så, etter to dager med malingsbonanza ble jeg ferdig.

I dag er første skoledag, og jeg håper elever og lærere nyter den nye skolen og kunsten sin. Jeg koste meg noe veldig med å lage denne (også).

Ståle Gerhardsen 7/20/18 Ståle Gerhardsen 7/20/18

Spraycation 2018

Aaah…Ferie. Null jobb, kun avslapping. I dagesvis. Deilig. Men, jeg tok med meg noen malingsbokser jeg. Sånn for sikkerhets skyld.

Ferie med familen er ultradigg. Spesielt når jeg får ta med meg litt maling og leke på veggene der vi ferierer. Fjorårets spraycation ble seende slik ut. I år lagde jeg 3 ganger så mange vegger. Det ble det også tre avisoppslag om veggene. Alle gode ting er tre. Eller hur? (three is a crowd er kanskje ikke en god ting.. men ja, jeg skjønner hva jeg mener.) Uuuansett. Jeg begynte ferien med å ta ferie en dag tidligere bare for å male en vegg for å feire hverdagene:

Måsen øverst til høyre prøvde å drepe meg hele dagen, da den var bombesikker på at jeg var der for å ta livet av barnene hennes. Ingen døde. Hverken måsene eller jeg. Flaks. Her kan du lese mine tanker om hverdagsfeiringen.

Den første veggen var i Trondheim. De neste to dukket opp i Steinkjer, og havnet jaggu tute meg på forsiden av Trønder avisa... !

Jeg ville lage to vegger om vennskap, da huseierne er ca bestevenner eller noe sånn. 20 år i tykt og tynt. Det fortjente et vennskapsbånd. Her er skisser og resultat. :)

Veggene sto slik i all sin egenhet i et lite døgn før pressen ville høre om det hele. Resultatet av praten ble overraskende nok et odigert oppslag og førstesidestoff dagen etter.

Etter Steinkjer var det Lofoten som sto for tur.

Først en continer på surfestranda på Flakstad hos Kari Schibevaag.

Så en låve i Leknes.

Deretter to vegger i Stamsund:

Gratis high fives og litt love potion i Stamsund før jeg vendte nesen mot Bodø. Men ikke før jeg tok en liten prat med lokalpressen.

Også i Bodø kan du få gratis high fives. :) Håper mange klasker håndflatene sine mot veggen. :)

Alle trenger en hjelpende hånd. Nå kan du få en i en trapp i Bodø. Heldige deg. :)

En liten artikkel i Bodø ble det også.

Men, nå er det nok ferievegger. 9 vegger på en uke må vel være et ok antall...?

Vel, dette var oppsummeringa av min lille spraycation. Håper du likte det du så.

Ståle Gerhardsen 7/4/18 Ståle Gerhardsen 7/4/18

Sorgenfrihet

For 11 år siden lagde jeg det første coveret av Gatemagasinet Sorgenfri. Derfor var det ekstra gøy å bli spurt om å gjøre det igjen.

Dette har jeg gledet meg lenge til å fortelle om: Jeg var på Ørlandet på befaring i forbindelse med min utstilling "Havet" og rotet meg litt bort da det heldigvis ringte en hyggelig kar. Jeg glemte helt at jeg hadde rotet meg bort, og snakket heller med denne hyggelige karen. Trond Ola, som karen het, var redaktør i Gatemagasinet Sorgenfri. Han lurte på om jeg ikke ville leke litt med dem.

Selvsagt ville jeg det.

For 11 år siden hadde jeg æren av å lage det første coveret til magasinet. Derfor var det supergøy å kunne leke med dem igjen.

Sorgenfri nummer 1, her som innrammet plakat på redaktørkontoret.

Denne gangen ble det selvsagt cover, men et cover er en smule midlertidig, jeg ønsket å lage noe mer varig for de som jobber i og med magasinet. Jeg foreslo å male en av veggene i Sorgenfrilokalet i Trondheim, og deretter få Gerhardsen&Karlsen til å avfotografere veggen og bruke bildet som cover. På den måten får selgerne et gøyfriskt sommernummer å selge, men også en gøyfrisk vegg å møte i hverdagen. Uavhengig av årstid, vær og sinnstilstand.

En solrik ettermiddag i Mai lagde jeg motivet "Sorgenfrihet". Frihet er vel det vi alle søker etter. Frihet til å gjøre som vi vil og ikke som vi må. Fri for Sorg. Frihet til å sørge. Sørge for å ha frihet. Jeg ville lage en fargepoppende, sommerlig og fresh vegg. Hovedmålet med veggen er at alle som er innom Sorgenfrilokalene skal få en bedre dag.

Begynnelsen. Hvit vegg skal bli fargerik og smilehullmakende.

Bakgrunnen (evt bakgrønnen) begynner å ligne på noe.

Lite lufting i lokalet, så litt innendørståke er på sin plass.

Hårstrek (typografireferanse... Google it)

Grønne fingre. Nesten som en gartner å regne.

Dette var en veldig givende og gøy vegg å lage. Nettopp fordi den skal lyse opp grå hverdager og magasincover. Jeg håper virkelig alle i hele Trondheim og alle sommerturistene kjøper Sorgenfri, og da kanskje to utgaver av sommerutgaven. Slik ser veggen ut som magasincover:

Legg merke til hvor casual jeg står midt i atelieret mitt og leser. Det er slik jeg alltid slapper av med et magasin. Stående rett opp og ned midt i et rom.

Veldig moro å se at veggen gikk å overføre slik jeg hadde tenkt. Tunga var med andre ord på rett plass i rett munn da jeg pønsket ut komposisjonen.

Sorgenfri lagde også en liten feature om hvordan forsiden ble til.

Det er noe eget med det trykte mediet altså. Stas!

I tillegg til veggen/magasincoveret har jeg laget ett sett flerbrukskort for Sorgenfri, som selgerne kan selge på tampen av sommeren. Fem kort du kan kjøpe og enten sende til en venn, henge på veggen eller brette papirfly av (helst ikke brett papir fly da, men ja, du skjønner hva jeg mener).

De fem ulike kortene satt sammen. Kommer for salg i august.

Det har vært veldig givende og gøy å leke med Sorgenfri igjen. Nå håper jeg du går ut å kjøper et magasin av en selger i sommer. Kjøp ett til vennene dine også.

Ståle Gerhardsen 6/27/18 Ståle Gerhardsen 6/27/18

Vegger for nye Te & Tøy

For to år siden lagde jeg vegger for gratisbutikken for flykninger, Te & Tøy. I dag gjorde jeg det igjen.

Jeg malte vegger for Te & Tøy i Ila da de åpnet butikk der for to år siden.

Veggene i de gamle lokalene til Te & Tøy

Veggene i de gamle lokalene var imøtekommende. Nå når de måtte flytte lokaler synes jeg det var på sin plass å bidra med litt imøtekommende og smilehullfrembringende kunst igjen. Dessuten malte jeg jo en vegg i Oslo for litt siden, der jeg fikk betalt en symbolsk sum. Denne summen ville jeg gi til en veldedig organisasjon, og spurte på Facebook om noen hadde et forslag til hvem som skulle nyte godt av Osloveggpengene. Se nedenfor:

Det kom inn mange forslag, men jeg endte opp med å kjøpe maling slik at jeg kunne male vegger og gjøre de nye lokalene til Te & Tøy freshe. Derfor tok jeg med meg maling og Gerhardsen & Karlsen for å herje litt i de nye lokalene.

Jeg valgte å lag to vegger. En vegg om heter "Te" og en annen vegg som heter "Tøy". Nedenfor finner du bilder av prosessen jeg hadde for å lage de.

Først: "Te"

Uvant nok så måtte jeg tegne opp hele greia med svart først, for å lande typografien i motivet.

Det var "Te". Så var det "Tøy" da. Der hadde jeg en idé som var litt vanskelig å se for seg på veggen. Så jeg ble sittende å skissere det ut på en handleliste og det gikk faktisk så langt at jeg måtte "skissere" det ut fysisk med kroppen. Se bare her:

Ble flau over kroppsskisseringa mi da jeg skjønte at fotografen hadde fanget det hele på "tape".

Veldig veldig moro å nok en gang leke med Te & Tøy gjengen. Gleder meg til å se hvordan lokalene blir seende ut med innredning også.

❤️

Ståle Gerhardsen 6/23/18 Ståle Gerhardsen 6/23/18

Utstilling på Galleri Hans

I dag åpnet utstillingen min “Havet” på Galleri Hans. Det var kos.

På begynnelsen av 2018 spurte Galleri Hans om jeg hadde lyst til å ha utstilling i galleriet. Jeg synes det var stas da Hans var delaktig i å lage Hannah Ryggens "Potteblå"... Jeg takket ja med en betingelse: Jeg ville male på galleriveggene.

Et halvt år etter den overstående mailutvekslingen kjørte undertegnede og håndtlangerne/fotoflinkisene i Gerhardsen & Karlsen til Brekstad og Galleri Hans for å rigge utstillingen min "Havet". Det holder ikke å "bare" male bilder, de må henges opp og settes sammen til en helhet i galleriet også. Så da er det godt med hjelp.

Gallerist Gunnhild bidro med utpakking, god stemning og opphenging.

Bruker noe som minner om Tai-Chi for å forklare ideen bak maleriet i bakgrunnen.

Testing av hvilke malerier som skal henge sammen.

Litt dokumentering til Instaface underveis

Når alle bildene omsider hadde funnet sin plass, var det på tide å finne fram tusjene og herje litt på veggene.

En liten illustrasjon av Rune Rudberg var logisk å ha på veggen.

Installasjonen "Forventingspress": en bunke blanke ark og en blyant med påskriften "Hva som helst".

Utstillingen var montert. Veggen fylt med tegning. Det var bare en ting å gjøre: Stikke ut i dritværet og kjenne på følelsen av hav.

Sånn, da kunne publikum bare komme :) (uheldigvis (for meg) hadde Gerhardsen & Karlsen andre fotooppdrag åpningsdagen), såååå dere får nøye dere med mobilskjelvende snapshots:

Det kom ikke megamange mennesker i skitværet men jeg lurer på om det poppet innom 40 stk i løpet av de to timene vi var der. Det som var så fint var at de koste seg noe veldig. De fleste lo, noen gråt og alle koste seg. Klemmer ble gitt og fått. Bilder ble solgt (noen bilder kunne ha blitt solgt flere ganger) og alle hjerter var glade.

Utstillingen står til 04. august, så stikk gjerne innom om du er i området. Fortsatt mye snadder å se på. Jeg kommer også til å legge ut ett og ett maleri på Instagram og/eller Facebook, så heng med i svingene der om du er keen.

Ståle Gerhardsen 5/31/18 Ståle Gerhardsen 5/31/18

Et veggmaleri rundt et kvartal på Berkåk

Jeg har tegnet rampestreker i Rennebu. Flere små og en diger vegg har blitt til verket “På samme lag noe sammen”.

Før, i gamle dager, var Berkåk en plass jeg kjørte gjennom. Eller ikke gjennom, mer forbi enn gjennom. Til eller fra Trondheim, Toten, Oslo, What ever. Jeg visste lite om Berkåk. Nesten ingenting. Jeg visste de hadde en knakende bra veikro der og at jeg muligens hadde en barnevakt derfra da jeg var liten. Kanskje het hun Mette. Eller noe som ligner på Bente, tror jeg. Det er ikke mye informasjon å inneha om Berkåk. En veikro og kanskje en barnevakt. Uansett, det var før. Nå er det ikke sånn lenger. Heldigvis.

Grunnen til denne kunnskapshevingen om Berkåk (eller Bjørkeåker som navnet opprinnelig stammer fra *sies med i overkant mansplainete stemme*) er at Rennebumartnan tok kontakt med meg på senhøsten i 2017. De lurte på om jeg ville lage en vegg i Berkåk og bli med som utstiller på martnan. Som martnasgeneral Kenneth sa til avisen opp.no:

“Allerede før temaet var bestemt tok vi en tur inn til Trondheim og snakket med Gerhardsen. Han var nesten grunnpilaren og grunnmuren i temavalget.”

— Kenneth Teigen, sjef i Rennebumartnan

Jeg takket ja til å være med på litt herjing i Berkåk. Veggen så forlokkende ut og de sa de kunne fikse container(e) til meg som jeg kunne ha utstilling i. Deretter tok det noen måneder. Jeg jobbet med mitt og min deltagelse og lek på Berkåk og Rennebumartnan så ut til å renne ut i sanden. Jeg takket nemlig ja til å leke om jeg både kunne lage vegg og ha containerutstilling. Ikke det ene uten det andre. Dette viste seg å være litt av en kabal å få til å gå opp, men Kenneth og flokken har tydeligvis spilt noen runder vri åtter tidligere for plutselig etter mengder med intens jobbing i kulissene fikk jeg en telefon: Formannskap, ordfører, kommunefolk og fandens oldemor hadde gitt utsmykning og utstillingsstunt tommelen opp. Vi kunne sette igang veggprosessen.

Jeg tok en tur til Berkåk for å gjøre research. Jeg lærte om tresorter, steinsorter, steinfarger, om frivilligheten, om engasjementet, om Vebjørn Rodahl, om Astrid S, om stier, gruver, barn, voksne, skulpturer og næringsliv. Jeg lærte om slagord og visjoner, jeg befarte skoler og haller. Hilste på innbyggerne og spiste ostehorn. Jeg tok med meg inntrykkene hjem til Trondheim, og på veien hjem vibrerte hele bilen. Om det var fordi de sprengte inni fjellet eller fordi jeg var så ivrig og klar for å lage en vegg vet jeg ikke. Men, resultatet av all research, samtale og skissing ble til veggen jeg lagde på to dager i slutten av mai.

Jeg hadde med Gerhardsen & Karlsen som dokumenterte det hele. De tok 1600 bilder og en dunge film. Jeg kutter det hele ned her, men det var så mange kule bilder at dere må tåle og se en liten haug i alle fall. Enjoy:

Kjapp befaring på morgenkvisten før jeg hadde en tegneworkshop for femteklasse på barneskolen. Inspirerende å starte dagen med litt blyantlek sammen kidsa.

Trangt oppi kørja, men teleskopstanga svikter ikke.

Eksponeringsteknikk. Høydeskrekk no more.

Dag to, sola står opp og veggen begynner å ta form.

GerhardsenKarlsen_StaaleGerhardsen_Berkåk74.jpg

Vanskelig vannskille i visuell vannsklie

Liveradio måtte vi kunne unne oss å ta tid til.

Muligens på mitt aller, aller tøffeste her. LOL

Etter tøffingpausen på radio er det rett opp i veggen igjen.

Stige i bakke er ikke dritlett men det går.

Litt og litt. Stå i det, så blir det til slutt.

I tillegg til hovedveggen ville jeg lage noen vegger på E6-siden av kvartalet. Slik at forbipasserende slutter å forbipassere, men heller kjører innom og nyter vegg og befolkning.

Glad for å få kunst. Trykker det til sitt bryst i pur glede.

Der står han på knær og er sjeleglad for all kunst som kommer hans vei.

«På samme lag noe sammen»
En skapende vegg for en skapende bygd. Der den ene er avhengig av den andre for å få til sitt virke. Gutten er avhengig av at jenta tegner og produserer kunst, og trenger flere blyanter for å gjøre dette. Jenta er avhengig av guttens blyantmakeri for å få spre sitt buskap om kjærlighet ut til verden. Begge er de avhengige av håndverket sitt for å leve og lage, og begge er avhengig av hengebjørka fra Rennebu som de lager blyanter av og hviler trygt på. Rennebu er dermed fylt til randen av skaperkraft. Det er skaperkraft i hver eneste innbygger. Hvert eneste tre. Hver eneste flis. Håndverk og fantasi slipper skaperkraften løs. Kortreist og selvgjort. Sammen. Resultatet blir inspirerende kreativitet som mottakeren (som står lykkelig på knær på veggen ved E6) trykker til sitt bryst. På denne måten blir hele av bygda inkludert i det hele. Alle har sin rolle og alle er avhengig av hverandre. De er «På samme lag noe sammen».

Dessuten sånn på tampen så var det veldig gøy (for meg i alle fall, men også kanskje deg) å kunne følge progresjonen på veggen via media. Her er noen av sakene:

Les "Kjent kunstner pynter opp i sentrum" her.

Les "Her blir det rampestreker" her.

Les "Dette blir et gigantmaleri" her.

Les "Jeg har gledet meg et halvt år til oppdraget" her.

les "Her døper han kunstverket" og se video her

Takk for meg Berkåk! Jeg gleder meg til å komme tilbake. Dere er awesome!

Ståle Gerhardsen 5/25/18 Ståle Gerhardsen 5/25/18

Utsmykning for HUS arkitekter

HUS arkitekter lager verdiskapende arkitektur for framtida. Det har de gjort i 25 år og til sitt jubileum spurte de om jeg kunne lage en utsmykning i lokalene deres. Samtidig som det var 150 festglade gjester der. Dette så jeg på som en herlig utfordring. Og, da det er så mange mennesker i et rom utgikk det å bruke spray. Kjipt om alle kanapeene (skrives det sånn?) ble ufrivillig fargelagt liksom. Så jeg tok med meg maling i alle mulige varianter og satte i gang. Oh, ja, glemte å si at jeg hadde 2 timer på meg. Hoho. Hektisk af.

Hele greia med at jeg skulle male veggen var en overraskelse. Så et kvarter ut i feiringen tråkket jeg inn over dørstokken, gikk rett bort til veggen, tok opp tusjen og begynte å male. Jeg hadde mentale skylapper og var fokusert som en ørn som stjeler en hare fra en rev (google it), men det var veldig gøy å ane reaksjoner på opptrinnet. Men arkitekter og likesinnede lar seg ikke vippe av pinnen av litt plutselig veggmaling. Så minglepraten gjenoppsto men underholdningen (veggen og undertegnede) ble en del av samtalen. Kos.

Jeg hadde som alltid med meg Gerhardsen & Karlsen for å dokumentere hopprennet. Så jeg bøtter ut en dunge bilder av det hele. Detaljer, folk, vegg, trivsel og kos.

HUS hadde også en egen husfotograf på jobb. Så det ble en del knipselyder i lokalet. :)

Noen fester. Noen møter veggen (og fargelegger den).

Noen av arkitektene bak Lade skole (Eggen) slo av en prat også. Hyggelig :) Liten verden.

Trangt om plassen innimellom. Men der det er hjerterom er det HUSrom, som man sier. <3

Selv om tidsskjemaet var stramt var det hyggelig å slå av en kjapp prat med feststemte folk.

Etter å ha malt vegg i to timer var den ferdig. Men, verket var ikke ferdig før jeg hang på punktumet. I et par måneder har jeg nemlig på forhånd malt et lerret som skulle være kronen på verket.

Følte meg litt Torodd Wigum her. Dirigentens avrunding lissm. hehe.

Det er ikke noe vits i hverken hus eller HUS uten folk. Så jeg ville få med en familie som ser inn i den arkitektoniske framtiden gjennom det som åpner (og lukker) alle hjem, nøkkelhullet. Nøkkelhullet er en slags spåkule. Nøkkelhullet er plassert på en blåbakgrunn som er en nedskriblet arkitektblueprint. Altså en arbeidstegning over nye hus. Veggen og det som vises i nøkkelhullet er glasshus, uferdigehus, visjoner og drømmer om framtidige hus og hjem.

Detalj: akrylmaling, sprittusjrefill, blyant og fettstift. — Detalj: akrylmaling, sprittusjrefill, blyant og fettstift.

Dette var en meget gøyal dag på jobb. Utfordrende til tennene, men thats how I like it. Takk for tilliten HUS, håper dere nyter.

Nå, on to the next one. 😇

Ståle Gerhardsen 5/14/18 Ståle Gerhardsen 5/14/18

Fargelegg hverdagen din

Jeg har laget en oppmuntrende vegg som en motvekt til alle de grå hverdagene der ute. Velbekomme.

Jeg ble superglad og gira da yndlingsbutikken min Østerlie kunst og farve tidligere i år spurte meg om jeg kunne fargelegge inngangspartiet demses. Selvagt ville jeg det!

Straks Trondheim ikledde seg litt sol, stakk jeg bort til sjappa og begynte å male. Første gang jeg har kommet til en plass jeg skal male UTEN maling. Det var jo bare å traske inn i butikken til Albert og hente det som måtte trenges. Luksus.

Jeg valgte å lage et motiv som kan oppmuntre folk drapert i grå hverdager, til å heller sette farge på dem. Men, nok snakk, la heller bildene Gerhardsen&Karlsen knipset av prosessen snakke for meg:

Tørt tre suger til seg farge som om det var en svamp på nittitallet og malingen var skolemelk.

Alltid kos med litt skitprat innimellom slagene.

Enkelte ganger er det så mye arbeid at jeg gjør lurt i å klone meg selv for å rekke over alt. #smart

Jordbærpause er påkrevd når sola smiler.

Inngangen blir imellom beina til kreatøren.

Albert gjør Trondheim til en kulere plass å være. Kult å få sette farge på fasaden hans.

Det er alltid kos å male vegger ute, for da møter jeg så mye fine folk og får samtaler jeg ikke hadde fått innendørs.

Måtte flere ganger krysse gaten for å få litt perspektiv på ting. Det er egentlig en fin metafor på generell basis også det...

Herlig å se at butikkens kunder allerede leker med figuren.

Håper veggen fargelegger hverdagen din. Det fargela i alle fall min.

Ståle Gerhardsen 4/13/18 Ståle Gerhardsen 4/13/18

150 kvm vegg for Dalgård skole og ressurssenter

En intensiv, inspirerende og innholdsrik uke sammen elevene på Dalgård resulterte i et 150 kvm stort kunstverk.

For noen måneder siden ble jeg kontaktet av Dalgård skole og ressurssenter. Et utpreget kjennetegn med Dalgård er at de har hatt kulturestetisk profil som en viktig side ved sin virksomhet. Samlingsrommet har vært selve hjertet for denne virksomheten, og de ønsket derfor å lage et permanent kunstverk i samlingsrommet. De lurte på om jeg i samarbeid med en gruppe elever kunne lage dette kunstverket.

Selvsagt kunne jeg det!

Oppgaven var enkel og dritvanskelig: "Et kunstverk som i hjertet av Dalgård, uttrykker Dalgårds identitet.". Mandag denne uken startet 10 ungdommer (fra både skolen og ressurssenteret) og undertegnede på oppgaven.

I utgangspunktet skulle jeg "bare" lage en 15 meter lang vegg, men når jeg kom inn i samlingsrommet på befaringen i februar i år, og så hvordan det sto til, tenkte jeg at jeg ikke kunne forskjellsbehandle veggene. Alle vegger måtte behandles likt. Likt for alle.

Så mens de 10 herlige elevene var på eksusjon i byen for å besøke Galleri SG og se på veggene jeg har laget rundt om, satte jeg i gang med malingen. Tanken min var å fylle alle vegger i salen med alt det elevene hadde fortalt meg at Dalgård var for dem. Og når jeg hadde laget motivet skulle elevene og jeg sette farge på enkelte elementer. For det er nemlig sånn at det er ungene, elevene, som setter farge på hverdagen. Så meta tillot jeg meg å være.

Dette er det eneste" work in progress"-bildet jeg tok.

All sprayingen tok 15 timer og jeg har aldri før blitt så utmattet. Etter endt spraying har jeg sovet alle ledige timer i døgnet. Heldigvis ga ungdommene så mye av seg selv i den kreative prosessen at det ga meg energi til å lande prosjektet. Jeg ringte Gerhardsen & Karlsen for å høre om de kunne ta bilder av resultatet. Det kunne de. Heldigvis.

Alt som er i farger er det ungdommene som har laget.

Avdelingsleder og kjernekar Helge var tidt og ofte innom salen for å kvalitetssikre kaoset.

Stolt jente viser fram kunsten sin. Kunsten er laget av tre av ungdommene fra Dalgård.

I løpet av skolegangen produserer elevene veldig mye. De får mye input og lærer mye, men de produserer og skaper mye også. Denne produksjonen flyver igjennom verket og binder veggene sammen.

Dansing, deling, inkludering, skryt, mestring og kreativitet.

Entusiasme, forelskelse, humor, skaperkraft, inkludering, empati og samarbeid.

Unik, sprelsk, sulten, pøblete, belest jubel.

Til syvende og sist ga dette prosjektet meg så inderlig mye, og jeg kommer til å huske det for resten av forever. Inspirerende barn og unge med ulik bagasje blomstret i samspill med veggene. Alle som kom inn i rommet hevet øyenbrynene og WOWet noe veldig. Utrolig stas å oppleve reaksjonene til både elever og ansatte.

Fornøyd, glad, sliten og stolt type. Jeg er heldig som har fått jobbe med så fine ungdommer i ei hel uke.

I dag avduket vi veggene for hele skolen og entusiasmen lå tjukt i lufta. Elevene som har vært med å lage veggen ga med gaver, klemmer og high fives. Maken til fine folk skal jeg lete lenge etter. De hadde brukt gårdagen til å lage forslag til #Matpakketegninger og laget ståltrådkunst og tegninger og alskens. Jeg er rørt som hjemmelaget syltetøy her jeg sitter og skriver dette innlegget.

Klikk deg inn her for å se et panoramabilde av hele salen.

Ståle Gerhardsen 3/23/18 Ståle Gerhardsen 3/23/18

Lansering av "Usett II" og 6 andre silketrykk

Hele opplaget av "Usett II" ble solgt usett til 50 mennesker rundt om i landet. Nå kan du endelig se hvordan jeg laget det, og 6 andre silketrykk.

For et par år siden lanserte jeg usett-konspetet. Jeg solgte et helt opplag silketrykk usett. Veldig moro. Både for meg og folka som handlet og hang med i svingene. Mange ville ha, mange flere enn jeg både kunne forestille meg og kunne tilfredsstille. Adresseavisen skrev til og med om stuntet. Folk har etterlyst et nytt usett-stunt siden da. Så nå, ca to år etter, gjør jeg det igjen.

For tre uker siden startet jeg ballet. Jeg fortalte ingenting om format, antall farger ei heller motiv. Det første jeg gjorde var å fortelle de som mottar nyhetsbrev fra meg om stunet, slik at de kunne få slenge seg på først. Noe må man jo få igjen for å motta sporadiske nyhetsbrev om mine krumspring. Dagen etter la jeg ut denne posten på Facebook:

Tolv dager (og en del poster på Facebook, Linkedin, Twitter og Instagram) senere var hele opplaget på 50 trykk solgt. Jeg var igjen utsolgt før jeg hadde tegnet en eneste strek. Overveldende. Jeg måtte legge meg nedpå litt:

Etterspørselen etter at "Usett II" ble utsolgt har også vært massiv. Folk har ønsket seg ventelister og alskens. Derfor tenkte jeg, følgende:

“Om folk ivrer sånn etter nye silketrykk, kan jeg vel lage flere motiv. Så får de som ikke fikk tak i Usett litt å velge i liksom.”

— Ståle Gerhardsens hjerne

Før jeg viser dere bilder av prosessen og det ferdige resultatet tillater jeg meg å sakse litt fra min Facebook-post om hvordan silketrykk foregår. Det er nemlig en omfattende prosess bak grafikken. Så les og nyt:

Mange har spurt meg hva silketrykk er, og hvorfor jeg synes det er så sabla stilig lissm. Jeg tenkte å fortelle litt om hvordan jeg lager silketrykk. Så kanskje de av dere som er litt rusten på det hele, får vite litt om arbeidet bak et enkelt trykk.

Jeg starter med (etter å ha skisset) å male/tegne/spraye transparente filmer. Hver farge jeg skal trykke får en egen transparent film. Det betyr at jeg må male fargene separert fra hverandre og i bare sort. "Hvorfor bare sort?" Tenker du. "Les videre.." sier jeg.

Når jeg har malt det antall transparente filmer jeg ønsker, overføres motivet fra filmene til en silkeduk ved hjelp av lys og emulsjon. Lyset kommer ikke gjennom der jeg har malt med svart. Maler jeg med noe annet enn svart, sniker lyset seg igjennom og alt blir føkka.

Maskene i silkeduken er så fine at lyset og emulsjonen "lukker de", men siden lyset ikke kommer igjennom svartfargen blir det åpent. En silkeduk per farge. Silkeduken monteres og 300 grams syrefritt kunstpapir lekkes under duken som presses ned på arket. Fargen som jeg har blandet ut for hånd klemmes over duken med en giga svær nalaktig ting.

Fargen har blitt påført arket gjennom det motivet jeg har laget i silkeduken. Arket tørkes. Prosessen gjentas, i dette tilfellet, 50 ganger før silkeduken byttes ut med en ny duk for neste farge. Slik holder jeg på til motivet har fått de fargene som det skal ha. 50 trykk per farge.

Så kuttes trykket, og nummereres og signeres. Så er det klart til å møte verden.

Dette er en herlig måte å lage trykk på. Håndtverket, marginene, lukten, tiden og alle aspekter med prosessen er digg. Veien fra masse svarte transparente filmer til fargerik grafikk er magisk.

Jeg silketrykker alltid hos/med Per på PS-Serigrafi. Kunnskapsrik og dyktig kar som i tillegg er artig og full av gode historier. Denne gangen tok jeg med meg Gerhardsen & Karlsen så de kunne dokumentere prosessen.

Justering av filmene før de overføres til silkeduken.

Ser nesten ikke hvor malingsbøttene slutter og jeg begynner...

En siste justering av motivet gjør jeg rett på silkeduken. Med tue og vann.

Trenger ikke lommer å ha henda i når du har høl på knærne.

Emulsjonen vaskes vekk slik at silkedukrammene blir klare til trykk.

Diskusjonens innhold: Gjennomsiktighetsgrad i en farge. #nerds

Midt i all trykkingen av alle farger og blandinger så røyk silkeduken. Kjiiiipt! Eller, den ryker rett etter at siste farge ble trykket på ark nummer 55. Det gikk med andre ord akkurat. "Usett II" ble trykket opp i tre farger (oooh... det visste du ikke) og i rett antall. Jeg fikk til og med til å lage en liten romertallserie på 5. Kliss lik de andre, bare nummert en til fem i romertall. I en egen serie. Som også ble revet bort på et par timer på Facebook.

Reaksjon på ødelagt silkeduk og malingssøl overalt.

Konsentrert type sjekker detaljer i arket som ble trykket på idet silkeduken gikk til helvete.

Jeg trykket 7 ulike silketrykk i løpet av to dager. Det var to intense dager med blanding, justering, prøving, feiling og jubel og latter. Dag en gikk det i blåtoner. Dag to, var det rødfargene som skulle leke.

Befriende og skummelt å jobbe med rødt. Spesielt etter å ha jobbet mye med blåtoner.

Så, etter to fine dager på PS-Sergrafi endte jeg opp med sju ulike silketrykkmotiver. En serie i blått og selvlysende farge og en serie i rødtoner og svart. "Usett II" er i den serien med selvlysende farge.... <3 Grunnen til at jeg ville leke med selvlysende farge og lys og mørke er at utstillingen jeg skal ha på Galleri SG i høst er det lys og mørke jeg jobber med. Så dette kan du regne som en forsmak.

Men, nå... nok prat. *Trommevirvel*....... Mine damer og herrer, jeg presenterer trykkene:

Usett II

Når trykket henger i et vanlig rom ser du bare blåtonene. Når du ser trykket i et rom uten lys ser du dette:

"Usett II", 2018, trefarget silketrykk. 55x37,5 cm. Avbildet i mørket med lang lukkertid.

Er rommet ikke helt mørkt, men veldig nesten ser du litt av begge varianter. Bildene er tatt med lang lukkertid for å fange opp effekten på best mulig måte. Men det er ikke langt unna virkeligheten dette altså. Jeg fniste som en forelsket skolejente da jeg så resultatet. Det funka slik som jeg hadde planlagt. DIGG!

"Usett II", 2018, trefarget silketrykk. 55x37,5 cm. Avbildet i mørket med litt lysinnslipp.

Som du vet er alle "Usett II" solgt. Både original opplaget og romertallserien. Men frykt ikke. Her kommer nye muligheter. Jeg ville utforske og leke mer med denne metamorfosen i trykkene. Lys/mørke. Hvordan kan et motiv bli endret av omgivelsene. Vel:

Elefanten i rommet

"Elefanten i rommet", 2018, trefarget silketrykk. 37,5x55 cm. Avbildet i mørket med litt lysinnslipp.

Om du kicket noe veldig på dette trykket kan du kjøpe "Elefanten i rommet" her.

Bestevenn

"Bestevenn", 2018, trefarget silketrykk. 55x37,5 cm. Avbildet i mørket med litt lysinnslipp..

Var "Bestevenn" din type trykk? Eller kanskje du skal hamstre inn gaver. Vel, kjøp det her.

Du er aldri helt alene

"Du er aldri helt alene", 2018, trefarget silketrykk. 55x37,5 cm. Avbildet i mørket med litt lysinnslipp.

Om du kunne tenkt deg å eid "Du er aldri helt alene" så klikk deg inn her da vettu.

Det var de blå med selvlysende utbrodering. Jeg har også laget to i rødtoner samt et enfarges silketrykk som folk har etterspurt. Jepp.

Love

"Love" malte jeg i utgangspunktet på Trondheim Kunstmuseum tidligere i år. Bare sjå. Er du lysten på å eie litt kjærlighet, så kjøp til du rødmer her.

Dagdrømmer

Er du en dagdrømmende type? Klikk klikk klikk.

Husk

"Husk" er opprinnelig et maleri jeg lagde til utstillingen min "Double Rainbow" på Galleri Geo i Bergen. Maleriet ble også solgt der. I ettertid har flere etterlyst trykk av dette. Derfor har jeg valgt å lage dette litt nostaligske motivet også tilgjengelig i silketrykk. Vil du ha sååå: klikk.

Det var hele hopprennet. Jeg er megahappy med resultatet og gleder meg til å høre hva du synes. Takk for oppmerksomheten. Vi snakkes!

Ståle Gerhardsen 3/12/18 Ståle Gerhardsen 3/12/18

Utsmykning for CoFounder

Både lerret og vegg måtte til pers da jeg lagde et verk i CoFounders kontorlokaler på Piren i Trondheim.

Før jul i 2017 fikk jeg en forespørsel om å lage en utsmykning i kontorlokalene til CoFounder. Forespørselen hørtes spennende ut, så jeg tok et møte med gjengen for å befare lokalene og høre mer om hva de driver med. Etter møtet sendte jeg de en abstrakt konseptskisse for å vise hvordan jeg tenkte å løse utfordringen.

Etter godkjent konseptskisse begynte jeg å jobbe idé. Jeg hadde tidligere hørt om unicorns fra min venn (og seriegründerflinkis) Borgar, og skjønte at også CoFounder liker enhjørninger. Hvem gjør vel ikke det?

via GIPHY

Jeg ønsket derfor å lage et motiv der mange mennesker samlet sto sammen og jobbet i samme retning for å dyrke fram enhjørninger. Løsningen min ble skissert ut på denne måten:

Skissen ble godkjent og jeg satte i gang med lerretdelen av jobben. Jeg malte på lerretene mellom slagene i atelieret mitt.

Da jeg følte jeg hadde malt nok på lerretene i atelieret var det på tide å ta turen til kontorlokalene til CoFounder på Pirsenteret i Trondheim for å fullføre verket. Det var i overkant skummelt, da jeg var fornøyd med hvordan lerretene var før jeg skulle la de bli en del av veggen. Mye mer nervepirrende prosess enn å begynne rett på en hvit vegg. Flere uker med produksjon i atelieret kunne enten bli fullendt på/med veggen en fabelaktig måte, noe jeg håpet på, eller bli helt føkka, noe jeg fryktet.

Jeg hadde med meg Gerhardsen&Karlsen som heiagjeng og dokumentarister. Jeg lar bildene snakke for seg selv jeg:

Jeg synes denne måten å jobbe på var utfordrende og samtidig veldig veldig givende. Jeg tror nok jeg kommer til å lage flere vegger som inkluderer lerret i framtiden. En veldig morsom måte å jobbe på. I tillegg var det, som i Grieghallen, gøy å jobbe med maling og spray sammen.

Er du gira på å ha noe slik i lokaler du forvalter? Rop i min retning, dette ga nemlig mersmak!

Ståle Gerhardsen 3/8/18 Ståle Gerhardsen 3/8/18

Utsmykning i flere etasjer for Statnett

Statnett tok kontakt med meg på høsten i fjor. Nå, noen måneder etter, har de flerfoldige etasjer med kunst på veggene i sitt nybygg i Trondheim.

Høsten 2017 tok Norconsult Solem Arkitektur kontakt med meg på vegne av Statnett. Statnett ønsket at jeg skulle male vegger i et bygg som var under oppsetting i Trondheim. Jeg takket selvsagt ja til en så herlig utfordring. Jeg går stadig tilbake til kontrakten for å lese en setning som gjør meg glad. Nemlig:

““Valget på kunstner ligger i kunstnerens kreative “strek” og måte å uttrykke seg på””

— Statnett

Etter at kontrakt var skrevet, befaringer gjennomført, HMS-gjennomgang var gjort og vegger plukket ut, var det bare for meg å begynne å skisse. Fra start til ferdigstilling tok det tre måneder. Bygget åpnes i dag 8. mars, og jeg brukte store deler av januar på å male veggene. Statnett jobber etter rettesnoren fremtiden er elektrisk. Jeg tenker at gode idéer er fremtiden og når fremtiden er elektrisk betyr det at gode idéer er elektrisk. Dette var utgangspunktet for min idéløsing. Statnett binder folk sammen. Legger til rette for varme og strøm. Tenner gnister. Lar det bli lys. Både på den ene og den andre måten. Jeg valgte derfor å bruke lyspæren som et symbol på den gode idéen men også på nestekjærlighet, varme, lys, næring, smartness og selvsagt lekenhet.

I motiv 2 var det de umiddelbart gode idéene som fikk fokus. Noen idéer er nemlig for gode til å modnes. De som er så gode at de umiddelbart må spises havnet på motiv 2 i kjelleren. I tillegg til å nyte av de gode idèene med en gang, peker figuren i retning 1. etg der "Statnett" står og legger til rette for nye gode idéer. “Gode idéer den veien”…

I tillegg til de to hovedveggene krydret jeg etasjene med gode og bærende idéer:

Jeg hadde selvsagt med meg mine faste dokumentarister fra Gerhardsen&Karlsen til å dokumentere mitt hittil største utsmykningsprosjekt. Derfor, nok prat, la oss se på bilder:

Jeg startet like greit med "motiv 2", da hele den veggen var på bakkeplan. "Motiv 1" strekker seg over to etasjer og jeg var avhengig av lift og alskens snadder.

Alltid fint å sende en snap til mor med vegghilsen.

Statnett selv har snekret sammen en liten reportasje fra mine herjinger. Ta en titt om du vil høre meg prate om smilehull og hverdager.

Jeg koste meg masse underveis i prosessen. Alt fra befaring til skissing og idélek til selve malingen av veggene. Veldig moro! Håper det dukker opp flere slike utfordringer på min vei.

Ståle Gerhardsen 2/20/18 Ståle Gerhardsen 2/20/18

From Lovedon with Lon

Fire dager med inspirasjon, input og litt maling i London.

Etter et par meget hektiske måneder med mye produksjon, laging, utstillinger og vegger, trengte jeg noen dager med frisk input og inspirasjon. For tiden jobber jeg med en utstilling jeg skal ha på Galleri SG i Trondheim i November og tenkte at London var en akkurat passe fin plass å stikke til for å få nye inntrykk under lua. Jeg tok med meg min venn og samarbeidspartner gjennom mange år (blant annet på VARSKO!, |Festen|, Versus og mye mye mer) Aasmund "Video Kid" Reitan Hegglid. Aasmund er en av de dyktigste VJene jeg kjenner og vi leker godt i lag. Han skal hjelpe meg med et par ting på utstillingen i november og var selvsagt nødt til å bli med meg for at vi kunne se og diskutere rundt de samme tingene.

Et godt tegn på at vi hadde valgt rett by å researche var Ben Eine sitt gigasvære gatemural, som jeg så fra flyet. FLYET! Snakk om odigert prosjekt. Sjekk han ut på Artsy.

Planlegging av traskerute etter tacofrokost.

Vi gikk oss på en far og en sønn som sto å signpainted for hånd. De hadde støøøødige fingre.

Vi hadde satt av fire dager fylt til randen med museumsbesøk, galleribesøk, gatevandring og konsert. En av mine favorittartister Kendrick Lamar er kjent for spektakulære og grafiske opptredener. Han gjestet London da vi var der, så det var naturlig å få med seg en stor sceneproduksjon med lys, video, musikk og alskens. Det var en mektig opplevelse. Kendrick sto alene på scenen og ble bare backet av utallige lysrigger, pyro og skjermer. Når en mann får 30-40 000 til å ikke bare synge med på refreng men rappe seg gjennom hele låter, vet du han har publikum i sin hule hånd. Inspirerende å se samspillet, måten det hele var bygget opp på og hvor tight alt var.

Et tomt galleri hadde tusjet på rutene sine. Fin strek.

En av utallige dårlige mobilbilder jeg tok som ikke klarer å få over feelingen av å være der.

Når jeg er på nye steder liker jeg å gå. Jeg liker å se arkitektur, folk, logoer, butikkvindu, måten byen puster på. Alt svamper jeg til meg. En ting jeg ble meget takknemlig for i London var dette:

En annen ting jeg sørger for å finne når jeg er i andre byer er bokhandlere. Da spesielt de som har tegneserier, kunstbøker og grafiske romaner. Da jeg var i Berlin i fjor var det Asbjørn som viste meg en bokhandel, og det først på dag fire av fem. i London nå kjøpte jeg sekken full av bøker nesten før vi kom igang. Det betydde at jeg gikk rundt som en Kjell Aukrust-figur i flere titalls kilometer. Tabbe.

London, som mange andre byer, er stappfull av statuer. Mange av statuene er av mektige viktigperer som har gjort noe bra. Gjerne i forbindelse med en krig eller to. Derfor var det veldig forfriskende å se David Shrigley sin statue "really good" (som taes ned 5. mars). Dette er min type kunst altså. Så herlig bisarr og naiv og meta og og og at jeg blir spontant lykkelig.

Vi tok en tur inn på The National Gallery. Det var stappfullt av folk der. Unge, gamle, foreldre og barn og alskens. Barn satt og tegnet etter bilder av Monet og det kokte med mennesker. Herlig! Ikke bare turister, men også lokale. Det kuleste var å overhøre mor og barn som diskuterte et verk av en engelsk kunstner jeg ikke husker hva heter. Jeg hadde nettopp stått og beundret hvor kontemporært et maleri malt for over hundre år siden var, så kommer mor og sønn opp til bildet. De hadde tydeligvis inngående kjennskap til kunstneren. De diskuterte nemlig hvor kontemporært motivet var. "It's like it could have been painted today" sa barnet. BARNET! Love it! Jeg glemte å ta bilde av maleriet.

Uansett, det som også var kult var å se hvordan folk tok bilder av maleriene. Det var selfies og selfies og selfis upon selfies. Det holder ikke å dokumentere maleriet, man må dokumentere at man selv var der også. Jeg tok meg i å se det hele litt utenfra. Litt samme feeling som jeg fikk da jeg lagde det fotoprosjektet på Island. Jeg kjenner at kanskje "folk som dokumenterer kunst" er et nytt prosjekt jeg kan prøve å gjøre noe med. Bildet jeg tok av Aasmund over her, er jo også i den ånden. Så dette er ikke et bedrevitende prosjekt altså, kun en observasjon av folk. Her er en smak av det som kanskje blir mitt sagnomsuste prosjekt "Folk dokumenterer kunst". Du så det her først. Heldiggris <3

Det er noe herlig med kontrasten mellom da og nå. Mobilknips og maleri.

Vi gikk og gikk og gikk og gikk. Men på den måten snubler man over gallerier og alskens snadder man ikke ser om man bare tuber.

Slik som dette galleriet i Westminister. Det hadde et rom. Det så sånn ut. Herlig!

Vi fant også et galleri som het White Cube. Det var et herlig gallerirom fylt til randen med nøysom og mønstrete papirkunst.

Vi pløyde igjennom masse gallerier. Møtte gallerister som heller satt på Facebook, gallerister som var så selgete at vi nesten kjøpte både bilen, huset, kunsten og hva som helst annet, noen gallerister var sjenerte og møtte nesten ikke blikket vårt, andre igjen møtte ikke blikket vårt fordi de så avføringen vår ikke besto av penger.

Det går forøvrig utmerket å jobbe mens man venter på Shepards pie.

Møtte gamle dager også. Eller, en dude stoppet folk og lurte på om de ville høre på musikken hans. Likte de musikke kunne de kjøpe brent-cd med musikken på. Bom Bap hip hop.

Jeg hadde hørt rykter, fra Brurock, om at det fantes en lovligvegg ved Waterloostasjon. Tilfeldighetene ville ha det til at hotellet vi bodde på var rett ved den stasjonen og jeg kunne formelig kjenne spraylukta fra hotellrommet. Jeg gikk inn i undergangen der det sto flere og malte og dobbelsjekket Lasses info. Den stemte. Jeg tenkte at da måtte jeg jo male en vegg jeg også. Og siden jeg var borte fra kona på selveste Valentines day valgte jeg å lage en aldri så liten hilsen i hennes retning.

Det tok ikke lang tid før folk så selfiemuligheten. Det er jo stas.

Mens jeg sto og pakket sammen begynte folk å selfieisere. <3 Hu dama her hadde akkurat kommet fra Amerika for å besøke venner. Vi slo av en prat og hu visste meg bilder av ting sønnen hennes hadde malt og laget. Det er herlig å tenke på at vi had… — Mens jeg sto og pakket sammen begynte folk å selfieisere. <3 Hu dama her hadde akkurat kommet fra Amerika for å besøke venner. Vi slo av en prat og hu visste meg bilder av ting sønnen hennes hadde malt og laget. Det er herlig å tenke på at vi hadde aldri pratet sammen hadde det ikke vært for maleriet mitt. Vi kommer til et felles utland fra hvert vårt land og tilfeldigvis møtes vi under en togstasjon og plutselig diskuterer vi kjærlighet, farger, avkom og kunst.

🖤

A post shared by Big Bang (@a.drianlp) on Feb 13, 2018 at 1:31pm PST

Etter at jeg avsluttet veggen gav jeg sprayboksene til ei jente som sto å malte vegg litt lenger bort. Hu ble så glad at hu slengte seg rundt halsen min og takket ca tusen ganger. Ble litt satt ut av det hele. Noe jeg så på som en liten og naturlig gest, var tydeligvis en dåd uten sidestykke for henne. Det var gøy å se hvor glad hun ble, og hun ble stående å male i timesvis etterpå. De stakkar boksene skapte mye glede uten å vite det. Det er utrolig hva nestekjærlighet kan gjøre altså. Nå kan det virke skrytete at jeg forteller dette, men jeg sier det for jeg ble oppriktig glad av hennes megaglede. Og når en så liten ting som å gi bort en håndfull bokser kan lage så mye glede, må jeg dele på den. Kanskje du også kjenner litt på den.

Vi satt av en hel dag til å herje på Tate Modern. Jeg har hatt lyst til å dra til Tate helt siden de var en del av utstillingen min "Festen" på Trondheim Kunstmuseum i 2010. Skulle ta åtte år før jeg fikk somlet meg til å poppe innom. Her skulle det brukes tid!

Det var med barnlig glede jeg gikk fra sal til sal og oppdaget ny kunst og møtte "gamle kjente". Som for eksempel flere verk av Dalí. Salvador var nemlig, sammen Piccaso, den som fikk meg til å skjønne at kunst kunne være mer enn nasjonalromantikk. Jeg var 17 år og bodde en måned på Can Serrat i Barcelona og lot kunsten ta over hver eneste pore i kroppen. Jeg var på skoletur og malte fra morgen til kveld. Kopierte mesterne og elsket det. Det var derfor gøy å studere maleriene igjen.

Detalj fra et av Salvador Dalí sine malerier.

Dette var herlig massivt! Et Babelsk tårn av radioer som alle spilte ulike ting. Clever af!

Bonushistorie: Det var en spaavdeling på hotellet og vi ville teste ut basseng og badstu. Vi tok heisen ned til -4 og forhørte oss om hvordan opplegget var. De ba oss ta heisen opp til åttende (der rommene våre var) igjen og ikle oss morgenkåper for så å komme ned igjen. Som sagt som gjort. Det føltes megakleint og kaksete å måtte påkalle room service for å be om morgenkåpe, da rommet mittselvsagt ikke hadde en liggende. Jeg snublet meg rødmende gjennom en bestilling og mens jeg ventet på room service tegnet jeg litt. Jeg er ikke vant til room servce og fænsi opplegg jeg altså. Men jeg fikk svømt kilometeren min og det hele endte godt.

To dager etterpå skulle vi ned igjen. Til min overraskelse var det bøttevis med unge par som drakk champagne og klinte og gnukket og var i overkant næsti i bassenget. Det jeg ikke hadde husket var at det var Valentines Day... Det virket som hele London skulle ha seg i bassenget. Aasmund og jeg var ikke keen på å delta i noe romantisk rekordforsøk så vårt besøk i spaavdelingen den dagen ble meget kortvarig.

London var veldig inspirerende, og je kom tilbake med lua full av idéer. Noen er skriblet ned på ark, andre er påbegynt og resten får bare syde under lua til de krangler seg frem. Jeg ble så inspirert at jeg vurderte å lage en tegneserie av det hele. Men det ble med denne idéskissen:

Vi hadde fargerike luer for å ikke miste hverandre i metropolbyen. (Ja vi er begge snart 40, men likevel)

Ståle Gerhardsen 2/16/18 Ståle Gerhardsen 2/16/18

Utsmykning på Trondheim Lufthavn, Værnes

Jeg ble kontaktet av Avinor som ønsket at jeg skulle fargelegge avgangshallen deres på Trondheim lufthavn, Værnes.

Jeg har vært på flyplassen. Ikke noen big deal det kanskje, men altså, jeg hadde med meg maling for å fargelegge vegg. Så jeg synes det er en big deal. Malinga mi lukter ganske heftig (ref maske) så jeg måtte male etter at de fleste flyene hadde forlatt flyplassen. Jeg hadde en egen vaktmann som fulgte med på alle bevegelser jeg gjorde og jeg måtte sende flere titalls spraycans gjennom den fænsie røngtenmaskinen de har i sikkerhetssjekken på Værnes. Gøy.

Heldigvis hadde jeg med mine trofaste fotografer, så jeg fikk dokumentert prosessen. Veggen ble ferdigstilt 02.30 på natta og det var en i overkant trøtt løk som kjørte hjem etter en statisk jobbdag. Nok en gang kunne mine trofaste fotografer stille med godt humør og gjøgleri slik at sjåføren holdt seg gladlaksete og våken hele veien trygt hjem.

Jeg ville lage en vegg som het "Flight mode", for man må jo alltid slå elektronisk utstyr på flight mode når man flyr. Men, hvordan slår man mennesker på flight mode? Og hvordan ser de da ut? Det var dette jeg prøvde å fange. Jeg lagde som alltid en skisse, men midt i prosessen gikk jeg bort fra skyene i motivet, da disse bare gjorde det hele mer uryddig.

Takk til Avinor for en gøyal utfordring.

Utrolig moro jobb. Selv om kroppen min kjeftet litt på meg etterpå. Den er jo vant til å sove midt på natta, ikke male vegg...